Gå til innhold
Hundesonen.no

Blandingshunder vs. Blandingshester


Ia

Recommended Posts

Skrevet

Heisann!

Jeg har merket at en god del av brukerne her er imot blandingshunder, iallefall oppdrett av dem.

Men synes dere det er de samme med blandingshester? Eller er det "greit"?

Skrevet

Har overhodet ikke noe imot blandingshunder. Men er imot planlagt avl på plandinger. Markedet flommer over av blandingshunder som ikke er planlagte så vi har slett ikke behov for flere.

Hest er liksom ikke mitt felt. Men det er vel en årsak til at vi har raser der og. De har særegne trekk og ulikt utseende. Blander man blir det vanskeligere å vite hva man får.

Skrevet

Tror nok det er mer "tillatt" å drive med blandingsavl på hest enn på hund, en kan jo registrere de som sportsponni. (mulig dette er begrenset til blanding mellom visse raser, litt usikker her.) Og mange gode spranghester er jo blanding av to raser.

Skrevet

Det jeg synes er mest synd med blandingshunder er når de lages med viten og vilje og gjerne kalles noe kult og fancy slik at man kan ta noen tusenlapper ekstra for dem...

Oppdrettere av "designerhunder", som angivelig skal være så mye sunnere, friskere, penere, triveligere, osv enn de renrasede, er ikke bedre enn landveisrøvere - og DET irriterer meg med blandingsavl.

Alle de der "hendige uhellene" som skjer er jo helt uskyldige, og de som i mangel av kunnskap tror at hunden har "godt" av å få et kull. Dog er man ikke helt unnskyldt fordet - men man kan ikke forhindre dumhet i samfunnet, liksom.

Ren pengegrisk sleiphet og lurendreierier KAN jo selvsagt være verdt en fight nå og da (selv om det nok ikke hjelper stort)....

Susanne

Skrevet

Det er faktsik lovbrudd å drive med planlagt blandingsavl på hest. De fleste kaller det jo for beiteuhell, men det er nok ikke sannheten.

I Norge må man ha pass og mikrochip på alle hester, og blandinger blir registrert i et eget blandingsregister, med hvitt pass. Blandingshester får være med på konkurranser, men ikke show og utstilling.

Jeg har selv en blandingshest, men den er kjøpt, ikke selvlaget.

Sportsponny avl er nok ikke så enkelt som lenger opp i innlegget her.. Man må kåre hingstene for sportsponnyavl, og hoppene må være typegodkjente før de brukes hvis de ikke er registrert som sportsponnyer. Min hoppe er blanding av sportsponny og paint, hun ville nok aldri blitt godkjent til avl.

Varmblodsavl er jo også ganske mye krysninger, hvor man bruker mange av de tyske og nederlandske ridehestrasene og lager f.eks Norsk Varmblod ( om de er født i Norge ) Dette må ikke forveksles med Varmblodstraver-avl, her er det KUN varmblodige registrerte travere som kan parres.

Men så lenge foreningene godkjenner hingstene til den og den typen avl så er alt lovlig, og du får rødt pass på hesten din = rasehest!

På hesteforum er det akkurat like høylytte diskusjoner om blandingsavl på hest, som det her er på hund, så jeg føler at de fleste fornuftige mennesker er imot PLANLAGT krysningsavl.

Skrevet

Men så har det seg jo at fullblods omtrent kan bli blandet med hva som helst. Venninna mi har nettopp fått føll fra fullblodshoppa si, hun er parra med en holsteiner (tror jeg.. han heter Don Federico hvis noen har mer peiling enn meg). Og da blir jo det avkommet en holsteiner (eller den rasen Don Federico er) og kan kåres osv.

Så det er jo egentlig to raser som blir blandet.. men som allikevel blir en rase.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...