Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering


Recommended Posts

Hei!

Jeg har en Jack Russell Terrier på 16måneder. Han har i det siste blitt helt håpløs. Han har de siste 2-3månedene markert inne 4-5ganger. Noe han aldri har gjort tidligere. Han har begynt å knurre på andre hannhunder. Og vi har gått forbi ett par tisper i løpetid og han har blitt helt hysterisk - hyling og bjeffing og pipinng i flere timer etter sammenkomsten.

Han har også blitt veldig territoriel og bjeffer på alt som går fobi hagen.

Han spiser dårlig med mat til tider og stikker av fra huset så fort sjansen byr seg. Dette er adferd som har dukket opp bare de siste månedene.

Ellers er han kjempe snill og grei mot hunder han kjenner, alle slags mennesker og tisper uten løpetid. Han går pent i båndet sitt og er lydig og flink.

Jeg ønsker å hjelpe han, for han stresser flt fortiden og har det ikke særlig bra til tider. Jeg vet ifølge loven er det ikke lov å kastrere hunden ute en medisinsk årsak eller noe slikt. Men jeg er svært bekymret og hvem vet hva som plutselig kan skje en dag han stikker av igjen....

tror dere at kastrering kan hjelpe mot dette?

er det eventuellt for sent å kastrere han?

Håper på noen kloke svar. Jeg er fortvilet over min lille Halo

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er 16 måneder, en utrolig deilig alder for tenåringsnykker, demens i forhold til oppdragelse, testing av grenser og andre sjarmerende trekk.

Jeg ville se på hundeholdet mitt før jeg gikk til det stadie at jeg opererte en frisk hund. For veldig, veldig mange av landets hunder må gjennom en tenåringsgreie, og kommer seg helskinnet gjennom det både hund og eier - og hunder av begge kjønn.

Du sier ikke så mye - er dere med i en hundeklubb? Er dere i et nettverk? Har dere et miljø rundt dere som kan hjelpe dere med utfordringene deres? Har du snakket med oppdretter, har de tips til hvordan en hanskes med en kødden tenåringsterrier?

Om du ønsker å jobbe med problemene, er det flere her inne som har kommet med treningstips til andre, både i forhold til innendørsmarkering, passering av andre hunder, hund som stikker av, eplekjekke hannhunder, også videre.

Jeg er generelt imot å operere først, jeg synes en skal prøve veldig mye annet først - men jeg vet ikke hva dere har og ikke har gjort.

En ting du bør tenke på er jo hva du gjør om det ikke hjelper med kastrering? At du bare har en uoppdragen hund? Og jeg sier ikke det som kritikk av dere som eiere, men som en beskrivelse av den hunden dere har og som ikke er den hunden dere ønsker å ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går ann å prøve kjemisk kastrering først for å se om det har noe effekt.

Vi har gjort det på vår terrier i den alderen, og han ble lettere å ha i hus. Han var også veldig påvirket av løpske tisper i nabolaget, og spiste ikke på 4-5 dager om det var noen i nabolaget som hadde løpetid- så for oss har det hjulpet.

Kan skrive mer om det hvis du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er 16 måneder, en utrolig deilig alder for tenåringsnykker, demens i forhold til oppdragelse, testing av grenser og andre sjarmerende trekk.

Jeg ville se på hundeholdet mitt før jeg gikk til det stadie at jeg opererte en frisk hund. For veldig, veldig mange av landets hunder må gjennom en tenåringsgreie, og kommer seg helskinnet gjennom det både hund og eier - og hunder av begge kjønn.

Du sier ikke så mye - er dere med i en hundeklubb? Er dere i et nettverk? Har dere et miljø rundt dere som kan hjelpe dere med utfordringene deres? Har du snakket med oppdretter, har de tips til hvordan en hanskes med en kødden tenåringsterrier?

Om du ønsker å jobbe med problemene, er det flere her inne som har kommet med treningstips til andre, både i forhold til innendørsmarkering, passering av andre hunder, hund som stikker av, eplekjekke hannhunder, også videre.

Jeg er generelt imot å operere først, jeg synes en skal prøve veldig mye annet først - men jeg vet ikke hva dere har og ikke har gjort.

En ting du bør tenke på er jo hva du gjør om det ikke hjelper med kastrering? At du bare har en uoppdragen hund? Og jeg sier ikke det som kritikk av dere som eiere, men som en beskrivelse av den hunden dere har og som ikke er den hunden dere ønsker å ha.

Ja, men det jeg er redd for da, er at det skal bli for sent å gjøre det. Og at det blir ingen vei tilbake...

Jeg må ærlig innrømme at jeg har ikke fått gjort så stort mye med å prøve å stanse denne adferden, da jeg rett og slett ikke vet hvor jeg skal ta tak.

Jeg vet hvor synspuktet til opdretter er i denne sammenhengen. Og de mener nok at kastrering er det beste. De har ett par kastrerte hunder selv.

Min personlige mening om kastrering skal jeg ikke rutte med her inne, For her er det mange forskjellige meninger og jeg ønsker ikke starte noe diskusjon om det er rett eller galt.

jeg syns denne adferden er vanskelig å tolke som opprør mot meg. jeg føler ikke at han tester grenser så særlig, og han er helt med når vi trener på diverse ting. Det er rett og slett hormoner som bare tar helt overhånd. Og jeg merker at han ikke skjønner så mye av det selv. Og han blir helt satt ut i visse situasjoner. og for meg er det hvertfall vanskelig å trene bort adferd hos han som han ikke selv er skyld i... rett meg hvis je ger helt på bærtur nå... men dete r sånn jeg føler det da...

jeg tenker på det som er best for hunden og meg i det lange løp.

og Trulte fortell gjerne litt om kjemisk kastrering... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det påstås også av enkelte at du ikke skal kastrere en hund med adferdsproblemer fordi disse kan øke, så sant det ikke dreier seg om ren hormonbombeadferd. En hund som viser usikkerhet i forhold til enkelte ting vil (visstnok, bare gjentar det jeg har hørt) kunne bli enda mer usikker fordi den mister den lille "sikkerheten" den får av "vedhenget".

Regner med det er mange forskjellige meninger ang dette, men sikkert lurt å tenke både en og to ganger og sjekke årsak og virkning før du gjennomfører kastrering.

Jeg er ikke mot kastrering, men har fått øynene litt opp for at det kan føre til resultater man kanskje ikke forutså og at det derfor kan være greit å ta med i betraktningen først.

Og i likhet med LinKr har jeg også inntrykk og erfaring med at dyrleger generelt har lite greie på adferd, med unntak selvfølgelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv vært igjennom en slik periode med voffsen min for ca et år siden. Han var også godt oppdratt og oppførte seg fint fram til puberteten kom. Plutselig gikk han ikke overens med noen hannhunder, han var gal etter tisper, og han stakk til og med hjemmefra en gang. Vi vurderte også kastrering, fordi vi ikke skjønte hvor denne oppførselen kom fra.

Vi bestemte oss av forskjellige grunner og "vente det ut". Vi fant etterhvert nye måter å takle han på på tur, og han har forbedret seg kjempemye. Nå kan han hilse på alle bortsett fra jevngamle hannhunder, og er aldri den som "ypper til kamp" først. Jeg har nå i ettertid tolket denne perioden som han hadde når han var halvannet år som en usikkerhet. Det virket som han plutselig fikk mye mer drifter, og at han ikke visste hvordan han skulle takle det.

Vi ble anbefalt av veterinær å avlive, men jeg er kjempeglad for at vi ikke gjorde det! Veterinærene kan i min (og tydeligvis andres) erfaring mye mindre om hundeatferd enn hva man skulle tro!

Hvor i landet bor du?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...