Gå til innhold
Hundesonen.no

Kremering av hund


Artemis

Kremering av hund  

91 stemmer

  1. 1.

    • Felles kremering
      29
    • Separat kremering(få urne med hjem)
      40
    • Ville begravet den hjemme
      14
    • Vet ikke
      6
    • Det kommer an på hvilken hund som dør
      1
    • Annen løsning
      1


Recommended Posts

Etter å vært et par dager på sommerjobb på en dyreklinikk, har jeg fått inntrykk av at det er overraskende mange som velger separat kremering for kjæledyret sitt(få asken tilbake i egen urne), fremfor å sende det til felleskremering. Selv kunne jeg aldri tenke meg å ha hunden på peishyllen, men hvordan er det med resten her?

Hvilken løsning ville dere valgt, og hvorfor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått hunden tilbake i urne, ikke for å ha på peishylla, men for å grave ned. Jeg ville ikke gravd ned hunden uten at den er kremert, tenker med skrekk på om ett eller annet dyr skulle finne på å grave opp igjen...

Samme her.

Både gamlehunden og katten ligger på hytta

Og dit skal vesla når den tid kommer også. ( men det er leeeeenge til )

For et år siden avlivet jeg katten. Synes regninga ble så dyr og fant grunnen når jeg hentet urna. Jeg hadde krysset av for marmor urne og ikke sånn bio/nedbrytbar urne. Ja ja

Sånn går det når man fyller ut papirene når katten har dratt til evige jaktmarker og øynene er fulle av tårer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har begravet våre hunder på hytta. Et alternativ i fremtiden er separat kremering og nedgraving, for det er ikke så mye ledig jord å bruke der nå (mye grunnfjell). Vil ikke grave dem ned her, i tilfelle vi skulle finne på å flytte (hytta er bygd av familien og skal ikke selges i vår livstid i alle fall).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har Rikke i en veldig pen urne i en hylle i stua. Med en fredsdue på. Det høres kanskje litt ekstremt ut, men jeg vil ha henne her hos meg. Rikke var spesiell. Hun hadde ingen spesielle steder hun elsket å være, eller noe hun elsket å gjøre. Hennes liv var komplett så lenge hun var sammen med meg, så der skal hun få bli å! Mulig jeg gjør det annerledes neste gang. Det veit jeg ikke enda, men separat kremering blir det uansett!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt felleskremering til mine tidligere hunder. Jeg ville definitivt ikke hatt dem på peishylla. Jeg syns også det er greit at de ikke er begravet på et spesielt sted, da jeg heller vil ha dem "overalt og ingensteder". For å minnes dem har jeg bilder og ting som hundene var knyttet til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Separat kremering.. Urna til bichonen min står i hylla i seksjonen med halsbåndet hengende over urna.. Morbid eller ikke morbid. .det er det som er rett før MEG.. Jeg synes det er godt å ha han i nærheten av meg så lenge jeg ikke eier mitt eget hus og har et fast sted å grave han ned på..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felleskremering. Jeg har hatt hundene liggende i fanget begge gangene jeg har avlivet noen, og for meg ble det så fryktelig tydelig at HUNDEN min, den var borte idet hjertet sluttet å slå. Det var likt for begge to, akkurat i det øyeblikket var de borte, og det som lå igjen i fanget mitt var bare en tom kropp. Den hadde jeg på ingen måte noe behov for å ta vare på, så det har aldri vært noe ønske om å begrave den. Min hund var et annet sted, og hadde ikke noe tilknytning til det skallet som lå igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Urna til Buffy står fortsatt fremme på stua her. PÅ egen plass, med et lys, bilde av Buffy og valpehalsbåndet.

Planen var å enten grave henne ned, eller strø asken i Trevatna. Men nei, jeg har ikke klart det... Og her står hun altså enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er for felles kremering. Det som er dødt, det er jeg ferdig med. Men jeg så ett program på TV for en tid tilbake der amerikanere (hvem ellers) hadde funnet ut at man kunne lage syntetiske diamanter ved å bruke asken til kremerte kropper. Så da fant jeg ut at min neste hund som dør skal bli en diamant, jeg må bare vinne litt i lotto først for jeg tror prisen var rundt 300.000kr, men da kunne jeg hatt gråtassen rundt halsen resten av livet. Kanskje billigere å få den flådd og ha schäferstola rundt halsen i steden? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jo vi nettopp avlivet vår hund og for oss var det felles kremering som føltes rettest. Følte liksom at han da fikk være sammen med 'sine'. Sjelen hans er fortsatt etter mitt syn på dette med døden, så hva man gjør med legemet er etter mitt syn ikke så viktig - da sjelen uansett ikke holder til der etter at kroppen er død.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde valgt separat kremering, om jeg skulle kremert. Men krysset av for hage, da jeg ikke tror dette huset blir solgt med det første, om det i det hele tatt blir det. Men hadde vi ikke hatt en hage, hadde jeg valgt separat kremering, og tatt med meg urnen rundt til jeg fant et sted å begrave, eller så ville jeg kanskje spredt asken.

Men huff, orker ikke tenke på det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En av hundene jeg har mistet betydde enormt mye for meg. Jeg skulle ønske jeg hadde fått noe å begrave som minne, men slikt var ikke opp til meg på den tiden.

Men, jeg har jo minnene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte separat kremasjon til både Ella og Mikey. Asken etter dem begge skal spres på fjellet nå i sommer. Vet ikke hvorfor, men jeg syns det er ålreit at de "kommer hjem igjen" på den måten. Men urnene vil aldri bli plassert på peishylla e.l.

Akkurat det samme jeg føler også :-)

Asken skal dit hunden koste seg mest, og det er absolutt i skog/på fjellet. Urnen derimot har jeg ikke store behovet for.

Men dette skal det være mange år til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...