Gå til innhold
Hundesonen.no

Plages av skjærene...


TonjeRA

Recommended Posts

Flere ganger de siste dagene har skjærene holdt et voldsomt leven utenfor her, og i dag fant jeg endelig ut hvorfor!!

De driver nemlig og plager katten vår...Flyr rundt, driver og angriper han og står i...Sivert er en 1år gammel hankatt, og den tredje katten jeg har...likevel har jeg aldri opplevd noe som dette...Er det normalt? Kan jeg gjøre noe for at det skal bli bedre? vil jo ikke at de store møkkafuglene skal ta den lille gutten min... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han går ikke i nærheten av skjærereder da? Har sett den en del i det siste, katter på skjærejakt. Spesielt hvis de er i nærheten av treet/oppe i treet hvor skjærene har rede, så blir skjærene hissige og forsvarer ungene sine med et leven av en annen verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært mye sånt her også med nabokatta.. det hele endte med at katta faktisk tok den en skjæren. Så nå ligger det et skjære-lik i nabohagen. De har forøvrig et rede i treet der. Etter dette har skjærene blitt ennå mer hysteriske.. Er en del av de rundt her, så det høres..

(Forøvrig stod de andre skjærene og spiste på den døde skjæren etter at katten hadde stukket... yuck..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uten å nå høres ut som en som syns det er bra at dyr blir plaget, syns jeg det er på sin plass at kattene blir satt litt på plass en gnag i blandt. I nabolaget her virmler det av katter, og spiser jo alt de kommer over. det er jo ikke en del av naturens gang det. katter hører vel egentlig ikke hjemme her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Uten å nå høres ut som en som syns det er bra at dyr blir plaget, syns jeg det er på sin plass at kattene blir satt litt på plass en gnag i blandt. I nabolaget her virmler det av katter, og spiser jo alt de kommer over. det er jo ikke en del av naturens gang det. katter hører vel egentlig ikke hjemme her.

Hva mener du med at du ikke liker at de spiser alt de kommer over? Jeg er ihvertfall ganske glad for at musebestanden blir holdt nede her i nabolaget..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
Flere ganger de siste dagene har skjærene holdt et voldsomt leven utenfor her, og i dag fant jeg endelig ut hvorfor!

De driver nemlig og plager katten vår...Flyr rundt, driver og angriper han og står i...Sivert er en 1år gammel hankatt, og den tredje katten jeg har...likevel har jeg aldri opplevd noe som dette...Er det normalt? Kan jeg gjøre noe for at det skal bli bedre? vil jo ikke at de store møkkafuglene skal ta den lille gutten min... :)

du kan få katta mi! Hun kom nemmelig slepende inn med ei STOR KRÅKE i dag som hun satt så pent å spiste midt på gulvet! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurveleven med skjærene nå, ja.. Så en hel familie utenfor vinduet mitt i går - i alle fall 3 eller 4 stk som var klart mindre enn de andre - og fytterakker'n for noe skriking!

Er nok mye unger som er ute og prøver ut "livet" nå. Og de er nok lette bytter for katter og kjappe hunder, vil jeg tro.

Men skjærene gjør noe godt også (plukker hundebærs nesten raskere enn meg....). Så hos meg er de alltid velkomne!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjærene er jo også noen ertekopper. Og jo mer man lar seg erte, være seg dyr eller mennesker, jo mer holder de på. Bikkja ei venninne hadde lot seg erte. Det begynte med en skjære som lo hånlig når den fløy mot bikkja. Jo galere bikkja ble jo fler skjærer kom det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...