Gå til innhold
Hundesonen.no

Sliter med motivasjonen


Toller

Recommended Posts

Jeg drar opp denne igjen, jeg! Har du trent noe mer på avstandsbelønning, og føler du i så fall at det fungerer?

Jeg sliter nemlig litt med det samme - hunden forstår hvordan avstandsbelønninga fungerer, men hun mister motivasjonen, blir mer vimsete og har lettere for å bryte treninga når jeg bruker godbitskål, framfor når jeg har godbitene i lomma og belønner fra hånda. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha de fordelene avstandsbelønningen gir - altså at belønningen er synlig for hunden. Dessuten har jeg en labbis som syns mennesker, andre hunder, lukter og særlig MAT er er kjempekult, og håpet var at om avstandsbelønningen hadde fungert 100 prosent - med tilsvarende motivasjon som hun har når jeg belønner fra hånda - hadde det vært veldig mye lettere for henne å, under konkurranse, fokusere på at det er godbitene i skåla hun får som belønning, og at hun derfor ikke trenger å bry seg om de rundt. Æsj, jeg får ikke helt til å forklare det...

Som sagt er Tinka glad i ting rundt seg, og hun har veldig mange ganger brutt øvelser for å bare rusle rundt og snuse litt. Hvis jeg holder en relativt høy belønningsfrekvens, holder hun fokuset på meg og har ingen interesse av å stikke av, men med en gang det drøyer for lenge før godbiten/leken kommer, syns hun det er like greit å gjøre som hun vil på egenhånd. Hadde hun holdt motivasjonen oppe ved bruk av avstandsbelønning, tror jeg på en måte at hun ville ha brydd seg mer om den ene forstyrrelsen enn alle de andre. Men samtidig er jeg redd for at om jeg fokuserer for mye på å bruke avstandsbelønning, så vil hun på en måte få mindre fokus på meg, og lavere barriere for å løpe fra meg - og det er jo det siste jeg trenger.

Så problemet mitt er med andre ord at jeg for det første sliter med at Tinka gjerne avbryter øvelser for å snuse rundt, og når jeg prøver å bruke avstandsbelønning for å forhindre dette, mister hun motivasjonen - som hun i grunnen ikke har for mye av fra før av heller (selv om mat er det absolutt mest fantastiske som finnes her i verden).

Jeg kunne kanskje ha laget en egen tråd om dette, men føler at det går hånd i hånd med det som er diskutert tidligere i dette emnet - og alle som har innspill må gjerne gi meg litt tips og råd på veien. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar opp denne igjen, jeg! Har du trent noe mer på avstandsbelønning, og føler du i så fall at det fungerer?

Jeg sliter nemlig litt med det samme - hunden forstår hvordan avstandsbelønninga fungerer, men hun mister motivasjonen, blir mer vimsete og har lettere for å bryte treninga når jeg bruker godbitskål, framfor når jeg har godbitene i lomma og belønner fra hånda. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha de fordelene avstandsbelønningen gir - altså at belønningen er synlig for hunden. Dessuten har jeg en labbis som syns mennesker, andre hunder, lukter og særlig MAT er er kjempekult, og håpet var at om avstandsbelønningen hadde fungert 100 prosent - med tilsvarende motivasjon som hun har når jeg belønner fra hånda - hadde det vært veldig mye lettere for henne å, under konkurranse, fokusere på at det er godbitene i skåla hun får som belønning, og at hun derfor ikke trenger å bry seg om de rundt. Æsj, jeg får ikke helt til å forklare det...

Som sagt er Tinka glad i ting rundt seg, og hun har veldig mange ganger brutt øvelser for å bare rusle rundt og snuse litt. Hvis jeg holder en relativt høy belønningsfrekvens, holder hun fokuset på meg og har ingen interesse av å stikke av, men med en gang det drøyer for lenge før godbiten/leken kommer, syns hun det er like greit å gjøre som hun vil på egenhånd. Hadde hun holdt motivasjonen oppe ved bruk av avstandsbelønning, tror jeg på en måte at hun ville ha brydd seg mer om den ene forstyrrelsen enn alle de andre. Men samtidig er jeg redd for at om jeg fokuserer for mye på å bruke avstandsbelønning, så vil hun på en måte få mindre fokus på meg, og lavere barriere for å løpe fra meg - og det er jo det siste jeg trenger.

Så problemet mitt er med andre ord at jeg for det første sliter med at Tinka gjerne avbryter øvelser for å snuse rundt, og når jeg prøver å bruke avstandsbelønning for å forhindre dette, mister hun motivasjonen - som hun i grunnen ikke har for mye av fra før av heller (selv om mat er det absolutt mest fantastiske som finnes her i verden).

Jeg kunne kanskje ha laget en egen tråd om dette, men føler at det går hånd i hånd med det som er diskutert tidligere i dette emnet - og alle som har innspill må gjerne gi meg litt tips og råd på veien. :lol:

Skjønner veldig godt hva du mener :wub: Har egentlig akkurat samme problemet! Bortsett fra at Phoebe er veldig ustabil. Plutselig skjønner hun det TVERT, og så plutselig glemmer hun hva det betyr. Det vil jo egentlig bare si at jeg må øve på det da tror jeg. Må innrømme at jeg har lagt det litt på hylla, men jeg bør absolutt ta det opp igjen nå! Møtte en instruktør som konkurrerer i LP her i sommer. Hun mente jeg burde fokusere en del på det. Jeg brude begynne med f.eks. 5 meter med fvf og si "vær så god", gjøre det tre ganger for så å legge på flere øvelser sakte men sikkert. Hun la veldig vekt på at jeg IKKE måtte henge meg opp i en øvelse, altså ikke bare belønne for en øvelse (bare i starten da), og heller være kjapp med å legge på flere øvelser før jeg sa vær så god. Må nesten øve litt mer på det før jeg kan uttale meg om hva som egentlig er problemet vårt :wub: Men hva med å lage en egen avstansbelønningstråd? Tror det er mange som har meninger og erfaringer rundt dette :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...