Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Siilje

Recommended Posts

Hei! Dette er mitt første innlegg her inne, så jeg vet ikke om det er plassert riktig eller om det finnes lignende emner her. Hvis det, så må dere bare si ifra. :whistle:

Problemet vårt er som overskriften sier, bilsyk valp.

Vi har en drever valp på 2 mnd. som blir så forferdelig bilsyk. Han kaster opp i buret sitt hver gang vi skal ut å kjøre, samme hvor langt. Han er med min far på jobb hver dag, og med det følger en ca. 10 min. lang biltur om morgenen som alltid ender i oppkast. Dette er ikke noe særlig gøy for oss heller, for vi føler jo på en måte at det er vår feil at han blir syk. Men han kan jo ikke være alene hjemme hele dagen heller.

I dag tidlig kastet han opp to ganger, samt bæsjet på seg. Han blir også ganske redd, og slever en god del. :aww:

Når bilen ikke går er han rolig, og når vi kommer hjem er han ofte så sliten at han sovner med en gang.

Er det noe vi kan gjøre? Har hørt at det går an å gi bilsyketabletter, men er det virkelig nødvendig å måtte planlegge i minst en time i forveien hvis vi skal ut å kjøre bare på grunn at han må ha bilsyketablett? Jeg syntes ikke det høres så særlig fornuftig ut å gi en liten valp tabletter hver morgen bare for å kjøre i maks 10 min.

Er det noe annet vi kan gjøre? Og vil han evt. vokse det av seg etter hvert?

Setter pris på gode råd!

Hilsen Silje. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd å holde han i fanget også, bare korte turer, og dette har gått bra bortsett fra litt sleving. Men det går jo ikke an så lenge noen skal ut å kjøre med ham alene da :whistle:

Når det gjelder uro (angst) i bil har jeg hørt at det skal hjelpe hvis man kjører hyppige men veldig korte turer som ender med noe gøy. Noen minutters kjøretur til et sted der man kan leke med ball for eksempel. Poenget er altså at valpen skal forbinde bilkjøring med noe positivt. Kanskje det kan hjelpe på bilsyken også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på det som er skrevet her. Ha valpen på fanget mens dere kjører, den må tilvennes å sitte alene i buret sitt, siden dette er skummelt for en liten valp! Og som Pippin&Symra sier så er det vitkig at den forbinder bilturene med noe positivt, som lek og moro etterpå. Sikkert også lurt å ikke gi han så veldig mye mat rett før dere kjører! :lol:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd å kjøre korte turer som ender i noe gøy også, men han er så sliten at han bare legger seg ned når han kommer ut av bilen. Orker altså ikke engang tanken på å leke.

Men i dag har det gått kjempebra! I dag tidlig ble det verken oppkast, tiss eller bæsj i buret. Det skal jo sies at han ikke fikk frokost før de drog, så han hadde tom mage. :lol:

På vei hjem igjen var jeg også med, og da lå han på fanget mitt å sov.

Håper nå at dette holder seg sånn, kanskje det har hjulpet at han har vært i buret i bilen ganske lenge uten at bilen kjører? Håper det. Hvis han begynner å kaste opp igjen så får vi prøve å lure i ham noe. :P

(..Og ja, han er visst skikkelig bedårende. Det er ikke få kommentarer vi har fått :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i dag har det gått kjempebra! I dag tidlig ble det verken oppkast, tiss eller bæsj i buret. Det skal jo sies at han ikke fikk frokost før de drog, så han hadde tom mage. :P

På vei hjem igjen var jeg også med, og da lå han på fanget mitt å sov.

Så bra! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Det ser ut til at Ask har sluttet å bli bilsyk, og han har heller ikke gått på do i bilen flere ganger. :banana:

Men, han har derimot begynt å bjeffe, hyle og skrike noe forferdelig. Når bilen går hyler og skriker han, men når bilen står i ro bjeffer han veldig mye.

I dag for eksempel, så skulle vi inn på en butikk mens Ask skulle være alene i bilen. Men han bjeffet da så høyt at vi hørte det helt inn i butikken, enda vi parkerte litt unna. Jeg måtte bare gå å hente ham. Det var jo andre folk rundt der også, så de måtte vel begynne å lure på hva vi gjorde med bikkja vår :banana:

Skal vi bare overse det og ikke gi han oppmerksomhet når han bjeffer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår hadde en periode med skjærende bjeffing i bilen, akkompagnert av klynking og piping. Hos henne dreide det seg kun om å få oppmerksomhet, hun var hverken redd eller kvalm. Vi overså det, og det ga seg etterhvert. Hun kan pipe litt innimellom nå også om hun kjeder seg, men hun gir seg ganske kjapt, hvis vi ikke er så dumme at vi snakker til henne. Da "funker" det jo, så da fortsetter hun å pipe.

Men, hun har aldri laget lyd når vi ikke var i bilen (ja, vi har sjekka flere ganger). Akkurat som hun skjønner at det ikke er noe vits når vi ikke er der og hører det.

Om det er oppmerskomhetsbjeffing han driver med hadde jeg bare oversett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve å overse det å se om det hjelper. Han skjønner tydeligvis ikke at det ikke hjelper å bjeffe når det ikke er noen i bilen da.

Men det er tydelig at han ikke liker å være i buret bak i bilen heller, for når vi åpner bagasjeromsluka så hopper han nesten ut av buret før vi rekker å få åpnet det. Når luka åpnes tar han skikkelig sats og bare hopper ut, akkurat som om han driter i hva han lander i eller om han slår seg, bare han kan komme fortest mulig ut. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør tøtta vår også. Det gjør hun fortsatt, men nå har vi mulighet til å stanse det. Men som regel står vi der og tar imot henne når hun kommer styrtende ut. Men du kan fint lære ham nei og værsågod (eller hvilke ord man nå vil bruke) på det å komme ut av buret, må lære inn kommandoene først og så overføre det til å slippe ut av bur. Det kan jo være skummelt om han bare stuper ut av bilen.

Tispa vår styrter ikke ut fordi hun hater buret (hun har ingenting i mot det, og hopper frivillig inn i bilen), men fordi hun er så kjempespent på alt det moro som skal skje når hun slipper ut :banana: Om hun er trøtt er hun nesten umulig å få ut av buret, da vil hun bare ligge der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samojed greier ikke slappe av i bil. Hun blir ikke syk men VIL ikke legge seg ned og peser lett.

Hun liker nok ikke de "buldrene" lydene fra bilen. Hun reagerer ekstra i tuneller eller når jeg har kjørt på "grove" kantmarkeringsstreker på motorveien som gjlr at det blir høye lyder i bilen. hun er også veldig redd for torden .

Jeg fikk henne da hun var nesten 4 år. Så her er nok grunnlaget allered lagt.

Jeg var innom veterenæren for noen uker siden og spurte om de hadde noe jeg kunne "gi" henne.

De tipset om ett haldsbånd som det var noen beroligene hormoner/dufter (om jeg ikke husker feil).

Signalstoffer som får hunden til å slappe av.

Dette kan vel være ettt godt hjelpemiddel til en valp som holder på å venne seg til bilen.

Veten anbefalte dette framfor bilsyketabeleter.

Husker ikke prisen på halsbåndet.

Oppkast, diare, pesing og bjeffing tror jeg er mere "mentalt" en feks enn bare sikkling.

Jeg har kjøpt bilseler til hunden min for å se om det hjelper at hun sitter i baksete... Det hjelper litt kanskje.

Generelle tips vil jeg si er:

Reis på "tom mage".

Sov i en t-skjorte(mest mulig av din lukt) og la hunden få den i buret når dere kjører.

La noen sitte sammen med valpen når dere kjører

Gradvis tilvenning til bilen. Sitt i bilen uten at dere skal noen steder. Kos og godbiter. Vær tålmodig.

Prøv med å ha bur i baksetet om det lar seg gjøre

Mange små turer på rette strekninger i starten

Puddelen min legger seg alltid ned i bilen... Men var plaget med sikkling i starten spesielt når vi skulle kjøre lengre turer.

Spesielt de på Midt- Telemarks kronglete veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er heldigvis så liten enda at vi får som oftest stoppet ham før han kommer flyvende ut. Jeg holder nå på å lære ham noen kommandoer, som sitt, bli, ligg, labb osv. men det er ikke helt innlært enda. Da får jeg prøve å lære ham bli og værsågod i bil også da når han har lært det "utenfor bil" :getlost:

Det kan nok være at han ikke liker bråket fra bilen heller, for han er nesten helt rolig når bilen står i ro. Da kan han fint legge seg ned og sovne, men så snart bilen starter og kjøre, er han oppe på alle fire igjen og nekter å legge seg ned.

Han har ikke kasta opp noe mer ihvertfall, det er jeg glad for. De siste turene har han sittet i fanget mitt, de gangene vi har hatt mulighet til det. Da sovner han med en gang, og ingen bjeffing eller skriking forekommer. Men på mandag er det jo "vanlig dag" igjen, og han må bli med min far på jobb. Da må han jo sitte bak i buret alene. Hvis han da fortsetter lenge med hylingen og skrikingen så får vi prøve noen av de tipsene du hadde fått av vetten, Bea. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det Bea nevner om halsbånd m beroligende stoffer er D.A.P iaf. og ja, meget mulig at det funker men har aldri forsøkt det selv. Vanligvis går biltilvenningen av seg selv. Husker at Flippa skrek som en apekatt baki der i starten. Holdt på å flire meg ihjel for det hørtes grusomt ut. Men plutselig en dag så var det slutt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve dette halsbåndet hvis han ikke roer seg. (Hvor får man kjøpt det?)

I dag har vi også vært på en liten kjøretur, og det gikk faktisk litt bedre i dag. I starten var det ikke noe lyd, men etter hvert begynte han å syte igjen. Jeg holdt på å le meg ihjel jeg også, for han høres helt ut som en hane som galer! Og vi prøver så godt vi kan å ikke snakke eller hysje på han.

Så det kan jo hende det går gradvis over, jeg håper det. Blir bare litt frustrert så lenge det varer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve dette halsbåndet hvis han ikke roer seg. (Hvor får man kjøpt det?)

Dyrleger vil jeg anta selger det.

Men ja, du kan kanskje med fordel vente litt- det er ofte at det bare er ment som en beskjed fra valpen at det ikke passer den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bare jeg skulle gi en liten oppdatering her.

For nå har vi nemlig funnet løsningen! Vi prøvde ett av Beas tips, det med å legge noe som luktet av deg inn i buret.

Pappa prøvde å legge jakken sin inn i buret, og jammen roa han seg ikke med en gang. Nå er det nesten ikke noe lyd fra ham i det hele tatt, kun litt piping akkurat når vi starter bilen. Men ellers så er han så stille at jeg flere ganger har måttet snu meg for å se om han fortsatt var der. :P Så den jakka gjorde susen, så nå har Ask herved overtatt den.

Så tusen takk bea, du redda oss! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...