Gå til innhold
Hundesonen.no

Angrep, juling, slosskamp, bråk? Hva legger dere i orda?


Bastian...

Recommended Posts

Vet ikke helt hvilke ord jeg skal bruke... Men hva vil dere her inne f.eks betrakte som en slosskamp mellom hunder?

Eller hva skal til for at man sier at hunden ble angrepet av en annen hund? :)

Jeg er bare litt nysgjerrig fordi folk jeg møter til daglig har kanskje en litt lavere terskel for å bruke ord som at hunden min fikk juling, eller hunden min ble angrepet enn det jeg har. :D

Ofte så bruker jeg uttrykket at f.eks Bastian havnet i bråk.

For meg vil for eksempel det beskrive mye knurr, bjeff, luftglefs, en rift i øre eller et lite punkthull fra en hjørnetann.

Angrep for meg indikerer kanskje litt ensidig, at den andre hunden tilsynelatende ikke gjorde noe for å provosere, og såpass seriøst at hvis man ikke griper inn så fort som f. så vil det bli fysiske skader.

Slosskamp er ille i min bok, da tenker jeg veterinærutgifter og sånn..

Som dere kanskje skjønner er jeg litt skeptisk til veldig løs bruk av sterke ord og uttrykk, fordi det får hunder til å høres så mye verre ut enn det egentlig er?

Hva tenker dere?

(ok, ser at det foregår en diskusjon rundt noe lignende om en schæfer og en liten hund som havnet i bråk, har ikke lest den tråden, det er ikke derfor jeg tar opp dette - det er noe jeg har tenkt på etter utallige samtaler med tilfeldige folk med hund)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. vet ikke helt egentlig, har ikke sånn klare og tydelige definisjoner foran meg. Heldigivs har ikke voffsen min vært i noe særlig med bråk. Men hun ble angrepet en gang, og da mener jeg av typen noe "uprovosert" i mine øyne. En schäfer fløy på henne da hun var rundt 6 måneder.. Like før hadde de hilset høflig men så løp hun bort til hundens eier for å hilse på ham og da "klikket" det for schäferen.. Min hund svarte ikke på angrepet men underkastet seg. Derfor definierer jeg det som angrep.. men vil ikke gå så langt og si at hun fikk juling. For det fikk hun ikke, hun ble angrepet men vi fikk stoppet det kjapt. Når hunden får juling går det liksom hakket lengre om du skjønner? At den blir "banket opp" av en annen hund..? Vet ikke helt hvor jeg setter grensen mellom å bli angrepet og det å få juling...

Når det gjelder slosskamp er jeg enig med deg. Da er det snakk om veterinærutgifter.. To hunder som braker sammen og hvor den ene eller begge blir skadet og må ha veterinærbehandling eller i alle fall må bandasjeres feks. Men det er utrolig hvor mye hunder tåler egentlig.. Har sett hunder brake sammen i noe, som for meg, ser ut som en skikkelig slosskamp men komme fra det uten en skramme. Kunne kanskje kalt slike situasjoner for bråk i stedet for? (Men uttrykket "havne i bråk" er ikke noe jeg bruker sånn vanligvis, tror ikke det er så vanlig i min dialekt, heh..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med deg jeg!Det er veldig mange folk som overdriver veldig mye og setter ut falske "rykter" om at den hunden er så farlig osv...Særlig på en tur plass her(trondheim).Ikke så bra med folk som overdriver så mye da.

Det lille pelsen her har opplevd noen ganger kaller vel jeg lette angrep.Hunder som legger hun rett i bakken/flyger på hun osv.Ikke så alvorlig men,til en liten pingle frøken så holder det i lange baner!Hehe.

Jeg blir aldri sur av noe da synes man bør regne med litt sånn.Slåskamp håper jeg at aldri opplever...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er hva jeg legger i de forskjellige uttrykkene:

Angrep - Hund nr. 1 gjør utfall mot hund nr. 2, helt uprovosert. Da skal hund 1 være fysisk og agressivt borti hund 2.

Juling - En hund grisebanker den andre, uten at den andre har noen sjangs.

Slosskamp - To hunder i slosskamp. Begge bruker tenner, knurrer osv.

Bråk - Kan f.eks. være to hunder som hilser på hverandre i bånd, og man merker det kan utvikle seg til noe alvorlig. Småknurring og sånt.

Om definisjonene er riktige, vet ikke jeg, men spørsmålet var hva jeg la i ordene :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Sparker igang en gammel tråd her. Dette har jeg også tenkt på.

Angrep: Hunden min ble angrepet av en dobermann da hun var 5-6 mnd. De hadde ikke hilst eller noen ting, jeg kom gående og var ca 10 m ifra da hunden bare skjøt fart og fløy i min hund som både var valp, underkastet seg og i bånd. Dette er et klart angrep i mine øyne. Dette hadde garanter blitt skader om ikke det var for at den kom i så stor fart at når den traff bikkja mi snubla den og begge gikk i bakken. Den heiv seg opp og skulle angripe igjen, men da hadde jeg fått et sekund og reagere på så jeg fikk tak i halsbåndet til bikkja. Denne hunden gikk også fra null reaksjon og rett opp til fult angrep, altså ingen form for fare/advarsels signaler.

Juling: Var på fjelltur for et par år siden da en fullvoksen pyreneer(skrives det sånn?) på rundt 85 kg fillerista en cocker spaniel på 15 kg forholdsvis uprovosert. Cockeren var litt tøff i trynet, men på avstand. Ingen fysisk berøring. Og ikke så ille at en så mye større hund burde føle seg truet av det. Han bet over nakken og rett og slett rista løs.

Slosskamp: Heldigvis ikke vært borti enda. Bank i bordet. Men det mener jeg er når man har to hunder(eller flere) hvor ingen gir seg og det resulterer i skader, type dyrlegebesøk.

Bråk: Eller en liten fight som jeg kaller det, er vell kanskje det som er vanligst(?) kan jo fort se ut som en skikkelig slosskamp, men er stort sett bare mye lyd og bevegelse. Hannhunden min har vært med i et par slike, men aldrig en skramme, de har som regel funnet fort utav det også, gjerne før vi rekker oss bort for å skille dem.

Mine tanker:)

Har nok forandret mening litt på dette punktet, for dette med bråk kan jo se og høres helt forferdelig ut, men det er utrolig for en kontroll de har både på hvor munn og tenner befinner seg og også hvor mye styrke de bruker. Hannhunden min er rimelig dominant, men går stort sett fint med andre hanner(må bare følge med og få brutt slike ansikt til ansikt stirrekonkurranser, hvis ikke kan det smelle fort). Problemet er bare at vis det først blir en fight gir han seg ikke, men han er veldig fair. Det er absolutt ikke bråk for å gjøre skade, kun måle styrke o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angrep - en hund hiver seg over en annen (eller et menneske), provosert eller uprovosert

Juling - Ene parten i en slosskamp er overlegen den andre, fører til vetrinærutgifter for den underlegne part

Slosskamp - to hunder som stiller jevnt(i motsetning til juling), ryker på hverandre og det fører til vetrinærutgifter

Bråk - krangling? ikke kvalifisert til slosskamp i allefall, men litt uenigheter, knurring, reising av bust o.l.

Det er hva jeg legger i ordene i allefall;)

(Når jeg tenker provosert angrep, mener jeg der det har vært litt bråk først. Den som da starter selve slosskampen, er da den som angriper).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...