Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempende signaler


Gry83

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hørt ofte i det siste at dempende signaler virker roende på hunder som er stressa, nervøse, ikke finner roen, osv. Fungerer dette egentlig? Jeg mener... Ta for eksempel geisping: når hunden geisper så er det tegn på at den er stressa, og prøver å dempe/roe seg. Så altså, på én måte høres det jo fornuftig ut at dersom du geisper så sender du ut signaler som gjør at hunden roer seg ned, signaler som sier "demp deg". Men på en annen side: dersom man geisper, vil ikke hunden da tro at du også er stressa, siden du har behov for å dempe deg selv? Litt kronglete forklart, men... Håper dere skjønner, og at noen kan forklare dette for meg. :icon_redface:

Skrevet

Anbefaler deg på det sterkeste og les boken "På talfot med hunden" - de dempende signalene. Har akkurat lest den og der står det masse om hvordan du viser de dempende signalene, og hvordan de fungerer i praksis.

Men gjespingen hjelper på de fleste hunder ja (noen få som ikke reagerer på det). Og prøvd det i praksis og det funker! Mange sier "Gjespingen smitter visst" men sannheten er da at dere demper hverandre. Og mange hunder roer seg når du står og gjesper, prøv det! Utrolig morro og se det i praksis.

Skrevet

Interessant spørsmål! Jeg kan nok dessverre ikke svare på akkurat det, men kan jo fortelle at jeg selv fikk behov for å bruke dempende signaler en gang... Skulle lufte naboens chowchow på kvelden, låste meg inn og slapp hunden ut på terrassen. Den går ut, men snur plutselig og går inn igjen forbi meg. Jeg strekker meg etter den, stryker den over halen og hunden bråsnur og viser alle de fine tennene sine. Jeg rygger unna og hunden går inn på rommet sitt. Der sto den så fint, men med en gang jeg gikk mot den knurret den.

Da satte jeg meg ned på huk, så litt ned i bakken på siden av meg og gjespet litt. Hunden ble med en gang mye roligere, men med en gang vi fikk blikkontakt var det frem igjen med tennene. Jeg måtte bare gå der fra for ikke søren om jeg gadd å risikere å bli bitt for å lufte dyret! Om hunden oppførte seg "greit" pga. de dempende signalene jeg sendte ut, eller om det kun var fordi vi ikke hadde blikkontakt vet jeg ikke.

Skrevet
Anbefaler deg på det sterkeste og les boken "På talfot med hunden" - de dempende signalene. Har akkurat lest den og der står det masse om hvordan du viser de dempende signalene, og hvordan de fungerer i praksis.

Men gjespingen hjelper på de fleste hunder ja (noen få som ikke reagerer på det). Og prøvd det i praksis og det funker! Mange sier "Gjespingen smitter visst" men sannheten er da at dere demper hverandre. Og mange hunder roer seg når du står og gjesper, prøv det! Utrolig morro og se det i praksis.

Skal absolutt lese denne boken, det virker som et spennende emne!

Jeg husker at hunden min geispet når hun ble veldig gira, f.eks når jeg tiok frem båndet og hun skjønte at hun skulle ut på tur. Virker som hun geispet for å få iveren under kontroll. :icon_redface:

Skrevet

Jeg jobber hos Turid Rugaas som har skrevet "på talefot med hunden" og jeg må si den dama er utrolig.. får til de tilfellene andre har gitt opp. Hun har nettop fått seg ny hund og den skulle vært avlivet pga den var så stresset og fant aldri ro, men nå etter 2 mnd hos Turid er han en helt annen hund. Jeg er imponert over hvor mye disse små signalene mennesker kan gjøre og hvilket posetivt utfall det har på hunden..

Skrevet
Jeg har hørt ofte i det siste at dempende signaler virker roende på hunder som er stressa, nervøse, ikke finner roen, osv. Fungerer dette egentlig? Jeg mener... Ta for eksempel geisping: når hunden geisper så er det tegn på at den er stressa, og prøver å dempe/roe seg. Så altså, på én måte høres det jo fornuftig ut at dersom du geisper så sender du ut signaler som gjør at hunden roer seg ned, signaler som sier "demp deg". Men på en annen side: dersom man geisper, vil ikke hunden da tro at du også er stressa, siden du har behov for å dempe deg selv? Litt kronglete forklart, men... Håper dere skjønner, og at noen kan forklare dette for meg. :lol:

Veldig godt spørsmål! :lol:

Jeg har erfaring med at mange hunder som er stresset ikke har behov for "å dempes". Jeg har aldri observert at mine hunder har gjespet til hverandre i stressa situasjoner for eksempel. Jeg tror at enten så skal man være sabla flink i å bruke dempende signaler, og å vite NÅR man skal bruke HVILKE. Ellers så kan man like gjerne droppe det. Mange hunder oppfatter folk som bruker dempende signaler som "skumle", litt sånn "hva i huleste feiler det deg? Du må være klin sprø som går og demper sånn hele tiden!!". Min forrige hund fikk atferdstime hos ei som har gått i lære hos Rugaas, og det er mulig Rugaas er flink, det vet ikke jeg, men min hund, som ikke var redd folk, ble vettaskremt av denne dama. Sosialitet mot folk var hans siste problem (han var glad i alle bortsett fra dyrlegen), men steike som hun klarte å skremme vettet av han likevel! I tillegg har jeg møtt mange som i god tro har benyttet slike dempende signaler ovenfor hunden i det daglige, med det resultat at de har fått nervøse hunder, hunder som ikke tåler vanlig kroppsspråk, hunder som blir skeptiske. Kanskje ikke så rart når man hele tiden går og demper, som om alt mulig rart skulle vært skummelt? Så jo, jeg tror absolutt du er inne på noe - noe viktig! :icon_redface:

Mitt motto: la hundene dempe seg selv og hverandre, og fokuser heller på å lære hunden å tolke mitt eget kroppsspråk. Jeg kan ikke gå rundt og aldri bøye meg over hunden; hvordan skal hunden lære seg å takle at andre gjør det hvis den ikke tåler at jeg gjør det? Jeg tror heller ikke jeg noen gang kommer til å bli så god på hundespråkutførelse at hunden min skjønner meg. Jeg tror de skjønner meg utmerket godt som det er, når jeg er et helt normalt menneske. At det kan være spennende å se hvordan hunder bruker språket sitt mot hverandre, er helt klart, men jeg er menneske og jeg bruker menneskespråk. De fleste andre mennesker gjør det også, så da ser jeg ingen grunn til at jeg skal begynne å oppføre meg snålt. :frantics:

Skrevet

Nå har ikke jeg annen erfaring med Rugaas enn at jeg har lest "Dempende signaler" og synes det er en utmerket bok. Jeg synes ikke man kan forkaste den på grunnlag av at ett menneske kanskje har overfortolket den og blitt litt i overkant entusiastisk i sin "anvendelse" av ny lærdom.

Slik jeg leser den, oppfordrer den ikke til at man skal gå rundt å forsøke å snakke hundespråk i form av dempende signaler hele tida. Klart hunder reagerer på mennesker som oppfører seg uvanlig! De er fullt klare over at vi ikke er hunder, det er jeg sikker på.

Likevel gjør det ingenting å være litt bevisst på slike signaler, så man kan lese egne og andre hunder, og agere deretter. Snusing og tissing kan f.eks. være dempende signaler, og da nytter det ikke å bli sint på hunden fordi den snuser eller tisser - det vil bare få den til å fortsette å forsøke å dempe deg. Og ja - hunder kan lære å tolerere masse atferd av oss mennesker, men det betyr ikke at vi trenger å ta tak i ørene på hver fremmed hund vi møter og kosemose dem og stirre dem i øynene - uansett hvor lite hund vi er, vil de fleste hunder synes det er ubehagelig å bli behandlet sånn.

Og jo, enkelte dempende signaler kan vi også formidle til hundene våre - legger jeg meg på sofaen, blir det som regel ro (heldigvis!)

Skrevet

Vi har dempet (gjespet som oftest) i noen situasjoner når valpen har blitt litt usikker, og det har roet henne en del av gangene :icon_redface: Men til vanlig bruker vi jo kunnskapen om dempende signaler for å forstå hundens atferd som bardmand sier.

Skrevet

Jeg får vel bestille meg Turid Rugaas' bok snart, fordetom jeg har vært på helgekurs med henne for noen år siden (da var jeg vel rundt 10 år, og jeg husker ikke så mye fra det).

Jeg bruker bevisst depende signaler når jeg omgås hunder. De fleste har jo hørt at man ikke skal stirre en hund i øynene. Når jeg nærmer meg en hund eller det blir en presset situasjon kan jeg snu hodet bort og slikke meg om munnen. Nå som jeg vet signalene og kan se dem, er det morsomt å kunne legge merke til at hunden synes det er for mye styr eller at den ikke helt trives med situasjonen.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg kjøpte en gang ei bok om det, og har lest den to ganger nå. Men jeg bruker bare noen få av de signalene. På noen hunder funker det, på andre ikke..

Skrevet

Jeg har erfart at det har virket med f.eks gjesping på flere hunder, deriblant en omplasseringshund som ble vurdert levert tilbake pga adferd - aktiv bruk av dempende signaler hjalp veldig for den. Hunden vi hadde reagerte overhodet ikke på det igjen.

Man må ta alle ting med en klype salt og ta til seg lærdom fra flere hold og med erfaring, så blir det langt bedre enn bare å være 100% fokusert på en 'læringskilde'. Selv har jeg bøkene til Rugaas og syns de er gode. Veldig morsomt å studere flere hunder sammen etter at man har lest om dempede signaler - man ser samspillet deres på en helt ny måte og veldig interessant syns jeg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...