Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk valp


Siilje

Recommended Posts

Hei! Dette er mitt første innlegg her inne, så jeg vet ikke om det er plassert riktig eller om det finnes lignende emner her. Hvis det, så må dere bare si ifra. :whistle:

Problemet vårt er som overskriften sier, bilsyk valp.

Vi har en drever valp på 2 mnd. som blir så forferdelig bilsyk. Han kaster opp i buret sitt hver gang vi skal ut å kjøre, samme hvor langt. Han er med min far på jobb hver dag, og med det følger en ca. 10 min. lang biltur om morgenen som alltid ender i oppkast. Dette er ikke noe særlig gøy for oss heller, for vi føler jo på en måte at det er vår feil at han blir syk. Men han kan jo ikke være alene hjemme hele dagen heller.

I dag tidlig kastet han opp to ganger, samt bæsjet på seg. Han blir også ganske redd, og slever en god del. :aww:

Når bilen ikke går er han rolig, og når vi kommer hjem er han ofte så sliten at han sovner med en gang.

Er det noe vi kan gjøre? Har hørt at det går an å gi bilsyketabletter, men er det virkelig nødvendig å måtte planlegge i minst en time i forveien hvis vi skal ut å kjøre bare på grunn at han må ha bilsyketablett? Jeg syntes ikke det høres så særlig fornuftig ut å gi en liten valp tabletter hver morgen bare for å kjøre i maks 10 min.

Er det noe annet vi kan gjøre? Og vil han evt. vokse det av seg etter hvert?

Setter pris på gode råd!

Hilsen Silje. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd å holde han i fanget også, bare korte turer, og dette har gått bra bortsett fra litt sleving. Men det går jo ikke an så lenge noen skal ut å kjøre med ham alene da :whistle:

Når det gjelder uro (angst) i bil har jeg hørt at det skal hjelpe hvis man kjører hyppige men veldig korte turer som ender med noe gøy. Noen minutters kjøretur til et sted der man kan leke med ball for eksempel. Poenget er altså at valpen skal forbinde bilkjøring med noe positivt. Kanskje det kan hjelpe på bilsyken også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skriver under på det som er skrevet her. Ha valpen på fanget mens dere kjører, den må tilvennes å sitte alene i buret sitt, siden dette er skummelt for en liten valp! Og som Pippin&Symra sier så er det vitkig at den forbinder bilturene med noe positivt, som lek og moro etterpå. Sikkert også lurt å ikke gi han så veldig mye mat rett før dere kjører! :lol:

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har prøvd å kjøre korte turer som ender i noe gøy også, men han er så sliten at han bare legger seg ned når han kommer ut av bilen. Orker altså ikke engang tanken på å leke.

Men i dag har det gått kjempebra! I dag tidlig ble det verken oppkast, tiss eller bæsj i buret. Det skal jo sies at han ikke fikk frokost før de drog, så han hadde tom mage. :lol:

På vei hjem igjen var jeg også med, og da lå han på fanget mitt å sov.

Håper nå at dette holder seg sånn, kanskje det har hjulpet at han har vært i buret i bilen ganske lenge uten at bilen kjører? Håper det. Hvis han begynner å kaste opp igjen så får vi prøve å lure i ham noe. :P

(..Og ja, han er visst skikkelig bedårende. Det er ikke få kommentarer vi har fått :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men i dag har det gått kjempebra! I dag tidlig ble det verken oppkast, tiss eller bæsj i buret. Det skal jo sies at han ikke fikk frokost før de drog, så han hadde tom mage. :P

På vei hjem igjen var jeg også med, og da lå han på fanget mitt å sov.

Så bra! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen!

Det ser ut til at Ask har sluttet å bli bilsyk, og han har heller ikke gått på do i bilen flere ganger. :banana:

Men, han har derimot begynt å bjeffe, hyle og skrike noe forferdelig. Når bilen går hyler og skriker han, men når bilen står i ro bjeffer han veldig mye.

I dag for eksempel, så skulle vi inn på en butikk mens Ask skulle være alene i bilen. Men han bjeffet da så høyt at vi hørte det helt inn i butikken, enda vi parkerte litt unna. Jeg måtte bare gå å hente ham. Det var jo andre folk rundt der også, så de måtte vel begynne å lure på hva vi gjorde med bikkja vår :banana:

Skal vi bare overse det og ikke gi han oppmerksomhet når han bjeffer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispa vår hadde en periode med skjærende bjeffing i bilen, akkompagnert av klynking og piping. Hos henne dreide det seg kun om å få oppmerksomhet, hun var hverken redd eller kvalm. Vi overså det, og det ga seg etterhvert. Hun kan pipe litt innimellom nå også om hun kjeder seg, men hun gir seg ganske kjapt, hvis vi ikke er så dumme at vi snakker til henne. Da "funker" det jo, så da fortsetter hun å pipe.

Men, hun har aldri laget lyd når vi ikke var i bilen (ja, vi har sjekka flere ganger). Akkurat som hun skjønner at det ikke er noe vits når vi ikke er der og hører det.

Om det er oppmerskomhetsbjeffing han driver med hadde jeg bare oversett det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve å overse det å se om det hjelper. Han skjønner tydeligvis ikke at det ikke hjelper å bjeffe når det ikke er noen i bilen da.

Men det er tydelig at han ikke liker å være i buret bak i bilen heller, for når vi åpner bagasjeromsluka så hopper han nesten ut av buret før vi rekker å få åpnet det. Når luka åpnes tar han skikkelig sats og bare hopper ut, akkurat som om han driter i hva han lander i eller om han slår seg, bare han kan komme fortest mulig ut. :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gjør tøtta vår også. Det gjør hun fortsatt, men nå har vi mulighet til å stanse det. Men som regel står vi der og tar imot henne når hun kommer styrtende ut. Men du kan fint lære ham nei og værsågod (eller hvilke ord man nå vil bruke) på det å komme ut av buret, må lære inn kommandoene først og så overføre det til å slippe ut av bur. Det kan jo være skummelt om han bare stuper ut av bilen.

Tispa vår styrter ikke ut fordi hun hater buret (hun har ingenting i mot det, og hopper frivillig inn i bilen), men fordi hun er så kjempespent på alt det moro som skal skje når hun slipper ut :banana: Om hun er trøtt er hun nesten umulig å få ut av buret, da vil hun bare ligge der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min samojed greier ikke slappe av i bil. Hun blir ikke syk men VIL ikke legge seg ned og peser lett.

Hun liker nok ikke de "buldrene" lydene fra bilen. Hun reagerer ekstra i tuneller eller når jeg har kjørt på "grove" kantmarkeringsstreker på motorveien som gjlr at det blir høye lyder i bilen. hun er også veldig redd for torden .

Jeg fikk henne da hun var nesten 4 år. Så her er nok grunnlaget allered lagt.

Jeg var innom veterenæren for noen uker siden og spurte om de hadde noe jeg kunne "gi" henne.

De tipset om ett haldsbånd som det var noen beroligene hormoner/dufter (om jeg ikke husker feil).

Signalstoffer som får hunden til å slappe av.

Dette kan vel være ettt godt hjelpemiddel til en valp som holder på å venne seg til bilen.

Veten anbefalte dette framfor bilsyketabeleter.

Husker ikke prisen på halsbåndet.

Oppkast, diare, pesing og bjeffing tror jeg er mere "mentalt" en feks enn bare sikkling.

Jeg har kjøpt bilseler til hunden min for å se om det hjelper at hun sitter i baksete... Det hjelper litt kanskje.

Generelle tips vil jeg si er:

Reis på "tom mage".

Sov i en t-skjorte(mest mulig av din lukt) og la hunden få den i buret når dere kjører.

La noen sitte sammen med valpen når dere kjører

Gradvis tilvenning til bilen. Sitt i bilen uten at dere skal noen steder. Kos og godbiter. Vær tålmodig.

Prøv med å ha bur i baksetet om det lar seg gjøre

Mange små turer på rette strekninger i starten

Puddelen min legger seg alltid ned i bilen... Men var plaget med sikkling i starten spesielt når vi skulle kjøre lengre turer.

Spesielt de på Midt- Telemarks kronglete veier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er heldigvis så liten enda at vi får som oftest stoppet ham før han kommer flyvende ut. Jeg holder nå på å lære ham noen kommandoer, som sitt, bli, ligg, labb osv. men det er ikke helt innlært enda. Da får jeg prøve å lære ham bli og værsågod i bil også da når han har lært det "utenfor bil" :getlost:

Det kan nok være at han ikke liker bråket fra bilen heller, for han er nesten helt rolig når bilen står i ro. Da kan han fint legge seg ned og sovne, men så snart bilen starter og kjøre, er han oppe på alle fire igjen og nekter å legge seg ned.

Han har ikke kasta opp noe mer ihvertfall, det er jeg glad for. De siste turene har han sittet i fanget mitt, de gangene vi har hatt mulighet til det. Da sovner han med en gang, og ingen bjeffing eller skriking forekommer. Men på mandag er det jo "vanlig dag" igjen, og han må bli med min far på jobb. Da må han jo sitte bak i buret alene. Hvis han da fortsetter lenge med hylingen og skrikingen så får vi prøve noen av de tipsene du hadde fått av vetten, Bea. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det Bea nevner om halsbånd m beroligende stoffer er D.A.P iaf. og ja, meget mulig at det funker men har aldri forsøkt det selv. Vanligvis går biltilvenningen av seg selv. Husker at Flippa skrek som en apekatt baki der i starten. Holdt på å flire meg ihjel for det hørtes grusomt ut. Men plutselig en dag så var det slutt :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve dette halsbåndet hvis han ikke roer seg. (Hvor får man kjøpt det?)

I dag har vi også vært på en liten kjøretur, og det gikk faktisk litt bedre i dag. I starten var det ikke noe lyd, men etter hvert begynte han å syte igjen. Jeg holdt på å le meg ihjel jeg også, for han høres helt ut som en hane som galer! Og vi prøver så godt vi kan å ikke snakke eller hysje på han.

Så det kan jo hende det går gradvis over, jeg håper det. Blir bare litt frustrert så lenge det varer :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da får vi prøve dette halsbåndet hvis han ikke roer seg. (Hvor får man kjøpt det?)

Dyrleger vil jeg anta selger det.

Men ja, du kan kanskje med fordel vente litt- det er ofte at det bare er ment som en beskjed fra valpen at det ikke passer den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte bare jeg skulle gi en liten oppdatering her.

For nå har vi nemlig funnet løsningen! Vi prøvde ett av Beas tips, det med å legge noe som luktet av deg inn i buret.

Pappa prøvde å legge jakken sin inn i buret, og jammen roa han seg ikke med en gang. Nå er det nesten ikke noe lyd fra ham i det hele tatt, kun litt piping akkurat når vi starter bilen. Men ellers så er han så stille at jeg flere ganger har måttet snu meg for å se om han fortsatt var der. :P Så den jakka gjorde susen, så nå har Ask herved overtatt den.

Så tusen takk bea, du redda oss! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...