Gå til innhold
Hundesonen.no

Akutt allergi til sommeren


Emilie

Recommended Posts

Skrevet

...eventuelt akutt familieforøkelse, akutt samlivsbrudd eller akutt tidsmangel gjør at nå er tiden kommet for å drukne i omplasseringshunder. Nå hagler fjorårets julepresanger inn til omplasseringsinstitusjonene, og bare fordi det står "til omplassering" stemplet i pannen på samtlige er det faktisk ikke synonymt med at det finnes ubegrenset med gode hjem å ta av, for oss som jobber med å plassere slike hunder. Hvis folk først skal ha seg en hund nå til sommeren, som så mange bestemmer seg for, så skal de ha valp - IKKE en viril, uoppdragen, stor og viljesterk hannhund - forståelig nok.

Det er greit at av og til må man innse at anskaffelse av en søt, liten valp for ni måneder siden var å ta seg vann over hodet, og omplassering i seg selv ser jeg i utgangspunktet ikke noe galt i. Uforutsette ting skjer, folks livssituasjon endrer seg, ting går ikke alltid på skinner - MEN da jeg på jobb fikk henvendelse nummer fem i går, angående å levere hund til omplassering, merket jeg at det knøt seg litt. Nå står det 14 hunder her, og om 20 minutter kommer nummer 15. Jeg er så lei av at folk ukritisk skaffer seg hunder, og kanskje er jeg enda mer lei av at svært, svært mange disse folka ikke er i stand til å få LITT orden på dyrene de har skaffet seg - noe som gjør dem enda vanskeligere å omplassere.

Det er ingen hemmelighet at hunder som ikke blir omplassert, ja, de ender i pølsen, og det er jo nettopp derfor noen gjør sitt aller, aller ytterste for at man finne et nytt hjem til disse. Men gode hjem vokser ikke på trær, og det er helt tydelig at man i vårt "bruk og kast"-samfunn ikke helt har fått med seg det. Ja ja, bortsett fra de helt samvittighetsløse av oss naturligvis.

Skrevet

Uff, det var litt trist og lese om alle hundene..

Men bruker dere ikke krise/foster- hjem?

Snakket med charlottes omplassering, og de hadde rundt 60stk krisehjem og ta og plukke av, så de har alltid et god hjem og sette hunden i inntilvidre..

Skrevet

Jeg kan tenke meg at det er en vanskelig og lei jobb å ha i disse tider. All respekt for den jobben du gjør med omplassering. Jeg ville hatt såpass store problemer med å se at folk leverer ifra seg friske og glade dyr med en unnskyldning om at de ikke har tid til hunden eller at barna ikke syntes det er gøy lenger.

Folk må faenmeg lære seg å tenke litt fremover. De aller fleste vet hvilken situasjon man er i om 6mnd. Folk tenker igjennom og gjørt klart for barneønsker flere år i forveien. Men en hund kjøper de gjerne i presang til sin 5 år gamle datter. Vi mennesker er ihvertfall ikke de smarteste på kloden.

Skrevet
Men bruker dere ikke krise/foster- hjem?

Å frakte hunder frem og tilbake, og det i det hele tatt organisere hunder rundt i fosterhjem og -familier er en heltidsjobb i seg selv det, og kan fort bli en enorm utgift. Jeg jobber på hundepensjonat og vi tar inn hunder fordi vi har masse plass utenom sesong, sånn i utgangspunktet. Vi vet det er behov for en slik tjeneste, for det ER svært mange friske, trivelige hunder som blir avlivet, men det er altså hundepensjonat som drives.

En annen ulempe ved å benytte seg av fosterhjem er at vi som skal plassere ut disse hundene får liten mulighet til å evaluere hundenen selv - noe som er vesentlig når interessenter ringer og ønsker info om den enkelte hunden. Dessuten regner jeg ikke med at det også finnes ubegrenset med gode fosterhjem nå om sommeren, folk uten hund reiser også på ferie.

Snakket med charlottes omplassering, og de hadde rundt 60stk krisehjem og ta og plukke av, så de har alltid et god hjem og sette hunden i inntilvidre..

Charlottes driver på en litt annen måte enn oss, der er vel omplassering en heltidsjobb.

Skrevet
Å frakte hunder frem og tilbake, og det i det hele tatt organisere hunder rundt i fosterhjem og -familier er en heltidsjobb i seg selv det, og kan fort bli en enorm utgift. Jeg jobber på hundepensjonat og vi tar inn hunder fordi vi har masse plass utenom sesong, sånn i utgangspunktet. Vi vet det er behov for en slik tjeneste, for det ER svært mange friske, trivelige hunder som blir avlivet, men det er altså hundepensjonat som drives.

En annen ulempe ved å benytte seg av fosterhjem er at vi som skal plassere ut disse hundene får liten mulighet til å evaluere hundenen selv - noe som er vesentlig når interessenter ringer og ønsker info om den enkelte hunden. Dessuten regner jeg ikke med at det også finnes ubegrenset med gode fosterhjem nå om sommeren, folk uten hund reiser også på ferie.

Charlottes driver på en litt annen måte enn oss, der er vel omplassering en heltidsjobb.

Slik ja, visste ikke at det var et hundepensjonat :rolleyes2:

Skrevet

Håper det ordner seg!

Men vet du hva, ofte tenker jeg... har ikke mange av omplasseringshundene det like godt av å bli avlivet? Jeg har omplassert selv og tatt i mot omplasseringshund, så jeg vet at ting ikke bestandig går som man hadde tenkt og noen ganger bare må man omplassere og det respekterer jeg og forstår jeg fult ut (naturlig nok siden jeg har gjort det selv). Likevel... det er så mange, har jeg inntrykk av, av hundene som omplasseres som rett og slett er noen små pøbelfrø og kanskje heller ikke helt stabile i hodet. Da ser jeg ikke helt vitsen med at de skal "plage" en annen familie. Huff, det høres nok fælt ut dette, jeg får ikke helt formulert meg riktig, håper dere skjønner hva jeg mener.

Skrevet

Tragisk når folk ikke gidder/klarer å ta ansvar for sine egne handlinger. Det er faktisk et enormt ansvar å anskaffe seg en hund, og et ansvar du har i 10-12 år! Mange som ser ut til å "glemme" dette. Og som i tillegg "glemmer" at du får den hunden du skaper. Bruker du null tid på å dressere den får du også en hund som reflekterer dette. Blir helt fra meg når jeg ser alle hannhunder i alderen 9 mnd til 2 år som folk plutselig har fått for dårlig tid til eller blitt allergiske mot på Finn.no etc. Greit nok at uforutsette ting faktisk KAN skje, men sannsynligheten er MEGET liten for at det gjelder ALLE de skjønne vofsene som søker nye hjem der :baby:

Jeg sender ofte mange gode tanker og lykkeønskninger til de som jobber med å skaffe nye hjem til disse, som deg Emilie, og skjønner så alt for godt den frustrasjonen dere opplever i møte med uansvarlige hundeeiere :whistle:

Jeg har en liten drøm om at Arion kan få være med og velge ut en fremtidig bror eller søster som trenger et nytt og godt hjem en gang om noen år :ahappy:

(Som sagt; er selvfølgelig klar over at ting KAN skje som gjør at en må omplassere, men nå handler jo ikke denne tråden om disse, men alle de som ikke lenger gidder å ta ansvar for det livet de selv VALGTE å ta ansvar for da de skaffet seg en hund)

Edit: Og det er ikke så aaaalt for dumt å på forhånd tenke igjennom hvilke alternativer en har hvis en f.eks. ønsker å dra på ferier der vofsen ikke kan være med, som ofte skjer nå i sommermånedene. Som hos oss; vi visste at vi har har masse familie som MER ENN GJERNE vil passe nuddligen vår, når vi nå skal på ferie til litt varmere strøk. Dette hadde vi pratet med dem om lenge FØR Arion entret vårt liv. Det er ikke mer en litt planlegging og gjennomtenkning som skal til. Og spør du meg er det det minste disse herlige firbente skapningene fortjener! De er VÅRT SELVVALGTE ANSVAR!

Skrevet

Poter og BDD Girl: Hvilke signaler sender man da egentlig ut, hvis men så enkelt rettferdiggjør å pølse ens firbente familiemedlemmer?

Skrevet
Poter og BDD Girl: Hvilke signaler sender man da egentlig ut, hvis men så enkelt rettferdiggjør å pølse ens firbente familiemedlemmer?

At man er ansvarsfull og ikke sender et problem videre. Dete er nok hunder i landet til at man skal ta vare på og omplassere hunder som ikke er helt rett skrudd sammen.

Skrevet

ja, jeg mener nok også at det er flere hunder som kanskje burde "blitt pølse" enn det er da valget mellom å omplassere og avlive står der. For jammen er det mange som bare dytter et problem videre, og ikke engang nevner at hunden kanskje i første omgang ikke har det bra blandt folk. Der bare halve sannheten kommer frem ved omplassering. Eller kanskje ikke noe av sannheten i det hele tatt, og en ny familie overtar en hund de tror er bra, men som da heller ender opp med å måtte avlive det de trodde var en potensiell ny livslang kamerat?

selv har jeg både omplassert hund for andre, reddet hund fra avliving for å omplassere videre, omplassert egen hund i ung ung alder, og overtatt både omplasseringshund som funker perfekt og en som ikke helt taklet livet. Så føler jeg har vært innom mange sider ved omplassering. Og på den måten også har opplevd hunder i forskjellige ender av denne skalaen.

Ero fikk en siste sjanse hos oss. Vi fikk vite fra tidligere eier det meste om hunden, men alt er jo umulig å få videreformidlet. Vi trodde det sku gå bra med han, men han viste seg å desverre ikke ha det bra i det livet vi lever. Jeg sier ikke her at tidligere eier ikke skulle omplassert han. For jeg er på en måte kjempeglad for å ha fått muligheten til å bli kjent med Ero. Men samtidig var det jo utrolig trist å ende opp med det valget vi følte var rett.

Mens i andre tilfeller (som man har hørt om), så burde eier heller tatt den vonde avgjørelsen selv, istedet for å la intetanende nye eiere ende opp med et problem uten like. Det er faktisk en avgjørelse man må kunne ta.

Valpen jeg reddet fra avliving, var ja.. Nettopp en valp. 3 mnd gammel, og aggressiv fikk vi beskjed om. Han lever fortsatt, nå 8 år gammel, i beste velgående hos en familie med både unger og mange andre dyr. Han var en valp.

Valpen jeg selv omplasserte, var min egen feil av å "gape over for mye" og jeg innså feilen allerede etter 3 uker. Men da tok jeg også ansvaret mitt og ga henne et hjem der jeg følte hun kunne få det bedre.

Men ja, i bunn og grunn føler jeg vel at det er fler hunder som kanskje burde endt opp "som pølse", enn det det er... For det er "altformange" hunder man hører om som er omplassert der eier trodde de fikk en perfekt hund, som endte opp med å bite eller annet, og sannheten om det hele kommer frem senere... Der har tidligere eier latt sitt eget ansvar flyte, og lukke øynene for det hele og lempe det over på intetanende ofre...

(men, selvfølgelig, størstedelen av omplasseringshunder får vel et bra liv dit de kommer vil jeg vel tro... Eller, er det naivt av meg? )

Skrevet
At man er ansvarsfull og ikke sender et problem videre. Dete er nok hunder i landet til at man skal ta vare på og omplassere hunder som ikke er helt rett skrudd sammen.

Og jeg synes det er moralsk forkastelig å rettferdiggjøre at man avliver hunder i hytt og vær fordi man skal være så "ansvarlig" og ikke gi problemet videre. Å sette punktum for hunder som ikke er "rett skrudd sammen" er en helt annen problemstilling, og noe jeg slett ikke har tatt stilling til i mitt startinnlegg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...