Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering


Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Jack Russell Terrier på 16måneder. Han har i det siste blitt helt håpløs. Han har de siste 2-3månedene markert inne 4-5ganger. Noe han aldri har gjort tidligere. Han har begynt å knurre på andre hannhunder. Og vi har gått forbi ett par tisper i løpetid og han har blitt helt hysterisk - hyling og bjeffing og pipinng i flere timer etter sammenkomsten.

Han har også blitt veldig territoriel og bjeffer på alt som går fobi hagen.

Han spiser dårlig med mat til tider og stikker av fra huset så fort sjansen byr seg. Dette er adferd som har dukket opp bare de siste månedene.

Ellers er han kjempe snill og grei mot hunder han kjenner, alle slags mennesker og tisper uten løpetid. Han går pent i båndet sitt og er lydig og flink.

Jeg ønsker å hjelpe han, for han stresser flt fortiden og har det ikke særlig bra til tider. Jeg vet ifølge loven er det ikke lov å kastrere hunden ute en medisinsk årsak eller noe slikt. Men jeg er svært bekymret og hvem vet hva som plutselig kan skje en dag han stikker av igjen....

tror dere at kastrering kan hjelpe mot dette?

er det eventuellt for sent å kastrere han?

Håper på noen kloke svar. Jeg er fortvilet over min lille Halo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er 16 måneder, en utrolig deilig alder for tenåringsnykker, demens i forhold til oppdragelse, testing av grenser og andre sjarmerende trekk.

Jeg ville se på hundeholdet mitt før jeg gikk til det stadie at jeg opererte en frisk hund. For veldig, veldig mange av landets hunder må gjennom en tenåringsgreie, og kommer seg helskinnet gjennom det både hund og eier - og hunder av begge kjønn.

Du sier ikke så mye - er dere med i en hundeklubb? Er dere i et nettverk? Har dere et miljø rundt dere som kan hjelpe dere med utfordringene deres? Har du snakket med oppdretter, har de tips til hvordan en hanskes med en kødden tenåringsterrier?

Om du ønsker å jobbe med problemene, er det flere her inne som har kommet med treningstips til andre, både i forhold til innendørsmarkering, passering av andre hunder, hund som stikker av, eplekjekke hannhunder, også videre.

Jeg er generelt imot å operere først, jeg synes en skal prøve veldig mye annet først - men jeg vet ikke hva dere har og ikke har gjort.

En ting du bør tenke på er jo hva du gjør om det ikke hjelper med kastrering? At du bare har en uoppdragen hund? Og jeg sier ikke det som kritikk av dere som eiere, men som en beskrivelse av den hunden dere har og som ikke er den hunden dere ønsker å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ann å prøve kjemisk kastrering først for å se om det har noe effekt.

Vi har gjort det på vår terrier i den alderen, og han ble lettere å ha i hus. Han var også veldig påvirket av løpske tisper i nabolaget, og spiste ikke på 4-5 dager om det var noen i nabolaget som hadde løpetid- så for oss har det hjulpet.

Kan skrive mer om det hvis du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er 16 måneder, en utrolig deilig alder for tenåringsnykker, demens i forhold til oppdragelse, testing av grenser og andre sjarmerende trekk.

Jeg ville se på hundeholdet mitt før jeg gikk til det stadie at jeg opererte en frisk hund. For veldig, veldig mange av landets hunder må gjennom en tenåringsgreie, og kommer seg helskinnet gjennom det både hund og eier - og hunder av begge kjønn.

Du sier ikke så mye - er dere med i en hundeklubb? Er dere i et nettverk? Har dere et miljø rundt dere som kan hjelpe dere med utfordringene deres? Har du snakket med oppdretter, har de tips til hvordan en hanskes med en kødden tenåringsterrier?

Om du ønsker å jobbe med problemene, er det flere her inne som har kommet med treningstips til andre, både i forhold til innendørsmarkering, passering av andre hunder, hund som stikker av, eplekjekke hannhunder, også videre.

Jeg er generelt imot å operere først, jeg synes en skal prøve veldig mye annet først - men jeg vet ikke hva dere har og ikke har gjort.

En ting du bør tenke på er jo hva du gjør om det ikke hjelper med kastrering? At du bare har en uoppdragen hund? Og jeg sier ikke det som kritikk av dere som eiere, men som en beskrivelse av den hunden dere har og som ikke er den hunden dere ønsker å ha.

Ja, men det jeg er redd for da, er at det skal bli for sent å gjøre det. Og at det blir ingen vei tilbake...

Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke fått gjort så stort mye med å prøve å stanse denne adferden, da jeg rett og slett ikke vet hvor jeg skal ta tak.

Jeg vet hvor synspuktet til opdretter er i denne sammenhengen. Og de mener nok at kastrering er det beste. De har ett par kastrerte hunder selv.

Min personlige mening om kastrering skal jeg ikke rutte med her inne, For her er det mange forskjellige meninger og jeg ønsker ikke starte noe diskusjon om det er rett eller galt.

jeg syns denne adferden er vanskelig å tolke som opprør mot meg. jeg føler ikke at han tester grenser så særlig, og han er helt med når vi trener på diverse ting. Det er rett og slett hormoner som bare tar helt overhånd. Og jeg merker at han ikke skjønner så mye av det selv. Og han blir helt satt ut i visse situasjoner. og for meg er det hvertfall vanskelig å trene bort adferd hos han som han ikke selv er skyld i... rett meg hvis je ger helt på bærtur nå... men dete r sånn jeg føler det da...

jeg tenker på det som er best for hunden og meg i det lange løp.

og Trulte fortell gjerne litt om kjemisk kastrering... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det påstås også av enkelte at du ikke skal kastrere en hund med adferdsproblemer fordi disse kan øke, så sant det ikke dreier seg om ren hormonbombeadferd. En hund som viser usikkerhet i forhold til enkelte ting vil (visstnok, bare gjentar det jeg har hørt) kunne bli enda mer usikker fordi den mister den lille "sikkerheten" den får av "vedhenget".

Regner med det er mange forskjellige meninger ang dette, men sikkert lurt å tenke både en og to ganger og sjekke årsak og virkning før du gjennomfører kastrering.

Jeg er ikke mot kastrering, men har fått øynene litt opp for at det kan føre til resultater man kanskje ikke forutså og at det derfor kan være greit å ta med i betraktningen først.

Og i likhet med LinKr har jeg også inntrykk og erfaring med at dyrleger generelt har lite greie på adferd, med unntak selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv vært igjennom en slik periode med voffsen min for ca et år siden. Han var også godt oppdratt og oppførte seg fint fram til puberteten kom. Plutselig gikk han ikke overens med noen hannhunder, han var gal etter tisper, og han stakk til og med hjemmefra en gang. Vi vurderte også kastrering, fordi vi ikke skjønte hvor denne oppførselen kom fra.

Vi bestemte oss av forskjellige grunner og "vente det ut". Vi fant etterhvert nye måter å takle han på på tur, og han har forbedret seg kjempemye. Nå kan han hilse på alle bortsett fra jevngamle hannhunder, og er aldri den som "ypper til kamp" først. Jeg har nå i ettertid tolket denne perioden som han hadde når han var halvannet år som en usikkerhet. Det virket som han plutselig fikk mye mer drifter, og at han ikke visste hvordan han skulle takle det.

Vi ble anbefalt av veterinær å avlive, men jeg er kjempeglad for at vi ikke gjorde det! Veterinærene kan i min (og tydeligvis andres) erfaring mye mindre om hundeatferd enn hva man skulle tro!

Hvor i landet bor du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...