Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering


Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Jack Russell Terrier på 16måneder. Han har i det siste blitt helt håpløs. Han har de siste 2-3månedene markert inne 4-5ganger. Noe han aldri har gjort tidligere. Han har begynt å knurre på andre hannhunder. Og vi har gått forbi ett par tisper i løpetid og han har blitt helt hysterisk - hyling og bjeffing og pipinng i flere timer etter sammenkomsten.

Han har også blitt veldig territoriel og bjeffer på alt som går fobi hagen.

Han spiser dårlig med mat til tider og stikker av fra huset så fort sjansen byr seg. Dette er adferd som har dukket opp bare de siste månedene.

Ellers er han kjempe snill og grei mot hunder han kjenner, alle slags mennesker og tisper uten løpetid. Han går pent i båndet sitt og er lydig og flink.

Jeg ønsker å hjelpe han, for han stresser flt fortiden og har det ikke særlig bra til tider. Jeg vet ifølge loven er det ikke lov å kastrere hunden ute en medisinsk årsak eller noe slikt. Men jeg er svært bekymret og hvem vet hva som plutselig kan skje en dag han stikker av igjen....

tror dere at kastrering kan hjelpe mot dette?

er det eventuellt for sent å kastrere han?

Håper på noen kloke svar. Jeg er fortvilet over min lille Halo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er 16 måneder, en utrolig deilig alder for tenåringsnykker, demens i forhold til oppdragelse, testing av grenser og andre sjarmerende trekk.

Jeg ville se på hundeholdet mitt før jeg gikk til det stadie at jeg opererte en frisk hund. For veldig, veldig mange av landets hunder må gjennom en tenåringsgreie, og kommer seg helskinnet gjennom det både hund og eier - og hunder av begge kjønn.

Du sier ikke så mye - er dere med i en hundeklubb? Er dere i et nettverk? Har dere et miljø rundt dere som kan hjelpe dere med utfordringene deres? Har du snakket med oppdretter, har de tips til hvordan en hanskes med en kødden tenåringsterrier?

Om du ønsker å jobbe med problemene, er det flere her inne som har kommet med treningstips til andre, både i forhold til innendørsmarkering, passering av andre hunder, hund som stikker av, eplekjekke hannhunder, også videre.

Jeg er generelt imot å operere først, jeg synes en skal prøve veldig mye annet først - men jeg vet ikke hva dere har og ikke har gjort.

En ting du bør tenke på er jo hva du gjør om det ikke hjelper med kastrering? At du bare har en uoppdragen hund? Og jeg sier ikke det som kritikk av dere som eiere, men som en beskrivelse av den hunden dere har og som ikke er den hunden dere ønsker å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ann å prøve kjemisk kastrering først for å se om det har noe effekt.

Vi har gjort det på vår terrier i den alderen, og han ble lettere å ha i hus. Han var også veldig påvirket av løpske tisper i nabolaget, og spiste ikke på 4-5 dager om det var noen i nabolaget som hadde løpetid- så for oss har det hjulpet.

Kan skrive mer om det hvis du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er 16 måneder, en utrolig deilig alder for tenåringsnykker, demens i forhold til oppdragelse, testing av grenser og andre sjarmerende trekk.

Jeg ville se på hundeholdet mitt før jeg gikk til det stadie at jeg opererte en frisk hund. For veldig, veldig mange av landets hunder må gjennom en tenåringsgreie, og kommer seg helskinnet gjennom det både hund og eier - og hunder av begge kjønn.

Du sier ikke så mye - er dere med i en hundeklubb? Er dere i et nettverk? Har dere et miljø rundt dere som kan hjelpe dere med utfordringene deres? Har du snakket med oppdretter, har de tips til hvordan en hanskes med en kødden tenåringsterrier?

Om du ønsker å jobbe med problemene, er det flere her inne som har kommet med treningstips til andre, både i forhold til innendørsmarkering, passering av andre hunder, hund som stikker av, eplekjekke hannhunder, også videre.

Jeg er generelt imot å operere først, jeg synes en skal prøve veldig mye annet først - men jeg vet ikke hva dere har og ikke har gjort.

En ting du bør tenke på er jo hva du gjør om det ikke hjelper med kastrering? At du bare har en uoppdragen hund? Og jeg sier ikke det som kritikk av dere som eiere, men som en beskrivelse av den hunden dere har og som ikke er den hunden dere ønsker å ha.

Ja, men det jeg er redd for da, er at det skal bli for sent å gjøre det. Og at det blir ingen vei tilbake...

Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke fått gjort så stort mye med å prøve å stanse denne adferden, da jeg rett og slett ikke vet hvor jeg skal ta tak.

Jeg vet hvor synspuktet til opdretter er i denne sammenhengen. Og de mener nok at kastrering er det beste. De har ett par kastrerte hunder selv.

Min personlige mening om kastrering skal jeg ikke rutte med her inne, For her er det mange forskjellige meninger og jeg ønsker ikke starte noe diskusjon om det er rett eller galt.

jeg syns denne adferden er vanskelig å tolke som opprør mot meg. jeg føler ikke at han tester grenser så særlig, og han er helt med når vi trener på diverse ting. Det er rett og slett hormoner som bare tar helt overhånd. Og jeg merker at han ikke skjønner så mye av det selv. Og han blir helt satt ut i visse situasjoner. og for meg er det hvertfall vanskelig å trene bort adferd hos han som han ikke selv er skyld i... rett meg hvis je ger helt på bærtur nå... men dete r sånn jeg føler det da...

jeg tenker på det som er best for hunden og meg i det lange løp.

og Trulte fortell gjerne litt om kjemisk kastrering... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det påstås også av enkelte at du ikke skal kastrere en hund med adferdsproblemer fordi disse kan øke, så sant det ikke dreier seg om ren hormonbombeadferd. En hund som viser usikkerhet i forhold til enkelte ting vil (visstnok, bare gjentar det jeg har hørt) kunne bli enda mer usikker fordi den mister den lille "sikkerheten" den får av "vedhenget".

Regner med det er mange forskjellige meninger ang dette, men sikkert lurt å tenke både en og to ganger og sjekke årsak og virkning før du gjennomfører kastrering.

Jeg er ikke mot kastrering, men har fått øynene litt opp for at det kan føre til resultater man kanskje ikke forutså og at det derfor kan være greit å ta med i betraktningen først.

Og i likhet med LinKr har jeg også inntrykk og erfaring med at dyrleger generelt har lite greie på adferd, med unntak selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv vært igjennom en slik periode med voffsen min for ca et år siden. Han var også godt oppdratt og oppførte seg fint fram til puberteten kom. Plutselig gikk han ikke overens med noen hannhunder, han var gal etter tisper, og han stakk til og med hjemmefra en gang. Vi vurderte også kastrering, fordi vi ikke skjønte hvor denne oppførselen kom fra.

Vi bestemte oss av forskjellige grunner og "vente det ut". Vi fant etterhvert nye måter å takle han på på tur, og han har forbedret seg kjempemye. Nå kan han hilse på alle bortsett fra jevngamle hannhunder, og er aldri den som "ypper til kamp" først. Jeg har nå i ettertid tolket denne perioden som han hadde når han var halvannet år som en usikkerhet. Det virket som han plutselig fikk mye mer drifter, og at han ikke visste hvordan han skulle takle det.

Vi ble anbefalt av veterinær å avlive, men jeg er kjempeglad for at vi ikke gjorde det! Veterinærene kan i min (og tydeligvis andres) erfaring mye mindre om hundeatferd enn hva man skulle tro!

Hvor i landet bor du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...