Gå til innhold
Hundesonen.no

Nesten spist av Schæfer!


Skutvik

Recommended Posts

Kjedelig opplevelse. Jeg har hatt et par sånne tilfeller men da var det hele min feil.

Zelda var løs i dri**alderen sin da jeg ikke klarte å få tak i henne. Og så kom det en schæfer( i bånd).

Zelda løp selvfølgelig rundt den og holdt erteavstand(1 -1 1/2 m) da den snille hannhunden la seg ned og ventet til hun roet seg. Jeg beklaget meg selvfølgelig, og hilste på denne hunden, herlig gutt :D (Det hele er på et avsidesliggende sted i forfjor senhøst.) Schæfere har ikke godt rykte på seg så jeg skvatt litt når jeg så den, men etter det har jeg aldri dømt en hund før jeg har hilst :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 144
  • Created
  • Siste svar

Har ikke lest hele tråden for det orker jeg ikke. Men merker at de fleste som "forsvarer" schaferen her har stor hund selv.

Så jeg får vel si min mening som "gneldrehund-eier":

Dere med store bikkjer som spiser andre hunder, hold dem i bånd. Har du ikke kontroll på bikkja di, hold deg hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke til å ta del i denne tråden legre. Hvist noen lurer på hvoror kan dere lese på bloggen min :D

Dere kan fortsette å diskutere så mye dere vil or min del, men hold meg utenor :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden for det orker jeg ikke. Men merker at de fleste som "forsvarer" schaferen her har stor hund selv.

Så jeg får vel si min mening som "gneldrehund-eier":

Dere med store bikkjer som spiser andre hunder, hold dem i bånd. Har du ikke kontroll på bikkja di, hold deg hjemme.

Men da kan jeg som en annen "gneldrehund-eier" også få si min mening:

De som ikke har kontroll på sine hunder, hold de i bånd. Uansett om de er små eller store.

Har bare hatt positive erfaringer med store hunder på treff og slikt der vi slipper hundene. Ja, noen store hunder reagerer når vi går forbi. Og det var en border collie som knurret og bjeffet noe voldsomt når de gikk forbi oss. Men det "værste" for både meg og Maja er faktisk andre små hunder. De to gangene hunden min har blitt angrepet har det vært av hunder på samme størrelse som Maja. Det er som oftest små hunder som reagerer mest når vi går forbi osv. (sier ikke at alle små hunder er slik, har positive erfaringer med små hunder også vi). Maja kan også reagere med knurring og bjeffing, men dette er noe vi jobber mye med - og hun har forbredet seg voldsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så konklusjonen er altså:

- Når en stor hund flyr på en liten hund (eller en annen stor hund, for den saks skyld), så hører det til i shit-happens-kategorien. Uhell kan skje alle.

- Når en liten hund boffer på en stor hund som går forbi, kan det ikke plasseres i shit-happens-kategorien fordi eiere av små hunder må for f*** sørge for å oppdra og sosialisere hundene sine.

- Man må være forsiktig med hvordan man ordlegger seg når man forteller om slike episoder for man må passe på at schæferen som rase ikke får et dårlig rykte. Man må f.eks ikke si "siklende monster".

- Omtaler man små hunder kan man si hva som helst, for det er ikke så farlig med ryktet til disse. "Hissig, liten veps" er f.eks et morsomt uttrykk man kan bruke.

- Når en liten hund blir angrepet av en stor, er det så og si alltid den lilles feil fordi små hunder er uoppdragne, usosialsierte hissigpropper. Dette gjelder også i tilfeller hvor den lille er under kontroll, og eieren av den store mister kontroll over sin hund.

- 14-åringer som har kontroll på sin lille hund kan ikke gå tur med den fordi den kan bli angrepet.

- Voksne folk uten kontroll på sin store drittbikkje kan gå tur med sin hund fordi shit happens.

- Eiere av små hunder bør beskytte seg med paraplyer når de beveger seg på offentlige områder. Man kan jo ikke bare gå ut og forvente at folk skal ha kontroll på de aggressive hundene sine liksom.

- Det beste du kan gjøre dersom din hund blir angrepet er å kalle inn hunden din, slik at den kan stå pent i bånd ved siden av deg mens den blir angrepet.

- Har du en hund som sender ut dårlige signaler (f.eks sier "boff") kan du og hunden bare ha det så godt dersom den blir angrepet av andres ukontrollerte hunder, selv om du har kontroll på din hund. Ansvar handler om hvilke signaler hunden sender ut. Ikke hvem som har kontroll på hunden eller ikke. Skjerp deg og jobb med hunden din!

- Har du en hund som er så mentalt dårlig at den flyr på andre hunder som sier "boff", så er det jo ikke lett å greie å holde igjen hunden heller. Og som nevnt i punktet over: Det er hvilke signaler den andre hunden sender ut som er det viktigste. Du kan jo ikke ta ansvar for at andres hunder stirrer på eller sier "boff" til din hund liksom.

- Har du en stor hund som angriper en liten hund, er det ok om du ikke sier unnskyld, for man kan jo bli litt satt ut av situasjonen. Sånt skjer jo så fort.

- Har du en liten hund skal du klare å holde hodet kaldt og handle lynkjapt, korrekt og modent i enhver situasjon som måtte oppstå.

Men den viktigste konklusjonen her er kanskje at dersom man er 14 år og har en liten hund som blir flydd på av en ukontrollert schæfer, så bør man i hvertfall ikke komme her for å få utløp for sine frustrasjoner og forvente sympati. Skal man få sympati etter et angrep må man ha en stor hund og man må handle og ordlegge seg som om man var minst 35.

:D:D

* Jadda, jeg spissformulerer *

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er direkte flaut at en del av dere brukerne kan svare noen, og særlig en 14 åring, på den måten som dere gjør i de første innleggene. (side 1). Grøss. Skjerpings!

Ts; jeg skjønner godt frustrasjonen din. Det er ikke hyggelig å bli overfalt på dem måten, særlig når man ikke får en eneste beklagelse i ettertid. Det kan helt enkelt ikke forsvares. Mister man taket i bikkja så den flyr på en annen hund så legger man seg langflat! Uansett hva den andre hunden har gjort for å provosere forøvrig.

Har selv blitt utsatt for en løs schäfer som fløy ut av intet og glefset over ryggen på hannen vår, bakfra. Hunden vår visste ikke en gang at den var der. Den fortsatte å angripe helt til eieren (en nabo) kom og dro den vekk. Fikk ingen beklagelse verken da eller senere på dagen da vi møttes igjen, og da føler man selvfølgelig på at sånne folk burde hatt juling. :D (særlig fordi hunden går løs i boligstrøket her jevnlig til tross for utagering)

Jeg vil tro at dersom ts var 44 istedet for 14 hadde eieren av schäferen følt et litt annet behov for å gjøre opp for seg?

Havana; Herlig oppsummering! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, så konklusjonen er altså:

- Når en stor hund flyr på en liten hund (eller en annen stor hund, for den saks skyld), så hører det til i shit-happens-kategorien. Uhell kan skje alle.

- Når en liten hund boffer på en stor hund som går forbi, kan det ikke plasseres i shit-happens-kategorien fordi eiere av små hunder må for f*** sørge for å oppdra og sosialisere hundene sine.

- Man må være forsiktig med hvordan man ordlegger seg når man forteller om slike episoder for man må passe på at schæferen som rase ikke får et dårlig rykte. Man må f.eks ikke si "siklende monster".

- Omtaler man små hunder kan man si hva som helst, for det er ikke så farlig med ryktet til disse. "Hissig, liten veps" er f.eks et morsomt uttrykk man kan bruke.

- Når en liten hund blir angrepet av en stor, er det så og si alltid den lilles feil fordi små hunder er uoppdragne, usosialsierte hissigpropper. Dette gjelder også i tilfeller hvor den lille er under kontroll, og eieren av den store mister kontroll over sin hund.

- 14-åringer som har kontroll på sin lille hund kan ikke gå tur med den fordi den kan bli angrepet.

- Voksne folk uten kontroll på sin store drittbikkje kan gå tur med sin hund fordi shit happens.

- Eiere av små hunder bør beskytte seg med paraplyer når de beveger seg på offentlige områder. Man kan jo ikke bare gå ut og forvente at folk skal ha kontroll på de aggressive hundene sine liksom.

- Det beste du kan gjøre dersom din hund blir angrepet er å kalle inn hunden din, slik at den kan stå pent i bånd ved siden av deg mens den blir angrepet.

- Har du en hund som sender ut dårlige signaler (f.eks sier "boff") kan du og hunden bare ha det så godt dersom den blir angrepet av andres ukontrollerte hunder, selv om du har kontroll på din hund. Ansvar handler om hvilke signaler hunden sender ut. Ikke hvem som har kontroll på hunden eller ikke. Skjerp deg og jobb med hunden din!

- Har du en hund som er så mentalt dårlig at den flyr på andre hunder som sier "boff", så er det jo ikke lett å greie å holde igjen hunden heller. Og som nevnt i punktet over: Det er hvilke signaler den andre hunden sender ut som er det viktigste. Du kan jo ikke ta ansvar for at andres hunder stirrer på eller sier "boff" til din hund liksom.

- Har du en stor hund som angriper en liten hund, er det ok om du ikke sier unnskyld, for man kan jo bli litt satt ut av situasjonen. Sånt skjer jo så fort.

- Har du en liten hund skal du klare å holde hodet kaldt og handle lynkjapt, korrekt og modent i enhver situasjon som måtte oppstå.

Men den viktigste konklusjonen her er kanskje at dersom man er 14 år og har en liten hund som blir flydd på av en ukontrollert schæfer, så bør man i hvertfall ikke komme her for å få utløp for sine frustrasjoner og forvente sympati. Skal man få sympati etter et angrep må man ha en stor hund og man må handle og ordlegge seg som om man var minst 35.

:D:D

* Jadda, jeg spissformulerer *

Hurra for Havana! :D

Nå ble alt mye klarere og jeg skal gi 12åringen bort i gata med den knall lydige toypuddelen en kopi.

Det må være et guds under at min 4 kg hund ikke har både blitt angrepet eller spist siden han gneldrer og knurrrer på hunder han ikke liker - og det er en del, jeg går til og med tur uten paraply og balltre på slep.. Men nå vet jeg bedre -Takk.

Fra sarkasme til alvor - dette er uten en tvil en av de mest pinlige diskusjonene jeg har lest her på sonen og ikke skjønner jeg når det ble ok å hetse en hundeier som har kontroll på hunden sin og i bånd når den ble angrepet - seriøst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha, det Havana skriver kan jo snus opp ned etter denne diskusjonen og gjelde motsatt også.

Konklusjonen er jo soleklar (i mine øyne riktignok...):

- Ha kontroll på hunden din (uansett størrelse)

- Har du ikke kontroll, har du hunden i bånd (og fra 1.april - 20.august har du selvfølgelig hunden i bånd uansett, er jo båndtvang)

- Sosialiser hunden slik at den blir vant til andre hunder og lærer å uttrykke seg og tolke andre

-Si unnskyld om hunden din angriper en annen hund, uansett om det er en jack russel som angriper en grand danois eller motsatt.

- Slutt å sleng dritt og skyv ansvar over på alle andre, alle er ansvarlige for hva som skjer med sin hund og hvordan den oppfører seg

Hurra for Havana! :D

Nå ble alt mye klarere og jeg skal gi 12åringen bort i gata med den knall lydige toypuddelen en kopi.

Det må være et guds under at min 4 kg hund ikke har både blitt angrepet eller spist siden han gneldrer og knurrrer på hunder han ikke liker - og det er en del, jeg går til og med tur uten paraply og balltre på slep.. Men nå vet jeg bedre -Takk.

Fra sarkasme til alvor - dette er uten en tvil en av de mest pinlige diskusjonene jeg har lest her på sonen og ikke skjønner jeg når det ble ok å hetse en hundeier som har kontroll på hunden sin og i bånd når den ble angrepet - seriøst.

jeg tror kanskje superhetsen (som jeg er enig at til tider er litt over kanten) kommer av at ting alltid blir lagt frem sånn som her. Stakkars lille hund ble angrepet av stor og farlig hund. Tror en del er lei av at det alltid er de store hundene som får kjeften, mens de små kan "gjøre som de vil". Som du ser av det jeg har skrevet over her synes jeg alle skal ha like stort ansvar. JA, store hunder gjør større skade enn små, men små hunder skal alikevel ikke slippe unna dårlig oppførsel (og min erfaring er at svært mange små hunder eier ikke oppdragelse eller høflighet). I den saken som ble fremlagt konkret her har vi hørt en side av saken, en side med til tider varierende forklaring, som tyder på at den lille hunden her faktisk ble angrepet av en stor. At eieren til den store hunden ikke en gang klarte å si unnskyld er bare ett tegn på manglende høflighet hos hundeeier.

Personlig er jeg av den bestemte oppfattning at vi alle må vise ydmykhet ovenfor alle vi møter på tur, det være seg syklister, fotgjengere, skifolk eller andre hunder og eiere. I dette tilfellet kunne liten hund- eier spurt om det gikk bra med stor hund- eier som hadde falt, og stor hund-eier burde spurt om det gikk bra med liten hund og liten hund eier. Samt selvfølgelig beklaget hendelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fra sarkasme til alvor - dette er uten en tvil en av de mest pinlige diskusjonene jeg har lest her på sonen og ikke skjønner jeg når det ble ok å hetse en hundeier som har kontroll på hunden sin og i bånd når den ble angrepet - seriøst.

Som jeg skrev i innlegget mitt lenger opp her så er f l a u t ordet ja.

Hva er det som feiler dere? Dere skulle hatt rødt kort og blitt pælma ut herfra etter et par sånne oppgulp. (Må ta høyde for at folk kan ha en dårlig dag eller tre) Vil tro dette er et eksempel på saueflokk-syndromet; de første som svarer i tråden legger lista for resten av diskusonen. Og har man et par kreative innlegg i den kritiske startfasen kan folk havne så langt ut på viddene at de ikke er i stand til å se det selv en gang. Ynkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror kanskje superhetsen (som jeg er enig at til tider er litt over kanten) kommer av at ting alltid blir lagt frem sånn som her. Stakkars lille hund ble angrepet av stor og farlig hund. Tror en del er lei av at det alltid er de store hundene som får kjeften, mens de små kan "gjøre som de vil". Som du ser av det jeg har skrevet over her synes jeg alle skal ha like stort ansvar. JA, store hunder gjør større skade enn små, men små hunder skal alikevel ikke slippe unna dårlig oppførsel (og min erfaring er at svært mange små hunder eier ikke oppdragelse eller høflighet).

Det er mulig at jeg er dum, men jeg skjønner ikke hvordan en liten hund på tur i bånd med eieren sin kan bli til "små hunder slipper unna med dårlig oppførsel", jeg. For det er DET som har irritert meg siden første siden i denne diskusjonen, at jenta får kjeft fordi at bikkja hennes er usikker og helt sikkert sender ut provoserende signaler. Det bør være ett fett det, om HUN har kontroll på sin hund.

Og det er SVÆRT ironisk at man peser om den lille hundens dårlige oppførsel, mens man tydeligvis glemmer den store hundens dårlige oppførsel - det er ikke vanlig hilserituale å jage en annen hund rundt og rundt og rundt, samme om den var aggressiv eller "bare ville leke". Det er TYPISKE unnskyldninger fra folk som har drittbikkjer det - "jammen, den vil jo bare leke jo".

Og jeg tør vedde på at om schäfereieren hadde kommet med sin versjon først, så hadde 90 % av forumet her fordømt stakkaren opp og ned fordi at det er SÅ typisk schäfere å være bråkete og nå er du med på å gi rasen et dårlig rykte og hvordan tror du egentlig at den lille hunden og eieren har det og sa du ikke UNNSKYLD en gang, fy søren du burde omplassere hunden sin så innmari dårlig hundeeier som du er - etterfulgt av en lang leksjon om at bruksraser trenger mosjon, trening og oppdragelse for å ikke bli drittbikkjer og at folk som de burde holdt seg til tøyhunder fra Ikea.. Det hadde neppe vært stor enighet om at "uhell kan skje" da - tror jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan forsåvidt skjønne lysten til å bare ta med seg bikkja og løpe avgårde. Men hvis man ønsker å gjøre opp for seg bør man uansett utveksle nummere. Hunden min (som forøvrig ikke pleier å erte på seg andre hunder) ble angrepet av en schæfer for snart to uker siden. Eieren var ikke uansvarlig, han var uheldig og mistet båndet. Dette var en hund med aggresjonsproblemer som ikke lenger kunne hilse på andre hunder. Uansett: Den angrep hunden min, men slåsskampen endte "bra" - dvs uten store skader. Hunden min bet seg fast i kinnet til schæferen og ble slengt rundt og klort, men til slutt gav schæferen opp. Når schæferen lå nede og hunden hadde blikkontakt med mannen min som var ute og gikk med ham, slapp han opp bittet sånn at den andre eieren fikk dratt vekk schæferen. Eier la seg helt flat, og mannen min skjønte at uhell kan skje. Ingen av hundene virket skadet, bortsett fra at schæferen blødde litt etter bittet. Så gikk de hver til sitt. Jeg skulle ønske de hadde utvekslet nummere. Først lurte jeg fælt på hvordan det gikk med schæferen. Dagen etter ble hunden vår syk, og et par veterinærbesøk senere fant vi ut at han hadde fått en sterk strekk eller kink som veterinæren kalte det. Sannsynligvis etter å ha blitt slengt rundt i kampen. Så både for 2000 kroner i veterinærregninger, og også fordi jeg håpet alt gikk bra med schæferen og ønsket å vite det, skulle jeg ønske at det var naturlig å utveksle nummere etter en slåsskamp, i hvert fall en hvor skadepotensialet er stort.

Edit: Jeg vil bare legge til at jeg ikke legger skylden på den andre eieren for at han ikke tenkte på dette. Hunden vår virket helt fin der og da, og det var en noe stressende situasjon, så jeg mente ikke at han prøvde å lure seg unna ansvaret - men at det burde være en naturlig ting å utveksle nummer eller navn etter en slåsskamp, sånn at begge parter bare gjør det - omtrent som når du kræsjer inn i bilen til noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt skuffet over voksne folk noen ganger.

Kan vi ikke alle heller være enig i at uhell kan skje, man kan snuble og miste hunden uansett om den er liten eller stor. Men å glemme det viktigste som vi har lært i vår barndom, det å be om undskyld gikk det bra med deg. Tenk at et voksent menneske glemte dette ovenfor et ungt menneske. DET er skuffende det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig at jeg er dum, men jeg skjønner ikke hvordan en liten hund på tur i bånd med eieren sin kan bli til "små hunder slipper unna med dårlig oppførsel", jeg. For det er DET som har irritert meg siden første siden i denne diskusjonen, at jenta får kjeft fordi at bikkja hennes er usikker og helt sikkert sender ut provoserende signaler. Det bør være ett fett det, om HUN har kontroll på sin hund.

*klipp*

Du er nok ikke dum, bare litt kjapp til å lese (iallefall mitt innlegg). Les videre i innlegget mitt så vil du se :

I den saken som ble fremlagt konkret her har vi hørt en side av saken, en side med til tider varierende forklaring, som tyder på at den lille hunden her faktisk ble angrepet av en stor. At eieren til den store hunden ikke en gang klarte å si unnskyld er bare ett tegn på manglende høflighet hos hundeeier.

Altså: jeg prøvde å få frem at grunnen til at hetsen kom kanskje er at småhunder svært ofte slipper unna sin dårlige oppførsel fordi de er små, men store får kjeft uansett hvilken hund som i utganspunktet skapte trøbbel. Som sitatet over her viser, og det jeg skrev i forrige innlegg, medgir jeg at det i den saken som skapte denne debatten er den store hunden som oppførte seg dårlig, og den lille som er "offeret" (om vi skal kalle det det). Det du siterte var som en kommentar til hvordan superhetsen kanskje har oppstått.

Resten av innlegget mitt vil forøvrig belyse hvordan min mening om debatten og generell oppførsel på hunder og eiere:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er nok ikke dum, bare litt kjapp til å lese (iallefall mitt innlegg). Les videre i innlegget mitt så vil du se :

I den saken som ble fremlagt konkret her har vi hørt en side av saken, en side med til tider varierende forklaring, som tyder på at den lille hunden her faktisk ble angrepet av en stor. At eieren til den store hunden ikke en gang klarte å si unnskyld er bare ett tegn på manglende høflighet hos hundeeier.

Altså: jeg prøvde å få frem at grunnen til at hetsen kom kanskje er at småhunder svært ofte slipper unna sin dårlige oppførsel fordi de er små, men store får kjeft uansett hvilken hund som i utganspunktet skapte trøbbel. Som sitatet over her viser, og det jeg skrev i forrige innlegg, medgir jeg at det i den saken som skapte denne debatten er den store hunden som oppførte seg dårlig, og den lille som er "offeret" (om vi skal kalle det det). Det du siterte var som en kommentar til hvordan superhetsen kanskje har oppstått.

Resten av innlegget mitt vil forøvrig belyse hvordan min mening om debatten og generell oppførsel på hunder og eiere:)

Nei, jeg har ikke lest noen innlegg for fort. JEG syns det er revnende likegyldig om bikkja står og freser, knurrer og kaster seg i båndet når man møter den, man har kontroll på bikkja si allikevel, og OM det skulle skje et uhell, så sier man unnskyld, spør hvordan det gikk uten å komme med fjollete bortforklaringer om signaler den andre hunden gir eller at man blir stressa og flau fordi kjøteren fløy på en annen. Samme hva slags størrelse det er på den angrepne eller den som angriper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ikke lest noen innlegg for fort. JEG syns det er revnende likegyldig om bikkja står og freser, knurrer og kaster seg i båndet når man møter den, man har kontroll på bikkja si allikevel, og OM det skulle skje et uhell, så sier man unnskyld, spør hvordan det gikk uten å komme med fjollete bortforklaringer om signaler den andre hunden gir eller at man blir stressa og flau fordi kjøteren fløy på en annen. Samme hva slags størrelse det er på den angrepne eller den som angriper.

Men da er vi jo enig da:)

Og på meg virket det som om du hadde lest litt fort da du sa at jeg mente at hunden i denne casen var blitt til "små hunder slipper unna dårlig oppførsel". Jeg snakket om grunnen til hetsen og skrev også at det i denne casen var schæferen som ikke oppførte seg. Hadde du lest hele innlegget mitt ordentlig ville du også sett at vi er enige om om at alle hundeeiere er ansvarlige for kontroll over sin hund og å si unnskyld om den skulle forårsake skade eller ubehaglige opplevelser for andre hunder/ eiere. Uansett størrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt skuffet over voksne folk noen ganger.

Kan vi ikke alle heller være enig i at uhell kan skje, man kan snuble og miste hunden uansett om den er liten eller stor. Men å glemme det viktigste som vi har lært i vår barndom, det å be om undskyld gikk det bra med deg. Tenk at et voksent menneske glemte dette ovenfor et ungt menneske. DET er skuffende det.

Helt enig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes denne diskusjonen har utviklet seg helt merkelig, absurd hvilke svar TS får her! Altså! Min hund gir merkelige signaler i møtesituasjoner med andre hunder. Hun legger seg ned og gjeter den møtende hunden (dette er selvsagt noe vi jobber med, men det er ikke relevant for akkurat denne diskusjonen), og for en møtende hund kan det virke kjempeekkelt; stirrende blikk, lav kroppsholdning. Allikevel forventer jeg at den møtende har kontroll på sin hund, og at så lenge min faktisk er under kontroll- selv om hun oppfører seg "rart"- så vil jeg ALDRI ta på meg skylden dersom noe skulle skje. Man kan ha de sinteste, reddeste dyrene man bare vil, så lenge man har kontroll. Jeg går så langt som at jeg også "driter i" hvilke signaler hunden min gir til andre (selvsagt gjør jeg ikke det, som sagt er det noe vi jobber med) i slike møtesituasjoner; vi skal ikke hilse på den andre hunden, jeg har min under kontroll og i bånd, og det er da opp til den andre eieren å takle sin hund. Jeg synes det er hårreisende å legge skylden på at TS sin hund er redd og sint i møte med store hunder, og at det derfor er nesten like mye hennes feil som den andres feil dersom slike situasjoner oppstår. Så lenge hun har sin hund under kontroll, og aldri lar den slippe bort til andre, så vil det jo heller aldri være hennes feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...