Gå til innhold
Hundesonen.no

Akutt allergi til sommeren


Emilie

Recommended Posts

...eventuelt akutt familieforøkelse, akutt samlivsbrudd eller akutt tidsmangel gjør at nå er tiden kommet for å drukne i omplasseringshunder. Nå hagler fjorårets julepresanger inn til omplasseringsinstitusjonene, og bare fordi det står "til omplassering" stemplet i pannen på samtlige er det faktisk ikke synonymt med at det finnes ubegrenset med gode hjem å ta av, for oss som jobber med å plassere slike hunder. Hvis folk først skal ha seg en hund nå til sommeren, som så mange bestemmer seg for, så skal de ha valp - IKKE en viril, uoppdragen, stor og viljesterk hannhund - forståelig nok.

Det er greit at av og til må man innse at anskaffelse av en søt, liten valp for ni måneder siden var å ta seg vann over hodet, og omplassering i seg selv ser jeg i utgangspunktet ikke noe galt i. Uforutsette ting skjer, folks livssituasjon endrer seg, ting går ikke alltid på skinner - MEN da jeg på jobb fikk henvendelse nummer fem i går, angående å levere hund til omplassering, merket jeg at det knøt seg litt. Nå står det 14 hunder her, og om 20 minutter kommer nummer 15. Jeg er så lei av at folk ukritisk skaffer seg hunder, og kanskje er jeg enda mer lei av at svært, svært mange disse folka ikke er i stand til å få LITT orden på dyrene de har skaffet seg - noe som gjør dem enda vanskeligere å omplassere.

Det er ingen hemmelighet at hunder som ikke blir omplassert, ja, de ender i pølsen, og det er jo nettopp derfor noen gjør sitt aller, aller ytterste for at man finne et nytt hjem til disse. Men gode hjem vokser ikke på trær, og det er helt tydelig at man i vårt "bruk og kast"-samfunn ikke helt har fått med seg det. Ja ja, bortsett fra de helt samvittighetsløse av oss naturligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det var litt trist og lese om alle hundene..

Men bruker dere ikke krise/foster- hjem?

Snakket med charlottes omplassering, og de hadde rundt 60stk krisehjem og ta og plukke av, så de har alltid et god hjem og sette hunden i inntilvidre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan tenke meg at det er en vanskelig og lei jobb å ha i disse tider. All respekt for den jobben du gjør med omplassering. Jeg ville hatt såpass store problemer med å se at folk leverer ifra seg friske og glade dyr med en unnskyldning om at de ikke har tid til hunden eller at barna ikke syntes det er gøy lenger.

Folk må faenmeg lære seg å tenke litt fremover. De aller fleste vet hvilken situasjon man er i om 6mnd. Folk tenker igjennom og gjørt klart for barneønsker flere år i forveien. Men en hund kjøper de gjerne i presang til sin 5 år gamle datter. Vi mennesker er ihvertfall ikke de smarteste på kloden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men bruker dere ikke krise/foster- hjem?

Å frakte hunder frem og tilbake, og det i det hele tatt organisere hunder rundt i fosterhjem og -familier er en heltidsjobb i seg selv det, og kan fort bli en enorm utgift. Jeg jobber på hundepensjonat og vi tar inn hunder fordi vi har masse plass utenom sesong, sånn i utgangspunktet. Vi vet det er behov for en slik tjeneste, for det ER svært mange friske, trivelige hunder som blir avlivet, men det er altså hundepensjonat som drives.

En annen ulempe ved å benytte seg av fosterhjem er at vi som skal plassere ut disse hundene får liten mulighet til å evaluere hundenen selv - noe som er vesentlig når interessenter ringer og ønsker info om den enkelte hunden. Dessuten regner jeg ikke med at det også finnes ubegrenset med gode fosterhjem nå om sommeren, folk uten hund reiser også på ferie.

Snakket med charlottes omplassering, og de hadde rundt 60stk krisehjem og ta og plukke av, så de har alltid et god hjem og sette hunden i inntilvidre..

Charlottes driver på en litt annen måte enn oss, der er vel omplassering en heltidsjobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å frakte hunder frem og tilbake, og det i det hele tatt organisere hunder rundt i fosterhjem og -familier er en heltidsjobb i seg selv det, og kan fort bli en enorm utgift. Jeg jobber på hundepensjonat og vi tar inn hunder fordi vi har masse plass utenom sesong, sånn i utgangspunktet. Vi vet det er behov for en slik tjeneste, for det ER svært mange friske, trivelige hunder som blir avlivet, men det er altså hundepensjonat som drives.

En annen ulempe ved å benytte seg av fosterhjem er at vi som skal plassere ut disse hundene får liten mulighet til å evaluere hundenen selv - noe som er vesentlig når interessenter ringer og ønsker info om den enkelte hunden. Dessuten regner jeg ikke med at det også finnes ubegrenset med gode fosterhjem nå om sommeren, folk uten hund reiser også på ferie.

Charlottes driver på en litt annen måte enn oss, der er vel omplassering en heltidsjobb.

Slik ja, visste ikke at det var et hundepensjonat :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det ordner seg!

Men vet du hva, ofte tenker jeg... har ikke mange av omplasseringshundene det like godt av å bli avlivet? Jeg har omplassert selv og tatt i mot omplasseringshund, så jeg vet at ting ikke bestandig går som man hadde tenkt og noen ganger bare må man omplassere og det respekterer jeg og forstår jeg fult ut (naturlig nok siden jeg har gjort det selv). Likevel... det er så mange, har jeg inntrykk av, av hundene som omplasseres som rett og slett er noen små pøbelfrø og kanskje heller ikke helt stabile i hodet. Da ser jeg ikke helt vitsen med at de skal "plage" en annen familie. Huff, det høres nok fælt ut dette, jeg får ikke helt formulert meg riktig, håper dere skjønner hva jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tragisk når folk ikke gidder/klarer å ta ansvar for sine egne handlinger. Det er faktisk et enormt ansvar å anskaffe seg en hund, og et ansvar du har i 10-12 år! Mange som ser ut til å "glemme" dette. Og som i tillegg "glemmer" at du får den hunden du skaper. Bruker du null tid på å dressere den får du også en hund som reflekterer dette. Blir helt fra meg når jeg ser alle hannhunder i alderen 9 mnd til 2 år som folk plutselig har fått for dårlig tid til eller blitt allergiske mot på Finn.no etc. Greit nok at uforutsette ting faktisk KAN skje, men sannsynligheten er MEGET liten for at det gjelder ALLE de skjønne vofsene som søker nye hjem der :baby:

Jeg sender ofte mange gode tanker og lykkeønskninger til de som jobber med å skaffe nye hjem til disse, som deg Emilie, og skjønner så alt for godt den frustrasjonen dere opplever i møte med uansvarlige hundeeiere :whistle:

Jeg har en liten drøm om at Arion kan få være med og velge ut en fremtidig bror eller søster som trenger et nytt og godt hjem en gang om noen år :ahappy:

(Som sagt; er selvfølgelig klar over at ting KAN skje som gjør at en må omplassere, men nå handler jo ikke denne tråden om disse, men alle de som ikke lenger gidder å ta ansvar for det livet de selv VALGTE å ta ansvar for da de skaffet seg en hund)

Edit: Og det er ikke så aaaalt for dumt å på forhånd tenke igjennom hvilke alternativer en har hvis en f.eks. ønsker å dra på ferier der vofsen ikke kan være med, som ofte skjer nå i sommermånedene. Som hos oss; vi visste at vi har har masse familie som MER ENN GJERNE vil passe nuddligen vår, når vi nå skal på ferie til litt varmere strøk. Dette hadde vi pratet med dem om lenge FØR Arion entret vårt liv. Det er ikke mer en litt planlegging og gjennomtenkning som skal til. Og spør du meg er det det minste disse herlige firbente skapningene fortjener! De er VÅRT SELVVALGTE ANSVAR!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poter og BDD Girl: Hvilke signaler sender man da egentlig ut, hvis men så enkelt rettferdiggjør å pølse ens firbente familiemedlemmer?

At man er ansvarsfull og ikke sender et problem videre. Dete er nok hunder i landet til at man skal ta vare på og omplassere hunder som ikke er helt rett skrudd sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, jeg mener nok også at det er flere hunder som kanskje burde "blitt pølse" enn det er da valget mellom å omplassere og avlive står der. For jammen er det mange som bare dytter et problem videre, og ikke engang nevner at hunden kanskje i første omgang ikke har det bra blandt folk. Der bare halve sannheten kommer frem ved omplassering. Eller kanskje ikke noe av sannheten i det hele tatt, og en ny familie overtar en hund de tror er bra, men som da heller ender opp med å måtte avlive det de trodde var en potensiell ny livslang kamerat?

selv har jeg både omplassert hund for andre, reddet hund fra avliving for å omplassere videre, omplassert egen hund i ung ung alder, og overtatt både omplasseringshund som funker perfekt og en som ikke helt taklet livet. Så føler jeg har vært innom mange sider ved omplassering. Og på den måten også har opplevd hunder i forskjellige ender av denne skalaen.

Ero fikk en siste sjanse hos oss. Vi fikk vite fra tidligere eier det meste om hunden, men alt er jo umulig å få videreformidlet. Vi trodde det sku gå bra med han, men han viste seg å desverre ikke ha det bra i det livet vi lever. Jeg sier ikke her at tidligere eier ikke skulle omplassert han. For jeg er på en måte kjempeglad for å ha fått muligheten til å bli kjent med Ero. Men samtidig var det jo utrolig trist å ende opp med det valget vi følte var rett.

Mens i andre tilfeller (som man har hørt om), så burde eier heller tatt den vonde avgjørelsen selv, istedet for å la intetanende nye eiere ende opp med et problem uten like. Det er faktisk en avgjørelse man må kunne ta.

Valpen jeg reddet fra avliving, var ja.. Nettopp en valp. 3 mnd gammel, og aggressiv fikk vi beskjed om. Han lever fortsatt, nå 8 år gammel, i beste velgående hos en familie med både unger og mange andre dyr. Han var en valp.

Valpen jeg selv omplasserte, var min egen feil av å "gape over for mye" og jeg innså feilen allerede etter 3 uker. Men da tok jeg også ansvaret mitt og ga henne et hjem der jeg følte hun kunne få det bedre.

Men ja, i bunn og grunn føler jeg vel at det er fler hunder som kanskje burde endt opp "som pølse", enn det det er... For det er "altformange" hunder man hører om som er omplassert der eier trodde de fikk en perfekt hund, som endte opp med å bite eller annet, og sannheten om det hele kommer frem senere... Der har tidligere eier latt sitt eget ansvar flyte, og lukke øynene for det hele og lempe det over på intetanende ofre...

(men, selvfølgelig, størstedelen av omplasseringshunder får vel et bra liv dit de kommer vil jeg vel tro... Eller, er det naivt av meg? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At man er ansvarsfull og ikke sender et problem videre. Dete er nok hunder i landet til at man skal ta vare på og omplassere hunder som ikke er helt rett skrudd sammen.

Og jeg synes det er moralsk forkastelig å rettferdiggjøre at man avliver hunder i hytt og vær fordi man skal være så "ansvarlig" og ikke gi problemet videre. Å sette punktum for hunder som ikke er "rett skrudd sammen" er en helt annen problemstilling, og noe jeg slett ikke har tatt stilling til i mitt startinnlegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...