Sliter med motivasjonen

[Ingvild]

Jeg drar opp denne igjen, jeg! Har du trent noe mer på avstandsbelønning, og føler du i så fall at det fungerer?

Jeg sliter nemlig litt med det samme - hunden forstår hvordan avstandsbelønninga fungerer, men hun mister motivasjonen, blir mer vimsete og har lettere for å bryte treninga når jeg bruker godbitskål, framfor når jeg har godbitene i lomma og belønner fra hånda. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha de fordelene avstandsbelønningen gir - altså at belønningen er synlig for hunden. Dessuten har jeg en labbis som syns mennesker, andre hunder, lukter og særlig MAT er er kjempekult, og håpet var at om avstandsbelønningen hadde fungert 100 prosent - med tilsvarende motivasjon som hun har når jeg belønner fra hånda - hadde det vært veldig mye lettere for henne å, under konkurranse, fokusere på at det er godbitene i skåla hun får som belønning, og at hun derfor ikke trenger å bry seg om de rundt. Æsj, jeg får ikke helt til å forklare det...

Som sagt er Tinka glad i ting rundt seg, og hun har veldig mange ganger brutt øvelser for å bare rusle rundt og snuse litt. Hvis jeg holder en relativt høy belønningsfrekvens, holder hun fokuset på meg og har ingen interesse av å stikke av, men med en gang det drøyer for lenge før godbiten/leken kommer, syns hun det er like greit å gjøre som hun vil på egenhånd. Hadde hun holdt motivasjonen oppe ved bruk av avstandsbelønning, tror jeg på en måte at hun ville ha brydd seg mer om den ene forstyrrelsen enn alle de andre. Men samtidig er jeg redd for at om jeg fokuserer for mye på å bruke avstandsbelønning, så vil hun på en måte få mindre fokus på meg, og lavere barriere for å løpe fra meg - og det er jo det siste jeg trenger.

Så problemet mitt er med andre ord at jeg for det første sliter med at Tinka gjerne avbryter øvelser for å snuse rundt, og når jeg prøver å bruke avstandsbelønning for å forhindre dette, mister hun motivasjonen - som hun i grunnen ikke har for mye av fra før av heller (selv om mat er det absolutt mest fantastiske som finnes her i verden).

Jeg kunne kanskje ha laget en egen tråd om dette, men føler at det går hånd i hånd med det som er diskutert tidligere i dette emnet - og alle som har innspill må gjerne gi meg litt tips og råd på veien.

[Toller]

Jeg drar opp denne igjen, jeg! Har du trent noe mer på avstandsbelønning, og føler du i så fall at det fungerer?

Jeg sliter nemlig litt med det samme - hunden forstår hvordan avstandsbelønninga fungerer, men hun mister motivasjonen, blir mer vimsete og har lettere for å bryte treninga når jeg bruker godbitskål, framfor når jeg har godbitene i lomma og belønner fra hånda. Jeg kunne gjerne tenkt meg å ha de fordelene avstandsbelønningen gir - altså at belønningen er synlig for hunden. Dessuten har jeg en labbis som syns mennesker, andre hunder, lukter og særlig MAT er er kjempekult, og håpet var at om avstandsbelønningen hadde fungert 100 prosent - med tilsvarende motivasjon som hun har når jeg belønner fra hånda - hadde det vært veldig mye lettere for henne å, under konkurranse, fokusere på at det er godbitene i skåla hun får som belønning, og at hun derfor ikke trenger å bry seg om de rundt. Æsj, jeg får ikke helt til å forklare det...

Som sagt er Tinka glad i ting rundt seg, og hun har veldig mange ganger brutt øvelser for å bare rusle rundt og snuse litt. Hvis jeg holder en relativt høy belønningsfrekvens, holder hun fokuset på meg og har ingen interesse av å stikke av, men med en gang det drøyer for lenge før godbiten/leken kommer, syns hun det er like greit å gjøre som hun vil på egenhånd. Hadde hun holdt motivasjonen oppe ved bruk av avstandsbelønning, tror jeg på en måte at hun ville ha brydd seg mer om den ene forstyrrelsen enn alle de andre. Men samtidig er jeg redd for at om jeg fokuserer for mye på å bruke avstandsbelønning, så vil hun på en måte få mindre fokus på meg, og lavere barriere for å løpe fra meg - og det er jo det siste jeg trenger.

Så problemet mitt er med andre ord at jeg for det første sliter med at Tinka gjerne avbryter øvelser for å snuse rundt, og når jeg prøver å bruke avstandsbelønning for å forhindre dette, mister hun motivasjonen - som hun i grunnen ikke har for mye av fra før av heller (selv om mat er det absolutt mest fantastiske som finnes her i verden).

Jeg kunne kanskje ha laget en egen tråd om dette, men føler at det går hånd i hånd med det som er diskutert tidligere i dette emnet - og alle som har innspill må gjerne gi meg litt tips og råd på veien.

Skjønner veldig godt hva du mener Har egentlig akkurat samme problemet! Bortsett fra at Phoebe er veldig ustabil. Plutselig skjønner hun det TVERT, og så plutselig glemmer hun hva det betyr. Det vil jo egentlig bare si at jeg må øve på det da tror jeg. Må innrømme at jeg har lagt det litt på hylla, men jeg bør absolutt ta det opp igjen nå! Møtte en instruktør som konkurrerer i LP her i sommer. Hun mente jeg burde fokusere en del på det. Jeg brude begynne med f.eks. 5 meter med fvf og si "vær så god", gjøre det tre ganger for så å legge på flere øvelser sakte men sikkert. Hun la veldig vekt på at jeg IKKE måtte henge meg opp i en øvelse, altså ikke bare belønne for en øvelse (bare i starten da), og heller være kjapp med å legge på flere øvelser før jeg sa vær så god. Må nesten øve litt mer på det før jeg kan uttale meg om hva som egentlig er problemet vårt Men hva med å lage en egen avstansbelønningstråd? Tror det er mange som har meninger og erfaringer rundt dette