Gå til innhold
Hundesonen.no

Få valp til å sove i bur


Diana

Recommended Posts

Har en valp på snart 5 mnd som er en blanding av groendal,husky og grønnlandshund. Ho har ligge på gulvet foran senga mi, men ho har blitt langbent og plassen ble liten. Ho er veldig knytta til meg for jeg har vært hjemme. Ho sovnet greit når ho lå på gulvet ved senga mi, men jeg måtte legge meg sammen og når jeg stod opp (gikk på do ol) så stod ho og opp. Men lå jeg kunne ho sove lenge uten å måtte gå på do.

La meg på same rommetsom ho og hadde ho i bur. Ho laget selvfølgelig bråk, prøvde å grave seg ut. Etter tredje natta roa ho seg fort.

Vi satte så buret ut i gangen hvor ho skal sove. Det er eneste plass i huset hvor buret kan stå på en plass. Jeg satt i gangen mye av den første natten og roste ho når ho roet seg. (Same som da vi startet opp). Jeg begynte å gå bort fra henne og gikk ut når ho ble stille. Etter tre netter roet ho seg greit. Men når familien gikk på do så paip ho. Ingen snakket til ho. Ho holdt datra mi våken flere netter for ho begynte å ule.

Virker som ho sover dårlig på natta, for ho sover mye på dagtid. Vi bruker å gå tur,leke og trene og har de same aktivitettene som før.

Jeg føler meg som ei heks, men vi må få dette til å fungere slik at alle får søvnen sin og rommet vårt er for lite om et par mnd.

Ho har brukt buret til å få mat, bite ben og gotteri på dGTID. Da har det stått igangen. Ho er som sagt veldig avhengig av meg. Ho ligger i stua og ligger der det er folk.

Da ho låg på rommet vårt var det mørkt og det har vi hatt det nå og. I går kveld lot jeg et lite lys stå på for kanskje det skulle føles bedre, men ho dro ut kontakten fant jeg ut i løpet av natten.

Noen tips og råd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 194
  • Created
  • Siste svar

Personlig tips: fjern hele buret. Hva er vitsen med det? Har hatt hund (3 forskjellige raser, kjønn, valper, voksne... og en blanding i mine yngre dager) siden 1989 og har aldri brukt bur annet enn i bil. Går helt greit. :icon_confused:

Blir ihvertfall ikke verre enn hvordan hunden har det pr. i dag. Og du slipper å se det store, stygge buret i huset/leiligheten din... :)

Ikke meningen å kuppe tråden og lage dette til en burdebatt! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha henne i gangen med buret, men la buret stå åpent. Sett noe foran dørene om hun skraper for å komme inn til dere, fks. tørkestativ (min hater lyden:P) ignorer pipingen, og så vil det gå seg til av seg selv vil jeg tro. Synes det er ganske unødvendig å ha hund i bur om natten, særlig om den i tillegg skal være der på dagtid etterhvert. Så sikre heller gangen, ta bort alt du er redd for skal ødelegges og sånn :icon_confused: (og jeg er heller ikke ute etter å starte en burdebatt, jeg bruker også bur med ujevne mellomrom)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med de andre, la buret stå åpent (eller fjern det, og sett inn en seng), og overse henne dersom det blir litt piping og masing i starten. Det er det absolutt beste for hund og eier på sikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjorde det også ved at jeg lot buret stå åpent slik at de ble en liggeplass for hunden. Både i stuen og andre steder. Ble litt flytting av buret i begynnelsen da. Så når valpen sov, eller var veldig trøtt, lukket jeg døren. Hvis valpen våknet pga vi stengte døren og begynte å pipe, ventet jeg til valpen var stille, før vi åpnet den igjen. Kunne også lukke døren hvis vi la noe godt inni der og valpen la seg der å spise. Så åpnet etterpå. Dette når vi var sammen med den. Så får den følelsen av å være i buret med døren igjen. Så etterhvert vil den tolerere det mer og mer og ikke pipe. Men det kan ta tid. Bare ta det steg for steg. Ikke bare stapp den inn der og lukk igjen døren. Det kan fort bli negativt for den.

Så kan du sette buret på ønskelig sovested om natten, og hunden vil søke dit pga det er plassen dens. Om du vil ha døren igjen eller åpen, er ditt valg. Mange syns det fungerer bra å ikke lukke døren, men heller avgrense andre områder med grind ol.

Det er mye debatt om det å bruke bur i det hele tatt, så det må du selv avgjøre din mening om. Jeg venner hundene til buret i begynnelsen, for å å ta det vekk senere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av grunnenne til at ho ligger i bur er at vi er en del på besøk hos familie som har både hund, katt osv. Vi har og glassdør mellom gangen og stua, stua er forbeholdt pusene om natta, da ene pusen er skeptisk til Mira og er litt forsiktig. Slik at det ikke blir for mye forandringer for de. Er redd at glasset skal gå i stykker, ho er sterk og holder ho på lenge nok. Ho har og begynt å hoppe opp på dørhåndtaket og det er ikke mange netter alene før ho åpner dørene. Kan jo ikke låse datra mi inne på natta.

Når vi har gått siste lufteturen, så går ho inn i buret og jeg prater og koser med ho en stund før jeg lukker døra. Buret er så stort at det er vanskelig å flytte det rundt i huset.

Har lyst til å gi opp, men prøver ei natt eller to til. Har holdt på i 9netter. Ho bjeffer og uler mer en ho piper nå, ho virker skikkelig forbanna.

Takk for tips og råd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Insisterer du på å bruke bur må du nok bare være tålmodig, og om nødvendig flytte buret mye mer gradvis vekk fra dere enn du har gjort hittil. Dvs begynne med buret i samme rom som der du sover og sakte men sikkert ha det lenger unna uten at hun reagerer negativt.

Det er helt naturlig for hunden å ville være sammen med familien sin, og like naturlig å gi uttrykk for denne separasjonen ved å pipe og klynke. Man kan velge å ignorere det, men litt avhengig av hvor tøff hund du har så er det ikke så hyggelig gjort.

Det går seg nok til uansett, men det beste er å ta det i hundens tempo, det høres ut som om du har flyttet henne til et helt annet rom litt for tidlig.

Vi brukte bur i starten med vår hund, og det gikk forsåvidt fint - bur eller valpegrind (har du forresten vurdert det siste?) er en fin måte å effektivisere treningen med å få valpen husren - men når den er det har det ikke nødvendigvis noen stor misjon. Du skriver ikke hva du konkret ønsker å oppnå med buret?

Selvom noen hunder har lettere for å roe seg når de får begrenset plass, trives nok pelsen best med å få rusle rundt og sove der det passer den, Når det er sagt er det ikke noe problem å venne den til å sove i bur heller bare du er tålmodig og trener i valpens tempo. Bur både nattestid og når dere er på jobb kan bli mye - men det er det mange meninger (og sikkert diskusjonstråder om), så det får du vel vurdere selv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble for sukkersøt med min hund. Planen var at hun skulle ligge i bur om natten, men så fort hun skrapte litt på døren og peip ble jeg sjarmert og måtte ta henne ut. Da hun sovnet i sengen min, puttet jeg henne inn i buret. Da var hun for trøtt til å bry seg. Nå i dag sover hun i sengen min :)

Bra ting begynner å gå riktig vei nå da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld tok det bare noen få minutter før som ho pep. Ho går frivillig inn i buret og legger seg ned. Jeg koser og prater litt med ho og lukker døren og går bort. I går så peip ho bitte lite. Ho våkner når naboen reiser på jobb, avisa kommer i ca 6 tiden.

Ho er stue ren nå, men for de vi er ute å reiser og som sagt når familien har både dyr og unger og ho er litt stor så vil jeg ha ho i bur for å ha kontroll på ho.

Ho kommer nok til å ligge i buret når vi er borte på dagtid, men det er aldri mange timer av gangen. Ho har vært løs i gangen, for ho sover som regel på formiddagen.

Regner med at når ho blir eldre og vi har fått litt mer kontroll så blir nok buret borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig imot burbruk på hund både når den er alene og på natta. Tenk så mange timer hunden tilbringer i buret da.... Siden dette ikke var en burdebatt vil jeg også si at jeg er enig i at det kan være en fordel å lære henne til å bruke bur. Da kan du ha henne der om dere f.eks har besøk av små barn eller noe som gjør at hun må ligge i bur. Jeg har også vent til Dina å ligge i bur, selv om hun aldri blir stengt inne der utenom når vi kjører bil og av og til tog. Det er greit å lære hunden at buret er en hvileplass hvor de kan legge seg og være i fred. Hvis buret blir et fengsel for hunden som den skal tilbringe over halve døgnet i, synes jeg ikke det er rart at hun protesterer. Kan du ikke ha henne på et rom hvor hun kan gå fritt uten å komme seg inn til barnet eller kattene da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke ha henne på et rom hvor hun kan gå fritt uten å komme seg inn til barnet eller kattene da?

Nå er det nok mange hunder som synes et lukket rom er i prinsipp det samme som bur, og vil protestere like mye. det er å bli avskjært fra familien som stort sett er hovedproblemet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at det går bedre, men jeg er ikke helt enig i det andre skriver om å fortsette å ha hunden i stuen og bare overse pipingen, hvertfall når valpen blir såpass hysterisk som du forteller. Om du absolutt skal bruke bur, så flytt det gradvis lengre vekk fra deg, og prøv å unngå at valpen blir hysterisk. Noen hunder kan fort utvikle seperasjonsangst om man bare overser en valp som reagerer slik som du forteller på seperasjon fra deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja nå er bur soving ikke noe problem. Når vi går å legger oss så går ho frivillig inn i buret og legger seg ned. Vi kan og gå på do uten at ho lager bråk. Ho gir klar beskjed på morran når det er på tide å stå opp og gå en tur.

Gav nesten opp, men bestemte meg for ei natt til heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Må bare si tusen takk til Diana som har startet og oppdatert denne tråden med positivt oppnådd resultat! Vi har akkurat samme utfordringen, dog med en litt yngre valp, Vi har ikke så stor plass at vi kan gi valpen et eget rom å tusle rundt i, ei heller noen gang vi kan dedikere til henne. I tillegg ser vi helst at vi ikke kommer hjem og finner ut at vår nye lille, søte valp har prøvd å grave ned tyggepinnen sin i vår splitter nye sofa, eller tygget i stykker 4 par sko, ledninger til mediacenter osv osv :banana::banana: For å slippe alt dette mener vi det er best for både oss og valpen at den blir vant med å sove i bur, og være i bur når vi er hjemme på dagtid.

Jeg er helt enig i at hvis man har mulighet til å ha valpen i et eget rom, så bør man prioritere det, men med dagens boligpriser er det langt fra alle som har denne muligheten. Da jeg tror ikke det er noen katastrife om den må være i et passelig romslig bur, og får en fornuftig tilvenning til å oppholde seg der. Som Thorbjørn sier er det nok mest det å bli avskjært fra familien og kjente fjes/person som er problemet, men vi håper det går seg til med å ligge noen netter sammen med henne ved buret, og neste steg nå er å ligge på sofaen (utenfor synsfelt) og bare gå bort å roe henne ned hvis hun våkner og piper. Etterhvert vil hun forhåpentligvis føle seg trygg, selv med lukket dør, og sove søtt og trygt i sitt eget bur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gav nesten opp, men bestemte meg for ei natt til heldigvis.

Nok en valp har tydeligvis resignert for overmakten....

For å slippe alt dette mener vi det er best for både oss og valpen at den blir vant med å sove i bur, og være i bur når vi er hjemme på dagtid.

Kjære vene... Skal valpen være i bur hele døgnet? Stakkars liten sier nå jeg. Hva med å bure inn ny sofa og mediesenter med kompostgrinder så valpen ikke kommer til familiens aller kjæreste eiendeler (tydeligvis).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en valp har tydeligvis resignert for overmakten....

Kjære vene... Skal valpen være i bur hele døgnet? Stakkars liten sier nå jeg. Hva med å bure inn ny sofa og mediesenter med kompostgrinder så valpen ikke kommer til familiens aller kjæreste eiendeler (tydeligvis).

Signeres. Bur er for bil. Hunder er ikke burdyr. Enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en valp har tydeligvis resignert for overmakten....

Kjære vene... Skal valpen være i bur hele døgnet? Stakkars liten sier nå jeg. Hva med å bure inn ny sofa og mediesenter med kompostgrinder så valpen ikke kommer til familiens aller kjæreste eiendeler (tydeligvis).

Jeg tror utsagnet betydde mer at den KAN være i bur, enn at den nødvendigvis er det. Min KAN også fint være i bur både natt og dag, men er såklart ikke det til vanlig. Er vi på besøk eller bor på hotell e.l. må han dog sove i bur, det samme enkelte steder om han er alene i fremmed hus.

Det er faktisk folk som har mer enn stereoanlegget å ta hensyn til, f.eks. levende vesener som barn eller andre kjæledyr. Det er ikke alle som har hund som ektefelle- og barnesubstitutt!

Akk, livet er litt for enkelt for en del mennesker, som ikke har annet enn seg selv å ta hensyn til. Ja, også bikkja da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skummlest tråden og vet ikke helt hva du har prøvd og fått av tips

Mine tips:

1 Sett buret (i allefall de første mnd) ett sted hvor hunden har mest mulig utsikt /kan følge med på alt og alle. Finnn det stedet hvor den feks ser flest mulig dører dere kan gå inn og ut av. Samtidig som det er trygt og lunt.

2 Bygg opp bur tilvenning gradvis. Små økter Feks når du støvsuger.. Eller bare sitter å tar en kaffekopp. Hunden bør se deg i starten. Ikke gi etter for piping o.l.

3. Gi alltid griseører , rått kjøtt og annet snacks i buret.

4. Belønn hunden hver gang du åpner burdøra for å ta hunden ut. Belønn inne i buret.

5. Server maten i buret (med døra åpne).

6. Kjøp det største buret du finner :banana:

Det er lurt å venne hunden til bur.. Gjøre det til ett godt sted for avkobling og ro.

Det er særdeles ulurt å ha hunden inne i buret i tide og utide...

Jeg har 3 hunder og ingen sover der om natta.. Men alle 3 kan om de må hvis nødvendig,

Jeg tenker på buret som en barneseng/sprinkelseng.. og bruke det på samme måte som man gjør for små barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det med denne burbruken? Hvordan kan dere tro t det er greit å stappe en hund inn i et lite bur natt og dag? Hvordan kan dere skaffe dere et dyr dere ikke har plass til, ikke har tid til, ikke tilrettelegger for, men tror at buret skal gjøre jobben for dere? Man kjøper ikke en sofa som man er så redd for at valpen må i bur. Man besøker ikke folk som ikke kan ta bort kattene mens man er der, hvis man ikke makter å lære hunden sin å tolerere katter, man ekskluderer ikke hunden fra resten av flokken når man er hjemme. Så klart hunden vil være der du er. Det er sånn hunder er. Så klar en hund som er vant til å ligge ved sengen din vil bli hysterisk når den plutselig må ligge i bur et helt annet sted. Det er da ikke hunden som skal passe inn i deres svært lite hundevennlige liv, men dere som skal tilpasse livene deres etter hundens behov. Fy skam, jeg blir så sinna! Selg bikkjene og få dere en potteplante!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror utsagnet betydde mer at den KAN være i bur, enn at den nødvendigvis er det. Min KAN også fint være i bur både natt og dag, men er såklart ikke det til vanlig. Er vi på besøk eller bor på hotell e.l. må han dog sove i bur, det samme enkelte steder om han er alene i fremmed hus.

Det er faktisk folk som har mer enn stereoanlegget å ta hensyn til, f.eks. levende vesener som barn eller andre kjæledyr. Det er ikke alle som har hund som ektefelle- og barnesubstitutt!

Akk, livet er litt for enkelt for en del mennesker, som ikke har annet enn seg selv å ta hensyn til. Ja, også bikkja da.

Hmm.. Må ha gått glipp av noe jeg, jeg har aldri hatt behov for å stappe bikkja i bur fordi at jeg har barn eller ektefelle. Men jeg har sikkert eksepsjonelt snille unger og bikkjer..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Må ha gått glipp av noe jeg, jeg har aldri hatt behov for å stappe bikkja i bur fordi at jeg har barn eller ektefelle. Men jeg har sikkert eksepsjonelt snille unger og bikkjer..

Jeg vet lite om hvordan du lever, og du vet lite om hvordan jeg lever. Folk har forskjellige forutsetninger. Er det så vanskelig å forstå og akseptere? Jeg har fortsatt tilgode å møte noen som synes at det er en god idé å oppbevare hunden i bur i 10-15-20 timer i døgnet, selv om det er noen som gjøre det. Om man greier seg uten, så fint. Men ikke kall andre dyremishandler fordi de ikke har et like problemfritt hundehold som deg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
×
×
  • Opprett ny...