Gå til innhold
Hundesonen.no

Valgfag


tm100001

Recommended Posts

Jeg skal begynne i 8. klasse til høsten, og nå skal vi velge valgfag. Vi kan velge mellom tysk, russisk, norsk fordypning og engelsk fordypning. Jeg vet ikke hva jeg skal velge, men heller mot å ta tysk. Jeg er på det høyeste nivået i klassen i engelsk, sliter heller ikke med norsk, liker tysk og vet at jeg ikke vil like russisk læreren. Vi må gå det valgfaget vi velger i 3 år, og får eksamen i det. Karakteren følger oss når vi skal søke videre skole. Vi kan velge språket vi har tatt på vidregående. FØrste halvdel av 8. klasse har vi mulighet til å bytte valgfag, men ikke etter det. Jeg ønsker å gå landbruksskolen, naturbruk. Vet ikke hva jeg tar etter det, kommer an på situsjonen da. Læreren mener jeg burde ta enda ett språk, siden det er lurt å kunne flere språk.

Kan du fortelle om det faget du valgte, hvor mye du bruker/brukte det og hva du tror er lurt å velge? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Vet ikke om dette hjelper deg, men jeg begynner også i 8 til høsten. Vi fikk velge mellom tysk, spansk, fransk, engelsk fordypning og norsk fordypning. Jeg kunne ta 1. valg, 2. valg og 3. valg. Slik valgte jeg:

1. valg: Tysk

2. valg: Norsk fordypning

3. valg: Spansk

Altså, engelsk er jeg ikke noe sånn særlig flink til, og da trenger jeg jo endel hjelp, og broren min er ganske flink, men han gidder ikke å hjelpe meg :whistle: Norsk har jeg ikke noe problemer med, men tysk er jo nytt og er da kanskje lettere enn å ta engelsk som jeg ikke er så god i.

Jeg synes iallefall at du skal velge det du føler for, og ikke høre på det venner skal ta og slikt. Dette tror jeg kan skje veldig ofte...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg begynte på ungdomsskolen, kunne jeg fremdeles velge praktisk prosjektarbeid, så jeg valgte kunst og håndverk, faktisk. :blink: Men nå i ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde valgt engelsk fordypning, fordi jeg da ville ha fått bedre skrive- og snakkeferdigheter. Nå har jeg valgt engelsk på videregående (på allmenn er det obligatorisk i førsteklassen, men jeg har hatt det i både andre og tredje også), men jeg tror jeg hadde vært enda flinkere i engelsk - særlig muntlig - om jeg hadde hatt fordypning på ungdomsskolen.

Hvis du skal gå på naturbrukslinja kommer du ikke til å ha fremmedspråk der, så sånn sett spiller det liten rolle hva du velger på ungdomsskolen. Og om du skulle ombestemme deg og begynne på den studiespesialiserende linja i stedet, er det ikke noe problem å begynne på et språk på videregående (det måtte jeg gjøre, siden jeg ikke hadde fremmedspråk på ungdomsskolen).

Jeg kjenner flere som hadde fremmedspråk på u.skolen og fortsatte med dette på vgs, men som skulle ønske de hadde begynt med et annet språk fordi de hang såpass etter resten av klassen. Kvaliteten på språkundervisningen varierer veldig på ungdomsskolene, og det er derfor mange forskjellige nivåer i en språkklasse på videregående, selv om elevene i utgangspunktet burde være på samme nivå.

Når det er sagt, er det veldig begrenset hvor mye du uansett lærer av å begynne med et fremmedspråk på skolen om du ikke er spesielt motivert til å lære det. Jeg har et par venner som nå er på sitt sjette år med "skolefransk", og de har hele tiden vært veldig motiverte til å lære fransk, de ser franske filmer, har Facebook på fransk, har vært på to språkreiser i Frankrike, de lærer fort også videre også videre, men selv de er veldig langt unna å kunne fransk flytende både skriftlig og muntlig. Med andre ord - om du skal ha språkundervisning i bare tre år på ungdomsskolen og ikke er ekstra motivert til å gjøre en god innsats, vil du ha vanvittig mye mer utbytte av å ha norsk eller engelsk fordypning, fordi du da faktisk vil lære språk på en måte du vil ha nytte av både på videregående og senere i livet.

Edit: Leena3 - hvis jeg var deg ville jeg faktisk ha valgt engelsk. Det er ikke så mange som velger det, og du vil derfor havne i en liten gruppe hvor du får mye individuell oppfølging og sånn sett blir flinkere i språket. Engelsk skal du ha undervisning og karakter i både på ungdomsskolen og videregående, og senere i livet vil du ha veldig stor nytte av å beherske engelsk. Og det er virkelig mye bedre å ta tak i seg selv og lære det ordentlig nå, enn å slite med å engelskundervisninga de neste seks årene... :whistle:

På en måte kan det kanskje være lettere å begynne på nytt med tysk, men på den andre siden er tysk et språk med veldig mye spesiell grammatikk, som gjør at det fort kan bli veldig mye teori, kjedelig og vanskelig å henge med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Så dere mener engelsk. Her i Vadsø er det faktisk flere som velger fordypning i norsk eller engelsk, og jeg vet om mange som blir å velge engelsk. Jeg blir å lese mange bøker på engelsk, så det kan jo være nyttig å være ekstra flink i det? Vi får jo norsk og engelsk på skolen i tillegg uansett, men er det lurt å ta ekstra engelsk da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her på skolen måtte de som valgt engeøsk fordypning velge et valgfag hvi de ville komme inn på en annen skole en den som er her eller noe sånt. Vet ikke om dette gjelder der du bor da. :)

Forretsen, russisk? Kunne dere virkelig velge russisk? haha, så morsomt. :whistle: Her gikk det bare de fagene som Lena sa.

Selv valgte jeg tysk og angrer ikke. Er ikke så veldig ulikt norsk egentlig.

Viel Glück! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes man bør lære seg et språk skikkelig, så jeg syntes det er bra at det nå er obligatorisk på ungdomsskolen. Da jeg gikk der hadde jeg tysk, men kunne velge vekk karakteren. Så jeg spilte vel for det meste klespoker nedi hjørnet :whistle: Så jeg kan ramse opp noen preposisjoner o.l, men ikke mer. På vgs valgte jeg spansk (dødslite motivert for mer tysk), og du lærer å skrive greit på 2 år, men muntlig er det langt igjen. Så hadde jeg kunnet valgt nå ville jeg definitivt tatt engelsk fordypning og lært meg engelsk kjempe godt! Og om du skulle gå almenn må du jo ha 2. fremmedspråk i 3 år istedet for 2 år, men da kan du jo velge internasjonal engelsk og fordypning på det 2 og 3 året (1 året er jo engelsk obligatorisk) og da ville jeg jo tro det kunne bli noen ganske gode karakterer i de fagene, om du er interessert i å ta de såklart. Lykke til med valget :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og om du skulle gå almenn må du jo ha 2. fremmedspråk i 3 år istedet for 2 år, men da kan du jo velge internasjonal engelsk og fordypning på det 2 og 3 året (1 året er jo engelsk obligatorisk) og da ville jeg jo tro det kunne bli noen ganske gode karakterer i de fagene, om du er interessert i å ta de såklart.

Nei...?

For det første trenger man bare å ha 2. fremmedspråk i to år på studiespesialisering, uansett om man har hatt 2. fremmedspråk på ungdomsskolen eller ikke. Tidligere måtte man ha det i tre år om man ikke hadde hatt det på ungdomsskolen, men med Kunnskapsløftet trenger man ikke å ha 2. fremmedspråk mer enn to år - så kan man eventuelt velge det som programfag i tredje.

For det andre er jo engelsk 1. fremmedspråk, ikke 2., så det telles uansett ikke som 2. fremmedspråk om du velger engelsk som programfag i andre (internasjonal engelsk) og tredje (samfunnsfaglig engelsk/engelskspråklig litteratur og kultur).

Med andre ord: Om man begynner på den studiespesialiserende linja på videregående, må man velge et andre fremmedspråk. Da kan man enten fortsette med det man eventuelt hadde på ungdomsskolen, eller man kan begynne på et nytt språk. Uansett er det ikke obligatorisk å ha dette språket i mer enn to år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei...?

For det første trenger man bare å ha 2. fremmedspråk i to år på studiespesialisering, uansett om man har hatt 2. fremmedspråk på ungdomsskolen eller ikke. Tidligere måtte man ha det i tre år om man ikke hadde hatt det på ungdomsskolen, men med Kunnskapsløftet trenger man ikke å ha 2. fremmedspråk mer enn to år - så kan man eventuelt velge det som programfag i tredje.

For det andre er jo engelsk 1. fremmedspråk, ikke 2., så det telles uansett ikke som 2. fremmedspråk om du velger engelsk som programfag i andre (internasjonal engelsk) og tredje (samfunnsfaglig engelsk/engelskspråklig litteratur og kultur).

Med andre ord: Om man begynner på den studiespesialiserende linja på videregående, må man velge et andre fremmedspråk. Da kan man enten fortsette med det man eventuelt hadde på ungdomsskolen, eller man kan begynne på et nytt språk. Uansett er det ikke obligatorisk å ha dette språket i mer enn to år.

Jeg mente det ikke som 2. fremmedspråk, da ordla jeg meg feil. Jeg mente at dersom hun tok fordypning i faget så var kanskje dette fine fag å ta på vgs.

Og om du nå kan ha 2 år uansett er det kjekt å vite, for da har rådgiveren vår driti seg ut (igjen)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente det ikke som 2. fremmedspråk, da ordla jeg meg feil. Jeg mente at dersom hun tok fordypning i faget så var kanskje dette fine fag å ta på vgs.

Åja, sånn ja. Ja, da er jeg enig! :whistle:

Og om du nå kan ha 2 år uansett er det kjekt å vite, for da har rådgiveren vår driti seg ut (igjen)...

Jepp, to år holder - det gjorde det for mitt årskull, så da er det ingen grunn til at det ikke skulle gjøre det for dere. I så fall har jeg et år for lite med italiensk, hehe. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må peise på med Russisk! Holder du deg her i Nord-Norge vil du få bruk for russisk ofte, og i arbeidslivet er du *ekstra* attraktiv om du har russiskkunnskaper. Selv et bittelite kurs! Det skal utvikles mye i nord-vest russland, og de trenger alt fra folk som har kunnskaper innen energiutvikling, til tolker og samarbeidspartnere i alt fra økonomi til ... ja , jobbsamarbeid.

Jeg valgte spansk når jeg begynte på ungdomsskolen, og hadde det i 6 år (helt til 3 klasse vgs, ble B-språket mitt). Så hadde jeg russisk i 2 1/2 år (har lyst å si 3 år men jeg tok ikke eksamen, det ble for mye) på vgs (C-språk) og tok litt arabisk på sidelinjen av det igjen. Språk er absolutt noe å satse på, og hvis du sier du kan norsk og føler deg trygg på engelsk (SUPERBRA!) vil jeg 100% valgt russisk over både tysk og norsk/engelsk. Du får bruk for russisk i Norge! Tysk - not so much. Ikke la læreren ødelegge for deg, det er DIN læring og DIN framtid. Læreren er bare der for å hjelpe deg å lære :whistle: Er det en skikkelig dårlig lærer kan man klage, men er det bare oppførselen får man prøve å se bort i fra det.

Første året med russisk går mye bort til å lære alfabetet og hvordan å skrive og lese språket. Lærer litt om kasusene, men det er absolutt ikke noe vanskelig. Først etter førsteåret man begynner å skrive lengre tekster og "gå litt mer inn i språket".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du bør prøve å tenke gjennom hva du kommer til å få bruk for senere. Jeg hadde valget mellom tysk og engelsk fordypning. Jeg elsker engelsk, men valgte tysk fordi jeg vet det kommer til å bli nyttig for meg, siden jeg bor på et sted med mange tyske turister om sommeren. Dessuten er det gøy å prøve noe nytt (selv om jeg nok hadde likt engelsk bedre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke lyst å lære tysk, null motivasjon egentlig :ahappy: Sånn som det er nå er det enten tysk eller engelsk... Aner ikke egentlig. Hva trenger man hvis man skal utdanne seg til noe "ala" veterinær?

Hvis du har null motivasjon til å lære tysk, skjønner jeg ikke helt hvorfor du i det hele tatt vurderer å velge det faget når du ikke .

Skal du bli veterinær eller dyrepleier er det ingen språkfag du velger på ungdomsskolen som direkte gir deg fordeler eller ulemper - men klart, skal du studere eller jobbe i f.eks. Østerrike kan det jo være greit å ha hatt tysk på ungdomsskolen, som en introduksjon til det tyske språket.

Skal du bli veterinær, må du forøvrig velge matte og kjemi på videregående (for å studere i Norge, that is - andre land kan ha andre krav), noe det ikke er sikkert at du har mulighet til å gjøre om du velger en naturbruksskole.

Skal du bli dyrepleier, holder det (i Norge) med generell studiekompetanse, noe du får ved å gå studiespesialisering eller ved å ta allmenn påbygging etter to år med yrkesfag.

Forøvrig, og dette er du sikkert klar over fra før av, er det veldig strenge karakterkrav for å komme inn på veterinær- og dyrepleierstudiene, rett og slett fordi det er veldig mange søkere i forhold til antall studieplasser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal begynne i 8. klasse til høsten, og nå skal vi velge valgfag. Vi kan velge mellom tysk, russisk, norsk fordypning og engelsk fordypning. Jeg vet ikke hva jeg skal velge, men heller mot å ta tysk. Jeg er på det høyeste nivået i klassen i engelsk, sliter heller ikke med norsk, liker tysk og vet at jeg ikke vil like russisk læreren. Vi må gå det valgfaget vi velger i 3 år, og får eksamen i det. Karakteren følger oss når vi skal søke videre skole. Vi kan velge språket vi har tatt på vidregående. FØrste halvdel av 8. klasse har vi mulighet til å bytte valgfag, men ikke etter det. Jeg ønsker å gå landbruksskolen, naturbruk. Vet ikke hva jeg tar etter det, kommer an på situsjonen da. Læreren mener jeg burde ta enda ett språk, siden det er lurt å kunne flere språk.

Kan du fortelle om det faget du valgte, hvor mye du bruker/brukte det og hva du tror er lurt å velge? :ahappy:

Russisk faktisk, det har jeg ikke hørt at mange skoler tilbyr, kanskje det hadde vært kult?

Altså jeg tenkte som MANGE andre tenkte, "fremmedspråk - kult!" Men jeg forandret for mening. De første timene med spansk som jeg valgte når jeg begynte i 8-ende vår morro, men ettervært når språk ble så fremmed at jeg ikke kjønte dritten ble det for ikke like morro. Og jeg angrer den dag idag at jeg valgte spansk i 8-ende. Pga. av 0 motivasjon lærte jeg nesten ingen. Alt av spansk jeg kan er "Hei", "Hvordan har du det?", "Bra, dårlig, sånn passe" og "Mitt navn er ..." Men _JEG_ synes et fremmedspråk ble for vanskelig. Ettervært som jeg sto for stryk i spansk når jeg begynte i 10-ende skifta jeg til engelsk fordypning, og kunne ikke være mer fornøyd! "Vanlige" engelsk karakteren min gikk opp, og jeg fikk bedre i tilvalgs faget. Og motivasjonen min gikk veldig opp når jeg kjønte det meste av det som ble sakt, men i spansken kjønte jeg ikke noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg ikke lest noenting av dette over her da.. :ahappy: Men russisk kjenner jeg endel som har. De sier dette er mye lettere å lære fordi det er ett eget alfabet :)

Selv valgte jeg Engelsk fordypning på ungdomskolen. Jeg både angrer og "ikke" angrer. Nå som jeg har spansk (som jeg syns er utrolig vanskelig) og skulle jeg ønske jeg hadde valgt tysk på ungdomskolen slik at jeg hadde vært ferdig med språk i 2 klasse. Men samtidig som jeg lærte utrolig mye de tre årene jeg hadde engelsk. :)

Så jeg ser på dette som noe veldig individuelt. Velg det du føler er best for deg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har null motivasjon til å lære tysk, skjønner jeg ikke helt hvorfor du i det hele tatt vurderer å velge det faget når du ikke .

Skal du bli veterinær eller dyrepleier er det ingen språkfag du velger på ungdomsskolen som direkte gir deg fordeler eller ulemper - men klart, skal du studere eller jobbe i f.eks. Østerrike kan det jo være greit å ha hatt tysk på ungdomsskolen, som en introduksjon til det tyske språket.

Skal du bli veterinær, må du forøvrig velge matte og kjemi på videregående (for å studere i Norge, that is - andre land kan ha andre krav), noe det ikke er sikkert at du har mulighet til å gjøre om du velger en naturbruksskole.

Skal du bli dyrepleier, holder det (i Norge) med generell studiekompetanse, noe du får ved å gå studiespesialisering eller ved å ta allmenn påbygging etter to år med yrkesfag.

Forøvrig, og dette er du sikkert klar over fra før av, er det veldig strenge karakterkrav for å komme inn på veterinær- og dyrepleierstudiene, rett og slett fordi det er veldig mange søkere i forhold til antall studieplasser.

Oisann... Jeg mente null motivasjon for russisk :)

Russisk faktisk, det har jeg ikke hørt at mange skoler tilbyr, kanskje det hadde vært kult?

Altså jeg tenkte som MANGE andre tenkte, "fremmedspråk - kult!" Men jeg forandret for mening. De første timene med spansk som jeg valgte når jeg begynte i 8-ende vår morro, men ettervært når språk ble så fremmed at jeg ikke kjønte dritten ble det for ikke like morro. Og jeg angrer den dag idag at jeg valgte spansk i 8-ende. Pga. av 0 motivasjon lærte jeg nesten ingen. Alt av spansk jeg kan er "Hei", "Hvordan har du det?", "Bra, dårlig, sånn passe" og "Mitt navn er ..." Men _JEG_ synes et fremmedspråk ble for vanskelig. Ettervært som jeg sto for stryk i spansk når jeg begynte i 10-ende skifta jeg til engelsk fordypning, og kunne ikke være mer fornøyd! "Vanlige" engelsk karakteren min gikk opp, og jeg fikk bedre i tilvalgs faget. Og motivasjonen min gikk veldig opp når jeg kjønte det meste av det som ble sakt, men i spansken kjønte jeg ikke noe.

Hmm... Jeg vet fremdeles ikke :ahappy:

Nå har jeg ikke lest noenting av dette over her da.. :) Men russisk kjenner jeg endel som har. De sier dette er mye lettere å lære fordi det er ett eget alfabet :)

Selv valgte jeg Engelsk fordypning på ungdomskolen. Jeg både angrer og "ikke" angrer. Nå som jeg har spansk (som jeg syns er utrolig vanskelig) og skulle jeg ønske jeg hadde valgt tysk på ungdomskolen slik at jeg hadde vært ferdig med språk i 2 klasse. Men samtidig som jeg lærte utrolig mye de tre årene jeg hadde engelsk. :)

Så jeg ser på dette som noe veldig individuelt. Velg det du føler er best for deg! :)

Må jeg ha enda ett fremmedspråk i tillegg til engelsk og tysk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må jeg ha enda ett fremmedspråk i tillegg til engelsk og tysk?

På videregående må du, hvis du velger studiespesialisering (allmennfag), ha et fremmedspråk i tillegg til engelsk. Dette fremmedspråket skal du ha i to år, og du kan enten fortsette med språket du hadde på ungdomsskolen (hvis du hadde noe annet enn engelsk eller norsk fordypning da), eller begynne på nytt med et annet språk (dette kan du også velge å gjøre selv om du har hatt et annet fremmedspråk enn engelsk på ungdomsskolen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente i tillegg til engelsk og norsk :ahappy:

Ja? Som jeg skrev i mitt forrige innlegg - begynner du på studiespesialisering/allmenn på videregående, må du ha et 2. fremmedspråk. Velger du yrkesfag, trenger du ikke det (men da får du heller ikke tatt de fagene du trenger for å bli veterinær).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går ut av 9. nå. Da vi skulle velge i slutten av 7. valgte jeg fransk. Mest fordi de beste vennene mine gjorde det, og jeg syntes det var et pent språk.

Jeg holdt ut med fransk i et år. Men herremin som jeg hata det språket på slutten av 8.! Kanskje fordi vi hadde en heks av en lærer som ikke akkurat var flink til å støtte elevene. Eller så er jeg heelt håpløs med språk. Uansett, så bytta jeg til engelsk fordypning etter det, og det er det beste valget jeg har gjort noen sinne i skolesammenheng, tror jeg!

Jeg elsker faget, og lærer masse. Jeg har aldri slitt med engelsk, men etter at jeg begynte på engelsk fordypning har jeg blitt direkte glad i språket! (ikke på en nerdete måte, men på en jeg-har-blitt-god-måte :))

Jeg har gått opp to karakterer siden jeg bytta. Selvfølgelig kan det være individuelt, men sånn var det for meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg støtter også russisk jeg:) Kjekt språk å kunne, særlig når det er så mye brukt rundt om. Bare se over fjorden til Kirkens, det begynner jo å bli en tospråklig by; russisk og norsk (skilt, butikknavn o.l. står på både norsk og russisk der).

Jeg ville tatt russisk på ungdomsskolen, og russisk på vgs om du kan velge det som språk der (skal du til Tana får du vel ikke velge ekstra språk, men). Også ville jeg dratt ett år til russland, endten som 2. eller 3.år på vgs eller ett år etter vgs :D Det finnes jo utvekslingsprogram mellom Russland og Norge, hvis du ikke viste det.

Jeg skulle ønske jeg hadde tatt russisk på ungdomsskolen/vgs om det hadde vært et valg, det var det ikke da. Ett år i Russland angrer jeg i alle fall ikke på:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...