Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremering av hund


Artemis

Kremering av hund  

91 stemmer

  1. 1.

    • Felles kremering
      29
    • Separat kremering(få urne med hjem)
      40
    • Ville begravet den hjemme
      14
    • Vet ikke
      6
    • Det kommer an på hvilken hund som dør
      1
    • Annen løsning
      1


Recommended Posts

Etter å vært et par dager på sommerjobb på en dyreklinikk, har jeg fått inntrykk av at det er overraskende mange som velger separat kremering for kjæledyret sitt(få asken tilbake i egen urne), fremfor å sende det til felleskremering. Selv kunne jeg aldri tenke meg å ha hunden på peishyllen, men hvordan er det med resten her?

Hvilken løsning ville dere valgt, og hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Samme her.

Både gamlehunden og katten ligger på hytta

Og dit skal vesla når den tid kommer også. ( men det er leeeeenge til )

For et år siden avlivet jeg katten. Synes regninga ble så dyr og fant grunnen når jeg hentet urna. Jeg hadde krysset av for marmor urne og ikke sånn bio/nedbrytbar urne. Ja ja

Sånn går det når man fyller ut papirene når katten har dratt til evige jaktmarker og øynene er fulle av tårer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har begravet våre hunder på hytta. Et alternativ i fremtiden er separat kremering og nedgraving, for det er ikke så mye ledig jord å bruke der nå (mye grunnfjell). Vil ikke grave dem ned her, i tilfelle vi skulle finne på å flytte (hytta er bygd av familien og skal ikke selges i vår livstid i alle fall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Rikke i en veldig pen urne i en hylle i stua. Med en fredsdue på. Det høres kanskje litt ekstremt ut, men jeg vil ha henne her hos meg. Rikke var spesiell. Hun hadde ingen spesielle steder hun elsket å være, eller noe hun elsket å gjøre. Hennes liv var komplett så lenge hun var sammen med meg, så der skal hun få bli å! Mulig jeg gjør det annerledes neste gang. Det veit jeg ikke enda, men separat kremering blir det uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt felleskremering til mine tidligere hunder. Jeg ville definitivt ikke hatt dem på peishylla. Jeg syns også det er greit at de ikke er begravet på et spesielt sted, da jeg heller vil ha dem "overalt og ingensteder". For å minnes dem har jeg bilder og ting som hundene var knyttet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Separat kremering.. Urna til bichonen min står i hylla i seksjonen med halsbåndet hengende over urna.. Morbid eller ikke morbid. .det er det som er rett før MEG.. Jeg synes det er godt å ha han i nærheten av meg så lenge jeg ikke eier mitt eget hus og har et fast sted å grave han ned på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felleskremering. Jeg har hatt hundene liggende i fanget begge gangene jeg har avlivet noen, og for meg ble det så fryktelig tydelig at HUNDEN min, den var borte idet hjertet sluttet å slå. Det var likt for begge to, akkurat i det øyeblikket var de borte, og det som lå igjen i fanget mitt var bare en tom kropp. Den hadde jeg på ingen måte noe behov for å ta vare på, så det har aldri vært noe ønske om å begrave den. Min hund var et annet sted, og hadde ikke noe tilknytning til det skallet som lå igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Urna til Buffy står fortsatt fremme på stua her. PÅ egen plass, med et lys, bilde av Buffy og valpehalsbåndet.

Planen var å enten grave henne ned, eller strø asken i Trevatna. Men nei, jeg har ikke klart det... Og her står hun altså enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er for felles kremering. Det som er dødt, det er jeg ferdig med. Men jeg så ett program på TV for en tid tilbake der amerikanere (hvem ellers) hadde funnet ut at man kunne lage syntetiske diamanter ved å bruke asken til kremerte kropper. Så da fant jeg ut at min neste hund som dør skal bli en diamant, jeg må bare vinne litt i lotto først for jeg tror prisen var rundt 300.000kr, men da kunne jeg hatt gråtassen rundt halsen resten av livet. Kanskje billigere å få den flådd og ha schäferstola rundt halsen i steden? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo vi nettopp avlivet vår hund og for oss var det felles kremering som føltes rettest. Følte liksom at han da fikk være sammen med 'sine'. Sjelen hans er fortsatt etter mitt syn på dette med døden, så hva man gjør med legemet er etter mitt syn ikke så viktig - da sjelen uansett ikke holder til der etter at kroppen er død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde valgt separat kremering, om jeg skulle kremert. Men krysset av for hage, da jeg ikke tror dette huset blir solgt med det første, om det i det hele tatt blir det. Men hadde vi ikke hatt en hage, hadde jeg valgt separat kremering, og tatt med meg urnen rundt til jeg fant et sted å begrave, eller så ville jeg kanskje spredt asken.

Men huff, orker ikke tenke på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene jeg har mistet betydde enormt mye for meg. Jeg skulle ønske jeg hadde fått noe å begrave som minne, men slikt var ikke opp til meg på den tiden.

Men, jeg har jo minnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Akkurat det samme jeg føler også :-)

Asken skal dit hunden koste seg mest, og det er absolutt i skog/på fjellet. Urnen derimot har jeg ikke store behovet for.

Men dette skal det være mange år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
    • Jeg kaster lange blikk på Arrak sine jakker. Har brukt en 100-kroners Didriksons jakke fra Finn denne våren, og bra er det, for den har fått juling. Nå som hopping og biting og riving i klær ser ut til å være en ting i fortiden i nær fremtid.. Noen erfaringer med de?   Edit: advarer også mot Hööks sin jakke. Baklomma har rette kanter og er for smal. Lite plass og ting faller ut. Helt ok budsjettjakke, men har en råd til bedre, kjøp bedre. 
    • Henger meg på pinewood! Jeg har hatt herre/unisex vest og den passet meg godt i bredde. Ble dessverre litt for lang eneste så var uheldig å ødela glidelåsen og sømmen på en lomme i ett fall. Foreløpig eneste minuset med den er at den blir litt tung om man er ute i heftig regn.  Fikk sommerversjonen til pinewood i erstatning fra widforss og den bruker jeg hele tiden. Store gode lommer som rommer masse! ikke opplevd å miste noe utav, og i konkurranse setting så skal det ganske mye til for at leker ligger synlig for dommer også. Så sånn teknisk disk som det skal det godt gjøres at skjer også.    Har også en IQ Dogsport multifunctional jakke jeg bruker på vinteren og jeg elsker den!! Liker spesielt godt at det er linere til lommene så man kan vaske dem ofte om man bruker litt grisete godbiter. Ikke fult så dyp lomme bak som pinewood, men ok nok. 😊    Har også en eldre CRW vest fra hooks og den er jeg ikke så fan av. For små lommer og for lett å miste ting utav. Fordelen er stofftypen som ikke tar til seg så mye vann i regnvær. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...