Gå til innhold
Hundesonen.no

Livredd for å gjøre feil...


Yakine

Recommended Posts

Ja, jeg er rett og slett LIVREDD for å gjøre feil med Diva...

At jeg skal klare å "ødelegge" henne, og ende opp med å ha enda en utrygg og usikker hund som jeg ikke kan stole på... At jeg skal gjøre EN feil, som jeg ikke vil klare å rette opp i... ;)

Iom at hun er såppas lita enda, så er det jo det jeg gjør når hun er så lita, som vil legge grunnlaget for den Diva blir videre vel?

Ta for eksempel når hun biter meg i tær og legger, og hender... Da hyler jeg "AUUU", og hun stopper... Men ikke hver gang, og ofte skal hun tøffe seg og knurre litt og bjeffe litt. Det er jo typisk valpegreier, men hva skal jeg gjøre når hun gjør sånn?? Jeg vil ikke ta i henne dersom jeg ikke må... Jeg vil at hun skal tenke på meg som noe positivt, og ikke noe som skremmer henne fra å gjøre ting - som jo egentlig er naturlig for en liten valp...

Vi fikk aldri tatt vekk valpebitinga fra Atheo, han småbeit når han ble glad helt til han døde... Og han døde jo som følge av at han bet noen.... :) Jeg føler det er min feil, og jeg vil ikke gjøre den samme feilen igjen!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt råd er å gjøre deg kjedelig! Ikke la valpen oppnå noe gøy med å bite deg, ikke hopp og rop og vær gøy! Fort gjort å bli hundens personlige pipeleke! ;) Om den ikke oppnår noe med å plage deg så vil den gi seg etterhvert. Har også hatt superbiter i hus og for henne var det kun time-out som hjalp (ut på gangen, uten dill og kjeft og rop og tilsnakk egentlig, bare rett ut og bli der til hun ble stille. Tok ikke lang tid før hun skjønte poenget.), men hun var ekstrem. De andre hundene jeg har hatt har sluttet av seg selv etterhvert fordi det rett og slett ikke er noe særlig å oppnå.... Å ha tilgang til lovlige ting å tygge på er jo også en selvfølge da. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Eva&Embla skrev:
Hva med å ta en timeout nårhun ikke stopper? Ta hanne rolig ut av situsjonen, og bind henne/sett henne bort? :)

Joda, men saken er jo at hun vrir seg ut av halsbåndet dersom jeg setter henne fast ;) Men jeg skal sette henne ut i gangen. Vil ikke bruke bur, for den tabben gjorde jeg med Atheo....

  Carma skrev:
Mitt råd er å gjøre deg kjedelig! Ikke la valpen oppnå noe gøy med å bite deg, ikke hopp og rop og vær gøy! Fort gjort å bli hundens personlige pipeleke! ;) Om den ikke oppnår noe med å plage deg så vil den gi seg etterhvert. Har også hatt superbiter i hus og for henne var det kun time-out som hjalp (ut på gangen, uten dill og kjeft og rop og tilsnakk egentlig, bare rett ut og bli der til hun ble stille. Tok ikke lang tid før hun skjønte poenget.), men hun var ekstrem. De andre hundene jeg har hatt har sluttet av seg selv etterhvert fordi det rett og slett ikke er noe særlig å oppnå.... Å ha tilgang til lovlige ting å tygge på er jo også en selvfølge da. :)

Men det gjør jo VONDT når hun biter meg jo.... Og så har vi det der med andre hun biter og da? De hyler jo og blir sure liksom..

Hun har selvfølgelig leker hun får bite i, og jeg gir henne ofte dem istedet for foten min feks... :P Men foten er tydeligvis myyye bedre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en frisk og normal hund er valpebiting en midlertidig greie som går over etterhvert som de feller tenner og vokser til. Jeg tror det aller viktigste og riktigste du kan gjøre nå, er å legge bort tanken på Atheo og det dere gjorde med han. Du må ikke gå og sammenligne hele tiden, at du stresser deg hjel fører lettere til en usikker og utrygg hund enn at du gjør en ørliten feil nå når hun er liten. En normal valp tåler en feil eller to;) Jeg ville vurdert å lage en valpebinge inne, hvor du kan løfte henne oppi hver gang hun setter igang, for å ta henne ut av situasjonen. Samtidig er det en mild form for timeout- å bli satt på gangen kan være ganske heftig for små valper. Jeg ville ikke hylt eller noe, ikke gitt noe respons annet enn å fjerne deg fra henne (og det gjør du nok enklest ved å fjerne henne). Samtidig gir du henne en tyggeleke/tyggebein- noe hun får lov til å gnage på. Viktig selvsagt at du forbreder alle som har med henne å gjøre om dette også, sånn at dere reagerer likt. All oppmerksomhet er oppmerksomhet- ogå kjefting- og all oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet.

Ellers ville jeg prøvd å senke skuldrene, puste med magen, og tenke at det du har nå er en helt normal valp som klør i tennene, og som smaker på verden, og ikke en hund som Atheo. Det MÅ du faktisk, for både din skyld, S sin skyld og Diva sin skyld. Lykke til:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Aya. Jeg vet det er veeeldig lett å bli bekymret for å gjøre samme feil med den nye hunden. Da jeg fikk min valp, var jeg så redd for at jeg ikke skulle gjøre ting riktig for å unngå at valpen fikk samme negative ting som hunden jeg hadde. Ble faktisk litt rådvill til tider, spesiellt når jeg prøve noe, og det ikke hjalp..Så jeg kjenner igjen følelsen. MEN.. din nye hund er en HELT annen hund, enn den du hadde. En helt ny personlighet og individ. Hunden kommer aldri til å bli som den du hadde. Selv om din forrige hund bet lenge, behøver ikke den nye å gjøre det. De fleste valper slutter med dette når valpetennene er borte. Det jeg gjorde var å avlede hunden med en leke hvis den viste antydning til biting på meg. En tau fille, bamse ol. Hvis det ikke hjalp, bare gå ifra hunden og overse.

Det kan føles fustrerende til tider, men med min valp gikk dette sakte over. Fortsatt kan han prøve på litt biting, men da hyler jeg høyt, og da slutter han.

Man lærer så lenge man lever, og man kan lære av sine feil. Føler man at man sviktet på ett område, lær av det og gå videre. Prøv å ikke vær redd og bekymret, eller heng seg opp i det. Da blir det så krampeaktig og litt småhysterisk, noe som ikke vil hjelpe. La valpen være valp nå, søk råd hos andre hundeeiere, så skal du se det går bra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Djervekvinnen skrev:
Det jeg gjorde var å avlede hunden med en leke hvis den viste antydning til biting på meg. En tau fille, bamse ol. Hvis det ikke hjalp, bare gå ifra hunden og overse.

Det der har fungert på alle mine hunder, bortsett fra den ene. Gå fra betydde hoppe etter og bite hardt i beina igjen og igjen og igjen. Og som ts sa så gjør det VONDT. Så ja, kan være vanskelig å bare overse! Men valpen gjør med all sannsynlighet dette fordi den har lært at når jeg biter får jeg oppmerksomhet (og som Aya sa så er all oppmerksomhet bedre enn ingen), så man må finne en metode for å ikke gi hunden det den er ute etter. Time-out på en eller annen måte kan være løsningen. Avledning kan være løsningen. Kan være andre ting fungere bedre, må prøve og se. Iallefall må hunden ikke få "pipeleke"! Og folk på besøk er ofte et problem! Instruer folk hvordan du vil de skal oppføre seg. Noen kan ta instruksjoner, andre ikke. Kanskje må du ha en reserveplan (som feks valpegård som ble nevnt over) som du kan bruke når du har besøk av folk som ikke greier/vil/tør følge dine instruksjoner?

Og de aller fleste hunder vokser det av seg altså! Du har helt sikkert en helt normal valp som blir en helt normal voksen hund! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Yakine skrev:
Ta for eksempel når hun biter meg i tær og legger, og hender... Da hyler jeg "AUUU", og hun stopper... Men ikke hver gang, og ofte skal hun tøffe seg og knurre litt og bjeffe litt. Det er jo typisk valpegreier, men hva skal jeg gjøre når hun gjør sånn?? Jeg vil ikke ta i henne dersom jeg ikke må... Jeg vil at hun skal tenke på meg som noe positivt, og ikke noe som skremmer henne fra å gjøre ting - som jo egentlig er naturlig for en liten valp...

Vi fikk aldri tatt vekk valpebitinga fra Atheo, han småbeit når han ble glad helt til han døde... Og han døde jo som følge av at han bet noen.... :) Jeg føler det er min feil, og jeg vil ikke gjøre den samme feilen igjen!

Nå vet ikke jeg hva du mener med å ta i en hund. Men jeg tror jeg bare ville dyttet/løftet valpen vekk og sagt 'nei' med rolig men bestemt stemme. Evt hvis hun virkelig er ille holde henne rolig og legge en hånd på snuten og si det samme rolige, men bestemte nei'et.

Jeg er ikke veldig for å gjøre ting så mye vanskeligere enn de må være, men skjønner jo at du stresser litt med disse tingene pga din forrige hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er flere ulike måter og ikke allt funker på alle.

Hvis hunden min fulgte etter å bet meg i buksa, eller fortsatte å bite ellers, tok jeg tak i den og sa NEI veldig strengt og så la jeg den på plassen sin. Dette hjalp også for min del (hjalp med den forrige også) Men jeg pleier å foreslå andre metoder først, og at man prøver det først, så man slipper å ta unødig i valpen, og noen har også problemer med å få dette til eller ikke ønsker å gjøre det.

Jeg har det intrykket at hvis man har fått nok og gir den streng beskjed , så skjønner valpen det, om man så må ta tak i hunden og være litt ekstra bestemt.(spesiellt på ekstra viltre valper) Det er ihvertfall den erfaringen jeg har. Klikker valpen helt mongo og river og sliter i alt og knurrer og styrer og hører på ingenting eller biter deg når du prøver å holde den rolig, burde man kunne bryte inn å si nok er nok. Ja, valpen kan bli tullete da og begynne å "sloss" med deg, men da må man bare holde den iro til den gir opp, da skjønner den at det ikke nytter, og du bestemmer. Det er ikke snakk om å være voldelig, men bestemt og rolig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, helt klart mange metoder. Å ta tak i valpen, holde fast og vente til den ga seg fungerte IKKE på min bitegale, hun ble bare verre. Kun time-out som fungerte der. På andre valper kan sikkert holde fast og vente fungere mens time-out ikke er like effektivt. Man må nesten bare prøve for å se hva som fungerer best. Men kanskje ikke prøve alt samtidig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korrigering og være hard kan være langt verre enn å ta en time-out i dette tilfellet. Det kommer helt an på hunden og hvor myk den er. Er du redd for å gjøre feil, så er det å ta en avvisning/ingen oppmerksomhet og det å ev bare feste den fast og fjerne deg, ev kun fjerne deg selv via å gå til kjøkken og stenge døra etter deg,- være mildere behandling av valpen og minst like virkningsfullt.

Det kommer helt an på og noen tåler f.eks irettesettelse godt og der det virker, mens andre får bare ennå mer biting av det pga all oppmerksomhet er oppmerksomhet - den kan ta det som lek og fortsette ennå mer.

Så er du redd for å gjøre feil, så er det etter min mening avvisning som er den mest rette måten med mindre fare for at det er feil slik du nevner. Slik jeg ser det og utifra den lille kunnskap jeg besitter, så er det altså ingen som tar skade av avvisning, men noen kan ta skade av korrigering/irettesettelse på en adferd som jo er lek for valpen - den gjør jo ikke noe galt egentlig utifra valpens ståsted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok hatt en lik hund som deg, Carma, Knott var helt ekstrem i valpebitingen, og reagerte somregel hverken på hyling eller fysisk korreksjon, eller avledning. Det eneste som fungerte var å fjerne meg fra henne- da ved å putte henne i valpebinge eller å binde henne. Alt annet var nytteløst i lengden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg håper virkelig ikke det er meg dere svarer angående fysisk korreksjon og straff osv, for da er dere litt ute og sykler og jeg har ikke klart å formidle hva jeg mener. Det skal sinnsykt mye til før jeg fysisk straffer en valp altså, eneste gangen jeg har vært streng på ordentlig med Cane som liten valp var da han svarte meg opp når jeg løftet han vekk fra ting han ikke fikk lov til å tygge på.

Her snakker jeg om å løfte valpen vekk eller dytte den såvidt unna når den biter, også eventuelt gå vekk etterpå i tillegg hvis det første ikke hjelper. Cane sitt nei ble lært inn på den måten at jeg brukte det samtidig som jeg fjernet han fra det han ikke fikk lov til. Det samme gjorde vi med gærne-Varja, og tro meg, hun var ingen dans på roser da hun var liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

en hvit gjeterhund er generelt en veldig myk hund.. Kan være skikkelig adhd de første leveårene, men har hvertfall erfart og blitt fortalt at de som regel aldri trenger å bli "tatt". Tilsnakk og avvising funker best synes jeg.. Det er selvfølgelig individforskjeller, men jeg er ganske sikker på at hun kommer til å vokse fra seg valpebitingen. Enya kan lekebite enda, men så lenge man sier "neei" så slutter hun og legger øra bakover.

Ikke stress deg opp, alle gjør vel feil, tviler på at du kommer til å ødelegge lille Diva. Schæfere kan vel være litt krassere/nervøse enn andre raser? Er hvertfall stor forskjell på en generell schæfer og en HG. Lykke til med småen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Aya skrev:
For en frisk og normal hund er valpebiting en midlertidig greie som går over etterhvert som de feller tenner og vokser til. Jeg tror det aller viktigste og riktigste du kan gjøre nå, er å legge bort tanken på Atheo og det dere gjorde med han. Du må ikke gå og sammenligne hele tiden, at du stresser deg hjel fører lettere til en usikker og utrygg hund enn at du gjør en ørliten feil nå når hun er liten. En normal valp tåler en feil eller to;) Jeg ville vurdert å lage en valpebinge inne, hvor du kan løfte henne oppi hver gang hun setter igang, for å ta henne ut av situasjonen. Samtidig er det en mild form for timeout- å bli satt på gangen kan være ganske heftig for små valper. Jeg ville ikke hylt eller noe, ikke gitt noe respons annet enn å fjerne deg fra henne (og det gjør du nok enklest ved å fjerne henne). Samtidig gir du henne en tyggeleke/tyggebein- noe hun får lov til å gnage på. Viktig selvsagt at du forbreder alle som har med henne å gjøre om dette også, sånn at dere reagerer likt. All oppmerksomhet er oppmerksomhet- ogå kjefting- og all oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet.

Ellers ville jeg prøvd å senke skuldrene, puste med magen, og tenke at det du har nå er en helt normal valp som klør i tennene, og som smaker på verden, og ikke en hund som Atheo. Det MÅ du faktisk, for både din skyld, S sin skyld og Diva sin skyld. Lykke til:D

Jeg vet at jeg ikke skal sammenligne, jeg vet det... Men det er så enkelt å gjøre det liksom. Selv om jeg ser at hun er totalt forskjellig fra Atheo! Hun er faktisk en veldig behagelig valp, som jo får raptuser - som valper gjør. Jeg prøver å holde meg hard, og ikke hyle og overse henne. Men det er jo alt annet enn lett når hun biter med all sin makt... ;)

Men jeg er så redd for at jeg skal ende opp med enda en hund som egentlig ikke er noe ok... Men Atheo var nok noe spesiellt, han var det...

  Djervekvinnen skrev:
Man lærer så lenge man lever, og man kan lære av sine feil. Føler man at man sviktet på ett område, lær av det og gå videre. Prøv å ikke vær redd og bekymret, eller heng seg opp i det. Da blir det så krampeaktig og litt småhysterisk, noe som ikke vil hjelpe. La valpen være valp nå, søk råd hos andre hundeeiere, så skal du se det går bra :)

Ja, men det er fryktelig lett å bli redd og bekymret... Men jeg skal prøve :D

  Carma skrev:
Det der har fungert på alle mine hunder, bortsett fra den ene. Gå fra betydde hoppe etter og bite hardt i beina igjen og igjen og igjen. Og som ts sa så gjør det VONDT. Så ja, kan være vanskelig å bare overse! Men valpen gjør med all sannsynlighet dette fordi den har lært at når jeg biter får jeg oppmerksomhet (og som Aya sa så er all oppmerksomhet bedre enn ingen), så man må finne en metode for å ikke gi hunden det den er ute etter. Time-out på en eller annen måte kan være løsningen. Avledning kan være løsningen. Kan være andre ting fungere bedre, må prøve og se. Iallefall må hunden ikke få "pipeleke"! Og folk på besøk er ofte et problem! Instruer folk hvordan du vil de skal oppføre seg. Noen kan ta instruksjoner, andre ikke. Kanskje må du ha en reserveplan (som feks valpegård som ble nevnt over) som du kan bruke når du har besøk av folk som ikke greier/vil/tør følge dine instruksjoner?

Og de aller fleste hunder vokser det av seg altså! Du har helt sikkert en helt normal valp som blir en helt normal voksen hund! ;)

Jeg merker jo at hun synes det er kult å få oppmerksomhet når hun biter og river i meg.

Tror jeg skal prøve det med valpegård, kan sikkert fungere det. :P Men det verste er jo folk som kommer på besøk eller som vi er på besøk hos som blir "hysteriske" for at det er en valp med skarpe tenner som kommer... :)

  Belgerguri skrev:
Nå vet ikke jeg hva du mener med å ta i en hund. Men jeg tror jeg bare ville dyttet/løftet valpen vekk og sagt 'nei' med rolig men bestemt stemme. Evt hvis hun virkelig er ille holde henne rolig og legge en hånd på snuten og si det samme rolige, men bestemte nei'et.

Jeg er ikke veldig for å gjøre ting så mye vanskeligere enn de må være, men skjønner jo at du stresser litt med disse tingene pga din forrige hund.

Mener å ta i nakkeskinn og sånne ting. Det vil jeg ikke gjøre... Jeg prøver å dytte henne bort, men hun kommer for full turbo tilbake og biter i som bare det.

  KarpeSkrotum skrev:
Korrigering og være hard kan være langt verre enn å ta en time-out i dette tilfellet. Det kommer helt an på hunden og hvor myk den er. Er du redd for å gjøre feil, så er det å ta en avvisning/ingen oppmerksomhet og det å ev bare feste den fast og fjerne deg, ev kun fjerne deg selv via å gå til kjøkken og stenge døra etter deg,- være mildere behandling av valpen og minst like virkningsfullt.

Det kommer helt an på og noen tåler f.eks irettesettelse godt og der det virker, mens andre får bare ennå mer biting av det pga all oppmerksomhet er oppmerksomhet - den kan ta det som lek og fortsette ennå mer.

Så er du redd for å gjøre feil, så er det etter min mening avvisning som er den mest rette måten med mindre fare for at det er feil slik du nevner. Slik jeg ser det og utifra den lille kunnskap jeg besitter, så er det altså ingen som tar skade av avvisning, men noen kan ta skade av korrigering/irettesettelse på en adferd som jo er lek for valpen - den gjør jo ikke noe galt egentlig utifra valpens ståsted.

Hun er myk, veldig myk. Så jeg tror nok jeg skal prøve på avvisning, men det er ikke alltid lett...

  monica_n skrev:
en hvit gjeterhund er generelt en veldig myk hund.. Kan være skikkelig adhd de første leveårene, men har hvertfall erfart og blitt fortalt at de som regel aldri trenger å bli "tatt". Tilsnakk og avvising funker best synes jeg.. Det er selvfølgelig individforskjeller, men jeg er ganske sikker på at hun kommer til å vokse fra seg valpebitingen. Enya kan lekebite enda, men så lenge man sier "neei" så slutter hun og legger øra bakover.

Ikke stress deg opp, alle gjør vel feil, tviler på at du kommer til å ødelegge lille Diva. Schæfere kan vel være litt krassere/nervøse enn andre raser? Er hvertfall stor forskjell på en generell schæfer og en HG. Lykke til med småen:)

Ja, hun er myk. Og hun er en helt herlig valp ellers, virkelig herlig! Flere skryter jo av hvor rolig hun er, og hvor omgjengelig og trygg hun er. Og det er hun. :D Merker jo at schäferhund og HG er to vidt forskjelige raser! Og godt er det :D Jeg liker spesiellt det at hun er MIN, og ikke er så opptatt av alle andre rundt seg. For sånn var ikke Atheo - han var jo glad i ALLE han, og dreit jo en blank i meg dersom det kom noen andre på besøk... Sånn er ikke Diva, hun driter mer i de som kommer på besøk hun.. :P Enkelte blir jo litt fornærma for at hun ikke vil ta kontakt med dem, men jeg forklarer at det er rasen som er sånn. Men det er fortsatt ikke alle som skjønner det etter det heller. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husk nå på frøken at det skal enormt mye til for at ETT feilskjær ødelegger hunden for all fremtid. Så senk skuldrene, pust med magen og lær frøkna di å kjenne :icon_confused:

Noe av hva jeg tror er viktig med oppdragelse og grensesetting samt måten dette blir formidlet på er hva som passer deg som eier best. Hvis du forsøker å overkjøre dine instinkter/automatiske reaksjoner, så vil det bli mer vanskelig å være konsekvent og føle seg selv trygg i rollen sin som hundeeier. Tror jeg da :)

Kose deg med frøkna :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Vala skrev:
Husk nå på frøken at det skal enormt mye til for at ETT feilskjær ødelegger hunden for all fremtid. Så senk skuldrene, pust med magen og lær frøkna di å kjenne :)

Noe av hva jeg tror er viktig med oppdragelse og grensesetting samt måten dette blir formidlet på er hva som passer deg som eier best. Hvis du forsøker å overkjøre dine instinkter/automatiske reaksjoner, så vil det bli mer vanskelig å være konsekvent og føle seg selv trygg i rollen sin som hundeeier. Tror jeg da :)

Kose deg med frøkna :icon_confused:

Der tror jeg du sa noe veldig lurt! At det må passe eieren og :) Men jeg tror nok at det skal fungere godt med avledning og overseeing. Virker sånn! Jeg har barnevakt til henne nå, og har instruert barnevakta i hvordan hun skal te seg.

Og det er jo selvsagt HELT tåpelig at jeg sammenligner med Atheo, for de er jo vidt forskjellige... Men jeg tror nok jeg ble rimelig skremt... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er UTROLIG forskjell fra individ til individ. Den aller siste bitingen fikk jeg bort med å si "ååå-åå--å!" med en skuffa stemme... Det var nok. Man får bare prøve seg litt fram, se hva som virker mer effektivt og hva som gir de kulerunde litt forskrekka øynene :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  hans560 skrev:
Hei. Min lille terrier gjorde også dette når han var valp! Klyp han i lippa eller øret og si et bestemt NEI!

Hunden tåler å bli irettesatt, den får et ubehag dersom han biter i folk og det vil han ta til etterretning!

Funker veldig bra!

Akkurat dette jeg IKKE vil gjøre! :icon_confused:

Min forrige hund tok igjen når vi gjorde sånn (som både valp og voksen) , og han endte opp med å sette tennene sine i ansiktet på ei 16 år gammel jente. Så jeg vil ikke gjøre det igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er en liten tøffing en har med å gjøre, må man rett å slett vise hvem som er sjefen.

Det er DU som er flokklederen, og det viser du med å irettesette valpen.

Se hva valpemoren gjør med sine små valper som "kvesser seg" Hun er ikke akkurat nådig!

Selvfølgelig skal man avstraffe hunden må man gjøre det akkurat i det øyeblikket, og kun i et sekund slik at hunden får et ubehag med situasjonen og slutter med dette.

MEN, dersom du har en nervøs hund er nok ikke dette en bra framgangsmåte. Min terrier var tøffere enn toget så han var det nødvendig å vise hvem som bestemte.

Ikke la valpen under noen omstendigheter få bite eller knurre til mennesker. Selv om det er "leke knurring".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er en myk hund, og jeg vil ikke ta i henne unødig!

Jeg kommer nok til å praktisere å være dritt kjedelig til henne, og avlede - evnt sette henne på gangen i noen sekunder, for så å ta henne inn igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  hans560 skrev:
Hvis det er en liten tøffing en har med å gjøre, må man rett å slett vise hvem som er sjefen.

Det er DU som er flokklederen, og det viser du med å irettesette valpen.

Se hva valpemoren gjør med sine små valper som "kvesser seg" Hun er ikke akkurat nådig!

Selvfølgelig skal man avstraffe hunden må man gjøre det akkurat i det øyeblikket, og kun i et sekund slik at hunden får et ubehag med situasjonen og slutter med dette.

MEN, dersom du har en nervøs hund er nok ikke dette en bra framgangsmåte. Min terrier var tøffere enn toget så han var det nødvendig å vise hvem som bestemte.

Ikke la valpen under noen omstendigheter få bite eller knurre til mennesker. Selv om det er "leke knurring".

Jeg blir så skuffet når jeg leser slike innlegg.. Vet jo at det fortsatt er folk som tenker slik, men får sjokk hver gang!

Jeg er veldig uenig med deg. Valpemoren er absolutt nådig, og veldig tålmodig. Det er en grunn til at det er noe som heter valpelisens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig er hun nådig! Men hun tar hundene sine nakkeskinnet og "setter dem på plass" Jeg har gode erfaringer med å irettesette hunden med å gi den et lite klyp samtidig som jeg sier klart nei. Den fikk mye tøffere behandling hos mammaen sin! Så får den godbit og ros i belønning når den gjør det jeg vil! Fungerer helt topp viss hunden i utg. punktet er litt "tøff" slik jaktterriere ofte er.

Min andre hund er en tispe, hun er veldig myk og kunne aldri blitt irettesatt på samme måten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Marie og Ellie skrev:
Jeg blir så skuffet når jeg leser slike innlegg.. Vet jo at det fortsatt er folk som tenker slik, men får sjokk hver gang!

Jeg er veldig uenig med deg. Valpemoren er absolutt nådig, og veldig tålmodig. Det er en grunn til at det er noe som heter valpelisens.

Ikke for å forsvare meningen til personen som skrev det innlegget, men det må være lov å si sin mening og erfaring uten at noen skal gå inn og si at det er "feil". At noen ikke praktiserer klikkerfilosofi eller går på Canis skolen betyr ikke at dem ikke er oppdatert på ting, at dem henger etter eller noe sånt. Det betyr simpelthen at de synes sin metode fungerer best, akkurat som du synes din metode fungerer best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
    • Jeg lurer på om det er noen her inne som har tips å gi til å roe ned en veldig giret og stresset hund på tur. Hunden min er en veldig aktiv rase, så vi lar henne alltid få løpt fra seg og brukt hodet litt før vi går tur. Likevel har jeg lagt merke til flere tegn på stress; hun rister seg og piper MYE, gjesper, kaver frem og tilbake, drar mye i båndet og biter i båndet når vi stopper. Jeg ønsker så gjerne å lære henne å gå fint i bånd og få bedre kontakt med henne, men det er utfordrende når hun er så stresset. Så langt har jeg prøvd å ta pauser i løpet av turen, gjøre godbit-søk og belønne henne hver gang hun tar kontakt, men det skjer sjeldent. Har noen av dere erfaring med dette, eller tips som kan hjelpe? Jeg setter stor pris på alle innspill! Takk på forhånd!
    • Hei, altså dette er egentlig ikke noe problem bare et visst familiemedlem holder ham inne om morgenen. Ellers har han program han, masse trim - får han mer så hadde han kunnet risikere belastningsskader så jeg har kuttet litt ned på det, bilturer, lek osv, her er det full rulle nesten til leggetid og utenom en tid på dagen jeg ofte trener. Han har luke og kan gå ut i hundegården som han vil når døra ut er låst (han åpner dører selv), men det er mest for å ligge der og glane eller tisse. Om han ikke har 50-100 meter å løpe på så er det nesten ingen vits med gjerde for den typen hund, en hundegård er bare en startgrop for ham. Men på det nye stedet vi flytter vil han få det sånn, med 1.5 meter høyt gjerde. Og det har vi bestemt uavhengig av dere akuratt pga denne uvanen hans med å stikke av (flytte skulle vi uansett). Før har det gått hunder fritt her i alle år, de har åpnet dørne på huset selv og gått inn og ut som de ville, og det har aldri vært noe problem, men nå har det blitt det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...