Gå til innhold
Hundesonen.no

Ørekuppering, dyremisshandlig eller ikke?


Silje

Recommended Posts

Godt å høre at jeg ikke er dustete. Føler meg ikke særlig dustete serru. Men det kan jo være en illusjon det også.

Åpenbart strides de lærde om daggamle hvalper føler smerte eller ikke. Min erfaring er at fjerning av ulveklør ikke synes å plage hvalpen synderlig.

De lærde strides ikke om hvorvidt valper føler smerte eller ikke. Det er grunnleggende kunnskap at når en valp skriker når man klipper av den kroppsdeler, er det fordi det gjør vondt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar
De lærde strides ikke om hvorvidt valper føler smerte eller ikke. Det er grunnleggende kunnskap at når en valp skriker når man klipper av den kroppsdeler, er det fordi det gjør vondt.

Min grunnleggende kunnskap er at det å løfte opp en valp og holde den i et fast grep er nok til at den gnyr. Så der er det mulig at din og min grunnleggende kunnskap divergerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt å høre at jeg ikke er dustete. Føler meg ikke særlig dustete serru. Men det kan jo være en illusjon det også.

Du er nok ikke dustete skal du se :D

Åpenbart strides de lærde om daggamle hvalper føler smerte eller ikke. Min erfaring er at fjerning av ulveklør ikke synes å plage hvalpen synderlig.

Hale- og ørekupering er forbudt her i Norge, så egentlig er det ikke veldig aktuelt å diskutere dette. Etter mitt inntrykk foregår heller ikke dette her i landet. Det er en viss forskjell på det å øre- og halekupere - og det å ta ulveklør. Var med på halekupering da det ennå var lovlig - og det er mer dramatisk enn klipping av ulveklør. Ulveklør på så små hvalper er på størrelse med hullet i en femkroning, og mitt inntrykk er at de ikke sjeneres synderlig av inngrepet.

Men det er jo ikke så rart at ulvekloen er liten når valpen vare er noen dager gammel.. Øret er jo lite da, og som på KO'en klippes jo kun øreflappen av, ikke noe brusk det heller, skla det da kunne forvares fordi det er et lite ingrep, på "små" kroppsdeler?

Du sier jo det er slik at små valper ikke føles samme smerte som store hunder, (selv om jeg stiller meg ytterst skeptisk til det) og om det er slik, så ville det vel heller ikke vær så ille for de å få halen snippet av?

Jeg spør og "kverrulerer" fordi jeg vil vite hvorfor enkelte synes det er helt i orden å klippe av ulveklør på pittesmå valper, mens de mener at å klippe av en øreflapp eller halen er grusomt.. Ser liksom ingen grunn til å klippe kroppsdeler av valper i det store og hele..

ps: min vennindes katalanske gjeterhund har doble ulveklør bak.. Den veier litt over 20 kg, og er særdeles aktiv, til dels "selvmordskandidat".. Den har aldri hatt noe som helst problemer med ulveklørne.. klørne på fremmpoten derimot har den røsket av flere ganger..?? Hvor er logikken i det da, om ulveklør er så lette å skade seg på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min grunnleggende kunnskap er at det å løfte opp en valp og holde den i et fast grep er nok til at den gnyr. Så der er det mulig at din og min grunnleggende kunnskap divergerer.

Tydeligvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok ikke dustete skal du se :D

Men det er jo ikke så rart at ulvekloen er liten når valpen vare er noen dager gammel.. Øret er jo lite da, og som på KO'en klippes jo kun øreflappen av, ikke noe brusk det heller, skla det da kunne forvares fordi det er et lite ingrep, på "små" kroppsdeler?

Du sier jo det er slik at små valper ikke føles samme smerte som store hunder, (selv om jeg stiller meg ytterst skeptisk til det) og om det er slik, så ville det vel heller ikke vær så ille for de å få halen snippet av?

Jeg spør og "kverrulerer" fordi jeg vil vite hvorfor enkelte synes det er helt i orden å klippe av ulveklør på pittesmå valper, mens de mener at å klippe av en øreflapp eller halen er grusomt.. Ser liksom ingen grunn til å klippe kroppsdeler av valper i det store og hele..

ps: min vennindes katalanske gjeterhund har doble ulveklør bak.. Den veier litt over 20 kg, og er særdeles aktiv, til dels "selvmordskandidat".. Den har aldri hatt noe som helst problemer med ulveklørne.. klørne på fremmpoten derimot har den røsket av flere ganger..?? Hvor er logikken i det da, om ulveklør er så lette å skade seg på?

Jeg synes dette er ganske bra sagt; hvorfor er det ene så mye verre enn det andre? Det ene er mishandling, det andre en nødvendighet? Jeg hører om MANGE hunder, bl.a flere av de korthårede fuglehundene, som slår halen sin til blods både ved hilsing og jakt. Bør de kuperes tre dager gamle, for å unngå mulige sår/infeksjoner o.l. senere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hale- og ørekupering er forbudt her i Norge, så egentlig er det ikke veldig aktuelt å diskutere dette. Etter mitt inntrykk foregår heller ikke dette her i landet. Det er en viss forskjell på det å øre- og halekupere - og det å ta ulveklør. Var med på halekupering da det ennå var lovlig - og det er mer dramatisk enn klipping av ulveklør. Ulveklør på så små hvalper er på størrelse med hullet i en femkroning, og mitt inntrykk er at de ikke sjeneres synderlig av inngrepet.

Tja.. Det er vel strengt tatt ikke lov å fjerne ulveklør rutinemessig lenger heller, så vidt jeg kan huske så fikk veterinærene pålegg om å skjerpe inn rutinene sine ang dette for noen år siden. Men det er ikke lov å kastrere uten en medisinsk grunn heller, så at noe er forbudt betyr ikke at det ikke gjøres.

Jeg er dog uenig med deg i at det var mer dramatisk å kupere haler enn det er å kupere ulveklør. Det var ikke spesielt dramatisk på noen av de valpekullene jeg så ble kuperte, og mitt inntrykk var at de ikke sjeneres synderlig av inngrepet.

De lærde strides ikke om hvorvidt valper føler smerte eller ikke. Det er grunnleggende kunnskap at når en valp skriker når man klipper av den kroppsdeler, er det fordi det gjør vondt.

Jeg er enig med deg i at når valper hyler når man klipper av de kroppsdeler, så er det sannsynligvis fordi det er vondt. Men hva når valpene ikke hyler da? For det gjør stort sett ikke valper når man klipper av de hale eller ulveklør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang smerte, hentet fra boka 'den ensomme apen' av Bergliot Børresen veterinær og professor i husdyrfag:

Det skal svært klare signaler til før 'rasjonelle' mennesker tar smerte hos andre alvorlig, enten pasienten er mennesker eller dyr. Mange 'umælende' mennesker som nyfødte, senile, og folk i koma er offer for legene tilbakeholdenhet med å gi smertestillende behandling når de ikke er helt sikre på at pasienten lider. De samme legene er raske med å gi antibiotika ved den minste mistanke om infeksjon, men dette føre var prinsippet syntes vanskelig å få innført i smertebehandlingen.

En av pioner legene ved et 'hospice' for døende i London har nå gått over til å opprettholde den intravenøse smertebehandlingen, også etter at pasienten har gått inn i dyp bevistløshet og helt til døden har inntrådt. Denne rutinen ble innført etter at enkelte av hans pasienter , som overaskende hadde kommet ut av koma for en tid, rapporterte en sterk subjektiv smerteopplevelse fra den tiden de hadde vært bevistløse, uten at de på noen måte hadde kunne kommunisere den. Trolig tåler den mer robuste gamlehjernen redusert blodsirkulasjon bedre enn nyhjernen. Slik kan pasienten registrere signaler fra kroppen og reagere følelsesmessig på dem, uten at hjernebarken er istand til å sende nødvendige impulser for å uttrykke det.

Enkelte spedbarnskirurger og anistisileger har også endelig begynt å se mer på de svake signalene fra sine små pasienter, enn på gamle dogmer om at nyfødte kjenner mindre smerte fordi de har umodne nerveskjeder.

Mye tyder nå på at et umodent nervesystem har lavere smerteterskel enn et modent.

Problemet er at for tidlig fødte, og nyfødte pattedyr har vansker med raskt å lokalisere smerten. Det er som om det unge individet ikke har rukket å få kontroll over trafikken på 'nyveien'.

Derfor blir deres reaksjon så generell og upresis at det blir lettere å overse den.

Selv om smerten er minst like sterk som hos voksne, blir signalene for vage og for ugjenkjennelige til at instinktbryteren hos menneskene omkring pasienten automatisk slår over på innlevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med deg i at når valper hyler når man klipper av de kroppsdeler, så er det sannsynligvis fordi det er vondt. Men hva når valpene ikke hyler da? For det gjør stort sett ikke valper når man klipper av de hale eller ulveklør.

Det er vanskelig for meg å si noe om.. Men jeg vil jo anta at det har med evne til "systematisering" av inntrykk å gjøre, og det kan nok variere veldig den første uka hvor langt de har kommet. Det er derfor jeg er usikker på om jeg egentlig vil kalle det mishandling, hvis det skulle vise seg å være sånn at gjør man det når de er unge nok er ikke "systemet" så ryddig at det har noen langvarig virkning. Men sånt er ekstremt vanskelig å forholde seg til - og man vet at den typen intenst stress man kan tenke seg at en valp opplever under et sånt inngrep potensielt kan ha mye å si for utviklingen av hjernens "smertesenter". Nøyaktig hvordan det påvirkes vet jeg ikke om det foreligger forskning på, det gjør det helt sikkert for mennesker?

Det står jo noe om dette i innlegget til Marie og Ellie.

Jeg så film en gang av KO-valper som fikk klippet av seg ørene. Det var ikke spesielt behagelig å se på, og tydelig vondt. Valpene var da noen dager gamle, de skrek og sprellet, men ble fort rolige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang smerte, hentet fra boka 'den ensomme apen' av Bergliot Børresen veterinær og professor i husdyrfag:

Det skal svært klare signaler til før 'rasjonelle' mennesker tar smerte hos andre alvorlig, enten pasienten er mennesker eller dyr. Mange 'umælende' mennesker som nyfødte, senile, og folk i koma er offer for legene tilbakeholdenhet med å gi smertestillende behandling når de ikke er helt sikre på at pasienten lider. De samme legene er raske med å gi antibiotika ved den minste mistanke om infeksjon, men dette føre var prinsippet syntes vanskelig å få innført i smertebehandlingen.

En av pioner legene ved et 'hospice' for døende i London har nå gått over til å opprettholde den intravenøse smertebehandlingen, også etter at pasienten har gått inn i dyp bevistløshet og helt til døden har inntrådt. Denne rutinen ble innført etter at enkelte av hans pasienter , som overaskende hadde kommet ut av koma for en tid, rapporterte en sterk subjektiv smerteopplevelse fra den tiden de hadde vært bevistløse, uten at de på noen måte hadde kunne kommunisere den. Trolig tåler den mer robuste gamlehjernen redusert blodsirkulasjon bedre enn nyhjernen. Slik kan pasienten registrere signaler fra kroppen og reagere følelsesmessig på dem, uten at hjernebarken er istand til å sende nødvendige impulser for å uttrykke det.

Enkelte spedbarnskirurger og anistisileger har også endelig begynt å se mer på de svake signalene fra sine små pasienter, enn på gamle dogmer om at nyfødte kjenner mindre smerte fordi de har umodne nerveskjeder.

Mye tyder nå på at et umodent nervesystem har lavere smerteterskel enn et modent.

Problemet er at for tidlig fødte, og nyfødte pattedyr har vansker med raskt å lokalisere smerten. Det er som om det unge individet ikke har rukket å få kontroll over trafikken på 'nyveien'.

Derfor blir deres reaksjon så generell og upresis at det blir lettere å overse den.

Selv om smerten er minst like sterk som hos voksne, blir signalene for vage og for ugjenkjennelige til at instinktbryteren hos menneskene omkring pasienten automatisk slår over på innlevelse.

Kjempeinteressant innlegg! Det jeg har uthevet er noe jeg med forundring har sett hos kalvene, når de slippes ut her. De kan stå inntill strømtråden og tydelig gi uttrykk for at det er ubehagelig- men uten å flytte seg. Da jeg spurte om hvorfor, fikk jeg til svar at de i begynnelsen ikke klarer å skjønne nøyaktig hvor de har vondt hen, og dermed hva de må gjøre for å ikke få vondt lenger, men at de bare registrerer at nå er noe ekkelt og ubehagelig. Dette ble litt OT, men følte det passet litt inn i innlegget ditt;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det at de ikke skjønner hvor de har vondt har da ikke noe å si? De har fortsatt VONDT.. Og da hjelper det ikke å si at det ikke har noe å si for de vet ikke hvor de har vondt..

Jeg bare tenkte på det Maria sa lenger opp her.. At hennes rase IKKE skal ha ulveklør.. Og derfor fjernes de.. Hvorfor? Fordi rasestandarden sier at PV ikke skal ha ulveklør?

Snakket med en vetirinær igår og hun sa at det skal komme forbud mot å amputere ulveklør. At det har vært snakk om det en stund men ting tar tid.. Håper det kommer snart..

Og hun sa at valper kjenner smerte. Og at det er ubehagelig i et par dager mens såret gror..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at fjerning av kroppsdeler er totalt unødvendig. For meg holder ikke argumentet med at de KAN bli et problem. Og jeg har lest/hørt nok til at jeg velger å tro at det faktisk gjør vondt for valpene. På min rase er det nokså vanlig å fjerne klørne foran,men heldigvis har mine de i behold. Og aldri har de skadet dem heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes egentlig ikke at man burde avle bort kroppsdeler på hund heller jeg da.. bare fordi eiere ikke gidder å stelle pelsen til hundene sine.. Slik som Aussiene nevnt over her.. Hunden får vel litt begrensninger når den ikke lenger har halen sin? Den brukes jo til å styre når den løper...
*humre og peke nedover*

OT meeeeen: Har du sett en aussie noen gang? En stump halet en? ;) Unnskyld at jeg ler altså, men jeg tror det må litt til en mangel på hale for at en aussie skal få begrensinger på noe vis. De er utrolig spreke hunder som snur på femøringen og glatt hopper 2m rett opp i lufta fra stillestående nesten.. Tror kanskje folk må avle vekk en fot på aussien før de skal få noen begrensninger :yawn:

Pelsen til aussien har en funksjon, den skal beskytte mot klima (varme og kulde) og terreng - så å barbere aussien for å slippe gigantiske torner var vel vanskelig på den tiden. I tillegg hadde de vel neppe barbermaskiner :P Ser for meg det er en heldagsjobb å barbere en aussie for hånd med saks eller et gammeldags barberblad gitt...

NBT (natural bobtail, naturlig stumphale) er en defekt/genfeil(?) som er blitt avlet videre på. Det dukket vel plutselig opp, eller de avlet det inn - eller det var der helt fra begynnelsen av. Aussien har flere stamraser i seg som hadde stumphalegenet.

Ja, dette med halen på aussien ser jeg nok for meg som problem tidligere ja. Med DE halene det er snakk om her, masse pels osv, så vil det sette seg dritt i dem. Og om man klipper dem ned, så mister de jo sin naturlige beskyttelse, og tåler desto mindre.

Men, nå syns jo jeg virkelig ikke at aussien skal ha hale lenger heller jeg da... Men er vel hva man blir vandt med. Men å kupere dem, er jeg ikke for. Kun NBT.

MEN, når jeg ser halen til vorsteh'n til oppdretter, så kan jeg fint forstå og forsvare dette med halekupering på enklete raser. Han er nå 7 mnd gammel, og har knapt pels igjen på haletuppen, bare fordi han står å slår den i vegg, hundegård eller whatever. OM han skulle få et sår på den halen, som jo er fullt mulig om dette fortsetter, så ser jeg ikke helt sjansen for at det vil klare å gro, og at det kun vil bli problem på problem osv.

Men, selvfølgelig... Tilbake til osv. Da får man kupere halen DA. Ikke prevantivt som valp.

Nå kjenner jeg til få jakthunder med tilsvarende hale, men vil vel anta andelen av de som får problemer, kontra de som slipper unna, er mindre. Så da kan man ta det etterpå istedet. :P

Men, kanskje dette er grunnen til at så mange jakthunder blir trent med staff osv? Da får man ikke så høy haleføring, og mindre logring, ergo mindre sjanse for å ødelegge halen. :);) (ironi, for den som ikke forstod det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette med halen på aussien ser jeg nok for meg som problem tidligere ja. Med DE halene det er snakk om her, masse pels osv, så vil det sette seg dritt i dem. Og om man klipper dem ned, så mister de jo sin naturlige beskyttelse, og tåler desto mindre.

Hmmmmm... merkelig at det skal være et så spesielt problem på aussie når det ikke er et tema engang på andre raser med tilsvarende pels... :yawn:. Briarden har vel om mulig en verre pels mht at ting henger seg fast, men de har da vitterlig greid seg fint med "all pelsen" uten at halekupering har vært et tema ?

Nei, unnskyld at jeg ler litt, men slike argumenter er vel i beste fall oppkonstruerte argumenter som har marginal praktisk betydning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med masse pels på halen stusser jeg også litt på.. Og synes den er litt tynn som unnskyldning for å kupere haler. Det er mange andre raser som har tilsvarende pels eller mer på halen. Og dagens Border Collier har da omtrent samme mengde pels på haler som Aussien. Finnes forskjellige typer pels på forskjellige border collier også, men de har da like stor sjans for å sette fast kratt og annet buskas i halen de å..?

Og mente ikke at man skulle barbere ned hele aussien da det var snakk om pelsstell. Men hvis man skulle ha en slik rase så synes jeg man kunne tatt seg tida til pelsstellet den trenger.. Det være seg å fjerne buskas fra hale eller trimme pelsen jevnlig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmmmm... merkelig at det skal være et så spesielt problem på aussie når det ikke er et tema engang på andre raser med tilsvarende pels... :rolleyes2:. Briarden har vel om mulig en verre pels mht at ting henger seg fast, men de har da vitterlig greid seg fint med "all pelsen" uten at halekupering har vært et tema ?

Nei, unnskyld at jeg ler litt, men slike argumenter er vel i beste fall oppkonstruerte argumenter som har marginal praktisk betydning.

Men hvor skulle briarden jobbe før i tiden? Jobbet de i sinnsykt terreng i amerika og australia, hvor tornebusker er på størrelse med gigantiske juletrær og tornene er på størrelse med julegaver (:ahappy:) ?

Jeg har lest ganske mye om aussiens historie og syns det er veldig interessant, og jeg kan med hånden på hjertet si at bønderne på den tiden mente faktisk at stumphalede gjeterhunder hadde mange fordeler. Sikkert akkurat som bøndene som hadde briards mente at pelsen deres hadde en eller annen fordel på et eller annet vis :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med masse pels på halen stusser jeg også litt på.. Og synes den er litt tynn som unnskyldning for å kupere haler. Det er mange andre raser som har tilsvarende pels eller mer på halen. Og dagens Border Collier har da omtrent samme mengde pels på haler som Aussien. Finnes forskjellige typer pels på forskjellige border collier også, men de har da like stor sjans for å sette fast kratt og annet buskas i halen de å..?

Og mente ikke at man skulle barbere ned hele aussien da det var snakk om pelsstell. Men hvis man skulle ha en slik rase så synes jeg man kunne tatt seg tida til pelsstellet den trenger.. Det være seg å fjerne buskas fra hale eller trimme pelsen jevnlig...

Border collien blir mest brukt på stoooooooooooore åpne jorder (i england og skottland) og der er det ikke mye behov for mangel på hale. Border collien gjeter også mest på avstand, de er ikke kroppsgjetere for det meste, og er derfor ikke like utsatt for skader under gjeting. Sauer er vanligvis ikke like aggressive som kveg f.eks, som aussien ble mest brukt på. Aussien er i tillegg en kroppsgjeter, de gjeter nært dyrene og ofte bruker de kroppen en del under arbeidet - også stirrer de mindre :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg syns det er styggt med kuppering på hunder det er liksom ikke den samme hunden han muster litt av personligheten å sjarmen til rasen

har ei vennine me kuppert dobermann å den ser rett å slett farlig ut når vi er ute å går tur så skygger mangen unna fordi di er redde å gå forbi. då er det gale.

hørte ein gang att det var ein som tok inn ein hund fra nederland å att di ikke ville kupere hunden for han så når han fikk valpen(rottweiler) satte han den i bildøren å slengte igjen døren så halen knakk då måtte den amputeres å han fikk det som han ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collien blir mest brukt på stoooooooooooore åpne jorder (i england og skottland) og der er det ikke mye behov for mangel på hale. Border collien gjeter også mest på avstand, de er ikke kroppsgjetere for det meste, og er derfor ikke like utsatt for skader under gjeting. Sauer er vanligvis ikke like aggressive som kveg f.eks, som aussien ble mest brukt på. Aussien er i tillegg en kroppsgjeter, de gjeter nært dyrene og ofte bruker de kroppen en del under arbeidet - også stirrer de mindre :rolleyes2:

Jeg er enig i det, Men hva har resten med kuppering å gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Resten? At de jobber lengre unna dyrene? Da er det jo naturlig nok mindre sjanse for skader ser jeg for meg :icon_cry:

Altså om en okse eller ku sparker/slår etter en aussie, så ville jeg vært redd for hele dyret jeg, ikke halen. Så nei, her faller poenget for halekuppering ut, for hva hjelper det vel å kuppere halen, med mindre de bruker halen til å flytte dyrene da :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Men hvor skulle briarden jobbe før i tiden? Jobbet de i sinnsykt terreng i amerika og australia, hvor tornebusker er på størrelse med gigantiske juletrær og tornene er på størrelse med julegaver (:icon_cry:) ?

Jeg har lest ganske mye om aussiens historie og syns det er veldig interessant, og jeg kan med hånden på hjertet si at bønderne på den tiden mente faktisk at stumphalede gjeterhunder hadde mange fordeler. Sikkert akkurat som bøndene som hadde briards mente at pelsen deres hadde en eller annen fordel på et eller annet vis :rolleyes2:

Merkelig at det ikke er ett tema på Kelpie og Catteldog da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi mennesker har i tusenvis av år avlet frem de merkligste raser. At vi avler frem spesielle egenskaper i en hund syntes jeg er helt greit. Det er på ingen måte noe galt i det. Men at man endrer på et enkeltindivid syntes jeg er forkastelig. En hund som er født med hengeører og dingle-hale har all rett til å beholde dette. Eneste unntak må være medisinske grunner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr "kroppsnære gjetere" og fare for halen (hvilket jeg synes høres ut som en syltynn grunn for å forsvare haleløshet/kupering), hvorfor ikke avle frem aussier med krøllhale da?

Stumphale må vel regnes som en genetisk defekt som vi mennesker har syntes var litt "kul" og så avlet videre på under mer eller mindre tvilsomme begrunnelser..

Ørekupering kunne kanskje vært forsvart utifra at vi har avlet frem store dingleører når "ståører"/små vippeører egentlig er det opprinnelige og dingleører er jo en mindre robust konstruksjon enn ståører. (Forresten er det interessant med han russern som avlet rev for "tamhet", det tok visst bare 5 generasjoner å avle frem en tam rev - men de tamme revene hadde dingleører og det oppstod fargemutuasjoner som feks flekker, hvilket kunne tolkes som at en slik ting som dingleører følger med "tamhet"). Men jeg synes det er tvilsomt å avle frem hunderaser som må "fikses på" kirurgisk i etterkant for å være funksjonelle. Det samme gjelder lange pistre haler - det er et avlsspørsmål det. Da halekupering ble forbudt, ble det veldig mye rart i haler for ingen hadde jo brydd seg om dem i avlsarbeidet før, husker godt digre mektige rottiser med tynne små mikke mus-haler. Det må jo være en avlssak å passe på veldimensjonerte haler - å lage dyr som må ha klippet av halen av velferdsgrunner er jo helt på tryne!

Et annet eksempel er dette med ulvekloen. Jeg har aldri hatt tull med ulveklørne på noen av de hundene jeg har hatt, men nå har ikke de hatt sånne løse ulveklør - kanskje "løse ulveklør" er mer utsatt? I USA tar de gjerne ulveklørne på basenjier (det er ikke påkrevd men de gjør det allikevel), hvilket jeg synes er helt horribelt. Da dreier det seg vitterligen om en ordentlig amputasjon for når jeg ser hvordan min basenji bruker sine ulveklør til klatring (og til å sveipe over kjøkkenbenkene..) og ansiktsvask, og ser hvor bevegelige de er - hun har mye kontroll på ulveklørne, de kan sprikes og bøyes og hektes rundt kanter - så er jeg ikke i tvil om at for basenjien ihvertfall (ingen av mine andre hunder har brukt ulveklørne så mye som henne) innebærer det en forringelse av funksjon å miste dem.

Når man tror at nyfødte valper ikke føler smerte, så er vel det helt avlegs nå? At det skal være så greit å snippe av dem kroppsdeler bare fordi de tilsynelatende ikke reagerer så mye på det (fordi de ikke har evnene til å vise noe særlig smertetegn), kan jeg ikke skjønne. Eksemplet med kalvene og strømgjerdet sier vel mye om akkurat det fenomenet? At om man ikke ser det, betyr det ikke at det ikke er der. Akkurat som man vet at nyfødte barn også kan føle smerte og faktisk opplever det mer intenst/ødeleggende enn voksne gjør? Når man vet at smertelindring er viktig for påskynde legingsprosesser/kjempe mot sykdom. Kan godt hende man må snippe ting av små valper i noen tilfeller, men da bør de være store nok til å kunne få bedøvelse ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang bevegelighet i kuperte ører.

Dvergpinschere med kuperte ører har full rørighet i ørene. De legge de i nakken, legge de til siden akkurat som en ukupert kan.

Selve etiske spørsmålet vil jeg ikke bevege meg utpå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...