Gå til innhold
Hundesonen.no

Bevegelig blodsporprøve


Betty

Recommended Posts

Skrevet

I helgen har vi vært på kenneltreff, og i den forbindelse ordnet oppdretterne med en bevegelig sporprøve til oss av valpekjøperne som ønsket starte. Med oppdretterne sine tre startende hunder ble vi tilsammen 8 ekvipasjer - og alle ble premiert! 5 med 1.premie (en med HP), to 2.premier og en 3.premie. Dommeren kommenterte før han dro at han synes det var mange bra hunder der! Lillesøsteren til Decoy og moren til Vixen fikk begge 1.premie. Faren til Decoy vimset seg til en 3.premie (en som var litt vel sliten etter en lang helg med masse folk, hunder og styr tror jeg).

Vi debuterte på denne prøven, og klarte å raske med oss en 2.premie - til min store overraskelse! Vi har gått to spor med full prøvelengde, og kun et som har inneholdt alle momenter ,med avhopp både på rettstrekke og i vinkel samt sårleie, tidligere. Avhopp begynte vi såvidt å trene på forrige uke. Og Decoy har aldri gått fremmedspor (og dermed aldri spor jeg ikke har visst hvor har gått - det var kjempeekkelt!). Men jeg var stort sett flink og bare hang på hunden. Vi fikk litt problemer i to vinkler, den som vi hadde størst problemer i var rett før sporslutt, og her var det jeg som laget litt mer trøbbel for oss en nødvendig. Decoy var på tur til å ta opp sporet to ganger, men han fikk ikke nok line, og jeg så ikke at han tok opp sporet, og dermed ble han holdt igjen. Men vi kom oss da til sporslutt! Det første dommeren sa til meg etter bedømmelsen var: "dette blir bra". :ahappy:

Kritikken:

Sporstart: Meget godt

Tempo: Godt

Tapsarbeid: Godkjent

Konsentrasjon og vilje: Godt

Arbeidsmåte: Godt

Helhetsinntrykk: Godt

(graderingene er utmerket, meget godt, godt, godkjent, brukbart og ikke godkjent)

Dommerens kommentarer: En hund med stor vilje til å gå spor. Ekvipasjen mangler litt erfaring og konsentrasjon ved tap. Tap i to vinkler som tar litt lang tid å utrede. Markerer sårleie. Finner skanken etter 24 minutter.

Dommer var Trond Hervik

Vi koste oss, og jeg var strålende fornøyd med Decoy etterpå. Jeg ble LITT tørr i munnen da vi fikk tapet, men det ordnet seg det. Så nå er det bare å henge i og trene, så blir det nok flere sporkonkurranser etterhvert (*sa hun mens hun kastet seg over terminlista for blodsporprøver* :whistle: ).

Skrevet

Gratulerer! Jeg har også lyst til å gå blodsporprøve, men tør ikke. Har aldri vært med på blodsporprøve og må nok være med og observere på noen prøver før jeg går selv.

Skrevet

Takker! :whistle:

Og Labbis, det var IKKE noe skummelt! Det er kjentmann + dommer som er med på sporet ditt (med mindre man syns det er greit med publikum, jeg syns ikke det :baby: ). Ble egentlig overrasket over hvor lite skummelt det var. Rett før prøven holdt jeg på å dø litt, men da jeg og hunden kom igang med arbeidet så forsvant nervøsiteten mer og mer. Dommeren var og flink til å forklare før vi gikk, og kom med gode tips etterpå. Så det er bare å hive seg på det, mye skumlere med lydighet og sånt. :ahappy: Men om du har muligheten er det veldig lærerikt å være med på andre sitt spor også. Og så var det veldig lærerikt å være med som kjentmann, både om sporlegging og av å se på hunden. :D

Nei, gleder meg til neste gang. :P

Skrevet

Takk. :icon_redface:

Enda kjempefornøyd med innsatsen på hunden. Bare han får orden på vedhenget (les: meg) så blir dette bra tror jeg. :wub:

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...