Gå til innhold
Hundesonen.no

Hest eller hund?


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Hvor skal jeg starte nå da? :icon_redface:

Jeg har "sett lyset" i klikkertrening, og holder nå på med min fjerde bok om emnet. Alle har hittill vært hundebøker eller generellt. Jeg har lest: Ikke skyt hunden! av Karen Pryor, Klikkertrening for din hund av canis, Klikkerglede! 101 spørsmål og svar og holder nå på med Klikkertrening for utstillingshunden. Jeg begynte å interessere meg for klikkertrening på doggis i vinter. Har bestilt klikkerbok om hest fra canis, og kulturkollisjonen mellom hund og menneske. Jeg kan ikke klikkertrene andres hester, det merker jeg i hestemiljøet. Mange er åpne for det, men jeg må ha egen hest for å få det til. Ridelæreren min er fullstendig i mot det, og sier man får problemhester av det.

Jeg skal på klikkerkurs for hundefolk 23 - 24 mai som observatør. Ellers er det ikke mange som klikkertrener hund i Vadsø og omegn, og langt mindre noen som driver med det på hest. Jeg sliter med å lære noe på hestefronten nå, fordi jeg er såpass uenig med metodebruk med ridelæreren min. Jeg har lest litt horsemanship, men jeg ble ikke spesielt begeistret.

Jeg er jo bare 13 år, så det er vanskelig å komme med en ny metode når man ikke er så flink å ri som de andre på min alder. Jeg har ikke startet ett stevne enda engang. Jeg øver på LD:2 1999 og LC:1. Blir nok å delta på stevne i LD:2 om ikke så altfor lenge, men LC:1 må jeg kunne til rideknappen 5 som jeg tar i august. Jeg har tatt rideknappen 1, 2 og 3. Blir å ta 4 og 5 i løpet av sommeren/høsten.

Jeg har planlagt å gå landbruksskolen i Tana, fordi jeg tenker å bli veterinær i mattilsynet o. l. På landbruksskolen er det lov å ha med hest, og stalleia er 2500 ,. i mnd med høy og strø. Det er veldig fin stall med godt miljø. Det er foreløpig ikke lov med hund på internatet, men de vurderer om de skal bygge en hundegård i tilknytning til skolen.

Jeg kan mest om hund og det er jo mer utbredt med metoder jeg liker innen for hund. Men med hund er det ikke noe ungdomsmiljø, og da blir jeg fort veldig ensom. Hest er et morsomt dyr, og jeg liker å ri, men det blir veldig vanskelig å få hjelp hvis jeg får egen hest og klikkertrener den, for da er det ingen i området som kan det. Mamma mener jeg burde få hest, for jeg har nok penger til å ha den en stund og til å kjøpe en ganske god læremester.

Hund:

+ Flere som bruker positive metoder

+ Billigere

+ Jeg kan mer om dem

+ Mindre arbeid

+ Mer aktivitet

- Mye mindre miljø, spesielt av yngre folk

- Ikke mange som klikkertrener i området

Hest:

+ Stort miljø

+ Kan få flere til å tro på klikkertrening på hest

+ Enklere å ha på landbruksskolen i Tana

+ Kan ris

+ Flere stevner i området

- Dyrt

- Tidskrevende hver dag

- Kan nesten ikke få pass til den, pga. mine metoder

- Vanskelig å få instruktører

- Kan ikke så mye om dem som hund

- Lang levetid, vet ikke om jeg kan ha den hele livet

- Vanskelig å finne stallplass i byen

Hvor mye må man kunne for å ha egen hest og klikkertrene den? Har dere noen synspunkter? Hvilke hesteraser ville passet meg? Hvilken alder burde jeg satse på, i forhold til klikkertreningen (det blir nok en crossover-hest)?

Skrevet

Hmm, dette var jo en litt spesiell problemstilling da..!

Jeg har alltid hatt hest, og vært i det miljøet siden jeg begynte å kravle omtrent. Miljøet er absolutt tett og godt der, men det synes jeg virkelig hundemiljøet er og.. :icon_redface: Mulig det er annerledes her i vest, men... Det å klikkertrene hest kan jeg pent lite om, har faktisk aldri tenkt tanken engang! Du kan vel få prøve deg litt med den hesten du har på for, hvis du spør eieren? Kan ikke skjønne hvorfor du evt. ikke skal få prøve å "leke" deg litt med klikkeren, så lenge du ikke overstyrer ting eieren har lært sin hest opp til..

For å ha sin egen hest skal man kunne en god del. Man skal kunne om sykdommer som kan forekomme, daglig stell, skader, trening, +++. Man skal kunne trene hesten tilfredstillende, og holde den vedlike både psykisk og fysisk. Det krever mer å ha sin egen hest enn man egentlig tror altså, det kan jeg love deg! Husk, i tillegg til stalleien kommer forsikringer, instruksjon, stevner, kurs, dyrlegeregninger, smed, evt. behandling den vil trenge, utstyr +++. Det er DYRT og tidkrevende å ha egen hest!

Hvilken rase som vil passe deg er vanskelig å si, det kommer helt an på bruksområdene du vil ha den til. Samme med alder. Alle hester er forskjellig, og en 20 år gammel hest kan i mange tilfeller være like sprek og lærevillig som en unghest. Jo yngre hesten er, jo viktigere er det at du vet hva du holder på med. Hesten skal holde i mange, mange år, og lære diverse ting i løpet av denne tiden. Ting som er feillært tar laang tid å rette opp i..

Ble gjerne ikke helt svar på det du lurte på, men.. Du får spørre hvis du lurer på noe mer.. :blink:

Skrevet

Jeg har også hatt hest 'hele livet' Men det er ene og alene på grunn av snille foreldre. Jeg har aldri hatt noen dyr hest, som regel har jeg lånt hest hele veien. Har da hatt kaldblodstravere som går som avlshester. Har også hatt nordlandshest, fjording, blanding og ridehest.

Den personen jeg har lånt hest av hadde neppe satt seg mot at jeg hadde brukt klikker på hans hester, men det har jeg uansett aldri gjort. Jeg har vært tur-rytter, og derfor ikke hatt behov for ridelærer, rideknapp, læremester osv. Til mitt bruk har det vært nok med en avdanket traver ( de er absolutt ikke kjedelige! ) hvor vi har børnet rundt i skog, mark og fjell i timesvis. Jeg kjøpte meg ridehest ( dansk varmblods ) som kunne det meste, hoppet høyt og gikk til middels i dressur. Men det var ikke min greie. Jeg brukte han som turhest også jeg.

Har ikke vært noe særlig hestemiljø rundt meg, jeg er nok litt enstøing. Har alltid hatt hesten hjemme, dette sparer du MYE penger på. Vi har også hatt høy selv, noe som også er en stor kostnad. Og siden de hestene jeg har hatt ikke har kostet meg noe i innkjøp har også dette vært billig. Det som er fint med å låne hest er at du kan levere den tilbake om det skjer noe uforutsett som gjør at du ikke kan ha den.

I forhold til landbruksskolen så ser jeg du skriver at du vil bli veterinær i mattilsynet. For å bli veterinær krever det enormt gode karakterer. Jeg ville valgt allmennfag slik at du står best mulig rustet til å innfri disse kravene. Selv om du ønsker å jobbe i mattilsynet må du gå veterinærhøyskolen. En hest tar mye tid under studiet. Jeg tror jeg ville gått for hund. Fortrinnsvis at du da har en voksen hund som ikke trenger så mye nyinnlæring, men som kan å være hjemme alene på dagene når du studerer, og er fornøyd med et par småturer og en lengre tur om dagen. Du har jo mange år foran deg som student om du vil bli veterinær, og ikke kan du bo hjemme heller. Mye enklere og billigere å bo i oslo med hund enn hest.

Så jeg synes du skal kose deg med hest mens du bor hjemme, det er jo enda noen år til du skal begynne på videregående. Så tar du et nytt valg når du kommer til det veiskillet. Lykke til uansett!

Skrevet

Jeg ville også valgt hund..

Hest var alltid min største drøm, og det er mye som er helt fantastisk med hest, virkelig.

Men etter 8 år + som hesteeier ser jeg at det er mange fordeler med hund kontra hest.

Har man sin egen kan det medfølge endel bekymringer.

Jeg syntes det er vanskeligere å tilby hester et så godt liv som jeg ønsker, det er lettere med hunden.

Hunden kan du lettere fore, trene og ha akkurat som du selv vil, mens med hesten må du oftere ta hensyn til andres meninger, så lenge du ikke kan ha den hjemme. Skal du ha den hjemme medfører det endel jobb.

Og du må jo da nesten ha to så de har selskap.

Ettersom du har vokst opp med hund vet du automatisk endel om dem som du ikke tenker over.

Det er utrolig mye å sette seg inn i med hestehold, annet enn bare det å møkke, pusse og ri.. Det er det såklart med hund også, men jeg tror du har endel kunnskaper der allerede, mens med hest må du begynne mer fra begynnelsen, for det er ganske annerledes å ha sin egen.

Bare noen tanker :icon_redface:

Skrevet

Jeg kan ingenting om hest, så jeg kan ikke hjelpe deg der, dessverre. Jeg ville egentlig bare si at jeg synes du skriver helt uvanlig godt og reflektert for en på din alder. Det synes virkelig at du har lest, og jeg tror du kommer til å elske "Kulturkollisjonen" - både når det gjelder innhold og språk! Uansett hvilken karriere og hvilket dyr du blir å konsentrere deg om, synes jeg altså at du skal skrive om det!

Skrevet
Jeg kan ingenting om hest, så jeg kan ikke hjelpe deg der, dessverre. Jeg ville egentlig bare si at jeg synes du skriver helt uvanlig godt og reflektert for en på din alder. Det synes virkelig at du har lest, og jeg tror du kommer til å elske "Kulturkollisjonen" - både når det gjelder innhold og språk! Uansett hvilken karriere og hvilket dyr du blir å konsentrere deg om, synes jeg altså at du skal skrive om det!

Tusen takk! :icon_redface:

Skrevet

Hihi... Gøy å være litt rebell iblant, hvertfall med loven på sin egen side.. :D

Kom til Bergen du, jeg har en spinnvill traverhingst du kan få klikke på (det gjør jeg forresten ofte, men ikke i klikkertreningens forstand! :D ) til du blir like gal som oss andre.. :)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Jeg har vært på klikkerkurs for hund nå i helga. Jeg var egentlig observatør, men jeg fikk trent litt med Embla i dag. Lærte masse om doggie-zen(?) og baklengskjeding osv. Motivasjoenen gikk veldig opp på hundefronten, og den har dalt veldig på hest. Jeg kan jo ikke få egen hest før om 1 år, og hvis jeg skal ha hund istedet må jeg jo høre om det blir lov med hund på internatet på skolen. For å få hund må pappa sin gamle hund bort... :ahappy: Mamma er mye med Embla, og hun er ofte enten mett eller sliten etter å ha vært med henne. Jeg blir ikke å gjøre noe stort før jeg har vært i Levajok på rideleir og tatt rideknappen 5 til høsten, uansett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...