Gå til innhold
Hundesonen.no

Weimaraner


:)Kine
 Share

Recommended Posts

Weimaraneren er den eldste av de stående tyske fuglehundene. Dette er en hund som er allsidig, og ved hjelp av tålmodighet og erfaring kan dette bli en svært god jakthund. Men forvent ikke at den skal prestere som en pointer det første året. Potensialet er der, men det krever en del trening og målrettet avl.

Weimaraneren er først og fremst en jakthund. Selv om det er naturlig for den å bli brukt til dette, finnes det også andre bruksområder. Uansett hva man velger, så må man imidlertid være klar over at den trenger mye fysisk og psykisk mosjon. Det er en aktiv og til dels krevende rase, så man må være innstilt på å jobbe med hunden på en eller annen måte hver dag, men uten å overdrive selvfølgelig ! En weimaraner som kjeder seg og får for lite aktivitet har lett for å finne på ting selv som eierne ikke alltid setter pris på.

Mange ferske weimaranereiere som i utgangspunktet ikke har vært så interesserte i jakt, har dessuten fått erfare at det er morsomt å trene hunden sin på fugl, apport osv.

Temperament:

Weimaraner har et livlig temperament, og er årvåken og vaktsom. Den er selvstendig og litt sta, men lærenem. Den har stort behov for aktivitet og mosjon. Mosjon alene er dessuten ikke nok. Hunden har både behov for, og kapasitet til, å arbeide. Trening og utøvelse av jakt, lydighet, ettersøk og trekk og kløv er som skapt for rasen. Man bør være erfaren og trygg som hundeeier før man anskaffer en weimaraner. Dens spesielle kombinasjon av følsomhet, stahet, skarphet overfor vilt samt beskytterinstinktet krever en fast og bestemt dressur.

Helse

Rasen kan betraktes som sunn. Det har til nå vært lite sykdom på den her i Norge. Enkeltstående tilfeller av div. sykdom har det vært, men ikke i den grad at det er noen typiske sykdommer for rasen. For eksempel er HD nærmest utryddet p.g.a. streng kontroll med avl. Man skal likevel ved kjøp av valp kontrollere at begge foreldrene er dokumentert frie for HD.

(Informasjonen er hentet fra www.norweim.org og http://no.wikipedia.org/wiki/Weimaraner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 6 months later...
  • 2 years later...
  • 5 years later...

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er de sammenlignet med vorsteh f.eks? Hvis du skulle sammenligne de med noen andre raser, hvilke(n) rase ville du sagt de var "nærmest"? :)

Vorsther korthåret er ikke helt lik. Den er mer sanset, mer lettlært. Men KV kan være enda skarpere.

De kan ligne litt på engelsk setter ang vimsinga, men ellers mer lik de tyske fuglehundene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Debbie skrev:

Jeg har litt erfaring. En hanne og flere tisper.

Tre av de var fra utlandet, og de skilte seg fra de nordiske jeg har møtt. De virket vekere, og skarpere.

Generelt synes jeg de er vakre, vimsete, ikke så lettlærte og fryktelig lette å distrahere. Snille og vennlige, men lettstresset og vimsete

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Guest Michellus skrev:

"Oppvokst" med weimis, da min venninnes far er oppdretter av rasen. 

Det er jo i aller høyeste grad en allround jakthund som kan brukes til det meste. Far til venninna mi brukte (bruker) sine på fugl og villsvin. Gemyttmessig er de litt både og, synes jeg. Skarpere, på generell basis, mer alvor. Den jeg var mest borti var relativt usikker og skarp, men herlig med alle hun kjente (som det som oftest er). Sønnen hennes var en mer sosial type og herlig gutt. Tok nok etter faren sin, som er en velkjent hannhund. :)

Om man er på jakt etter vorsteh light / greyster light som trekkhund, kan de fungere som det? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, yurij skrev:

Jeg kjenner bare en som har og h*n sier man skal være obs på gemytt. Vil det si at de lett blir veike/engstelige eller at de ikke er sosiale?  Det virker som om det er vanskelig å få tak i om man ikke jakter og de oppdrettere som selger til ikke-jegere skal man holde seg unna? Men som tur/trekkhund med litt mere go enn mynde og bittelitt mindre intensitet enn Vorsteh feks?  De har litt mindre radius enn settere? Mere tilstede?  Eller ikke ? :D

Jeg vil nok også si vær obs på gemytt. Den jeg kjenner var usikker tippet fort over i skarp.

Jeg synes de har stor radius, og lite fokus på jeger. Jeg synes på den måte de ikke er så tilstede uten at jeg kan utdype hvorfor- men en følelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...