Gå til innhold
Hundesonen.no

Politihund skutt og drept


Margrete

Recommended Posts

Fikk tårer i øynene jeg.. Er så imonert av så godt trente hunder, og generelt alt det dyr gjør for oss.

Veldig trist at det skulle ende sånn, føler veldig med hundefører oog familien hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

La oss håpe kjekkasen får en straff som svir. Politihunder er å regne som tjenestemenn, så dette blir jevngodt med å skyte en politimann. Stakkars hundefører. :)

I praksis blir det jo ikke samme straff som om man skulle ha skutt en politimann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk tårer i øynene jeg.. Er så imonert av så godt trente hunder, og generelt alt det dyr gjør for oss.

Veldig trist at det skulle ende sånn, føler veldig med hundefører oog familien hans.

Helt enig. Trist at det skulle ende slik!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Er det egentlig trist? En tjenstehund har en oppgave som er viktigere enn noen andres, den skal kunne ofres hvis det redder mennesker. Jeg syns det er flott at tjenestemannen i denne situasjonen vurderer hundens liv som mindre verd enn ett menneskes og er villig til å sette hunden sin der. Den dagen man tar på seg en hundefører jobb i en offentlig etat så aksepterer man samtidig at hunden er ett arbeidsredskap. Heldigvis så er ikke dette daglig kost, det skjer svært skjeldent, jeg vet om to hunder som har dødd i tjeneste; en drept og en skadet med dødlig utgang i en ulykke. Men hvis valget står mellom hund og menneske, vil det alltid være riktig å ofre hunden emm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig trist? En tjenstehund har en oppgave som er viktigere enn noen andres, den skal kunne ofres hvis det redder mennesker. Jeg syns det er flott at tjenestemannen i denne situasjonen vurderer hundens liv som mindre verd enn ett menneskes og er villig til å sette hunden sin der. Den dagen man tar på seg en hundefører jobb i en offentlig etat så aksepterer man samtidig at hunden er ett arbeidsredskap. Heldigvis så er ikke dette daglig kost, det skjer svært skjeldent, jeg vet om to hunder som har dødd i tjeneste; en drept og en skadet med dødlig utgang i en ulykke. Men hvis valget står mellom hund og menneske, vil det alltid være riktig å ofre hunden emm.

Det er trist ja, men det som blir vurdert er om det var det riktige, da sjansen for å få hunden skadet/drept stor. Men jeg også mener at mennesker desverre må komme før hunder/dyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det egentlig trist? En tjenstehund har en oppgave som er viktigere enn noen andres, den skal kunne ofres hvis det redder mennesker. Jeg syns det er flott at tjenestemannen i denne situasjonen vurderer hundens liv som mindre verd enn ett menneskes og er villig til å sette hunden sin der. Den dagen man tar på seg en hundefører jobb i en offentlig etat så aksepterer man samtidig at hunden er ett arbeidsredskap. Heldigvis så er ikke dette daglig kost, det skjer svært skjeldent, jeg vet om to hunder som har dødd i tjeneste; en drept og en skadet med dødlig utgang i en ulykke. Men hvis valget står mellom hund og menneske, vil det alltid være riktig å ofre hunden emm.

Det jeg mente var trist var i allefall at det måtte gå så langt som at hunden ble drept. Er ellers enig med alt det du sier :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det er trist ja, men det som blir vurdert er om det var det riktige, da sjansen for å få hunden skadet/drept stor. Men jeg også mener at mennesker desverre må komme før hunder/dyr.

? Mener du at ett menneske og ett dyr er likeverdige? Jeg sier ikke at dyrs liv ikke er dyrebare, men å si at desverre må mennesker kommer før dyr, er for meg en underlig tankegang.

Det er vel ikke tvil om at hundeførerens vurdering var riktig, det var korrekt å sende hunden selv om sannsynligheten var stor for at den ble skadet og i værste fall drept. All min respekt for hundeføreren og hans evne til å handle helt korrekt i en allerede vanskelig situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var trist ja. Trist at en så god tjenestehund skulle være nødt å bøte med livet, og ikke kunne jobbe mer. Og sikkert trist for hundeføreren med familie. Men det var jo godt jobba, da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes faktisk det er trist at en familie har mistet en god venn. Men selvfølgelig også riktig da denne hunden gjorde det den er trent til. Føreren har helt sikkert selv valgt å ha den boende hos ham (noe jeg syntes er riktig) så han visste jo hele tiden at dette kunne skje.

Men føler jo med fører og familie for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

? Mener du at ett menneske og ett dyr er likeverdige? Jeg sier ikke at dyrs liv ikke er dyrebare, men å si at desverre må mennesker kommer før dyr, er for meg en underlig tankegang.

Det er vel ikke tvil om at hundeførerens vurdering var riktig, det var korrekt å sende hunden selv om sannsynligheten var stor for at den ble skadet og i værste fall drept. All min respekt for hundeføreren og hans evne til å handle helt korrekt i en allerede vanskelig situasjon.

Jeg er så veldig enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...