Lære hunden å ta igjen?

[mushi]

Jeg bor nå sammen med en hund til i tilegg til min egen. Han er snart to år og en skikkelig tøffel. Helt siden han møtte min hund, når hun var åtte uker, har hun fått gjøre som hun vil. Har han mat, kommer hun bort å knurrer en gang, han slipper det og lar henne ha det. Det samme er det med leker, tyggebein og kos. Vi må sitte og passe på når hundene spiser, for når min hund er ferdig (hun bare kaster maten i seg), "jager" hun han vekk og spiser hans. Har han en leke, går hun bort og bare tar den ut av munnen hans. Noe hun får lov til uten at han mukker engang.

Idag fikk de litt boksemat hver til lunsj, og han veik unna kattene (!) når de kom bort til maten hans. De fikk lov til å spise maten hans mens han satt å så på og sutra. Jeg lempa dem vekk ett par ganger, men det samme skjedde hver gang. Det hele endte med at han ikke fikk noe mat, men bare sleika skåla rein når kattene var ferdig.

Hvordan lærer man hunden å si ifra at maten er hans? Synes jo synd på bikkja, men synes det er på tide at han lærer å stå opp for segselv.

[Guest 2ne]

Jeg tror det er enklere å bare plassere han et sted hvor han får spise maten sin i fred for andre hunder og katter. En snart to år gammel hund begynner ikke bare plutselig å si fra - og jeg er ikke helt sikker på om jeg ville ønsket det heller, litt "svakere" sjeler kan finne på å bruke det for å styrke seg selv, og bli forholdsvis motbydelige..

[Lola Pagola]

Synes nå egentlig det høres greit ut å ikke ha en hund med skikkelig grumpy-matforsvar. Du får heller bare ta å gi ham mat i et annet rom, er jo ikke så tungvindt heller. Og når den andre hunden stjeler ben og sånn, tar du det fra henne og gir det tilbake. Si at det får hun ikke lov til. Har også en hund som ikke sier særlig fra, han lar seg ikke overkjøre da, og når det kommer til mat så holder vi hundene fra hverandre uansett, fordi jeg vet det er en sjanse for at alle tre egentlig kan vise "ur-siden" sin . Men ben og sånn kan hvilkensomhelst hund bare gå og ta fra ham, så når de andre hundene stjeler fra casper, og han lar det skje, tar jeg det tilbake for ham.

[MariaN]

Jeg støtter 2ne sitt forslag om å la hunden få spise i fred og ro, uten andre dyr i nærheten som kan stjele maten hans.

Noen hunder er bare slik... Og godt er vel det? Tenk om alle hadde hatt et matforsvar uten like.

Min liker ikke at andre firbeinte(katter og hunder) rører maten hans.

Det er flere ganger jeg har sett en "gliiisende" hunde-tanngard og en nysgjerrig katt på kjøkkenet. Da har jeg løpt hele seks meter til kjøkkenet, og fjernet katten.

Det er ikke like fint når hunden først sier i fra!

[Tonje]

Eldstemann her er temmelig frekk sånn. Han står og skuler på minstemann til han går vekk fra maten sin. Men her i huset er sånt strengt forbudt,så jeg passer på og hvis han prøver seg så holder det stort sett med et kremt eller et nei. Men om tispa ikke hører ville jeg gjort som de andre sier,latt han få maten i et annet rom.

[Vala]

Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

[Shilamon]

Jeg ville lagt forholdene til rette for at han ikke måtte vike for andre jeg da. Som de andre sier: gi ham mat på eget rom. Ved annen oppførsel mot ham, som jeg ville ha ansett som "hersing" ville jeg selv gått inn og satt en stopper for. Kanskje hunden rett og slett trenger en som fikser for ham? Og det er jo det vi vil at hundene skal se oss som - den som fikser og bestemmer. Så slipper de å ordne opp selv.

Enig med deg Vala:)

Jeg har selv en svært stillferdig herremann på 4 år i hus som gjerne flytter seg fra matskåla for både valper og andre hunder, han ypper sjeldent til bråk (men svarer gjerne om jeg er ved siden av han) og han er for det meste en svært underdaning og rolig hunde som "går stille i dørene". Her har jeg vært nødt til å ta jobben som leder og ansvarlig for hans ved og vel. Jeg fôrer han alene, men kommer de andre hundene snikende holder jeg dem unna maten hans. Jeg tar tilbake leker og tyggebein som de andre har stjålet og gir dem tilbake og jeg holder andre hunder på avstand der det måtte trenges. Jeg har nok gjennom dette blitt "klippen" hans og det er nok også derfor han bare svarer på trøbbelsøknader når jeg ved siden av han. Slipper jeg båndet og går min vei kommer han stort sett pilende etter. Noen hunder er pyser og da får vi bare ta dem som de er. De er utrolig greie å ha med å gjøre i det minste når de er sånn:)