Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremering av hund


Artemis

Kremering av hund  

91 stemmer

  1. 1.

    • Felles kremering
      29
    • Separat kremering(få urne med hjem)
      40
    • Ville begravet den hjemme
      14
    • Vet ikke
      6
    • Det kommer an på hvilken hund som dør
      1
    • Annen løsning
      1


Recommended Posts

Tror jeg ville gått for felles eller separat kremering.. Jeg føler også at når hunden dør så forlater sjelen kroppen.. Og da er det ikke noe vits å spare på kroppen synes jeg.. Men jeg kunne tenkt meg å spre asken et sted i naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har mistet som voksen har jeg valgt felles kremering for,og sånn kommer jeg til å gjøre det siden også.

Syns det er greieste måten å gjøre det på jeg,nedgraving i hagen vil jeg ikke .

De som døde da jeg var liten/ung ble gravd ned i skogen hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så må man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Hvorfor man velge det? Hvorfor ikke også separatkremasjon? :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så må man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Over tredve år siden dette,da tror jeg ikke det var regler for sånt,hvertfall ikke som var allment kjent :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte felles. Fordi jeg ikke orket å se henne etterpå, og så var hun for stor å bære med seg (veterinæren spurte om vi ville ta henne med) Egen kremering hadde vært en mulighet, men det ble ikke slik i dette tilfelle.. Egentlig, i ettertid, skulle jeg ønske jeg kunne hatt henne med å laget en grav med blomster på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvorfor man velge det? Hvorfor ikke også separatkremasjon? :|

Joda det kan man, men jeg skrev må som i minimum dette..

Over tredve år siden dette,da tror jeg ikke det var regler for sånt,hvertfall ikke som var allment kjent :|

Det var ikke ment som kritikk, kun en saks opplysning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler faktisk ikke tanken på kremering. Newfoundlandshunden vår begravde vi i hagen (visste ikke at det var lov mot det den gang), og når jeg sørget var det greit å ha en grav å gå til. Jeg ville gjerne gjort det med de andre hundene mine også, men jeg begraver ikke dyret mitt i en hage jeg ikke eier, og som fremmede kommer til å grave i senere.

Nuffen er begravet i hagen til hjemmet jeg er vokst opp i, og jeg håper aldri min far flytter derfra :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine skal kremeres separat og vil bli tatt med hjem.. Om jeg kommer til å ha de stående i stua eller noe vet jeg ikke, men urnene kommer alltid til å være der jeg er... Jeg vet med meg selv at disse to gutta klarer jeg aldri å gi slipp på, de er spesielle for meg..

Å begrave de er ikke noe alternativ, jeg vil være for redd for at de skal bli gravd opp el.lignende.. Og å spre asken tror jeg aldri jeg vil gjøre heller, de har ikke noe spesielt sted de trives best, de er glad sålenge de er der jeg er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles kremering. Jeg har ingen ønske om å ha ett gravsted å gå til, ha den rituelle begravelsen.

Felles kremering, bilder, videoer og minner holder i massevis for meg.

Enig her!

Forrige hunden fikk vi hjem i urne, men det var eksens ønske ikke mitt.

Han ble "begravet" under et tre i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det ikke et spørsmål en gang når Chicka blit bort, det blir separat kremering.

Kunne begravet hun hjemme hos mamma også som jeg gjorde med Gråpus, men syntes Chicka blir litt for stor til å begraves og marker skal kravle igjennom hun, så hun blir kremert (skulle egentlig ønsket at jeg hadde gjort det med Gråpus også...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Felleskremering, men helst vil jeg levere dem til Veterinærhøyskolen for at dem skal kunne trene på dyret.

Dødt er dødt for meg, og om noen andre kan benytte det til å bli bedre på å behandle dyr så vil jeg at dem skal det.

Men det er ikke alltid avliving eller bortgang er planlagt. Men for meg, uten fast bolig og uten noe famillie sted, så blir det ikke aktuelt å ta med meg hjem noen urne. Jeg vil ikke ha noe slikt i huset.. Bilder, filmer og minner rekker for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begravde bare hele hunden uten at den var kremert vi... Må de kremeres nå?

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

Hva vil det si å med felles kremering? Blir hunden kremert og asken kastet uten at du har noe med det?

Tror jeg ville begravet hele hunden eller hatt fellers kremering. Blir litt kvalm av tanken på at noe man er så glad i skal brennes, men tror jeg vil føle det som Aya - at når hunden dør, så er det bare et skall igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

Hva vil det si å med felles kremering? Blir hunden kremert og asken kastet uten at du har noe med det?

Nå husker jeg ikke helt prisene der jeg jobber, men separat kremering koster en god del mer enn vanlig kremering.

Ja, hunden blir kremert og asken kastet uten at du har noe mer med det å gjøre ved felles kremering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda ikke vært i den situasjonen, men jeg tror nok det vil bli felleskremering når Tinka dør. Jeg har ingen behov for å ha asken begravd i nærheten av meg, i en urne i stua (det syns jeg bare er morbid og ekkelt, egentlig) eller spredd et eller annet sted (det er ingen steder det er naturlig for meg å spre asken av Tinka). Bilder, minner og historier om henne vil holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

For et år siden da jeg avlivde Rikke og valgte separat kremering i fin urne og med en fredsdue på (fredsdua kostet ca 50 kr) , betalte jeg ca 2000 kr hos dyrlegen bak CC.

Koster jo en del, men jeg ville ikke valgt noe annet uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha tenkt litt valgte jeg separat kremering med urne. Kunne godt tenke meg å grave dem ned på gården til mamma og dem. Har ikke noe behov for å spre dem ut i verden eller ha dem inne i stua i urne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg vet ikke hva jeg ville gjort...

Jeg ville hatt ham hos meg, så da hadde separat kremering vært løsningen. Men som en har sagt før meg: tanken på å brenne noe man er så fryktelig glad i, er morbid. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Og ikke om jeg hadde stolt på at det var asken til MIN hund jeg fikk tilbake, og ikke en annens.

Er ikke redd for at andre dyr skal grave opp hvis jeg begraver, det har ikke skjedd med andre dyr som vi har begravet. Men så er jeg jo tanken på at huset selges en gang i tiden. Blir vel litt sært eller drøyt å banke på døra til fremmede og høre om man kan stikke i hagen dems og besøke bikkja sin grav... Og hvis jeg begraver, så er han ikke hos meg hele tiden. Og det er jo der han aller helst vil være; hos meg. For jeg er sånn som kommer til å tro at hunden kommer til å savne meg like mye som jeg kommer til å savne han når han dør :whistle:

Tror eneste løsning må bli utstopping jeg... :ahappy:

Og forresten..: Siden det er ulovlig å begrave dyr hjemme, blir man nektet å ta hunden med seg hvis man avliver hos dyrlege?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...