Gå til innhold
Hundesonen.no

Dempende signaler


Gry83

Recommended Posts

Jeg har hørt ofte i det siste at dempende signaler virker roende på hunder som er stressa, nervøse, ikke finner roen, osv. Fungerer dette egentlig? Jeg mener... Ta for eksempel geisping: når hunden geisper så er det tegn på at den er stressa, og prøver å dempe/roe seg. Så altså, på én måte høres det jo fornuftig ut at dersom du geisper så sender du ut signaler som gjør at hunden roer seg ned, signaler som sier "demp deg". Men på en annen side: dersom man geisper, vil ikke hunden da tro at du også er stressa, siden du har behov for å dempe deg selv? Litt kronglete forklart, men... Håper dere skjønner, og at noen kan forklare dette for meg. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg på det sterkeste og les boken "På talfot med hunden" - de dempende signalene. Har akkurat lest den og der står det masse om hvordan du viser de dempende signalene, og hvordan de fungerer i praksis.

Men gjespingen hjelper på de fleste hunder ja (noen få som ikke reagerer på det). Og prøvd det i praksis og det funker! Mange sier "Gjespingen smitter visst" men sannheten er da at dere demper hverandre. Og mange hunder roer seg når du står og gjesper, prøv det! Utrolig morro og se det i praksis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål! Jeg kan nok dessverre ikke svare på akkurat det, men kan jo fortelle at jeg selv fikk behov for å bruke dempende signaler en gang... Skulle lufte naboens chowchow på kvelden, låste meg inn og slapp hunden ut på terrassen. Den går ut, men snur plutselig og går inn igjen forbi meg. Jeg strekker meg etter den, stryker den over halen og hunden bråsnur og viser alle de fine tennene sine. Jeg rygger unna og hunden går inn på rommet sitt. Der sto den så fint, men med en gang jeg gikk mot den knurret den.

Da satte jeg meg ned på huk, så litt ned i bakken på siden av meg og gjespet litt. Hunden ble med en gang mye roligere, men med en gang vi fikk blikkontakt var det frem igjen med tennene. Jeg måtte bare gå der fra for ikke søren om jeg gadd å risikere å bli bitt for å lufte dyret! Om hunden oppførte seg "greit" pga. de dempende signalene jeg sendte ut, eller om det kun var fordi vi ikke hadde blikkontakt vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaler deg på det sterkeste og les boken "På talfot med hunden" - de dempende signalene. Har akkurat lest den og der står det masse om hvordan du viser de dempende signalene, og hvordan de fungerer i praksis.

Men gjespingen hjelper på de fleste hunder ja (noen få som ikke reagerer på det). Og prøvd det i praksis og det funker! Mange sier "Gjespingen smitter visst" men sannheten er da at dere demper hverandre. Og mange hunder roer seg når du står og gjesper, prøv det! Utrolig morro og se det i praksis.

Skal absolutt lese denne boken, det virker som et spennende emne!

Jeg husker at hunden min geispet når hun ble veldig gira, f.eks når jeg tiok frem båndet og hun skjønte at hun skulle ut på tur. Virker som hun geispet for å få iveren under kontroll. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg jobber hos Turid Rugaas som har skrevet "på talefot med hunden" og jeg må si den dama er utrolig.. får til de tilfellene andre har gitt opp. Hun har nettop fått seg ny hund og den skulle vært avlivet pga den var så stresset og fant aldri ro, men nå etter 2 mnd hos Turid er han en helt annen hund. Jeg er imponert over hvor mye disse små signalene mennesker kan gjøre og hvilket posetivt utfall det har på hunden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt ofte i det siste at dempende signaler virker roende på hunder som er stressa, nervøse, ikke finner roen, osv. Fungerer dette egentlig? Jeg mener... Ta for eksempel geisping: når hunden geisper så er det tegn på at den er stressa, og prøver å dempe/roe seg. Så altså, på én måte høres det jo fornuftig ut at dersom du geisper så sender du ut signaler som gjør at hunden roer seg ned, signaler som sier "demp deg". Men på en annen side: dersom man geisper, vil ikke hunden da tro at du også er stressa, siden du har behov for å dempe deg selv? Litt kronglete forklart, men... Håper dere skjønner, og at noen kan forklare dette for meg. :lol:

Veldig godt spørsmål! :lol:

Jeg har erfaring med at mange hunder som er stresset ikke har behov for "å dempes". Jeg har aldri observert at mine hunder har gjespet til hverandre i stressa situasjoner for eksempel. Jeg tror at enten så skal man være sabla flink i å bruke dempende signaler, og å vite NÅR man skal bruke HVILKE. Ellers så kan man like gjerne droppe det. Mange hunder oppfatter folk som bruker dempende signaler som "skumle", litt sånn "hva i huleste feiler det deg? Du må være klin sprø som går og demper sånn hele tiden!!". Min forrige hund fikk atferdstime hos ei som har gått i lære hos Rugaas, og det er mulig Rugaas er flink, det vet ikke jeg, men min hund, som ikke var redd folk, ble vettaskremt av denne dama. Sosialitet mot folk var hans siste problem (han var glad i alle bortsett fra dyrlegen), men steike som hun klarte å skremme vettet av han likevel! I tillegg har jeg møtt mange som i god tro har benyttet slike dempende signaler ovenfor hunden i det daglige, med det resultat at de har fått nervøse hunder, hunder som ikke tåler vanlig kroppsspråk, hunder som blir skeptiske. Kanskje ikke så rart når man hele tiden går og demper, som om alt mulig rart skulle vært skummelt? Så jo, jeg tror absolutt du er inne på noe - noe viktig! :icon_redface:

Mitt motto: la hundene dempe seg selv og hverandre, og fokuser heller på å lære hunden å tolke mitt eget kroppsspråk. Jeg kan ikke gå rundt og aldri bøye meg over hunden; hvordan skal hunden lære seg å takle at andre gjør det hvis den ikke tåler at jeg gjør det? Jeg tror heller ikke jeg noen gang kommer til å bli så god på hundespråkutførelse at hunden min skjønner meg. Jeg tror de skjønner meg utmerket godt som det er, når jeg er et helt normalt menneske. At det kan være spennende å se hvordan hunder bruker språket sitt mot hverandre, er helt klart, men jeg er menneske og jeg bruker menneskespråk. De fleste andre mennesker gjør det også, så da ser jeg ingen grunn til at jeg skal begynne å oppføre meg snålt. :frantics:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg annen erfaring med Rugaas enn at jeg har lest "Dempende signaler" og synes det er en utmerket bok. Jeg synes ikke man kan forkaste den på grunnlag av at ett menneske kanskje har overfortolket den og blitt litt i overkant entusiastisk i sin "anvendelse" av ny lærdom.

Slik jeg leser den, oppfordrer den ikke til at man skal gå rundt å forsøke å snakke hundespråk i form av dempende signaler hele tida. Klart hunder reagerer på mennesker som oppfører seg uvanlig! De er fullt klare over at vi ikke er hunder, det er jeg sikker på.

Likevel gjør det ingenting å være litt bevisst på slike signaler, så man kan lese egne og andre hunder, og agere deretter. Snusing og tissing kan f.eks. være dempende signaler, og da nytter det ikke å bli sint på hunden fordi den snuser eller tisser - det vil bare få den til å fortsette å forsøke å dempe deg. Og ja - hunder kan lære å tolerere masse atferd av oss mennesker, men det betyr ikke at vi trenger å ta tak i ørene på hver fremmed hund vi møter og kosemose dem og stirre dem i øynene - uansett hvor lite hund vi er, vil de fleste hunder synes det er ubehagelig å bli behandlet sånn.

Og jo, enkelte dempende signaler kan vi også formidle til hundene våre - legger jeg meg på sofaen, blir det som regel ro (heldigvis!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har dempet (gjespet som oftest) i noen situasjoner når valpen har blitt litt usikker, og det har roet henne en del av gangene :icon_redface: Men til vanlig bruker vi jo kunnskapen om dempende signaler for å forstå hundens atferd som bardmand sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får vel bestille meg Turid Rugaas' bok snart, fordetom jeg har vært på helgekurs med henne for noen år siden (da var jeg vel rundt 10 år, og jeg husker ikke så mye fra det).

Jeg bruker bevisst depende signaler når jeg omgås hunder. De fleste har jo hørt at man ikke skal stirre en hund i øynene. Når jeg nærmer meg en hund eller det blir en presset situasjon kan jeg snu hodet bort og slikke meg om munnen. Nå som jeg vet signalene og kan se dem, er det morsomt å kunne legge merke til at hunden synes det er for mye styr eller at den ikke helt trives med situasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg har erfart at det har virket med f.eks gjesping på flere hunder, deriblant en omplasseringshund som ble vurdert levert tilbake pga adferd - aktiv bruk av dempende signaler hjalp veldig for den. Hunden vi hadde reagerte overhodet ikke på det igjen.

Man må ta alle ting med en klype salt og ta til seg lærdom fra flere hold og med erfaring, så blir det langt bedre enn bare å være 100% fokusert på en 'læringskilde'. Selv har jeg bøkene til Rugaas og syns de er gode. Veldig morsomt å studere flere hunder sammen etter at man har lest om dempede signaler - man ser samspillet deres på en helt ny måte og veldig interessant syns jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...