Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremering av hund


Artemis

Kremering av hund  

91 stemmer

  1. 1.

    • Felles kremering
      29
    • Separat kremering(få urne med hjem)
      40
    • Ville begravet den hjemme
      14
    • Vet ikke
      6
    • Det kommer an på hvilken hund som dør
      1
    • Annen løsning
      1


Recommended Posts

Etter å vært et par dager på sommerjobb på en dyreklinikk, har jeg fått inntrykk av at det er overraskende mange som velger separat kremering for kjæledyret sitt(få asken tilbake i egen urne), fremfor å sende det til felleskremering. Selv kunne jeg aldri tenke meg å ha hunden på peishyllen, men hvordan er det med resten her?

Hvilken løsning ville dere valgt, og hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Samme her.

Både gamlehunden og katten ligger på hytta

Og dit skal vesla når den tid kommer også. ( men det er leeeeenge til )

For et år siden avlivet jeg katten. Synes regninga ble så dyr og fant grunnen når jeg hentet urna. Jeg hadde krysset av for marmor urne og ikke sånn bio/nedbrytbar urne. Ja ja

Sånn går det når man fyller ut papirene når katten har dratt til evige jaktmarker og øynene er fulle av tårer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har begravet våre hunder på hytta. Et alternativ i fremtiden er separat kremering og nedgraving, for det er ikke så mye ledig jord å bruke der nå (mye grunnfjell). Vil ikke grave dem ned her, i tilfelle vi skulle finne på å flytte (hytta er bygd av familien og skal ikke selges i vår livstid i alle fall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Rikke i en veldig pen urne i en hylle i stua. Med en fredsdue på. Det høres kanskje litt ekstremt ut, men jeg vil ha henne her hos meg. Rikke var spesiell. Hun hadde ingen spesielle steder hun elsket å være, eller noe hun elsket å gjøre. Hennes liv var komplett så lenge hun var sammen med meg, så der skal hun få bli å! Mulig jeg gjør det annerledes neste gang. Det veit jeg ikke enda, men separat kremering blir det uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt felleskremering til mine tidligere hunder. Jeg ville definitivt ikke hatt dem på peishylla. Jeg syns også det er greit at de ikke er begravet på et spesielt sted, da jeg heller vil ha dem "overalt og ingensteder". For å minnes dem har jeg bilder og ting som hundene var knyttet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Separat kremering.. Urna til bichonen min står i hylla i seksjonen med halsbåndet hengende over urna.. Morbid eller ikke morbid. .det er det som er rett før MEG.. Jeg synes det er godt å ha han i nærheten av meg så lenge jeg ikke eier mitt eget hus og har et fast sted å grave han ned på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felleskremering. Jeg har hatt hundene liggende i fanget begge gangene jeg har avlivet noen, og for meg ble det så fryktelig tydelig at HUNDEN min, den var borte idet hjertet sluttet å slå. Det var likt for begge to, akkurat i det øyeblikket var de borte, og det som lå igjen i fanget mitt var bare en tom kropp. Den hadde jeg på ingen måte noe behov for å ta vare på, så det har aldri vært noe ønske om å begrave den. Min hund var et annet sted, og hadde ikke noe tilknytning til det skallet som lå igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Urna til Buffy står fortsatt fremme på stua her. PÅ egen plass, med et lys, bilde av Buffy og valpehalsbåndet.

Planen var å enten grave henne ned, eller strø asken i Trevatna. Men nei, jeg har ikke klart det... Og her står hun altså enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er for felles kremering. Det som er dødt, det er jeg ferdig med. Men jeg så ett program på TV for en tid tilbake der amerikanere (hvem ellers) hadde funnet ut at man kunne lage syntetiske diamanter ved å bruke asken til kremerte kropper. Så da fant jeg ut at min neste hund som dør skal bli en diamant, jeg må bare vinne litt i lotto først for jeg tror prisen var rundt 300.000kr, men da kunne jeg hatt gråtassen rundt halsen resten av livet. Kanskje billigere å få den flådd og ha schäferstola rundt halsen i steden? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo vi nettopp avlivet vår hund og for oss var det felles kremering som føltes rettest. Følte liksom at han da fikk være sammen med 'sine'. Sjelen hans er fortsatt etter mitt syn på dette med døden, så hva man gjør med legemet er etter mitt syn ikke så viktig - da sjelen uansett ikke holder til der etter at kroppen er død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde valgt separat kremering, om jeg skulle kremert. Men krysset av for hage, da jeg ikke tror dette huset blir solgt med det første, om det i det hele tatt blir det. Men hadde vi ikke hatt en hage, hadde jeg valgt separat kremering, og tatt med meg urnen rundt til jeg fant et sted å begrave, eller så ville jeg kanskje spredt asken.

Men huff, orker ikke tenke på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene jeg har mistet betydde enormt mye for meg. Jeg skulle ønske jeg hadde fått noe å begrave som minne, men slikt var ikke opp til meg på den tiden.

Men, jeg har jo minnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Akkurat det samme jeg føler også :-)

Asken skal dit hunden koste seg mest, og det er absolutt i skog/på fjellet. Urnen derimot har jeg ikke store behovet for.

Men dette skal det være mange år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...