Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva må til for å starte hundepensjonat?


zikzakk

Recommended Posts

bare lurer på hva slags regler som kreves for å starte med pensjonat/omplassering. vet man sånn ca går i 0 økonomisk. men som den hunde elskeren eg er. kunne eg faktisk tenkt meg å hjelpe de stakkars hundene som trenger hjelp.- noen som vet hva slags regler som gjelder på

1: Byggninger hvor mangen hundeplasser er forsvarlig? (så man ikke tar seg vann over hode)

2: Må man skatte av det?

3: får man noe slags form for støtte for dette?

4: grunnlegende info :aww:

Takker for alle svar

Lars

Lenke til kommentar
Del på andre sider

bare lurer på hva slags regler som kreves for å starte med pensjonat/omplassering. vet man sånn ca går i 0 økonomisk. men som den hunde elskeren eg er. kunne eg faktisk tenkt meg å hjelpe de stakkars hundene som trenger hjelp.- noen som vet hva slags regler som gjelder på

1: Byggninger hvor mangen hundeplasser er forsvarlig? (så man ikke tar seg vann over hode)

2: Må man skatte av det?

3: får man noe slags form for støtte for dette?

4: grunnlegende info :aww:

Takker for alle svar

Lars

Mattilsynet har de gjeldende regler for hundepensjonat.

1. Skal du drive alene eller skal noen hjelpe deg? Skal du drive alene ville jeg ikke tatt på meg mer enn maks 5 hunder. Så da trenger du 5 "binger", i tillegg må du ha isolat/sykerom.

2. Ja, dette vil bli en jobb og det må du skatte av.

3. Tvilsomt, men søk, det verste du får er nei.

4. Grunnleggende info o hundepensjonat får du best om du spør noen som arbeider på eller driver et slikt. Her inne har vi jo Marte (?) som jobber på hundepensjonat. Vil tro du kan få masse info der :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et hundepensjonat er vel egentlig ikke for "stakkarene" sånn i utgangspunktet. Vi har våre to på pensjonat to uker i året og da er de jo på sommerferie. Friske, glade hunder som kommer hjem friske og glade. Ikke mye stakkarslig over det.

Som kunde vil jeg si at jeg foretrekker et lite pensjonat med individuell oppfølging og at stedet enten drives av eller har ansatt utdannete hundeinstruktører som behandler hunden slik jeg ønsker. Ikke fordi jeg forventer eller ønsker trening i ferien, men fordi den daglige oppfølgingen av hunden også er preget av hvilken filosofi man trener etter.

Du må jo ha penger for å drive profesjonellt. Pensjonatet må bygges og drives etter mattilsynet sine forskrifter. Inntjening er jo noe man kan regne med på lang sikt, hvis man opparbeider seg et godt rykte.

Pensjonatet vi bruker er lite, annonserer aldri, men har ventelister på grunn av ryktebørsen. Når hundene mine er blide (men ikke desperate), blanke i pelsen og ikke lukter "kennel" når jeg henter dem, samt at Fibi hyler som om hun skulle til yndlingsbadeplassen sin fra vi svinger av veien nede i bygda, er det god nok garanti for at de trives. Dessuten får jeg alltid en lang rapport om hva de har drevet med og pussige episoder i fra turer og slikt. Da vet jeg at de er behandlet som individer og har hatt et variert opphold. Det er jo vanskeligere å reise fra bikkjene enn å sende ungene i barnehagen for første gang.

Det er slett ikke alle pensjonat som har oppstalling av omplasseringshunder i tillegg til eller istedenfor vanlig "turistvirksomhet". Det er jo en helt annen butikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drev et lite pensjonat i 5 år, men etter litt diskusjon frem om tilbake ble det tiøl at jeg la ned ifjor, fordi jeg ikke hadde innlangst vann og avløp i bygget (jeg kostet, vasket med mopp og klut og var vann inn i dunker). Mattilsynet gikk egentlig med på at jeg kunne fortsette, men det var MYE jobb i forhold til inntekter, når man kun har max 6 hunder i pensjon!

Men, pga konsepet med få hunder i landelige omgivelser, der jeg vektla ute-aktiviteter fremfor flott innredning, var ventelistene lange og kunder kom igjen år etter år. Så det er absolutt trivlig å jobbe med så mange fornøyde hunder og kunder!

Her finner du regelverket: http://mattilsynet.no/regelverk/tema/dyrev...g_lignende_7420

Feks må du ha:

- avløp og skrått gulv slik at evt. tiss renner ut av burene

- et fôrrim

- min mål på burdene i henhold til forskriften (kommer an på hundens skulderhøyde)

- hele tiden dobbelt sikring i forhold til inngjering

- du kan ha flere hunder i samme bur

Egentlig er det bare å lese forskirften. Den er veldig kort, enkel og grei og forstå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å drive pensjonat er et enormt ansvar, og det tar mye mer tid enn det folk tror. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å jobbe gjerne på hundepensjonat i 1 år før du bestemmer deg for å drive selv. Folk som kommer til oss blir sjokkert over hvor mye det er å gjøre.

Jeg kan ikke så mye om regler og sånn, men kan gjerne svare på andre ting :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å drive pensjonat er et enormt ansvar, og det tar mye mer tid enn det folk tror. Jeg vil anbefale deg på det sterkeste å jobbe gjerne på hundepensjonat i 1 år før du bestemmer deg for å drive selv. Folk som kommer til oss blir sjokkert over hvor mye det er å gjøre.

Skriver så absolutt under på det der!

Jeg har nå jobbet på hundepensjonat i ca 1 år(blir 1 år 6.juli), og jeg ble utrolig overrasket i begynnelsen over hvor mye det var å gjøre og hvor mye mer det egentlig er å gjøre med og rundt hundene enn man tror. I tillegg å takle alle de forskjellige typene hunder som kommer, blide, nervøse, sinte, forsiktige, lekne(da mener jeg både mot folk, og mot andre bikkjer), og å klare å se an de forskjellige. I tillegg mener jeg at man oppdager ikke virkelig hvor stort ansvar det er, før man er alene en uke eller to(altså uten noen "sjef" tilstede). Når man selv er "sjefen", føler man virkelig at ansvaret tynger.

Jeg tenkte selv på å starte eget hundepensjonat i framtiden når jeg først begynte å jobbe her, nå vet jeg at jeg skal ha en del mer erfaring med hund først, lære meg mer om økonomi og regnskapsføring, og ikke minst finne noen å drive hundepensjonat sammen med. Alene tror jeg er ganske slitsomt, dersom man har litt bikkjer. (jeg jobber da på et sted der vi har plass til ca 30 bikkjer, så det er jo litt å gjøre.) I tillegg kreves det jo litt kunnskap om fôring, kunnskap om sykdommer, osv.

Men hvis det virkelig er dette du vil, håper jeg du får det til på en god måte for både deg og hundene. :lol: Det aller viktigste er nok å ikke være overmodig, både når det gjelder antall, og å la bikkjer leke med hverandre. Ta ingen sjanser! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...