Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshund til gjeting?


MarteV
 Share

Recommended Posts

Har en valp på 4mnd. hvor moren er border collie, og faren er blanding med belgisk fårehund i. Min far har gård med masse sau. Er mulighetene til stede for at hun kan bli en ok gjeterhund hjemme på gården, til tross for blandingsrasen.?

*grønn* :whistle:

post-5608-1246818566_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Du ser nå det selv om det er noe instinkt i henne, om hun eks. gjeter noe om hun ser sau, hest mm. Kan du ikke ta henne med opp til faren din og se hva hun gjør når hun ser sauene?

Har hatt henne en tur der allerede. Min far tok henne med seg inn til de, i bånd. Kan trygt si hun ble overivrig, og ville helst springe avgårde. Hadde henne ikke løs inne med de, men kan vi gjøre dette for å "teste" litt om hun har det i seg? Er ikke helt sikker når det gjelder sånt, og jeg vil jo helst være på den sikre siden så jeg ikke gjør noe gale :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgisk fårehund er jo også en gjeter. I tillegg var det vel snakk om muligens noe schæfer på farssiden? Som også er gjeter. Så ja, jeg vil mene at hunden din kan ha vel så bra potensiale som renraset av noen gjeterhund. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Belgisk fårehund er jo også en gjeter. I tillegg var det vel snakk om muligens noe schæfer på farssiden? Som også er gjeter. Så ja, jeg vil mene at hunden din kan ha vel så bra potensiale som renraset av noen gjeterhund. :banana:

Sett mange schäfere og belgere som gjeter eller? Jeg har nemlig tro på at disse rasene styrer mer i jaktadferdens slutthandling enn i gjeting som er jaktadferd uten slutthandling.. Vesentlig forskjell. Til TS vil jeg si at du må ta kontakt med noen som kan gjeting og som har sauer som er vandt med hund, da kan du få svar på spørsmålet ditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sett mange schäfere og belgere som gjeter eller? Jeg har nemlig tro på at disse rasene styrer mer i jaktadferdens slutthandling enn i gjeting som er jaktadferd uten slutthandling.. Vesentlig forskjell. Til TS vil jeg si at du må ta kontakt med noen som kan gjeting og som har sauer som er vandt med hund, da kan du få svar på spørsmålet ditt.

Ikke i Norge, nei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ikke i Norge, nei...

Nemlig, da blir det vel litt søkt å anta at denne blandingen vil bli "like fin gjeterhund som en hvilken som helst renraset gjeterhund" eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel ikke helt det jeg sa. Selv om disse rasene ikke brukes nevneverdig til gjeting i Norge (schæfer har jeg ikke hørt om blitt brukt, belgeren har jeg hørt om) er det opprinnelig gjeterhunder, og det finnes gjeterinstinkt i rasen. Ofte har bc-blandinger også blitt "belastet" med sterkt gjeterinstinkt, så jeg mener at denne blandingen har et godt utgangspunkt for å kunne bli brukt til gjeting. Det er dog ikke alle bc heller som egner seg til gjeting, så noen selvfølge eller sikkerhet er det helt klart ikke. Det er det ikke med noen hund av noen rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det var vel ikke helt det jeg sa. Selv om disse rasene ikke brukes nevneverdig til gjeting i Norge (schæfer har jeg ikke hørt om blitt brukt, belgeren har jeg hørt om) er det opprinnelig gjeterhunder, og det finnes gjeterinstinkt i rasen. Ofte har bc-blandinger også blitt "belastet" med sterkt gjeterinstinkt, så jeg mener at denne blandingen har et godt utgangspunkt for å kunne bli brukt til gjeting. Det er dog ikke alle bc heller som egner seg til gjeting, så noen selvfølge eller sikkerhet er det helt klart ikke. Det er det ikke med noen hund av noen rase.

I Tyskland finnes det schäfere som gjeter, det er ikke dermed sagt at de er gode gjeterhunder overalt i resten av verden. Belgeren har de siste 50 åra ikke blitt brukt til noe som ligner gjeting i dette landet hvertfall, ja det finnes sikkert ett og annet utskudd av rasen som gjeter, men derifra til å si at det er en gjeterhund med gode gjeteregenskaper er ett langt lerret. De fleste bc'er av gjeterlinjer gjeter. De som ikke gjeter er som regel feil eller for tidlig trent opp.

Jo det var faktisk slik du ble oppfattet med dette utsagnet:

Belgisk fårehund er jo også en gjeter. I tillegg var det vel snakk om muligens noe schæfer på farssiden? Som også er gjeter. Så ja, jeg vil mene at hunden din kan ha vel så bra potensiale som renraset av noen gjeterhund. :banana:
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En liten oppdatering :whistle: Nå har vi vært mye på beitet hos sauene, både med og uten bånd, uten at hun har fått gjøre noe med de. Vi har bare gått på tur. Iveren har vært stor, men hun har også vist at det går an å kontrollere hun uten bånd sammen med dyrene. Vi har hatt to flaskelam rundt låven, som aldri har "flyttet ut" og er blitt ganske så tam. Disse har hun fått gå med, uten problemer. Igår stakk de av, og gjett hvem som hentet de inn igjen? :P Utrolig vittig, med litt hjelp og korrigering, så kom hun med den lille flokken sin og gjetet de rett inn i fjøset hvor de hørte hjemme. Riktignok er da dette to av "vennene" hennes, og ikke en flokk på 70 dyr :P Men alle små triumfer er STORE triumfer for mamsen :P:blink:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...

Der jeg kommer fra var det en Border collie/engelsk setter blanding, den tok stand til fugler og gjetet sau og kyr! :)

(den var nok ikke "konkuranske" dyktig, men den fikk med seg dyra hjem fra beite trygt og rolig ^^ Eieren var super førnøyd! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan jo ha flaks med at den har fått gjeteregnskapene til borderen og ikke de andre rasene, for den belgiske fårehunden og schaferen vil neppe bidra til noen god gjeteatferd. En kombinasjon av BC og en kroppsgjeter for belgere og schafer er nok ingen god kombinasjon, siden de har helt ulike metoder til å gjete, men som sagt kan du ha såpass flaks at den kun har arvet egenskapene fra BCen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...