Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer spaniel


Recommended Posts

Skrevet

Informasjon om rasen er oversatt fra den svenske raseklubbens hjemmeside og er skrevet av Karin Brostam

Welsh springer spaniel er en fryd for øyet, men den er og så mye mer...

Rasen kalles også Tarfgi Cymreig (Cymraeg) i sitt hjemland i Wales.

Røde og hvite spaniels har levd i århundrer på de britiske øyene. Dette finnes det mange eksempler på fra gammel litteratur og kunst.

...of all the dogs that are so sweet the spaniels is the most complete...

Denne gamle engelske versstrofen er en sannhet med modifikasjoner, men welshen er, i likhet med øvrige spaniels en veldig mangsidig rase, pga rasens mange bruksområder fra tidlige tider.

Den er førsteklasses som jakthund - anvendt til jakt på fugl og småvilt. Spanielsens arbeidsoppgaver er å finne viltet, støte det opp (eng. "to spring") - slik at jegeren kan skyte det.

Søket skal være raskt, intensivt og hunden skal ikke la seg stoppe uavhengig av hindringer i vegetitasjonen.

Samtidig skal den ikke være utenfor rekkevide av skudd, dvs innefor en radius på ca 25 meter fra jegeren.

Når den har støtet opp viltet skal den forholde seg rolig under oppflygning og skudd, for deretter med fart og entusiasme apportere inn byttet til jegeren.

Alle som trener hunder, forstår lett hvilke strenge krav dette stiller til hunden.

Med dette som bakgrunn har welshen blitt den populære selskaps og sportshund den er idag, med egenskaper som inteligens samarbeidsvilje og lettlærthet.

Derfor er det veldig viktig å ta vare på rasens opprinnelige egenskaper.

Energi og livsglede

Welshen er en glad, aktiv, intelligent og lettlært hund, som er uavbrutt trofast mot sin familie.

Et sted inni seg har den også et drag av stolthet, en ukuelighet som gir rasen en sjarmfull impulsivitet.

Welshen er aldri helt forutsigbar, så den som lever med en welsh bys på overaskelser livet igjennom.

Den vedvarende energien er et fremtredenede trekk hos rasen. Den er alltid klar for nye eventyr og henger med glede med sin familie på alle aktiviteter - jakt, seilturer, lydighetstrening og fjellvandring, jogging, turer og utstilling, agility og svømmeturer - rasen er utrolig anvendelig.

Welshen er mye hund i sin lille størrelse, og den krever en fast hånd for å formes til den naturlig følsomme hunden den er ment å være. Rett håndtert er den en sportig kompis i vått og tørt, robust nok til å klare alle strabaser men samtidig liten og smidig å ha med å gjøre.

Welshens kjærlighet til sin familie er stor og omfattende - en campingferie med hele familien samlet i et trangt telt setter den stor pris på.

Barn og welsh går veldig bra sammen, rasen er leken langt opp i alderen, og dens energi og utholdenhet gjør at den ikke så fort blir lei av barnas oppmerksomhet.

Welshen er ingen vakthund, den bjeffer heller av glede når noen kommer. Aggressivitet, være seg mot mennesker eller andre hunder, er også helt utypisk for rasen. Kvikk og med glimt i øyet pleier den å avvæpne selv den staeste antagonist og innbyder istedet til lek.

Et vanlig uttryk for welshens ustoppelige livsglede, og samtidig en rest fra middelalderens jaktmetoder, er at den ofte lik en kattunge, leker med seg selv. Den tar for eksempel en pinne, kaster den opp i luften, fanger den og danser rundt i avanserte piruetter.

En arbeidsom kompis

Eieren til en welsh må ville satse en stor del av sin tid på hunden sin. Welshen mistrives om den ikke får brukt seg.

Ordentlige daglige turer, noen form for trening og en livsstil der man vil ha hunden sin med på mye av det man gjør er grunnforutsetninger for et givende hundehold.

Treningen kan være alt fra små hverdagskunster til mer avansert trening. Flere welsher har gjennom årene hevdet seg godt på lydighetsbanene. Rasen er utmerket til agility - rask, lettlært, følsom og sikker på foten.

Den har en god nese, og elsker å spore. Mange welsher har fine merritter fra viltsporprøver.

Rasen har aldri, slik som den engelske versjonen, blitt oppdelt i en ren jaktlinje skilt fra den øvrige rasen, men har gjennom århundrende blitt holdt sammen.

Dette har gjort at rasen resultatmessig ligger litt etter sin engelske kusine.

De entustiaster som bruker welshen til jakt, er dog veldig fornøyde med den. Den er nærmest uttrøttelig og jobber gjerne i mange timer. Den har som sagt en veldig god nese og er en god vannapportør.

Til ettersøk, foreksempel etter elg eller rådyr, er rasen veldig nyttig . Deres gode sporsans og arbeidslyst gjør dem meget egnet til dette.

Urspaniel

Utseendemessig er welshen kanskje den av spanielrasene som ligner mest sin opprinnelige spaniel.

Når man ser 16 - 1700 talls avbildninger av spaniels, er det oftest av den typen som vi idag kaller welsh springer spaniel.

En typisk welsh skal være symmetrisk, kompakt, sterk, gladlynt og veldig aktiv. Den skal ikke være langbent, og den skal gi inntrykk av at den uten problemer kan jobbe en hel dag.

Den skal bevege seg med raske energiske momenter med godt fraspark og kraft.

Hodet er det som fremfor alt særskiller rasen fra øvrige spaniels, med en lavere men likevel godt markert stopp.

Det skal være proporsjonelt, og ikke kort og grovt. Uttrykket skal være mildt og alvorlig, og partiet under øynene skal være vel utmeislet.

Øynene skal ha faste kanter og være hesselnøttsbrune til mørke i fargen.

Ørene er veldig karakteristiske.

De er relativt små, og smalner av noe mot spissen. De ligner formen til et vinløv.

De skal ha betydelig kortere hår på ørene enn andre spaniels.

Snuten er vanligvis svart, men opprinnelig var den lysebrun.

Den svarte fargen, og dermed medfølgende mørkere øyne kom inn i rasen i nyere århundre og spores til bruk av tispen Goitre Lass i avlen.

Man syntes det var attraktivt i utstillingsringen, hvilket har ført til at de brune nesene idag er uvanlige.

Begge variantene er dog tillatt etter standarden.

Halsen skal være lang, stram og muskuløs, og gå over i skulderpartiet.

Rygglinjen skal være naturlig svakt S - formet, gjennom et lett velvet lendområde.

Kroppslengden skal stå i samsvar med benas lengde, og skal ikke være lang.

Brystkurven ønskes dyp og vel velvet, for å gi god plass til hjerte og lunger. Front og bakparti skal være sterke og velbygde.

Halen, som betandig er i bevegelse på en typisk welsh, skal være velansatt og bæres i harmoni med rygglinjen.

Tidligere ble halen kupert, men det er ikke lenger tillatt.

Pelsen som er lettstelt, skal være rak og slett. Welshens trimming er enkel, og til hverdags klarer hundeieren den lett selv.

Fargen er altid dyp rød og hvit. Tegningene varierer, men nesten alle welsher har fregner på nesen og bena.

Størrelsen ble tidligere angitt som større enn cocker, men mindre enn engelsk springer, og dermed med ganske stor spennvidde. Nå foreskriver standarden ca mål for tisper på 46 cm og for hanner 48 cm.

Disse mål brukes dog å regnes som makshøyder.

Samlet kan man si at welshen skal være en gladlynt, aktiv hund, med proposjonert hode og kropp.

Den skal være en anelse rektangulær uten å være lang, og ikke høybent, men gi et temmelig kompakt inntrykk.

Typemessig finnes der jo variasjoner som det skal være rom for. Det pågår ingen strid om typer innenfor rasen verken i rasens hjemland, Sverige / Norge eller USA. Tvertimot er man enige om hva som er rasetypisk innenfor de forskjellige landene.

Stabilt etablert

Rasen har aldri blitt, noe sted i verden, like vanlig som den engelske varianten.

I England registreres et tusentalls welsher årlig. Til Sverige kom rasen i 1963 og ble fort veletablert.

Ved årsskiftet 2005 / 2006 ligger registreringen der på ca 350 individer i året.

Rasen er noe sjeldnere i Norge.

Før man bestemmer seg for rasen, er det viktig å treffe voksne individer, og særlig den tiltenkte valpens foreldre.

Kjennes det etter dette fremedeles riktig, har man gode forutsetninger for å få en sportig kompis og trives med i mange år fremover.

  • 1 month later...
  • 2 months later...
  • 1 month later...
Skrevet
Drar denne opp igjen :icon_redface:

Er det kun en på dette forumet som har Welsh? Finnes det noe tall på antall årlige registreringer i Norge? Er det mange Welsh i Finland og Danmark?

:)

Jeg tror det bare er meg i forumet, vil gjerne høre om det hvis det er flere :hug:

Tallene kan man nok finne på NKK / dogweb, skal se om jeg kan finne ut noe til deg om det, og om det er mange i Finland og Danmark. :P

  • 3 weeks later...
Skrevet

Er det mye pelsstell med welshen? I form av barbering/klipping/napping eller lignende. Kreves det mye utstyr? I form av barbermaskin, sakser osv. (tenker ikke på bading og børsting)

Skrevet

Er det mye pelsstell med welshen? I form av barbering/klipping/napping eller lignende. Kreves det mye utstyr? I form av barbermaskin, sakser osv. (tenker ikke på bading og børsting)

Jeg har alltid lyst til å svare nei fordi det har ikke vært det for min del iallefall.

Men Ellie er bare 11 mndr enda da.

Men hun trengte iallefall ikke å trimmes før hun var 9, 10 mndr gammel.

Så jeg har trimmet henne en gang og gjorde alt selv.

Jeg tok litt over noen dager så det føltes ikke mye verken for meg eller henne.

Jeg har en kam, en vanlig saks, og en effileringsaks.

I tillegg brukte jeg litt en mankniv jeg hadde i stallen til ørene :rolleyes2:

Også brukte jeg klippemaskin på halsen. Men man kan og bruke effileringssaksen.

Nå som hun er ganske fin er det jo bare å vedlikeholde litt innimellom.

Det ligger forresten en oppskrift på trim av welshen i pelsstelltråden :P

  • 3 months later...
Skrevet

Så herlige bilder av din Welsh! Hun er nydelig ;)

Jeg har 2 stk Welsh Springer Spaniel tisper selv, som er mor og datter. Driver et lite hjemmeoppdrett, så kjenner godt igjen det du skriver om rasen.

Legger ved noen bilder av Nemi og Hera ;)

Hjemmeside: www.kennelspinnvill.no hvis noen vil titte mer.

Hilsen Ida, Nemi og Hera.

Hera

post-6223-1267967148,3887_thumb.jpg

Hera og Nemi, datter og mor!

post-6223-1267966901,835_thumb.jpg

Hera på fjellet

post-6223-1267967278,8887_thumb.jpg

Portrettbilde av Nemi

post-6223-1267967388,8744_thumb.jpg

Skrevet

Hei Ida :ahappy:

Så hyggelig at du skrev i tråden. Føler nesten at jeg 'kjenner deg litt' ettersom jeg har siklet inne på sidene til Denise veldig mye (og der står det jo mye skryt om dere). Har jo også blitt litt kjent med Julie, og Bajnok er jo så glad i Ellie litt takket være dine :ahappy:

Nydelige bilder av dem! Håper du har tenkt å være litt på forumet, det hadde vært koselig :ahappy:

Skrevet

Hei.

Så morsomt at du har hørt om oss! Welshmiljøet i Norge er jo ikke så stort, men uansett så er det veldig koselig å høre at noen har hørt om oss. Bajnok er veldig glad i Hera, og de har lekt veldig mye oppgjennom oppveksten.

Jeg har ingen planer om å forlate forumet med det første, det er så mange koselige "hundefolk" å snakke med her. :ahappy:

  • 3 years later...
  • 1 month later...
  • 1 year later...
Skrevet

Hei, lenge siden welsh-eiere har hatt kontakt her ser jeg. Jeg har en 2,5 år gammel hanne som er en energisk, flott familiehund og turkompis. Rasebeskrivelsen i starten her stemmer på en prikk. Hadde vært kjekt å utveksle erfaringer om stell og trening. Det er aldri kjedelig når Otello er med : - )post-15082-0-81933800-1426148487_thumb.jpost-15082-0-47717800-1426148389_thumb.j

  • Like 2
Skrevet

Så fin! Rasebeskrivelsen passer veldig godt på min også! Hun har nå rukket å bli 6 år, ikke 11 mndr lenger. :ahappy:

Hvor kommer deres fra? :) Hva trener dere?

  • 1 year later...
Skrevet

Kan dere fortelle noe om rasens eventuelle svakheter, om det er noe dårlig avl/dårlig gemytt på noen linjer man må passe seg for? :) Send gjerne PM. Legg gjerne ut fler bidler!

Skrevet
1 time siden, Orca skrev:

Kan dere fortelle noe om rasens eventuelle svakheter, om det er noe dårlig avl/dårlig gemytt på noen linjer man må passe seg for? :) Send gjerne PM. Legg gjerne ut fler bidler!

Det er svært utbredt med seperasjonsangst. Og så har de verdens deiligste logrehale. :heart:

Skrevet
1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Det er svært utbredt med seperasjonsangst. Og så har de verdens deiligste logrehale. :heart:

Er det? Uff! Det er ikke noe jeg unner noen. Men det går vel an å unngå det så godt man kan ved å få fra angstfrie foreldre? Eller?
Har inntrykk at det er en ganske vanlig hunderase, så jeg lurer jo på hvordan folk flest med welsh har det om de har jobb og skole.

Skrevet
7 minutter siden, Orca skrev:

Er det? Uff! Det er ikke noe jeg unner noen. Men det går vel an å unngå det så godt man kan ved å få fra angstfrie foreldre? Eller?

Jeg innbiller meg at dette er noe svært få oppdrettere tar hensyn til i sin avl (uavhengig av rase). Ofte kamuflerer man det ved å ha hundene i bur, evt tilpasser og legger opp hverdagen slik at det fungerer greit nok - også "glemmes" det når man finner ut at man skal avle på hunden. 

  • Like 3
Skrevet

Jeg synes rasen er helt perfekt :) Var fast passer for en i ti år og hun var verdens beste :) Aktiv ute, rolig inne, fin med andre hunder, flink med barn, veldig morsom, litt vimsete:) Mulig rasen har endret seg, hun ville vært 15 år nå og rasen var veldig sjelden for 15 år siden. 

Det bor flere i nabolaget mitt og de virker veldig fine, men jeg kjenner de ikke så godt at jeg vet om de har separasjonsangst. 

Skrevet

Jeg har trent litt sammen med et par welsh-eiere og hundene deres. Min oppfatning er at de kan være lett distraherbare og ikke nødvendigvis veldig motivert for trening. Den ene av dem bjeffer en del, spesielt i møte med andre hunder ute, og eier sliter også med innkalling der. Det jeg ble "advart" mot da jeg for noen år siden spurte meg litt rundt ang welsh var at de kunne være litt "sære og egne" og mindre sosiale enn feks engelsk springer.

Skrevet
9 timer siden, Siri skrev:

Jeg innbiller meg at dette er noe svært få oppdrettere tar hensyn til i sin avl (uavhengig av rase). Ofte kamuflerer man det ved å ha hundene i bur, evt tilpasser og legger opp hverdagen slik at det fungerer greit nok - også "glemmes" det når man finner ut at man skal avle på hunden. 

Jeg ser ikke hvordan separasjonsangst kan kamufleres. Å ha de i bur løser jo liksom ikke problemet. Det er jo da veldig vanlig å ha en hund som hyler og bjeffer eller bæsjer seg ut i panikk dersom det er separasjonsangst. Prøver ikke å fortrenge at det er et problem, lurer bare på hvordan welsheiere hanskes med det, dersom det er så utbredt? Selges ikke welsh ofte som familiehunder? Vil det si at de fleste welsh-eiere er hjemmeværende? 
Separasjonsangst er liksom ikke så lett å leve med at det kan bagatelliseres?

Er dette er problem hos alle oppdrettere dere kjenner til? Blir det liksom hysjet på i miljøet, at det ikke snakkes høyt om?

Skrevet

Tror/håper ikke min er særlig rasetypisk.

Min har HD D, allergi, ressursforsvar(tyggebein), lydsensitiv og usikker på folk(særlig barn). Ingen foreldre med HD, ikke så mye på linjene det eg fant, og spurte oppdretter om resten, uten at det skulle være noe der. Kan være bare jeg er uheldig eller at kullet slo feil ut. Vet flere søsken har ressursforsvar og reagerer på særlig fyrverkeri. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...