Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Siilje

Recommended Posts

Hei! Dette er mitt første innlegg her inne, så jeg vet ikke om det er plassert riktig eller om det finnes lignende emner her. Hvis det, så må dere bare si ifra. :whistle:

Problemet vårt er som overskriften sier, bilsyk valp.

Vi har en drever valp på 2 mnd. som blir så forferdelig bilsyk. Han kaster opp i buret sitt hver gang vi skal ut å kjøre, samme hvor langt. Han er med min far på jobb hver dag, og med det følger en ca. 10 min. lang biltur om morgenen som alltid ender i oppkast. Dette er ikke noe særlig gøy for oss heller, for vi føler jo på en måte at det er vår feil at han blir syk. Men han kan jo ikke være alene hjemme hele dagen heller.

I dag tidlig kastet han opp to ganger, samt bæsjet på seg. Han blir også ganske redd, og slever en god del. :aww:

Når bilen ikke går er han rolig, og når vi kommer hjem er han ofte så sliten at han sovner med en gang.

Er det noe vi kan gjøre? Har hørt at det går an å gi bilsyketabletter, men er det virkelig nødvendig å måtte planlegge i minst en time i forveien hvis vi skal ut å kjøre bare på grunn at han må ha bilsyketablett? Jeg syntes ikke det høres så særlig fornuftig ut å gi en liten valp tabletter hver morgen bare for å kjøre i maks 10 min.

Er det noe annet vi kan gjøre? Og vil han evt. vokse det av seg etter hvert?

Setter pris på gode råd!

Hilsen Silje. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd å holde han i fanget også, bare korte turer, og dette har gått bra bortsett fra litt sleving. Men det går jo ikke an så lenge noen skal ut å kjøre med ham alene da :whistle:

Når det gjelder uro (angst) i bil har jeg hørt at det skal hjelpe hvis man kjører hyppige men veldig korte turer som ender med noe gøy. Noen minutters kjøretur til et sted der man kan leke med ball for eksempel. Poenget er altså at valpen skal forbinde bilkjøring med noe positivt. Kanskje det kan hjelpe på bilsyken også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på det som er skrevet her. Ha valpen på fanget mens dere kjører, den må tilvennes å sitte alene i buret sitt, siden dette er skummelt for en liten valp! Og som Pippin&Symra sier så er det vitkig at den forbinder bilturene med noe positivt, som lek og moro etterpå. Sikkert også lurt å ikke gi han så veldig mye mat rett før dere kjører! :lol:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd å kjøre korte turer som ender i noe gøy også, men han er så sliten at han bare legger seg ned når han kommer ut av bilen. Orker altså ikke engang tanken på å leke.

Men i dag har det gått kjempebra! I dag tidlig ble det verken oppkast, tiss eller bæsj i buret. Det skal jo sies at han ikke fikk frokost før de drog, så han hadde tom mage. :lol:

På vei hjem igjen var jeg også med, og da lå han på fanget mitt å sov.

Håper nå at dette holder seg sånn, kanskje det har hjulpet at han har vært i buret i bilen ganske lenge uten at bilen kjører? Håper det. Hvis han begynner å kaste opp igjen så får vi prøve å lure i ham noe. :P

(..Og ja, han er visst skikkelig bedårende. Det er ikke få kommentarer vi har fått :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i dag har det gått kjempebra! I dag tidlig ble det verken oppkast, tiss eller bæsj i buret. Det skal jo sies at han ikke fikk frokost før de drog, så han hadde tom mage. :P

På vei hjem igjen var jeg også med, og da lå han på fanget mitt å sov.

Så bra! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Det ser ut til at Ask har sluttet å bli bilsyk, og han har heller ikke gått på do i bilen flere ganger. :banana:

Men, han har derimot begynt å bjeffe, hyle og skrike noe forferdelig. Når bilen går hyler og skriker han, men når bilen står i ro bjeffer han veldig mye.

I dag for eksempel, så skulle vi inn på en butikk mens Ask skulle være alene i bilen. Men han bjeffet da så høyt at vi hørte det helt inn i butikken, enda vi parkerte litt unna. Jeg måtte bare gå å hente ham. Det var jo andre folk rundt der også, så de måtte vel begynne å lure på hva vi gjorde med bikkja vår :banana:

Skal vi bare overse det og ikke gi han oppmerksomhet når han bjeffer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår hadde en periode med skjærende bjeffing i bilen, akkompagnert av klynking og piping. Hos henne dreide det seg kun om å få oppmerksomhet, hun var hverken redd eller kvalm. Vi overså det, og det ga seg etterhvert. Hun kan pipe litt innimellom nå også om hun kjeder seg, men hun gir seg ganske kjapt, hvis vi ikke er så dumme at vi snakker til henne. Da "funker" det jo, så da fortsetter hun å pipe.

Men, hun har aldri laget lyd når vi ikke var i bilen (ja, vi har sjekka flere ganger). Akkurat som hun skjønner at det ikke er noe vits når vi ikke er der og hører det.

Om det er oppmerskomhetsbjeffing han driver med hadde jeg bare oversett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve å overse det å se om det hjelper. Han skjønner tydeligvis ikke at det ikke hjelper å bjeffe når det ikke er noen i bilen da.

Men det er tydelig at han ikke liker å være i buret bak i bilen heller, for når vi åpner bagasjeromsluka så hopper han nesten ut av buret før vi rekker å få åpnet det. Når luka åpnes tar han skikkelig sats og bare hopper ut, akkurat som om han driter i hva han lander i eller om han slår seg, bare han kan komme fortest mulig ut. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør tøtta vår også. Det gjør hun fortsatt, men nå har vi mulighet til å stanse det. Men som regel står vi der og tar imot henne når hun kommer styrtende ut. Men du kan fint lære ham nei og værsågod (eller hvilke ord man nå vil bruke) på det å komme ut av buret, må lære inn kommandoene først og så overføre det til å slippe ut av bur. Det kan jo være skummelt om han bare stuper ut av bilen.

Tispa vår styrter ikke ut fordi hun hater buret (hun har ingenting i mot det, og hopper frivillig inn i bilen), men fordi hun er så kjempespent på alt det moro som skal skje når hun slipper ut :banana: Om hun er trøtt er hun nesten umulig å få ut av buret, da vil hun bare ligge der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samojed greier ikke slappe av i bil. Hun blir ikke syk men VIL ikke legge seg ned og peser lett.

Hun liker nok ikke de "buldrene" lydene fra bilen. Hun reagerer ekstra i tuneller eller når jeg har kjørt på "grove" kantmarkeringsstreker på motorveien som gjlr at det blir høye lyder i bilen. hun er også veldig redd for torden .

Jeg fikk henne da hun var nesten 4 år. Så her er nok grunnlaget allered lagt.

Jeg var innom veterenæren for noen uker siden og spurte om de hadde noe jeg kunne "gi" henne.

De tipset om ett haldsbånd som det var noen beroligene hormoner/dufter (om jeg ikke husker feil).

Signalstoffer som får hunden til å slappe av.

Dette kan vel være ettt godt hjelpemiddel til en valp som holder på å venne seg til bilen.

Veten anbefalte dette framfor bilsyketabeleter.

Husker ikke prisen på halsbåndet.

Oppkast, diare, pesing og bjeffing tror jeg er mere "mentalt" en feks enn bare sikkling.

Jeg har kjøpt bilseler til hunden min for å se om det hjelper at hun sitter i baksete... Det hjelper litt kanskje.

Generelle tips vil jeg si er:

Reis på "tom mage".

Sov i en t-skjorte(mest mulig av din lukt) og la hunden få den i buret når dere kjører.

La noen sitte sammen med valpen når dere kjører

Gradvis tilvenning til bilen. Sitt i bilen uten at dere skal noen steder. Kos og godbiter. Vær tålmodig.

Prøv med å ha bur i baksetet om det lar seg gjøre

Mange små turer på rette strekninger i starten

Puddelen min legger seg alltid ned i bilen... Men var plaget med sikkling i starten spesielt når vi skulle kjøre lengre turer.

Spesielt de på Midt- Telemarks kronglete veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er heldigvis så liten enda at vi får som oftest stoppet ham før han kommer flyvende ut. Jeg holder nå på å lære ham noen kommandoer, som sitt, bli, ligg, labb osv. men det er ikke helt innlært enda. Da får jeg prøve å lære ham bli og værsågod i bil også da når han har lært det "utenfor bil" :getlost:

Det kan nok være at han ikke liker bråket fra bilen heller, for han er nesten helt rolig når bilen står i ro. Da kan han fint legge seg ned og sovne, men så snart bilen starter og kjøre, er han oppe på alle fire igjen og nekter å legge seg ned.

Han har ikke kasta opp noe mer ihvertfall, det er jeg glad for. De siste turene har han sittet i fanget mitt, de gangene vi har hatt mulighet til det. Da sovner han med en gang, og ingen bjeffing eller skriking forekommer. Men på mandag er det jo "vanlig dag" igjen, og han må bli med min far på jobb. Da må han jo sitte bak i buret alene. Hvis han da fortsetter lenge med hylingen og skrikingen så får vi prøve noen av de tipsene du hadde fått av vetten, Bea. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det Bea nevner om halsbånd m beroligende stoffer er D.A.P iaf. og ja, meget mulig at det funker men har aldri forsøkt det selv. Vanligvis går biltilvenningen av seg selv. Husker at Flippa skrek som en apekatt baki der i starten. Holdt på å flire meg ihjel for det hørtes grusomt ut. Men plutselig en dag så var det slutt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve dette halsbåndet hvis han ikke roer seg. (Hvor får man kjøpt det?)

I dag har vi også vært på en liten kjøretur, og det gikk faktisk litt bedre i dag. I starten var det ikke noe lyd, men etter hvert begynte han å syte igjen. Jeg holdt på å le meg ihjel jeg også, for han høres helt ut som en hane som galer! Og vi prøver så godt vi kan å ikke snakke eller hysje på han.

Så det kan jo hende det går gradvis over, jeg håper det. Blir bare litt frustrert så lenge det varer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve dette halsbåndet hvis han ikke roer seg. (Hvor får man kjøpt det?)

Dyrleger vil jeg anta selger det.

Men ja, du kan kanskje med fordel vente litt- det er ofte at det bare er ment som en beskjed fra valpen at det ikke passer den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bare jeg skulle gi en liten oppdatering her.

For nå har vi nemlig funnet løsningen! Vi prøvde ett av Beas tips, det med å legge noe som luktet av deg inn i buret.

Pappa prøvde å legge jakken sin inn i buret, og jammen roa han seg ikke med en gang. Nå er det nesten ikke noe lyd fra ham i det hele tatt, kun litt piping akkurat når vi starter bilen. Men ellers så er han så stille at jeg flere ganger har måttet snu meg for å se om han fortsatt var der. :P Så den jakka gjorde susen, så nå har Ask herved overtatt den.

Så tusen takk bea, du redda oss! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...