Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôrvert for føre/service-hund


bea

Recommended Posts

Jeg er fôrvert for en 14 mnd gammel puddeljente.

Hun kommer fra Veiviseren. Om 1 uke skal jeg levere henne tilbake for testing.

Det blir en spennende mnd. Går hun "igjemom" starter hun opptreningen umiddelbart.

Men det jeg ønsker å skrive om nå er at 19 og 21 mai ble det født flotte labrador valper på Veiviseren. Disse trenger fôrverter.

Jeg mener også at de har valper på 2-3 mnd inne som også trenger fôrverter.

Tenkte jeg kunne legge ute en link til Veiviseren... Så kanskje noen har lyst og anledning til å bli fôrverter!??

http://www.veiviseren.org/node/83

INGEN FÔRVERTER... INGEN FØRE/SERVICE-HUNDER

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting som valpen ikke bør gjøre

Kaste med pinner/leker

Leke drakamp

Trene spor

(klippet fra siden)

Hvordan leker man da med en førerhundvalp? Vil den ikke kjede seg noe voldsomt, med mindre det er andre lekeglade hunder i nærheten? (kanskje litt dumt spørsmål, men dette er jo "basics" når det kommer til lek liksom. )

Kjempeflott at folk er fôrverter, det er så fint gjort. Kanskje jeg blir det en dag jeg og, men egentlig orker jeg ikke tanken på å gi fra meg en hund jeg har hatt så lenge, Casper er jo på samme alder som den du skal gi fra deg, og det hadde jeg nok ikke klart altså. Men det blir kanskje litt annerledes om man er innstilt på dette fra dag en da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er igrunnen ett kjempe godt spørsmål Lola Pagola.

Jeg har ofte følt meg frarøvet viktig verktøy for at jek kan bli interessant og motiverende. Spesielt siden jeg har puddel, de motiveres heller ikke så lett av "godbiter"... Labber er nok letter å motivere via mat.

Sonja elsker kosedyr og pipeleker. Leken blir da å få lov å leke med dem. Bære på dem... tygge på dem o.l.

Jeg kan ikke kaste dem.. men kan gå å legge dem fra meg slik at hun kan få hente dem på komando.

Sorgen med å skulle levere henne fra meg kommer... inn i mellom... Men jeg vet jo hva jeg går til...

"trøsten" er at hun vil bli svært verdsatt der hun havner til slutt. Hun vil jo da bli en hund som får lov å bli med eieren sin over ALT...

60% av Labbevalpene ender opp som føre/servicehund... Sist puddel-kull var det kun 1 puddelvalp som ble godkjent førehund i Norge. Og 3 hunder ble solgt til England. Puddler er litt for observante og ernergiske...

"Teknisk"-sett er sjansen størst for at Sonja/Sofia ikke blir førehund. Jeg forsøker å forberede meg på begge utfallene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott at folk vil være fórverter for disse hundene. Jeg tror ikke jeg hadde klart å få en valp og skulle gitt den fra meg etter et år... Det jeg lurer på er hvis henne ikke blir godkjent som førerhund, får du henne da? Er det sånn det funker hvis man er fórvert for en førerhund? Får man mye kurs i hvordan man skal håndtere hunder (for folk som f.eks ikke har hatt hund før) eller blir man overlatt mye til seg selv? regner med dette er individuelt for de "institusjonene" som avler frem førerhunder, men synes det er litt intr. å vite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passet ofte en storpuddel før, og han var en av de mest lekne hundene jeg har vært borti, og ingenting var så motiverende for ham som lek altså, så kan godt se "problemet" der ja.

Du har jo gjort en kjempejobb, uansett om hun blir godkjent eller ikke, så på en måte er det jo belønning begge veier da, du får enten beholde henne, eller vite at hun går til noen som kommer til å være deg evig takknemlig :banana:

Hvis det er så få puddler som blir godkjent, hvorfor "ta sjansen", er det pga. allergi, at man blir nødt rett og slett, eller har den kvaliteter som labradoren ikke har? Kommer avl av doodler som et resulat av dette, at så liten prosent lykkes?

(jeg ble så nysgjerrig nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hundene som ikke går igjenom får fôrvert tilbud om å beholde gratis.Om fôrvert ikke vil ha hunden selges den.

Jeg er på fôrvertsamling hver 6 uke ("Kull-sammlinger). Det er 3 av treneren som har fulgt dette kullet.

Vi får da tips, veiledning og rådgivning. I tilleg benytter de anledningen til å danne seg ett bilde av hunden.

Vi trener med hundene både inne (på kjøpesentre) og ute .

Ekspempelvis blir vi "pålagt/oppfordret" til å trene å gå i trapper av alle slag. Samt trene på at hunden kan stoppe midt i en trapp .. både på vei opp og ned. Ellers så kan jeg maile eller ringe om det er noe ekstra jeg lurer på.

Hvis førehundskolen ikke føler at vi følger opplegget deres kan vi bli fratatt hunde (får ofte komentarer om at det er bare å sabotere "treningen" slik at hunden blir min ...gratis)...

Puddler er nok etterspurt som fører/service-hund pga allergivenlig og røytefri. Det jeg har hørt fra førehundskolen er at det er "kø" på brukere som ønsker puddler.

I fjor hadde veiviseren 65 valper... 9 av disse var puddler. De skal IKKE ha puddelkull i år... Forrige puddelkull var født 2 år før det. Altså ikke ofte at de har puddelkull.

Det jeg har hørt er at Labbradoodl er konstruert for å bli "den perfekte" førehund.. Allergivenlig... inteligent og stødig som en Labbis. I år har veiviseren planlagt bare labbradorkull pluss ett Golden/Labbrador kull.

Puddler er ganske sprettne og vimsete.

Puddel er en balnding av "Einstein, engel og klovn".. Kanskje ikke fullt så morsomt når klovnen trer fram... og du hadde håpet at det var Einstein-siden som skulle være der.

En GOD puddeleier bør ha en god posjon HUMOR...

Ja.. jeg tenker på det at uansett utfall så blir det bra... "Sonja/Sofia" er ganske VILL og glad... Jeg har miljøtrent henne godt. Sånn ca annen hver dag tror jeg at hun blir service hund... og de andre dagene tenker jeg at hun ALDRI kommer til å bli annet en MIN spinnville gladjente... som skal bli min agilityhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå er dette litt OT.... Hvordan kan man vite at en labradoodle blir allergivennlig? Hva om den får pelsen til labradoren? Når man blander to raser vet man jo ikke hva valpene vil få av moren og faren?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dalmiser er nok også blandt skøyerene..

Ja vi var på høgskolen.. Skulle levere noen bøker på biblioteket og da falt jeg for "fristelsen" å miljøtrene.

Når hun har på seg "Førehundvalpvesten" får vi som regel lov å gå inn forskejllige steder.

Etter biblioteksbesøket benyttet jeg anledningen til å gå i trappe, ganger og foajeen på høgskolen. Vi sveipet tilogmed gjenom benkeradene i ett tomt auditorium. Og avsluttet med å gå å vase mellom studenter som satt ute.

Viktig å miljøtrene inne på ulike gulvunderlag og steder med masse lyder.

Etter høgskolen gikk vi i "gata" så dro vi på dyrebutikken i Bø. Og til slutt på Bøsenteret. Der traff vi ei vi kjennes som bruker førehund.

Hun inviterte oss med på kafè. Så jeg, Sonja/Sofia, Elena førehund og hennes bruker dra på Senterkroa og drakk kaffe og prata i nesten 2 timer. Sonja/Sofia var igrunnen HELT fantastis den dagen. Hun trippet hele tiden PUDDELELEGANT vedsiden av meg. Uansett forstyrrelse og sted. Og slappet godt av på kafèen selv om det var en annen hund med.

Jeg var VELDIG "lykkelig" etter den dagen igrunnen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å så deilig med slike dager! :getlost: Har sett den førerhunden flere ganger på senteret, svart labrador ja? Så utrolig rolig og flink, blir så imponert jeg, Casper blir helt vill han når jeg tar ham inn på steder (dyrebutikker og felleskjøpet fks.) Han har ved et par annledninger markert på varer, så det er rimelig flaut egentlig. :S Selv om han er miljøtrent til tusen, så har han jo ikke hatt de samme mulighetene som førerhunder har. Er litt stolt over at han går på gittertrapper og sånn uten å bry seg, helt fra han var liten, kan egentlig ha ham med overalt.

Jeg så det da du var ved inngangen, foran kantinen. Også tror jeg du gikk opp kanskje. Skulle jo sagt hei da, men er visst litt dårlig sosialisert når det kommer til stykket :) Neida, men plutselig var du borte.

Oj, sorry, mener ikke å spore av hele tråden din nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

MaritogDina.. Ved denne kombinasjonen er de ønskede egenskapene ikke alltid frammen.

Men jeg tror ikke førstegenerasjon gir alergivennlige valper...

Labradoodel krysset mepuddel gir bedre statestikk på dette.

Deretter er det vist noe forskejller hva du krysser inn i de ettekommende generasjoner som gir varianter .

Men altså... kan langt fra detaljene her. Har lest det en gang..

Du kan sikkert google dette like bra som meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ELSKER digresjoner og avsporinger Lola Pagola... :getlost:

Å gå i gittertrapper er ikke enkelt og kommer heller ikke av seg selv.

Miljøtrening er tidkrevende... Det er VIKTIG å huske at MILJØTRENING og LYDIGHETSTRENIG er 2 forskejllige ting.

Fort gjort å begynne å kave og å kreve for mye av den unge hunden når man miljøtrening.

Avogtil er det nok å bare stå stille i ett ukjent miljø noen minutter... for så å gå.

Også å generalisere.. Vi har feks trent på 4 forskjellige heistyper..

Labbradoodel har vel også en STOR fordel ved å kombinere puddelens inteligens med labbradoorens "sinsro"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sorte labbradoren som er førehund er KJEMPEFLINK (Det er bare den som er førehund i bygda her).

Hun er en ganske morsom hund full av personlighet... Morsomt å se på henne når hun synes "matmor" har stått å pratet for lenge med "kjentfolk".. Da setter hun seg på "to bein" ..ser bedende på "mamman" sin og grafser på henne med frambeina. Selv om hun er i sele. Hun skal forøvrig være en SVÆRT flink og stabil førehund.. Over gjenomsnittelig bra.

Ps jeg hadde blitt kjempe glad om du hadde kommet bort og sagt "Hei"...

Jeg er ikke så godt sosialisert jeg heller..* Ler av din uttalelse*

Når jeg går med Sonja rundt om kring... Eller bare står å "henger" i en butikk eller gata så synes jeg ofte at det er litt "flaut" på en måte. Det ser sikkert litt rart ut når vi "står og henger" ett eller annet sted.

Jeg jobber som hvilende nattevakt. Det gjjør at jeg har fri dag og ettermiddag og kan vase rundt når "folk flest" er på jobb.. Bø er jo ganske lite

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Nå har jeg levert min høyt elskede Sonja/Sofia til Veiviseren. Test og trening starter for henne nå.

Det er forferdelig... Snufser og gråter.... Jeg har lyst å hente henne tilbake.

Hun er en fantastisk skjokkoladepronsesse av en puddel. Så full av liv og glede.

Men nå starter hennes reise, uten meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg levert min høyt elskede Sonja/Sofia til Veiviseren. Test og trening starter for henne nå.

Det er forferdelig... Snufser og gråter.... Jeg har lyst å hente henne tilbake.

Hun er en fantastisk skjokkoladepronsesse av en puddel. Så full av liv og glede.

Men nå starter hennes reise, uten meg.

Huff så trist det må være. når får du vite om hun blir godkjent?

Imponert over at du orker dette, tross den gode saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det er ingen lett dag for deg i dag. Du må være helt kaotisk av følelser, trist, spent og stolt. Krysser fingrene for at frøkna di sklir igjennom prøvene med glans slik at du får noe igjen for jobben du har gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at jeg syns du har gjort en flott ting! Krysser fingrene for at din lille puddeljente blir en lykkelig og glad hund i mange år fremover, uansett utfallet av testingen. Og at mange flere orket å ta på seg sånn jobb som det må være å være forvert for dem.

Bra jobba!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for trøst og godord.

Målet mitt er jo at hun skal bli en god fører eller service hund.

Men alikevel så er hun lille-jenta mi.. som jeg alltid vil savne .. akkurat nå føler jeg at jeg har sviktet henne også.

Mette.. OM man kan være fôrvert og bo i Bergen vet jeg ikke noe sikert om.

Jeg mener jeg har hørt og lest at det er/har vært fôrverter uten om Osloregionen.

Jeg mener å ha hørt at det er mulig fordi trenerene avogtil reiser på hjemmebesøk til brukere med førehund.. Og da har de også mulighet til å følge opp fôrverter der. Siden Bergen er en av Norges største byer så tipper jeg at det ganske ofte er trenerer i Bergen.

Men jeg skulle nå tippe at de først og fremst velger fôrverter fra Oslo og Omegn (Oslo/østfold/Akershus/Buskerud). Det er jo fôrvertsammlinger hver 6 uke. Både for å trene oss ofg for å følge med på hundens utvikling.

Selv bor jeg litt langt unna Veiviseren i Vestby. Jeg hadde tilsammen 6 timers kjøring pr sammling.

Om du har lyst å være fôrvert så er det bare å kontakte førehunddskolen for en prat. Så er det å fylle ut skjemaet med spørsmål. Det kreves ingen forkunskaper på hund for å bli fôrvert.

Det finnes noen punkter en for beskjed om å prioritere som foreksempel:

Miljøtrening: By..buss..unger.. kjøpesenter..andre dyr..

"Ikke hilse på andre andre hunder og menesker i bånd"

Innkalling med langline

Minst ett valpe/dresurkurs

Ikke ligge i sofa og seng

Dette var første gang som fôrvert for meg. Det jeg har slitt mest med er det emosjonelle i forhold til hunden. Det ser jeg spesielt nå i etterkant. Alt fra at jeg vil ha henne for alltid ... til at jeg vil levere henne tilbake raskt. Det ga seg i uttrykk til at jeg stadig har vært på leit etter hennes erstatter de siste mndene. Jeg har lett etter ny valp som BARE skal være min.

Nå når hun har reist.. Vet jeg at jeg IKKE skal ha meg ny valp selv.. Men at går hun igjenom skal jeg være fôrvert en gagn til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for trøst og godord.

Målet mitt er jo at hun skal bli en god fører eller service hund.

Men alikevel så er hun lille-jenta mi.. som jeg alltid vil savne .. akkurat nå føler jeg at jeg har sviktet henne også.

Mette.. OM man kan være fôrvert og bo i Bergen vet jeg ikke noe sikert om.

Jeg mener jeg har hørt og lest at det er/har vært fôrverter uten om Osloregionen.

Jeg mener å ha hørt at det er mulig fordi trenerene avogtil reiser på hjemmebesøk til brukere med førehund.. Og da har de også mulighet til å følge opp fôrverter der. Siden Bergen er en av Norges største byer så tipper jeg at det ganske ofte er trenerer i Bergen.

Men jeg skulle nå tippe at de først og fremst velger fôrverter fra Oslo og Omegn (Oslo/østfold/Akershus/Buskerud). Det er jo fôrvertsammlinger hver 6 uke. Både for å trene oss ofg for å følge med på hundens utvikling.

Selv bor jeg litt langt unna Veiviseren i Vestby. Jeg hadde tilsammen 6 timers kjøring pr sammling.

Om du har lyst å være fôrvert så er det bare å kontakte førehunddskolen for en prat. Så er det å fylle ut skjemaet med spørsmål. Det kreves ingen forkunskaper på hund for å bli fôrvert.

Det finnes noen punkter en for beskjed om å prioritere som foreksempel:

Miljøtrening: By..buss..unger.. kjøpesenter..andre dyr..

"Ikke hilse på andre andre hunder og menesker i bånd"

Innkalling med langline

Minst ett valpe/dresurkurs

Ikke ligge i sofa og seng

Dette var første gang som fôrvert for meg. Det jeg har slitt mest med er det emosjonelle i forhold til hunden. Det ser jeg spesielt nå i etterkant. Alt fra at jeg vil ha henne for alltid ... til at jeg vil levere henne tilbake raskt. Det ga seg i uttrykk til at jeg stadig har vært på leit etter hennes erstatter de siste mndene. Jeg har lett etter ny valp som BARE skal være min.

Nå når hun har reist.. Vet jeg at jeg IKKE skal ha meg ny valp selv.. Men at går hun igjenom skal jeg være fôrvert en gagn til.

Syns det er skikkelig tøft å stille opp og være forvert! Og så bra jobb man gjør også!

Vi skal flytte til Sandnes like ved Stavanger nå i sommer.. Så det spørs jo, men skal definitivt diskutere det med min bedre halvdel og høre hva han syns.

Gikk dere feks på vanlig valpekurs med valpen? Kan forresten tenke meg det er vanskelig å unngå at andre vil hilse på en liten valp i bånd.. Hvordan gjorde dere det?

Husker da vofsen min var valp.. folk skulle jo hilse på henne hele tiden.

Skjønner godt at du syns det er vanskelig å gi henne fra deg! Men tenk så bra om hun blir godkjent! Da har du jo gjort et ytterst viktig bidrag i treningen hennes :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr. fôrvert for blindehunder (eller kanskje kommende blindehunder bør jeg vel si) kan bo i Bergen så tror jeg det må gå. Har møtt en dame med en søøøøt labbis (som nå ikke er fullt så søt da den ikke er valp lengre :getlost:) og hun bor og jobber i Bergen.

Bare et lite input her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vedr. fôrvert for blindehunder (eller kanskje kommende blindehunder bør jeg vel si) kan bo i Bergen så tror jeg det må gå. Har møtt en dame med en søøøøt labbis (som nå ikke er fullt så søt da den ikke er valp lengre :whistle:) og hun bor og jobber i Bergen.

Bare et lite input her.

Aha :getlost:

Men vi flytter jo nå i sommer, så får se!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha :lol:

Men vi flytter jo nå i sommer, så får se!

Hei alle :D

Vedrørende det å være fòrvert så er det jo andre skoler som også trener førerhunder. Veiviseren har nok sine krav mens andre skoler kanskje har mindre krav. Blindeforbundet som jeg har hund fra nå, har fòrverter over hele landet. Og min gogutt vokste opp hos fòrvert nettopp i Bergen *smiler*

Må bare si at du har gjort en kjempejobb Bea og ønsker lykke til (har sendt deg en pm også) Fikk nesten tårer i øynene da du skriver at du vil være fòrvert igjen om frøkna går gjennom testen. Må bare si at det betyr så utrolig mye for oss som bruker førerhund at det finnes gode forverter som deg! Uten dere hadde det ikke blitt noen førerhunder eller servicehunder.

Hunden betyr så mye fordi vi får en frihet til å komme oss mer ut og ha mer trygghet som en hund gir. For meg så betyr det at jeg kan gå ut på tur de rutene jeg kan, reise med buss, tog osv og ofte finne fram selv, besøke faren min, ja rett å slett å bli mer selvstendig i dagliglivet. Ikke alltid trenge å spørre noen om hjelp til det en vil. Hunden min er alltid på pletten og blir i hundre når han skjønner det skal skje noe, samme når det er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...