Gå til innhold
Hundesonen.no

Febrilsk slikking


Recommended Posts

Med ugjevne mellomrom får Saga slags 'anfall' hvor hun går rundt og slikker helt febrilsk på gulvet. Hun slikker og slikker og slikker helt til hun hoster eller kaster opp, også fortsetter hun igjen. Anfallene varer ofte i en halvtime. Nå er det flere måneder siden sist gang, men i kveld fikk hun det igjen.

Veterinæren har ikke funnet noe på henne, men mistenker at det kunne være en slags form for epilepsi.

Har noen vært bort i noe lignende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart, hunden vår begynte med noe av det samme for noen uker siden. Hun rusler rundt og slikker på gulvet, og blir stående og slikke ut i lufta. Det varer ikke i halvtimer, men et 5-minutt her og et 5-minutt der. Hun spiser endel gress også, så vi lurte på om hun går rundt og slikker opp (noe av) all pelsen hun røyter av seg. Eneste grunnen til at vi tror det er at dette begynte hun med samtidig som den skikkelige vårrøytinga satte igang.

Men vi har ingen problemer med å få kontakt med henne, og hun slutter dersom vi ber henne om det. Det går aldri så langt at hun kaster opp heller, men av og til harker hun litt. Trodde epilepsi viste seg annerledes enn dette, men det vet jeg egentlig veldig lite om. Håper noen har svar, for dette stusser vi også på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry gjorde akkurat det samme for noen uker siden faktisk. Det gav seg etter et par timer, og dette er (foreløpig) første og siste gangen det har skjedd. Rare greier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...