Hvordan er terriere?

[SiriogDiego]

Jeg har en jack russell terrier, og får til stadighet høre masse rart om terriere. Blant annet hvor sta og egne de er, at de ikke kan trenes med positive metoder, at "de må vises hvor skapet står" siden de hele tide vil prøve og klatre på rangstigen.

Jeg kjenner meg ikke igjen av noe av dette med Diego, og lurer derfor på, er virkelig terriere så vanskelig å ha med å gjøre som mange skal ha det til? Eller er bare dette en myte?

Vil gjerne høre andres erfaringer og hva dere tror

[Huldra]

Jeg har hørt det motsatte; at terriere MÅ trenes positivt, hvis ikke viser de deg fingern! Jeg tror nok mer på det jeg har hørt, enn det du har hørt, for å si det sånn..

[SiriogDiego]

Jeg har hørt det motsatte; at terriere MÅ trenes positivt, hvis ikke viser de deg fingern! Jeg tror nok mer på det jeg har hørt, enn det du har hørt, for å si det sånn..

Jeg også tror mer på det du har hørt. Er det jeg har erfart selv hittil.

[KristinL]

Sier meg enig med Huldra! Før hørte jeg mye om at terriere er noen stabeist og at de er sære osv osv. Men det virker som det er mindre snakk om sånt nå?

Nå kan jeg bare snakke for meg selv og min terrier. Men jeg synes ikke han er spesielt sta, ikke mer enn de fleste andre. Men tøff er han, utrolig tøff og nesten ikke redd for noe og full av pågangsmot og nysgjerrighet. Min oppfatning er at disse tingene er mer riktige beskrivelser av terriere

Jeg har ikke blitt skremt i hvertfall, jeg skal garantert ha flere terriere etterhvert, bare litt større enn han jeg har nå

Edit: Og han er bare trent postivt

[dorab01]

Tja lit blandet her jeg elsker terriere over alt de matcher min personlighet til fulle. Men jo de bjeffer og ja de er j*** sta. Har en valp sier jeg nei ser den bare på meg og fortsetter uansett hva jeg gjør . Nå er den valpen jeg har av de staeste jeg har sett men jo tøffe er de beintøffe selv om mine er små. De er ikke redd for noe aldri (bortsett fra alle små terreiere jeg har møtt har vert mørkeredde he he) Jeg har mest erfaring med positiv forsterkning på trening alt annet blir de bare sure over og driter i deg. Men ja de tester grenser HELE tiden uansett er i hvertfall min mening spesiellt nå som jeg har såpass mange kan det bli litt slitsomt av og til.

Men for meg er terrier en ting for de nok mosjon i kropp og "sjel" og oppdragelse fra dag en er og blir de de mest lojale hundene jeg noengang har møtt!

[Symra&Pippin]

Terriere er hihunder (terra = jord). De er avlet fram til å være pågående og uredde. Møter de en ilsint grevling nedi et jordhull, så sier de ikke piiiiv og løper hjem til mor som mange andre raser ville gjort, de blir tvert imot trigget til å gå på med alt de har. Dette pågangsmotet kan selvfølgelig brukes positivt i trening, terriere gir ikke opp så lett, de er gjerne fokuserte, ivrige og energiske. (Er det det som kalles å ha "motor" i treningssammenheng?).

Hvis Pippin har stjålet en strømpe på badet, så er det ingen vits i å begynne å sloss med han for å få den tilbake, strømpen ville gått helt i oppløsning underveis. Da henter jeg noe godt i kjøleskapet istedet, så bytter vi og jeg lukker badedøra bedre neste gang. Med Symra kan jeg si "FÅ!", så legger hun fra seg strømpen med en gang. Der kommer altså terrier-staheten fram. Jeg tilhører dem som er fascinert av terriertemperamentet. Terriere er tøffe og sjarmerende, rampete, irriterende og kosete! I alle fall min.

[SiriogDiego]

Terriere er hihunder (terra = jord). De er avlet fram til å være pågående og uredde. Møter de en ilsint grevling nedi et jordhull, så sier de ikke piiiiv og løper hjem til mor som mange andre raser ville gjort, de blir tvert imot trigget til å gå på med alt de har. Dette pågangsmotet kan selvfølgelig brukes positivt i trening, terriere gir ikke opp så lett, de er gjerne fokuserte, ivrige og energiske. (Er det det som kalles å ha "motor" i treningssammenheng?).

Hvis Pippin har stjålet en strømpe på badet, så er det ingen vits i å begynne å sloss med han for å få den tilbake, strømpen ville gått helt i oppløsning underveis. Da henter jeg noe godt i kjøleskapet istedet, så bytter vi og jeg lukker badedøra bedre neste gang. Med Symra kan jeg si "FÅ!", så legger hun fra seg strømpen med en gang. Der kommer altså terrier-staheten fram. Jeg tilhører dem som er fascinert av terriertemperamentet. Terriere er tøffe og sjarmerende, rampete, irriterende og kosete! I alle fall min.

Kjenner meg igjen med det med sokken. Diego er helt lik. Det jeg ikke helt skjønner er hva man skal gjøre hvis man ikke skal trene positivt. Jeg er ikke stolt av det, men skal innrømme jeg har tatt Diego i nakkeskinnet, og han er såpass tøff at det bare trekker han mer opp. Vi trener derfor bare positivt, og derfor forundret det meg litt når jeg hørte at terriere ikke kan trenes positivt.

[dorab01]

kunne ikke sagt det bedre! Her er det slik at feks fantastisk eksempel på ordentlig terrier temperamang: Hundene er løse vi begynner å ha dårlig tid jeg roper (mine har god inkalling) alle kommer bortsett fra en som står og snuser på ett eller annet super spennende jeg roper og roper og hun gidder ikke å komme så til slutt enten tar jeg på båndet eller bærer henne bort (dette spesielt når jeg har mega dårlig tid) så har jeg bært henne ett stykke eller i bånd slipper jeg da er det aller første hun gjør uten å nøle å sprinte bort til der hun var for å gjøre seg ferdig med å lukte, så noen minutter senere er hun ferdig og kommer fredelig tuslende som om ingenting hadde skjedd!

Det jeg liker med mine terriere at når jeg har de løse er de alltid rundt meg og har aldri stukket av noen av dem! Samt at jeg har relativt god inkalling på dem He he selv om det ikke akkurat høres slik ut

[Aussieglis]

Terriere er hihunder (terra = jord). De er avlet fram til å være pågående og uredde. Møter de en ilsint grevling nedi et jordhull, så sier de ikke piiiiv og løper hjem til mor som mange andre raser ville gjort, de blir tvert imot trigget til å gå på med alt de har. Dette pågangsmotet kan selvfølgelig brukes positivt i trening, terriere gir ikke opp så lett, de er gjerne fokuserte, ivrige og energiske. (Er det det som kalles å ha "motor" i treningssammenheng?).

Hvis Pippin har stjålet en strømpe på badet, så er det ingen vits i å begynne å sloss med han for å få den tilbake, strømpen ville gått helt i oppløsning underveis. Da henter jeg noe godt i kjøleskapet istedet, så bytter vi og jeg lukker badedøra bedre neste gang. Med Symra kan jeg si "FÅ!", så legger hun fra seg strømpen med en gang. Der kommer altså terrier-staheten fram. Jeg tilhører dem som er fascinert av terriertemperamentet. Terriere er tøffe og sjarmerende, rampete, irriterende og kosete! I alle fall min.

*ler* Akkurat sånn er Emma også mens My slipper alt jeg ber henne om (unntatt kotelettbein på tur *ler*) når hun hører ordet takk. Emma finnes ikke interessert i å gi det fra seg og beskytter gjerne sokken med de grusomste lyder hvis noen prøver å ta den ifra henne Og Emma er jo bare halvt terrier til og med... *ler*

[SaraS]

Jeg har hørt det motsatte; at terriere MÅ trenes positivt, hvis ikke viser de deg fingern! Jeg tror nok mer på det jeg har hørt, enn det du har hørt, for å si det sånn..

Enig!

Jeg tilhører dem som er fascinert av terriertemperamentet. Terriere er tøffe og sjarmerende, rampete, irriterende og kosete! I alle fall min.

Enig i det også jeg

Selma er sta, det er det ingen tvil om. Men hvis jeg vil trene inn noe, så gjør jeg det med masse glede, tull og fjas. Da lærer hun fortere. Jeg må rett og slett klovne litt for at hun skal bli oppmerksom på det jeg driver med. Så ros og masse energi er stikkordet, iallefall med min terrier. Derfor tror jeg agility kanskje er lettere å trene en terrier i, enn for eksempel lydighet. Sikkert mange terriere som er gode i lydighet også altså, men jeg har alikevel inntrykk av at terriere er lettere å trene i noe med masse fart og moro. Er det bare jeg som tenker det?

Men terriere er uansett kulest!

[netteliten]

Hanhunden her er veldig motor, han tenker, pønsker ut ting, vet når jeg har mitt svake øyeblikk for å fullføre det han har bestemt seg for.

Han er veldig flink med spor, søk med aport, jeg kan be han hente .... så gjør han det. Han elsker å jobbe, elsker oppmerksomheten han får når han er flink.

Vi har ikke trent lydighet, men sitt, dekk, stå, bli, inkalling, etc, det lærte han uten problemer, så jeg synes ikke terrier er håpløs når det kommer til lydighet.

Men det må skje positivt. (noe jeg unner alle hunder, å trene positivt)

Hanhunden lærer rellativt fort. Og han har god husk. Han vil gjerne at jeg skal være glad, så gjør sitt beste for at jeg er glad.

Sta er han, ertekråke beskriver han best, kjeder seg fort, da kan han finne på noe. Nå er han straks 2,5 år, mye roligere blitt. Renslighet tok lang tid.

Tispa, hun kom til oss som voksen. Hun er ikke så interesert i nye ting, virker det som. Hun kan sine ting, rolig og grei. Aporterer kun apportbukken, ikke andre ting, finnes ikke innterressert! Løper bort, snuser, kommer tilbake "hva nå" liksom.

Men Agillity, hun er en drøm!! Og hanhunden er veldig glad i det også!

Terrier er lojale, glade, elsker folk, elsker unger.

Mine er "hopperase" men når det kommer små barn eller gamle eller halte mennesker, så er de så forsiktige, ser på dem å trasker vis a vis. De liksom smiler "går alt bra nå" liksom. Veldig rare dyr!

[ida]

Må bare slutte meg til rekken av gode terrierbeskrivelser her. Vår terrrier var verdens mykeste, modigste og snilleste hund. Ble han snakket hardt til, furtet han og lukket ørene fullstendig. Ble han bedt opp til å sloss, føyk han på hvem som helst, jo større motstander, jo sintere Bimbo. Han ga seg aldri og tok igjen mangelen på størrelse og styrke med hurtighet og kløkt. Det var ikke lurt å sloss med ham. Til gjengjeld hørte jeg ikke ham knurre på et menneske, så lenge han levde. Han elsket alt og alle og ville gjerne ligge i slikeseng og bli dullet med. Han rørte heller aldri tisper og valper uansett hvordan de behandlet ham.

Savner plutselig lille Bimbo bedlington veldig.

En kompis klikkerttrener sin JRT. Han er klikkerinstruktør, så der er det ikke litt klikking når det passer sånn, men full pakke. Det fungerer utmerket.

[Shilamon]

Kommer vel litt ann på hva slags terrier?

Alle hunder må læres inn positivt, men med tydelige og konsekventer rammer i min verden. Det være seg en labrador eller en pitbull. Så og med terriere. Man baserer all læring og trening på positive metoder, setter på krav etterhvert og er flink til å holde de rammene og reglene man har satt.

Noen terriere er kjempegreie og trenger ikke noe ekstra omtanke, mens jakterriere f.eks er mye hardere (det skal de være også for å kunne gå inn i hi) og krever derfor en noe mer bestemt hånd. Det betyr ikke en hardere hånd, bare en hånd som er litt flinkere til å holde på reglene.

[Huldra]

Kommer vel litt ann på hva slags terrier?

Alle hunder må læres inn positivt, men med tydelige og konsekventer rammer i min verden. Det være seg en labrador eller en pitbull. Så og med terriere. Man baserer all læring og trening på positive metoder, setter på krav etterhvert og er flink til å holde de rammene og reglene man har satt.

Noen terriere er kjempegreie og trenger ikke noe ekstra omtanke, mens jakterriere f.eks er mye hardere (det skal de være også for å kunne gå inn i hi) og krever derfor en noe mer bestemt hånd. Det betyr ikke en hardere hånd, bare en hånd som er litt flinkere til å holde på reglene.

Lurer bare på hvorfor man må sette krav, evt hvilke terriere dette gjelder? For hvis du prøver å sette såkalte krav til en terrier som ikke vil bli satt krav til, så kan jeg nesten garantere at den ikke vil lystre.

Pitbull er forresten en terrier det også.

[dorab01]

Jeg har litt sånn erfaring at de lavbeinte terriere er veldig like i temperamang uansett størelse. De er jo veldig nære med tanke på avl også. Også er det noen som skiller seg ut feks er ikke tibetansk terrier en terrier for meg uansett navnet.

[giancana]

Husk at terriergruppen (gruppe 3) er kjempestor, sist jeg sjekket var det vel 28 raser i denne gruppen - mulig det har kommet flere til siden det. Er usikker på om en kan generalisere egenskaper for hele gruppen. Og i tillegg har vi individuelle forskjeller også.

[Symra&Pippin]

Jeg har litt sånn erfaring at de lavbeinte terriere er veldig like i temperamang uansett størelse. De er jo veldig nære med tanke på avl også. Også er det noen som skiller seg ut feks er ikke tibetansk terrier en terrier for meg uansett navnet.

Tibetansk terrier er ikke en terrier, tilhører ikke gruppe tre en gang. De har terrier bare i navnet.

Husk at terriergruppen (gruppe 3) er kjempestor, sist jeg sjekket var det vel 28 raser i denne gruppen - mulig det har kommet flere til siden det. Er usikker på om en kan generalisere egenskaper for hele gruppen. Og i tillegg har vi individuelle forskjeller også.

Det er klart at de har utviklet seg i mange ulike retninger, men jeg tror nok at alle terrierrasene har en del terrier i seg, opphavet er det samme.

[Carr]

Erfaringer jeg har med terriere er at de er enormt utspekulerte, jeg selv synes de er ganske stae, men jeg synes nå det er en del av sjarmen. Min gamle terrier-mix nektet å komme inn i huset etter å ha vært i hagen før han fikk snadderet sitt. Da satt han ved dørstokken og nektet å rykke på seg før jeg sa namnam og holdt godteriet foran han. Det var nå riktig nok bare meg han gjorde dette på. Men så utolmodig jeg er orker jeg ikke å stå der å vente på at han skal bli "klar" til å komme inn. hehe.

Vil nå anse terriere som gode menneskekjennere som vet hvilke knapper de kan trykke på.

[Ross]

Hunder er som oss, forskjellige i personligheten. Dumt at folk dømmer hunden etter hvordan rase den er...

POSETIV trening kan ALDRI skade.. det som skader er når man begynner å TA hunden hardt for ting...

[Aussieglis]

Ta yorkshire terrier'n som eksempel. Der har vi ihvertfall en rase som har blitt HELT utstillingshund... Rasen avles bare etter utstillingsresultater og pelskvalitet, men alikevel er det MYE terrier i de små kroppene med pels som rekker helt ned til bakken... Alle yorkiene jeg har truffet til nå har vært VELDIG terrier. Syns det er veldig interessant på et merkelig vis Og terriere er sjarmerende på sitt vis!

[Huldra]

Erfaringer jeg har med terriere er at de er enormt utspekulerte, jeg selv synes de er ganske stae, men jeg synes nå det er en del av sjarmen. Min gamle terrier-mix nektet å komme inn i huset etter å ha vært i hagen før han fikk snadderet sitt. Da satt han ved dørstokken og nektet å rykke på seg før jeg sa namnam og holdt godteriet foran han. Det var nå riktig nok bare meg han gjorde dette på. Men så utolmodig jeg er orker jeg ikke å stå der å vente på at han skal bli "klar" til å komme inn. hehe.

Vil nå anse terriere som gode menneskekjennere som vet hvilke knapper de kan trykke på.

Det kan jeg skrive under på!! Hadde det ikke vært for at Aynï kan trykke på de riktige knappene (les: vet hvordan hun skal få meg til å smile), så tror jeg at jeg hadde kastet henne på huet og rævva ut vinduet for lenge siden..!

For de vet hvordan de vil ha det, og neimen om de gidder gjøre noe dersom det ikke er på deres premisser. Klarer man derimot å legge opp ting til å bli på deres premisser, så gir de søren meg alt også!

[:)Kine]

Hunder er som oss, forskjellige i personligheten. Dumt at folk dømmer hunden etter hvordan rase den er...

Det blir ganske vanskelig å velge riktig rase neste gang om man ikke kan se forskjell på de. Jeg mener det er veldig positivt med tråder som dette som gir oss en liten antydning om hvordan rasene er i hverdagen:)

[SaraS]

Dumt at folk dømmer hunden etter hvordan rase den er...

Hunder innenfor samme rase er mer lik hverandre, enn hunder med forskjellige raser...sånn er det bare. Det er ikke å "dømme hunden". Men det er jo ikke helt hva diskusjonen her går på. Her handler det om terriere (altså en hel gruppe, med mange raser) Og de er terrier med sine likheter. Vi har to terriere og en gjeterhund, og vi ser uten tvil likheten på terrierene selv om de ikke er samme rase.

[HildeM]

Tassen må vinne noe på det om han skal gjøre noe. Man arbeider ikke for å arbeide, man arbeider for å få pølsebiten etterpå.

[Tyfonia]

Jeg liker denne tråden. Selv om det finnes mange individer, vil jeg våge å påstå at flere av disse indiviene, om ikke alle, har ett eller flere av de mange av de typiske terriertrekkene. Unggutten min har mange av de typiske terriertrekkene, som mot, fryktløshet, stahet, vennlighet, osv. En ting er alle vi har møtt på enige om: Vår gutt er alltid glad og øynene hans stråler alltid vennlighet og en iver etter å være venn med alle. Høres litt ut som rosemaling her. Han er en sta fant med egne stemmer i hodet uansett hvor snillhan er