Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremering av hund


Artemis

Kremering av hund  

91 stemmer

  1. 1.

    • Felles kremering
      29
    • Separat kremering(få urne med hjem)
      40
    • Ville begravet den hjemme
      14
    • Vet ikke
      6
    • Det kommer an på hvilken hund som dør
      1
    • Annen løsning
      1


Recommended Posts

Tror jeg ville gått for felles eller separat kremering.. Jeg føler også at når hunden dør så forlater sjelen kroppen.. Og da er det ikke noe vits å spare på kroppen synes jeg.. Men jeg kunne tenkt meg å spre asken et sted i naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har mistet som voksen har jeg valgt felles kremering for,og sånn kommer jeg til å gjøre det siden også.

Syns det er greieste måten å gjøre det på jeg,nedgraving i hagen vil jeg ikke .

De som døde da jeg var liten/ung ble gravd ned i skogen hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så må man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Hvorfor man velge det? Hvorfor ikke også separatkremasjon? :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så må man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Over tredve år siden dette,da tror jeg ikke det var regler for sånt,hvertfall ikke som var allment kjent :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte felles. Fordi jeg ikke orket å se henne etterpå, og så var hun for stor å bære med seg (veterinæren spurte om vi ville ta henne med) Egen kremering hadde vært en mulighet, men det ble ikke slik i dette tilfelle.. Egentlig, i ettertid, skulle jeg ønske jeg kunne hatt henne med å laget en grav med blomster på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvorfor man velge det? Hvorfor ikke også separatkremasjon? :|

Joda det kan man, men jeg skrev må som i minimum dette..

Over tredve år siden dette,da tror jeg ikke det var regler for sånt,hvertfall ikke som var allment kjent :|

Det var ikke ment som kritikk, kun en saks opplysning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler faktisk ikke tanken på kremering. Newfoundlandshunden vår begravde vi i hagen (visste ikke at det var lov mot det den gang), og når jeg sørget var det greit å ha en grav å gå til. Jeg ville gjerne gjort det med de andre hundene mine også, men jeg begraver ikke dyret mitt i en hage jeg ikke eier, og som fremmede kommer til å grave i senere.

Nuffen er begravet i hagen til hjemmet jeg er vokst opp i, og jeg håper aldri min far flytter derfra :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine skal kremeres separat og vil bli tatt med hjem.. Om jeg kommer til å ha de stående i stua eller noe vet jeg ikke, men urnene kommer alltid til å være der jeg er... Jeg vet med meg selv at disse to gutta klarer jeg aldri å gi slipp på, de er spesielle for meg..

Å begrave de er ikke noe alternativ, jeg vil være for redd for at de skal bli gravd opp el.lignende.. Og å spre asken tror jeg aldri jeg vil gjøre heller, de har ikke noe spesielt sted de trives best, de er glad sålenge de er der jeg er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles kremering. Jeg har ingen ønske om å ha ett gravsted å gå til, ha den rituelle begravelsen.

Felles kremering, bilder, videoer og minner holder i massevis for meg.

Enig her!

Forrige hunden fikk vi hjem i urne, men det var eksens ønske ikke mitt.

Han ble "begravet" under et tre i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det ikke et spørsmål en gang når Chicka blit bort, det blir separat kremering.

Kunne begravet hun hjemme hos mamma også som jeg gjorde med Gråpus, men syntes Chicka blir litt for stor til å begraves og marker skal kravle igjennom hun, så hun blir kremert (skulle egentlig ønsket at jeg hadde gjort det med Gråpus også...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Felleskremering, men helst vil jeg levere dem til Veterinærhøyskolen for at dem skal kunne trene på dyret.

Dødt er dødt for meg, og om noen andre kan benytte det til å bli bedre på å behandle dyr så vil jeg at dem skal det.

Men det er ikke alltid avliving eller bortgang er planlagt. Men for meg, uten fast bolig og uten noe famillie sted, så blir det ikke aktuelt å ta med meg hjem noen urne. Jeg vil ikke ha noe slikt i huset.. Bilder, filmer og minner rekker for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begravde bare hele hunden uten at den var kremert vi... Må de kremeres nå?

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

Hva vil det si å med felles kremering? Blir hunden kremert og asken kastet uten at du har noe med det?

Tror jeg ville begravet hele hunden eller hatt fellers kremering. Blir litt kvalm av tanken på at noe man er så glad i skal brennes, men tror jeg vil føle det som Aya - at når hunden dør, så er det bare et skall igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

Hva vil det si å med felles kremering? Blir hunden kremert og asken kastet uten at du har noe med det?

Nå husker jeg ikke helt prisene der jeg jobber, men separat kremering koster en god del mer enn vanlig kremering.

Ja, hunden blir kremert og asken kastet uten at du har noe mer med det å gjøre ved felles kremering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda ikke vært i den situasjonen, men jeg tror nok det vil bli felleskremering når Tinka dør. Jeg har ingen behov for å ha asken begravd i nærheten av meg, i en urne i stua (det syns jeg bare er morbid og ekkelt, egentlig) eller spredd et eller annet sted (det er ingen steder det er naturlig for meg å spre asken av Tinka). Bilder, minner og historier om henne vil holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

For et år siden da jeg avlivde Rikke og valgte separat kremering i fin urne og med en fredsdue på (fredsdua kostet ca 50 kr) , betalte jeg ca 2000 kr hos dyrlegen bak CC.

Koster jo en del, men jeg ville ikke valgt noe annet uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha tenkt litt valgte jeg separat kremering med urne. Kunne godt tenke meg å grave dem ned på gården til mamma og dem. Har ikke noe behov for å spre dem ut i verden eller ha dem inne i stua i urne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg vet ikke hva jeg ville gjort...

Jeg ville hatt ham hos meg, så da hadde separat kremering vært løsningen. Men som en har sagt før meg: tanken på å brenne noe man er så fryktelig glad i, er morbid. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Og ikke om jeg hadde stolt på at det var asken til MIN hund jeg fikk tilbake, og ikke en annens.

Er ikke redd for at andre dyr skal grave opp hvis jeg begraver, det har ikke skjedd med andre dyr som vi har begravet. Men så er jeg jo tanken på at huset selges en gang i tiden. Blir vel litt sært eller drøyt å banke på døra til fremmede og høre om man kan stikke i hagen dems og besøke bikkja sin grav... Og hvis jeg begraver, så er han ikke hos meg hele tiden. Og det er jo der han aller helst vil være; hos meg. For jeg er sånn som kommer til å tro at hunden kommer til å savne meg like mye som jeg kommer til å savne han når han dør :whistle:

Tror eneste løsning må bli utstopping jeg... :ahappy:

Og forresten..: Siden det er ulovlig å begrave dyr hjemme, blir man nektet å ta hunden med seg hvis man avliver hos dyrlege?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...