Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremering av hund


Artemis

Kremering av hund  

91 stemmer

  1. 1.

    • Felles kremering
      29
    • Separat kremering(få urne med hjem)
      40
    • Ville begravet den hjemme
      14
    • Vet ikke
      6
    • Det kommer an på hvilken hund som dør
      1
    • Annen løsning
      1


Recommended Posts

Etter å vært et par dager på sommerjobb på en dyreklinikk, har jeg fått inntrykk av at det er overraskende mange som velger separat kremering for kjæledyret sitt(få asken tilbake i egen urne), fremfor å sende det til felleskremering. Selv kunne jeg aldri tenke meg å ha hunden på peishyllen, men hvordan er det med resten her?

Hvilken løsning ville dere valgt, og hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Samme her.

Både gamlehunden og katten ligger på hytta

Og dit skal vesla når den tid kommer også. ( men det er leeeeenge til )

For et år siden avlivet jeg katten. Synes regninga ble så dyr og fant grunnen når jeg hentet urna. Jeg hadde krysset av for marmor urne og ikke sånn bio/nedbrytbar urne. Ja ja

Sånn går det når man fyller ut papirene når katten har dratt til evige jaktmarker og øynene er fulle av tårer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har begravet våre hunder på hytta. Et alternativ i fremtiden er separat kremering og nedgraving, for det er ikke så mye ledig jord å bruke der nå (mye grunnfjell). Vil ikke grave dem ned her, i tilfelle vi skulle finne på å flytte (hytta er bygd av familien og skal ikke selges i vår livstid i alle fall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Rikke i en veldig pen urne i en hylle i stua. Med en fredsdue på. Det høres kanskje litt ekstremt ut, men jeg vil ha henne her hos meg. Rikke var spesiell. Hun hadde ingen spesielle steder hun elsket å være, eller noe hun elsket å gjøre. Hennes liv var komplett så lenge hun var sammen med meg, så der skal hun få bli å! Mulig jeg gjør det annerledes neste gang. Det veit jeg ikke enda, men separat kremering blir det uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt felleskremering til mine tidligere hunder. Jeg ville definitivt ikke hatt dem på peishylla. Jeg syns også det er greit at de ikke er begravet på et spesielt sted, da jeg heller vil ha dem "overalt og ingensteder". For å minnes dem har jeg bilder og ting som hundene var knyttet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Separat kremering.. Urna til bichonen min står i hylla i seksjonen med halsbåndet hengende over urna.. Morbid eller ikke morbid. .det er det som er rett før MEG.. Jeg synes det er godt å ha han i nærheten av meg så lenge jeg ikke eier mitt eget hus og har et fast sted å grave han ned på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felleskremering. Jeg har hatt hundene liggende i fanget begge gangene jeg har avlivet noen, og for meg ble det så fryktelig tydelig at HUNDEN min, den var borte idet hjertet sluttet å slå. Det var likt for begge to, akkurat i det øyeblikket var de borte, og det som lå igjen i fanget mitt var bare en tom kropp. Den hadde jeg på ingen måte noe behov for å ta vare på, så det har aldri vært noe ønske om å begrave den. Min hund var et annet sted, og hadde ikke noe tilknytning til det skallet som lå igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Urna til Buffy står fortsatt fremme på stua her. PÅ egen plass, med et lys, bilde av Buffy og valpehalsbåndet.

Planen var å enten grave henne ned, eller strø asken i Trevatna. Men nei, jeg har ikke klart det... Og her står hun altså enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er for felles kremering. Det som er dødt, det er jeg ferdig med. Men jeg så ett program på TV for en tid tilbake der amerikanere (hvem ellers) hadde funnet ut at man kunne lage syntetiske diamanter ved å bruke asken til kremerte kropper. Så da fant jeg ut at min neste hund som dør skal bli en diamant, jeg må bare vinne litt i lotto først for jeg tror prisen var rundt 300.000kr, men da kunne jeg hatt gråtassen rundt halsen resten av livet. Kanskje billigere å få den flådd og ha schäferstola rundt halsen i steden? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo vi nettopp avlivet vår hund og for oss var det felles kremering som føltes rettest. Følte liksom at han da fikk være sammen med 'sine'. Sjelen hans er fortsatt etter mitt syn på dette med døden, så hva man gjør med legemet er etter mitt syn ikke så viktig - da sjelen uansett ikke holder til der etter at kroppen er død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde valgt separat kremering, om jeg skulle kremert. Men krysset av for hage, da jeg ikke tror dette huset blir solgt med det første, om det i det hele tatt blir det. Men hadde vi ikke hatt en hage, hadde jeg valgt separat kremering, og tatt med meg urnen rundt til jeg fant et sted å begrave, eller så ville jeg kanskje spredt asken.

Men huff, orker ikke tenke på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene jeg har mistet betydde enormt mye for meg. Jeg skulle ønske jeg hadde fått noe å begrave som minne, men slikt var ikke opp til meg på den tiden.

Men, jeg har jo minnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Akkurat det samme jeg føler også :-)

Asken skal dit hunden koste seg mest, og det er absolutt i skog/på fjellet. Urnen derimot har jeg ikke store behovet for.

Men dette skal det være mange år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...