Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremering av hund


Artemis

Kremering av hund  

91 stemmer

  1. 1.

    • Felles kremering
      29
    • Separat kremering(få urne med hjem)
      40
    • Ville begravet den hjemme
      14
    • Vet ikke
      6
    • Det kommer an på hvilken hund som dør
      1
    • Annen løsning
      1


Recommended Posts

Tror jeg ville gått for felles eller separat kremering.. Jeg føler også at når hunden dør så forlater sjelen kroppen.. Og da er det ikke noe vits å spare på kroppen synes jeg.. Men jeg kunne tenkt meg å spre asken et sted i naturen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De jeg har mistet som voksen har jeg valgt felles kremering for,og sånn kommer jeg til å gjøre det siden også.

Syns det er greieste måten å gjøre det på jeg,nedgraving i hagen vil jeg ikke .

De som døde da jeg var liten/ung ble gravd ned i skogen hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så må man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Hvorfor man velge det? Hvorfor ikke også separatkremasjon? :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare som et lite apropo så er det faktisk ikke tilatt å grave ned sine døde kjæledyr i hagen. Dette er fordi man er redd for forurensing av grunnvann, så slik lovverket er nå så må man velge en felleskremering om veterinær avliver dyret. Det er klart at om dyret dør av naturlige årsaker vil ingen kunne kontrollere dette.

Over tredve år siden dette,da tror jeg ikke det var regler for sånt,hvertfall ikke som var allment kjent :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte felles. Fordi jeg ikke orket å se henne etterpå, og så var hun for stor å bære med seg (veterinæren spurte om vi ville ta henne med) Egen kremering hadde vært en mulighet, men det ble ikke slik i dette tilfelle.. Egentlig, i ettertid, skulle jeg ønske jeg kunne hatt henne med å laget en grav med blomster på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Hvorfor man velge det? Hvorfor ikke også separatkremasjon? :|

Joda det kan man, men jeg skrev må som i minimum dette..

Over tredve år siden dette,da tror jeg ikke det var regler for sånt,hvertfall ikke som var allment kjent :|

Det var ikke ment som kritikk, kun en saks opplysning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg takler faktisk ikke tanken på kremering. Newfoundlandshunden vår begravde vi i hagen (visste ikke at det var lov mot det den gang), og når jeg sørget var det greit å ha en grav å gå til. Jeg ville gjerne gjort det med de andre hundene mine også, men jeg begraver ikke dyret mitt i en hage jeg ikke eier, og som fremmede kommer til å grave i senere.

Nuffen er begravet i hagen til hjemmet jeg er vokst opp i, og jeg håper aldri min far flytter derfra :|

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine skal kremeres separat og vil bli tatt med hjem.. Om jeg kommer til å ha de stående i stua eller noe vet jeg ikke, men urnene kommer alltid til å være der jeg er... Jeg vet med meg selv at disse to gutta klarer jeg aldri å gi slipp på, de er spesielle for meg..

Å begrave de er ikke noe alternativ, jeg vil være for redd for at de skal bli gravd opp el.lignende.. Og å spre asken tror jeg aldri jeg vil gjøre heller, de har ikke noe spesielt sted de trives best, de er glad sålenge de er der jeg er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felles kremering. Jeg har ingen ønske om å ha ett gravsted å gå til, ha den rituelle begravelsen.

Felles kremering, bilder, videoer og minner holder i massevis for meg.

Enig her!

Forrige hunden fikk vi hjem i urne, men det var eksens ønske ikke mitt.

Han ble "begravet" under et tre i hagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg så er det ikke et spørsmål en gang når Chicka blit bort, det blir separat kremering.

Kunne begravet hun hjemme hos mamma også som jeg gjorde med Gråpus, men syntes Chicka blir litt for stor til å begraves og marker skal kravle igjennom hun, så hun blir kremert (skulle egentlig ønsket at jeg hadde gjort det med Gråpus også...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Felleskremering, men helst vil jeg levere dem til Veterinærhøyskolen for at dem skal kunne trene på dyret.

Dødt er dødt for meg, og om noen andre kan benytte det til å bli bedre på å behandle dyr så vil jeg at dem skal det.

Men det er ikke alltid avliving eller bortgang er planlagt. Men for meg, uten fast bolig og uten noe famillie sted, så blir det ikke aktuelt å ta med meg hjem noen urne. Jeg vil ikke ha noe slikt i huset.. Bilder, filmer og minner rekker for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begravde bare hele hunden uten at den var kremert vi... Må de kremeres nå?

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

Hva vil det si å med felles kremering? Blir hunden kremert og asken kastet uten at du har noe med det?

Tror jeg ville begravet hele hunden eller hatt fellers kremering. Blir litt kvalm av tanken på at noe man er så glad i skal brennes, men tror jeg vil føle det som Aya - at når hunden dør, så er det bare et skall igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

Hva vil det si å med felles kremering? Blir hunden kremert og asken kastet uten at du har noe med det?

Nå husker jeg ikke helt prisene der jeg jobber, men separat kremering koster en god del mer enn vanlig kremering.

Ja, hunden blir kremert og asken kastet uten at du har noe mer med det å gjøre ved felles kremering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda ikke vært i den situasjonen, men jeg tror nok det vil bli felleskremering når Tinka dør. Jeg har ingen behov for å ha asken begravd i nærheten av meg, i en urne i stua (det syns jeg bare er morbid og ekkelt, egentlig) eller spredd et eller annet sted (det er ingen steder det er naturlig for meg å spre asken av Tinka). Bilder, minner og historier om henne vil holde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye koster kremering (felles/separat)?

For et år siden da jeg avlivde Rikke og valgte separat kremering i fin urne og med en fredsdue på (fredsdua kostet ca 50 kr) , betalte jeg ca 2000 kr hos dyrlegen bak CC.

Koster jo en del, men jeg ville ikke valgt noe annet uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter å ha tenkt litt valgte jeg separat kremering med urne. Kunne godt tenke meg å grave dem ned på gården til mamma og dem. Har ikke noe behov for å spre dem ut i verden eller ha dem inne i stua i urne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, jeg vet ikke hva jeg ville gjort...

Jeg ville hatt ham hos meg, så da hadde separat kremering vært løsningen. Men som en har sagt før meg: tanken på å brenne noe man er så fryktelig glad i, er morbid. Jeg vet ikke om jeg hadde klart det. Og ikke om jeg hadde stolt på at det var asken til MIN hund jeg fikk tilbake, og ikke en annens.

Er ikke redd for at andre dyr skal grave opp hvis jeg begraver, det har ikke skjedd med andre dyr som vi har begravet. Men så er jeg jo tanken på at huset selges en gang i tiden. Blir vel litt sært eller drøyt å banke på døra til fremmede og høre om man kan stikke i hagen dems og besøke bikkja sin grav... Og hvis jeg begraver, så er han ikke hos meg hele tiden. Og det er jo der han aller helst vil være; hos meg. For jeg er sånn som kommer til å tro at hunden kommer til å savne meg like mye som jeg kommer til å savne han når han dør :whistle:

Tror eneste løsning må bli utstopping jeg... :ahappy:

Og forresten..: Siden det er ulovlig å begrave dyr hjemme, blir man nektet å ta hunden med seg hvis man avliver hos dyrlege?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...