Gå til innhold
Hundesonen.no

Stueren


tm100001

Recommended Posts

Stuerenhet varier VELDIG fra individ til individ.

Vi måte ut hele tiden, for at valpen skulle få tisse. Og ikke la det gå for mange timer imellom at du er ute. Pipier/styter den måtte vi sjappe oss ut slik den får gjøre ifra seg.

Zorba tror jeg ble det rundt 3,5 - 4mnd alderen.

En rottis jeg kjenner er fortsatt ikke stueren, hun er 7mnd. Det er veldig skjelden nå, en gang om dagen kanskje. (Men det synes jeg er litt sent)

Har en krisehjem hund er nå, og hun kom når hun var 5mnd, og hun var husren når hun kom.

Vanligvis er det vell i alderen 2-12mnd'er (korrekt meg om det er feil)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Luna blir 9 mnd den 16, og hun er fortsatt ikke 100% stueren. Det er ikke så ofte det ligger dammer på gulvet nå, men det er nesten alltid minst en hver morgen. :) En annen hund jeg kjenner, en japansk spisshund, ble stueren veldig fort.

EDIT: Vi er også veldig oppmerksom på Luna. Blir hun litt urolig tar vi henne ut. Vi pleier å binde hende på terrassen så går hun bare ut på gresset hvis hun må på do.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg har jeg ikke lagt mye energi i å "trene" hunden til å bli husren. Jeg bare gjør det til en vane at tissing skal skje utendørs og jeg går automatisk ut med valpen etter lek, mat og søvn. Det fungerer greit. Cita ble stureren fort, mens Tia tisset inne til hun var rundt året. Hun hadde en del urinveisinfeksjoner i oppveksten og det førte til at hun tisset hele tiden. Mallevalpen jeg har hjemme nå tisser sjeldent inne, og de få gangene hun gjør det så kunne det ha vært unngått hadde jeg bare vært litt flinkere. Når Tia var på hennes alder tisset hun hele tiden, mens Drama tisset fire ganger daglig liksom. Memphis brukte også lang tid på å bli stueren, også han hadde mye urinveisinfeksjoner i valpeperioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var vel ... 4 mnd? Var vel "heldig" med den, men hun er veeeldig prippen på sånnt. Sa et strengt NEI - og bar henne ut hver gang jeg tok henne på fersken. Plutselig satt hun ved trappa og peip om det var bråttom. Merkelig hvordan sånnt bare "ordner" seg. Trengte ikke å lære henne at man ikke skal tisse på verandaen, det gikk helt av seg selv.

Dreit aldri inne - absolutt never ever har vi hatt uhell med det.

Tror bikkja mi er et av de individene som har et sterkt "jeg-legger-ikke-igjen-avføring-eller-urin-på-plassene-mine" instinkt. Nå pisser hun ikke i hagen engang :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok valpen ut omkring 2. hver time i begynnelsen. Ikke etter mat fordi vi alltid ga mat rett etter hun hadde kommet inn igjen. Vi tok henne alltid ut etter soving selv om det ikke hadde gått fullt to timer, for ellers gikk det som regel galt. Hun hadde en del uhell, men ikke særlig mye synes jeg. De fleste var vår skyld, enten at vi burde sett signaler eller sett på klokken, eller det at dagene ikke hadde fulgt vanlige rutiner osv og det dermed endte med uhell inne. Vi sa aldri nei til henne. Vi løftet henne opp en gang mens hun tisset for å lære henne å tisse ute, men som regel var vi for seint ute og dessuten tror jeg de fleste hunder liker best å gjøre fra seg ute uansett. Jeg tror ikke det er så mange som trenger at vi lærer dem det ved å si nei og løfte dem ut når de har begynt å tisse. Men det er min mening, vet det er mange som ikke er enige i det :) Tror hun ble stueren omkring 3,5 mnds alder kanskje, har hatt et par-tre uhell etter det også, selv om jeg regner henne for å være stueren :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lufter valpen like før jeg legger meg og våkner ikke før i 8-9 tiden neste dag med mindre valpen vil ut midt på natten. Da slipper jeg den selvfølgelig ut. Her måtte valpen ut i 5-tiden om morran de første dagene, men nå sover hun til 8 før hun må ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Renslighetstrening går vel egentlig av seg selv. Legger inn rutine på at valpen skal ofte ut så lenge han er våken, og rett etter at han våkner. Er også ute med de om natta, dersom det trengs.

Forrige bikkja ble ren på 2-3 dager, da regner eg ikkje med periodene med UVI. Han eg har nå begynte å gi beskjed i kveld, og har hatt han i hus i seks dager. Regner hunder som husrene når de gir beskjed om at de må ut :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm min gikk til døra etter 2-3 dager, men skal jeg kalle henne reinslig da?? :lol: for hvis jeg ikke var kjapp til å ta ho ut da, blei det noen dammer. vil si 4mnd da kunne jeg går fra henne en stund inne aleine, uten at det skjedde noen uhell...

vekker de ikke for å gå ut med de om natta, men hvis ho våkner, så tar jeg henne ut:) nå sover ho til jeg står opp, deilig :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund ble også rimelig kjapt stueren. Gikk ut med han hver gang etter at han hadde spist, og også hvis det hadde gått en stund uten å ha vært ue eller jeg begynte å mistenke at det var noe "på gang".

På natten hadde jeg først han i buret ved siden av senga min, med burdøra åpen. Det endte med at jeg hver natt våknet med tiss og/eller bæsj på romgulvet. Jeg var nødt til å ha han i buret med burdøra igjen. Da pep han på natten hvis han måtte ut (og det måtte han som oftest hver natt). Etter hvert begynte han å gå til døra selv. Det hele tok ikke så lang tid, men dette kan jo variere mye :whistle:

Jeg hadde villet gjort det på denne måten igjen, hvis jeg skulle hatt valp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Embla kalte jeg stueren når hun var 4 mnd, det var noen uhell etter det, men det siste var på nyttårsaften når hun var 6 mnd og det var min feil. Gikk ut med henne etter soving, spising og leking. Gikk ikke inn før hun hadde tisset så hadde godt med kler med ut :whistle:

Hun har aldri vert ute på natten, gjorde fra seg inne om natten de to første nettene.

Brukte bur om natten de første månedene og kommer til å gjøre det på neste valp og.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i 4 etage med trapper og i begynnelsen var det ut hele tiden etter lek og mat osv, ellers ble det uhell. Hun var tidlig veldig flink og det hadde ikke skjedd noe uhell om vi hadde vært flinke til å gå ut ofte nok, men av og til glemte vi oss eller drøyde den litt for lenge. Men hun skjønte ikke opplegget før vi begynte å ta i bruk verandaen.

(Det var minst to meter snø, og vi plukket opp med pose, og skyflet resten av snøen ut - for de som syntes dette hørtes ekkelt ut.)

Da skjønte hun det kjempefort og gikk til verandadøren. Etterhvert bar vi henne ned når hun gikk til verandadøren, og hun går fremdeles dit om hun vil ut på tur, selv om hun har sluttet å gjøre fra seg der nå heldigvis. (Nå som det er sommer og døren står mye åpen og vi griller der osv.)

Syntes egentlig hun var for stueren å regne allerede ved 3 mndr.

Om natten var vi ute, i starten gikk vi ned alle trappene, så kun ut på verandaen og etterhvert bare strøk vi på henne og sa at hun måtte sove litt til.. Varte ikke lenge før hun klarte å holde seg om natta..

Men det har og med størrelsen på blæra å gjøre, små valper klarer ikke å holde seg så lenge uansett om de vil, men etterhvert som de vokser går det bedre :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er forskjellige, noen blir stueren med en gang, andre trenger tid. Som Marie sier, så handler det jo også om blæras størrelse, og hvor mye det fysisk er plass til å holde på for valpen av urin.

Standard tips er jo å ta valpen ut etter søvn, etter mat, etter lek og ellers hvis det har gått lang tid siden sist. Noen mener en skal bruke en avis inne som fast tisseplass, jeg mener at det er feil for målet er ikke å få valpen til å tisse inne i det hele tatt. Jeg har heller ingen tro på å kjefte på valpen når skaden er skjedd, men om valpen er i ferd med å tisse er det kjapt opp i armene og ut - men likevel uten stress og mas, det er naturlig for en valp å tisse og det verste som kan skje er jo at du får en valp som blir såpass skremt eller utrygg at den gjemmer seg for å tisse inne.

Lager en seg rutiner, oppfatter valpen det ganske kjapt og responderer ved å gi sine tegn. Vi fant en rekke tissedammer rett foran utgangsdøra, for X'en gikk dit - det var jo ut der som var å tisse! At ikke vi så henne når vi satt i et annet rom var jo ikke hennes skyld.

Jeg vekker ikke valpen på natta for at den skal tisse (de tisser ikke på seg i søvne), men om jeg hører at den våkner får den selvfølgelig komme ut. Hører en det ikke, tørker en opp neste morgen, de blir stuerene etter hvert uansett.

Vi fikk et realt tilbakeslag med stuerenheten på grunn av urinveisinfeksjon, men det er slikt en må regne med. Vi hadde også høstvalp (hentet 13. oktober), så det var noen morgener en ikke fikk kledd på seg kjapt nok før valpen gjorde fra seg - det er lettere å sprette ut tynnkledd på sommeren...

Jeg husker faktisk ikke når vi anså X'en som stueren, det er jo sånt en fortrenger og ikke husker på. (Dog husker jeg vagt to-tre uker med real sprutdiaré og opptil tre-fire runder per natt...) Hun tisser ute nå, fint det. Annen hver måned har vi et uhell inne, i en gitt situasjon, og da er det min skyld og min skyld alene. Etter at hun er dusjet blir hun så tissatrengt, hvilket er en naturlig konsekvens av innsåping og skylling (=massasje), da både frigir kroppen visse stoffer og den blir så avslappet at en må veldig på do (rekk opp hånda alle de som har gått på do, lagt seg i det varme badekaret, og etter ti minutter kjent at en må visst på do en gang til). Er jeg for treig ut, klarer hun ikke å holde seg, stakkar. Men hun er snill, hun tisser på ei fillerye i gangen, så det er bare å ta den rett i vaskemaskina, og nesten ikke noe igjen på gulvet! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår var helt stueren sånn ca 7 måneder gammel. Det tok litt tid, men de siste par-tre månedene gikk det lang tid (2-3 uker) mellom hvert uhell. Hun var jo vintervalp, og var veldig lite glad i å gå på do ute i snøen i begynnelsen.

Vi brukte metoden som de fleste andre; ut etter mat, lek og søvn. Etter de første par ukene begynte vi å bruke bur om natta. Hun har vært ute på do kanskje to ganger om natta, men om morgenen skrapte hun på burveggen slik at vi våknet og tok henne ut. Nå sover hun der hun lyster i stua, og skraper på soveromsdøra når hun må ut om morgenen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk Boris 30 desember. Det var kaldt og snø, noe vesleguten ikke var videre superfornøyd med. Jeg ville ikke stresse valpen med å få han stueren. Jeg tok han ut rutinemessig, og de gangene han hadde uhell inne var det bare å tørke/vaske. Når han gikk på do ute var det ros klapp og klem.. Etterhvert skjønte han godt at når han tisset/bæsjet ute, det var ros og lek pågang.

Han var vel 6-7 mnd når jeg anså han som 100% stueren. Boris går ikke til døren, viser heller ingen tegn på at han vil ut.

Senest i forrige uke greide han å ha uhell inne, dette var min feil. Da jeg hadde misforstått ang lufting. (min mor lufter han for meg av og til)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva jeg leser fra den teksten alene, uten noen annen informasjon, er at valpen er understimulert og finner på ting fordi hun ikke vet hva hun skal gjøre. Min tolkning og mitt svar er selvsagt farget av mine egne erfaringer, og må ikke tas som noe annet enn et subjektivt innspill til vurdering.  Jeg tror hun trenger sterkere lederskap, aka mer veiledning. Valper ikke bare trenger, de ønsker veiledning. "Do this instead," er en fin huskeregel, men det er også å henge litt bakpå. Ideelt sett ligger du frempå med bare "do this" ved å gi henne arbeidsoppgaver(*) før hun finner på noe av seg selv.  *) Lydighetsøvelser samtidig med husarbeid er en fin måte å skvise inn nødvendig kvalitetstid mellom hund og fører i en travel hverdag, mener jeg, og jeg synes ikke en skal vente med å påbegynne lydighetstrening fordi: "Valper skal bare leke mens de er så små." De valpene jeg har hatt, de har tatt treningen som interessant lek og absorbert læring som små svamper.  Jeg ser altså ikke noen grunn til å ikke påbegynne bakpartskontroll og fri ved foten første uka. Gradvis, gjennom å bryte ferdig øvelse ned i å gripe, slippe, bære, lære å apportere ting for levering til deg eller bære noe fra kjøkkenet til vaskerommet for deg, sitt/dekk/stå, innkalling, fremsending til objekt, sitt/dekk/stå med fører ut av syne. Bare begynn. Canis.no hadde vel en masse fine gratis videoer om klikkertrening og gode bøker om både hverdagslydighet og konkurranselydighet. Det er også lettere å "gå tur" om det er helt konkrete oppgaver å fokusere på mens en går.  .. synes jeg
    • Tja, en mellomting hadde vært å foretrekke. Men vi jobbet mye med det på trening, så han vet at mange hundemennesker har godbiter på seg 😆 Har begynt å ha de andre på trening på banen som forstyrelse når vi trener, greit om han ikke trenger å hilse på dommer, banemannskap og publikum hver gang vi er på stevne. Ja han får ofte kommentar om at han er stevnes gladeste hund, lykkelig er han i allefall. 
    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...