Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôrvert for føre/service-hund


bea

Recommended Posts

Jeg er fôrvert for en 14 mnd gammel puddeljente.

Hun kommer fra Veiviseren. Om 1 uke skal jeg levere henne tilbake for testing.

Det blir en spennende mnd. Går hun "igjemom" starter hun opptreningen umiddelbart.

Men det jeg ønsker å skrive om nå er at 19 og 21 mai ble det født flotte labrador valper på Veiviseren. Disse trenger fôrverter.

Jeg mener også at de har valper på 2-3 mnd inne som også trenger fôrverter.

Tenkte jeg kunne legge ute en link til Veiviseren... Så kanskje noen har lyst og anledning til å bli fôrverter!??

http://www.veiviseren.org/node/83

INGEN FÔRVERTER... INGEN FØRE/SERVICE-HUNDER

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Sitat
Ting som valpen ikke bør gjøre

Kaste med pinner/leker

Leke drakamp

Trene spor

(klippet fra siden)

Hvordan leker man da med en førerhundvalp? Vil den ikke kjede seg noe voldsomt, med mindre det er andre lekeglade hunder i nærheten? (kanskje litt dumt spørsmål, men dette er jo "basics" når det kommer til lek liksom. )

Kjempeflott at folk er fôrverter, det er så fint gjort. Kanskje jeg blir det en dag jeg og, men egentlig orker jeg ikke tanken på å gi fra meg en hund jeg har hatt så lenge, Casper er jo på samme alder som den du skal gi fra deg, og det hadde jeg nok ikke klart altså. Men det blir kanskje litt annerledes om man er innstilt på dette fra dag en da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er igrunnen ett kjempe godt spørsmål Lola Pagola.

Jeg har ofte følt meg frarøvet viktig verktøy for at jek kan bli interessant og motiverende. Spesielt siden jeg har puddel, de motiveres heller ikke så lett av "godbiter"... Labber er nok letter å motivere via mat.

Sonja elsker kosedyr og pipeleker. Leken blir da å få lov å leke med dem. Bære på dem... tygge på dem o.l.

Jeg kan ikke kaste dem.. men kan gå å legge dem fra meg slik at hun kan få hente dem på komando.

Sorgen med å skulle levere henne fra meg kommer... inn i mellom... Men jeg vet jo hva jeg går til...

"trøsten" er at hun vil bli svært verdsatt der hun havner til slutt. Hun vil jo da bli en hund som får lov å bli med eieren sin over ALT...

60% av Labbevalpene ender opp som føre/servicehund... Sist puddel-kull var det kun 1 puddelvalp som ble godkjent førehund i Norge. Og 3 hunder ble solgt til England. Puddler er litt for observante og ernergiske...

"Teknisk"-sett er sjansen størst for at Sonja/Sofia ikke blir førehund. Jeg forsøker å forberede meg på begge utfallene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at folk vil være fórverter for disse hundene. Jeg tror ikke jeg hadde klart å få en valp og skulle gitt den fra meg etter et år... Det jeg lurer på er hvis henne ikke blir godkjent som førerhund, får du henne da? Er det sånn det funker hvis man er fórvert for en førerhund? Får man mye kurs i hvordan man skal håndtere hunder (for folk som f.eks ikke har hatt hund før) eller blir man overlatt mye til seg selv? regner med dette er individuelt for de "institusjonene" som avler frem førerhunder, men synes det er litt intr. å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet ofte en storpuddel før, og han var en av de mest lekne hundene jeg har vært borti, og ingenting var så motiverende for ham som lek altså, så kan godt se "problemet" der ja.

Du har jo gjort en kjempejobb, uansett om hun blir godkjent eller ikke, så på en måte er det jo belønning begge veier da, du får enten beholde henne, eller vite at hun går til noen som kommer til å være deg evig takknemlig :banana:

Hvis det er så få puddler som blir godkjent, hvorfor "ta sjansen", er det pga. allergi, at man blir nødt rett og slett, eller har den kvaliteter som labradoren ikke har? Kommer avl av doodler som et resulat av dette, at så liten prosent lykkes?

(jeg ble så nysgjerrig nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene som ikke går igjenom får fôrvert tilbud om å beholde gratis.Om fôrvert ikke vil ha hunden selges den.

Jeg er på fôrvertsamling hver 6 uke ("Kull-sammlinger). Det er 3 av treneren som har fulgt dette kullet.

Vi får da tips, veiledning og rådgivning. I tilleg benytter de anledningen til å danne seg ett bilde av hunden.

Vi trener med hundene både inne (på kjøpesentre) og ute .

Ekspempelvis blir vi "pålagt/oppfordret" til å trene å gå i trapper av alle slag. Samt trene på at hunden kan stoppe midt i en trapp .. både på vei opp og ned. Ellers så kan jeg maile eller ringe om det er noe ekstra jeg lurer på.

Hvis førehundskolen ikke føler at vi følger opplegget deres kan vi bli fratatt hunde (får ofte komentarer om at det er bare å sabotere "treningen" slik at hunden blir min ...gratis)...

Puddler er nok etterspurt som fører/service-hund pga allergivenlig og røytefri. Det jeg har hørt fra førehundskolen er at det er "kø" på brukere som ønsker puddler.

I fjor hadde veiviseren 65 valper... 9 av disse var puddler. De skal IKKE ha puddelkull i år... Forrige puddelkull var født 2 år før det. Altså ikke ofte at de har puddelkull.

Det jeg har hørt er at Labbradoodl er konstruert for å bli "den perfekte" førehund.. Allergivenlig... inteligent og stødig som en Labbis. I år har veiviseren planlagt bare labbradorkull pluss ett Golden/Labbrador kull.

Puddler er ganske sprettne og vimsete.

Puddel er en balnding av "Einstein, engel og klovn".. Kanskje ikke fullt så morsomt når klovnen trer fram... og du hadde håpet at det var Einstein-siden som skulle være der.

En GOD puddeleier bør ha en god posjon HUMOR...

Ja.. jeg tenker på det at uansett utfall så blir det bra... "Sonja/Sofia" er ganske VILL og glad... Jeg har miljøtrent henne godt. Sånn ca annen hver dag tror jeg at hun blir service hund... og de andre dagene tenker jeg at hun ALDRI kommer til å bli annet en MIN spinnville gladjente... som skal bli min agilityhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå er dette litt OT.... Hvordan kan man vite at en labradoodle blir allergivennlig? Hva om den får pelsen til labradoren? Når man blander to raser vet man jo ikke hva valpene vil få av moren og faren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmiser er nok også blandt skøyerene..

Ja vi var på høgskolen.. Skulle levere noen bøker på biblioteket og da falt jeg for "fristelsen" å miljøtrene.

Når hun har på seg "Førehundvalpvesten" får vi som regel lov å gå inn forskejllige steder.

Etter biblioteksbesøket benyttet jeg anledningen til å gå i trappe, ganger og foajeen på høgskolen. Vi sveipet tilogmed gjenom benkeradene i ett tomt auditorium. Og avsluttet med å gå å vase mellom studenter som satt ute.

Viktig å miljøtrene inne på ulike gulvunderlag og steder med masse lyder.

Etter høgskolen gikk vi i "gata" så dro vi på dyrebutikken i Bø. Og til slutt på Bøsenteret. Der traff vi ei vi kjennes som bruker førehund.

Hun inviterte oss med på kafè. Så jeg, Sonja/Sofia, Elena førehund og hennes bruker dra på Senterkroa og drakk kaffe og prata i nesten 2 timer. Sonja/Sofia var igrunnen HELT fantastis den dagen. Hun trippet hele tiden PUDDELELEGANT vedsiden av meg. Uansett forstyrrelse og sted. Og slappet godt av på kafèen selv om det var en annen hund med.

Jeg var VELDIG "lykkelig" etter den dagen igrunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så deilig med slike dager! :getlost: Har sett den førerhunden flere ganger på senteret, svart labrador ja? Så utrolig rolig og flink, blir så imponert jeg, Casper blir helt vill han når jeg tar ham inn på steder (dyrebutikker og felleskjøpet fks.) Han har ved et par annledninger markert på varer, så det er rimelig flaut egentlig. :S Selv om han er miljøtrent til tusen, så har han jo ikke hatt de samme mulighetene som førerhunder har. Er litt stolt over at han går på gittertrapper og sånn uten å bry seg, helt fra han var liten, kan egentlig ha ham med overalt.

Jeg så det da du var ved inngangen, foran kantinen. Også tror jeg du gikk opp kanskje. Skulle jo sagt hei da, men er visst litt dårlig sosialisert når det kommer til stykket :) Neida, men plutselig var du borte.

Oj, sorry, mener ikke å spore av hele tråden din nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MaritogDina.. Ved denne kombinasjonen er de ønskede egenskapene ikke alltid frammen.

Men jeg tror ikke førstegenerasjon gir alergivennlige valper...

Labradoodel krysset mepuddel gir bedre statestikk på dette.

Deretter er det vist noe forskejller hva du krysser inn i de ettekommende generasjoner som gir varianter .

Men altså... kan langt fra detaljene her. Har lest det en gang..

Du kan sikkert google dette like bra som meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ELSKER digresjoner og avsporinger Lola Pagola... :getlost:

Å gå i gittertrapper er ikke enkelt og kommer heller ikke av seg selv.

Miljøtrening er tidkrevende... Det er VIKTIG å huske at MILJØTRENING og LYDIGHETSTRENIG er 2 forskejllige ting.

Fort gjort å begynne å kave og å kreve for mye av den unge hunden når man miljøtrening.

Avogtil er det nok å bare stå stille i ett ukjent miljø noen minutter... for så å gå.

Også å generalisere.. Vi har feks trent på 4 forskjellige heistyper..

Labbradoodel har vel også en STOR fordel ved å kombinere puddelens inteligens med labbradoorens "sinsro"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sorte labbradoren som er førehund er KJEMPEFLINK (Det er bare den som er førehund i bygda her).

Hun er en ganske morsom hund full av personlighet... Morsomt å se på henne når hun synes "matmor" har stått å pratet for lenge med "kjentfolk".. Da setter hun seg på "to bein" ..ser bedende på "mamman" sin og grafser på henne med frambeina. Selv om hun er i sele. Hun skal forøvrig være en SVÆRT flink og stabil førehund.. Over gjenomsnittelig bra.

Ps jeg hadde blitt kjempe glad om du hadde kommet bort og sagt "Hei"...

Jeg er ikke så godt sosialisert jeg heller..* Ler av din uttalelse*

Når jeg går med Sonja rundt om kring... Eller bare står å "henger" i en butikk eller gata så synes jeg ofte at det er litt "flaut" på en måte. Det ser sikkert litt rart ut når vi "står og henger" ett eller annet sted.

Jeg jobber som hvilende nattevakt. Det gjjør at jeg har fri dag og ettermiddag og kan vase rundt når "folk flest" er på jobb.. Bø er jo ganske lite

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg levert min høyt elskede Sonja/Sofia til Veiviseren. Test og trening starter for henne nå.

Det er forferdelig... Snufser og gråter.... Jeg har lyst å hente henne tilbake.

Hun er en fantastisk skjokkoladepronsesse av en puddel. Så full av liv og glede.

Men nå starter hennes reise, uten meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  bea skrev:
Nå har jeg levert min høyt elskede Sonja/Sofia til Veiviseren. Test og trening starter for henne nå.

Det er forferdelig... Snufser og gråter.... Jeg har lyst å hente henne tilbake.

Hun er en fantastisk skjokkoladepronsesse av en puddel. Så full av liv og glede.

Men nå starter hennes reise, uten meg.

Huff så trist det må være. når får du vite om hun blir godkjent?

Imponert over at du orker dette, tross den gode saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er ingen lett dag for deg i dag. Du må være helt kaotisk av følelser, trist, spent og stolt. Krysser fingrene for at frøkna di sklir igjennom prøvene med glans slik at du får noe igjen for jobben du har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at jeg syns du har gjort en flott ting! Krysser fingrene for at din lille puddeljente blir en lykkelig og glad hund i mange år fremover, uansett utfallet av testingen. Og at mange flere orket å ta på seg sånn jobb som det må være å være forvert for dem.

Bra jobba!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for trøst og godord.

Målet mitt er jo at hun skal bli en god fører eller service hund.

Men alikevel så er hun lille-jenta mi.. som jeg alltid vil savne .. akkurat nå føler jeg at jeg har sviktet henne også.

Mette.. OM man kan være fôrvert og bo i Bergen vet jeg ikke noe sikert om.

Jeg mener jeg har hørt og lest at det er/har vært fôrverter uten om Osloregionen.

Jeg mener å ha hørt at det er mulig fordi trenerene avogtil reiser på hjemmebesøk til brukere med førehund.. Og da har de også mulighet til å følge opp fôrverter der. Siden Bergen er en av Norges største byer så tipper jeg at det ganske ofte er trenerer i Bergen.

Men jeg skulle nå tippe at de først og fremst velger fôrverter fra Oslo og Omegn (Oslo/østfold/Akershus/Buskerud). Det er jo fôrvertsammlinger hver 6 uke. Både for å trene oss ofg for å følge med på hundens utvikling.

Selv bor jeg litt langt unna Veiviseren i Vestby. Jeg hadde tilsammen 6 timers kjøring pr sammling.

Om du har lyst å være fôrvert så er det bare å kontakte førehunddskolen for en prat. Så er det å fylle ut skjemaet med spørsmål. Det kreves ingen forkunskaper på hund for å bli fôrvert.

Det finnes noen punkter en for beskjed om å prioritere som foreksempel:

Miljøtrening: By..buss..unger.. kjøpesenter..andre dyr..

"Ikke hilse på andre andre hunder og menesker i bånd"

Innkalling med langline

Minst ett valpe/dresurkurs

Ikke ligge i sofa og seng

Dette var første gang som fôrvert for meg. Det jeg har slitt mest med er det emosjonelle i forhold til hunden. Det ser jeg spesielt nå i etterkant. Alt fra at jeg vil ha henne for alltid ... til at jeg vil levere henne tilbake raskt. Det ga seg i uttrykk til at jeg stadig har vært på leit etter hennes erstatter de siste mndene. Jeg har lett etter ny valp som BARE skal være min.

Nå når hun har reist.. Vet jeg at jeg IKKE skal ha meg ny valp selv.. Men at går hun igjenom skal jeg være fôrvert en gagn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  bea skrev:
Takk for trøst og godord.

Målet mitt er jo at hun skal bli en god fører eller service hund.

Men alikevel så er hun lille-jenta mi.. som jeg alltid vil savne .. akkurat nå føler jeg at jeg har sviktet henne også.

Mette.. OM man kan være fôrvert og bo i Bergen vet jeg ikke noe sikert om.

Jeg mener jeg har hørt og lest at det er/har vært fôrverter uten om Osloregionen.

Jeg mener å ha hørt at det er mulig fordi trenerene avogtil reiser på hjemmebesøk til brukere med førehund.. Og da har de også mulighet til å følge opp fôrverter der. Siden Bergen er en av Norges største byer så tipper jeg at det ganske ofte er trenerer i Bergen.

Men jeg skulle nå tippe at de først og fremst velger fôrverter fra Oslo og Omegn (Oslo/østfold/Akershus/Buskerud). Det er jo fôrvertsammlinger hver 6 uke. Både for å trene oss ofg for å følge med på hundens utvikling.

Selv bor jeg litt langt unna Veiviseren i Vestby. Jeg hadde tilsammen 6 timers kjøring pr sammling.

Om du har lyst å være fôrvert så er det bare å kontakte førehunddskolen for en prat. Så er det å fylle ut skjemaet med spørsmål. Det kreves ingen forkunskaper på hund for å bli fôrvert.

Det finnes noen punkter en for beskjed om å prioritere som foreksempel:

Miljøtrening: By..buss..unger.. kjøpesenter..andre dyr..

"Ikke hilse på andre andre hunder og menesker i bånd"

Innkalling med langline

Minst ett valpe/dresurkurs

Ikke ligge i sofa og seng

Dette var første gang som fôrvert for meg. Det jeg har slitt mest med er det emosjonelle i forhold til hunden. Det ser jeg spesielt nå i etterkant. Alt fra at jeg vil ha henne for alltid ... til at jeg vil levere henne tilbake raskt. Det ga seg i uttrykk til at jeg stadig har vært på leit etter hennes erstatter de siste mndene. Jeg har lett etter ny valp som BARE skal være min.

Nå når hun har reist.. Vet jeg at jeg IKKE skal ha meg ny valp selv.. Men at går hun igjenom skal jeg være fôrvert en gagn til.

Syns det er skikkelig tøft å stille opp og være forvert! Og så bra jobb man gjør også!

Vi skal flytte til Sandnes like ved Stavanger nå i sommer.. Så det spørs jo, men skal definitivt diskutere det med min bedre halvdel og høre hva han syns.

Gikk dere feks på vanlig valpekurs med valpen? Kan forresten tenke meg det er vanskelig å unngå at andre vil hilse på en liten valp i bånd.. Hvordan gjorde dere det?

Husker da vofsen min var valp.. folk skulle jo hilse på henne hele tiden.

Skjønner godt at du syns det er vanskelig å gi henne fra deg! Men tenk så bra om hun blir godkjent! Da har du jo gjort et ytterst viktig bidrag i treningen hennes :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr. fôrvert for blindehunder (eller kanskje kommende blindehunder bør jeg vel si) kan bo i Bergen så tror jeg det må gå. Har møtt en dame med en søøøøt labbis (som nå ikke er fullt så søt da den ikke er valp lengre :getlost:) og hun bor og jobber i Bergen.

Bare et lite input her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Vala skrev:
Vedr. fôrvert for blindehunder (eller kanskje kommende blindehunder bør jeg vel si) kan bo i Bergen så tror jeg det må gå. Har møtt en dame med en søøøøt labbis (som nå ikke er fullt så søt da den ikke er valp lengre :whistle:) og hun bor og jobber i Bergen.

Bare et lite input her.

Aha :getlost:

Men vi flytter jo nå i sommer, så får se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  MetteOgBeatrix skrev:
Aha :lol:

Men vi flytter jo nå i sommer, så får se!

Hei alle :D

Vedrørende det å være fòrvert så er det jo andre skoler som også trener førerhunder. Veiviseren har nok sine krav mens andre skoler kanskje har mindre krav. Blindeforbundet som jeg har hund fra nå, har fòrverter over hele landet. Og min gogutt vokste opp hos fòrvert nettopp i Bergen *smiler*

Må bare si at du har gjort en kjempejobb Bea og ønsker lykke til (har sendt deg en pm også) Fikk nesten tårer i øynene da du skriver at du vil være fòrvert igjen om frøkna går gjennom testen. Må bare si at det betyr så utrolig mye for oss som bruker førerhund at det finnes gode forverter som deg! Uten dere hadde det ikke blitt noen førerhunder eller servicehunder.

Hunden betyr så mye fordi vi får en frihet til å komme oss mer ut og ha mer trygghet som en hund gir. For meg så betyr det at jeg kan gå ut på tur de rutene jeg kan, reise med buss, tog osv og ofte finne fram selv, besøke faren min, ja rett å slett å bli mer selvstendig i dagliglivet. Ikke alltid trenge å spørre noen om hjelp til det en vil. Hunden min er alltid på pletten og blir i hundre når han skjønner det skal skje noe, samme når det er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...