Gå til innhold
Hundesonen.no

Alder


ipadda

Recommended Posts

Skrevet

Jeg stiller jo i Junior med Betty nå.

Dommeren pleier somregel å spørre hvor gammel hun er... Nå er hun 1 år og 3mnd, hva skal jeg si da?

Det er vel en fordel å si 1år, fremfor å si 1 1/2, men er det "lov"?

Hun vipper jo mellom de to, så.. what to do?

Hva sier dere??

Skrevet

Jeg sier antall måneder frem til hunden fyller 2 år.

Altså hadde jeg sagt 15 mnd. om Betty.

Skrevet
Jeg sier antall måneder frem til hunden fyller 2 år.

Altså hadde jeg sagt 15 mnd. om Betty.

Jeg gjør stort sett det samme her. Dog synes jeg det høres litt dumt ut å si 23 måneder, om det blir aktuelt velger jeg nok å si at dyret er 2 år :)

Skrevet

Jeg også sier antall måneder fram til to år, for meg er det stor forskjell på om hunden er 12, 15 eller 18 måneder. Og jeg runder nedover. Etter det går det på halve år, hvis de spør - dommerne spør oftere i de yngste klassene, synes jeg.

Mens på Even runder jeg oppover - han ble presentert som ti og et halvt år gammel i Bø, enda han "bare" var ti år og fire måneder da.

På de yngste og eldste kan det være greit å flikke på måneder, men uker og dager er ikke viktig i junior.

Sist jeg var ringsekretær så var det en som svarte at hunden var et år og seks dager, og dommeren svarte litt tørt og litt lunt, "yes, I see the six days on her!"

I fjor stilte jeg forresten X'en på ettårsdagen sin, og da dommer spurte om alder glapp det ut av meg "ett år i dag". Og dommeren, koselige damen, klappet ekstra på dyret og gratulerte. Hehe, søte dommeren!

Ja, vi vant klassen (av 11) med CK, klart jeg synes dommeren var søt! :)

Skrevet
Jeg også sier antall måneder fram til to år, for meg er det stor forskjell på om hunden er 12, 15 eller 18 måneder. Og jeg runder nedover. Etter det går det på halve år, hvis de spør - dommerne spør oftere i de yngste klassene, synes jeg.

Mens på Even runder jeg oppover - han ble presentert som ti og et halvt år gammel i Bø, enda han "bare" var ti år og fire måneder da.

På de yngste og eldste kan det være greit å flikke på måneder, men uker og dager er ikke viktig i junior.

Sist jeg var ringsekretær så var det en som svarte at hunden var et år og seks dager, og dommeren svarte litt tørt og litt lunt, "yes, I see the six days on her!"

I fjor stilte jeg forresten X'en på ettårsdagen sin, og da dommer spurte om alder glapp det ut av meg "ett år i dag". Og dommeren, koselige damen, klappet ekstra på dyret og gratulerte. Hehe, søte dommeren!

Ja, vi vant klassen (av 11) med CK, klart jeg synes dommeren var søt! :)

Fantastisk bra kommentar! :)

Skrevet

Og noen sier tre år helt til de er fyllt fire.. :) Jeg har lurt litt på det nemlig; for er det ikke noen dommere som kan reagere på at man kommer med en godt voksen hund i åpenklasse? Kanskje de tenker "jaha - fem år allerede og ikke champion? Da kan den neppe være særlig pen?". Men så vet ikke dommeren at hunden er stilt ut fire ganger i åpenklasse, men tror kanskje hunden har vært på cert-jakt hele sitt liv. Hva da? :)

Skrevet

Blir alltid like overasket når de spør...

" oi, øøøøø "

" rundt 2? "

" eller nei, 18mnd kanskje? "

Så sist nå så hadde jeg det klart å memorert, men nå er decoy så gammel at dommeren ikke spurte.... :)

normen er nok å svare i mnd opp mot 2år, og svare i år + mnd fra 2år og opp...

Skrevet
Og noen sier tre år helt til de er fyllt fire.. :) Jeg har lurt litt på det nemlig; for er det ikke noen dommere som kan reagere på at man kommer med en godt voksen hund i åpenklasse? Kanskje de tenker "jaha - fem år allerede og ikke champion? Da kan den neppe være særlig pen?". Men så vet ikke dommeren at hunden er stilt ut fire ganger i åpenklasse, men tror kanskje hunden har vært på cert-jakt hele sitt liv. Hva da? :)

Klart det ikke gir ekstrapoeng å stille en syvåring i åpen klasse - men en skal jo ikke lyve på alderen heller. Jeg synes en kan si tre år, tre og et halvt, fire år - men å kutte det ned i mindre enheter enn det er ikke så veldig nødvendig. En kan jo si knappe tre år, nettopp fylt to, nærmer seg fem, osv.

Jeg har tiltro til at dommerne setter opp det som de mener er best, og jeg er overbevist om at dommere er så drevne og full av erfaring at de vet at ikke alle hunder stilles hver helg. Men, jeg har forståelse for at de titter en ekstra gang på en gammel hund i åpen klasse, for å sjekke om de overser en åpenbar feil eller noe slikt. Men for alt de vet kan det jo være en toppvinnende utlending som står der og håper på norsk cert.

I NKK Bergen hørte jeg at en papillon på 12-13 år hadde blitt champion, så det er aldri for sent.

Tore, mistet quoten din, men jeg synes det er en del av handlingen å vite hvor gammel hunden du har i lenka er, men det er overraskende mange som må begynne å regne og telle.

Jeg hadde en utstiller i ringen en gang som kom med en gammel hund i åpen klasse, den trengte et storcert tydeligvis. Ingen juniorer eller unghunder har fått HP, og denne er alene i åpen, så det er vinn eller forsvinn. Eier sier først at hunden er ni år, før eier tenker seg om og runder nedover og nedover, og stopper på fem år. Det hørtes vel ille ut at hunden var nesten ni og ikke champion. Eier kom med så mange aldre, at jeg i all "velvillighet" til slutt slo opp i katalogen og fortalte eier og dommer hvor gammel hunden var. Og den var åtte og et halvt. Vil dommer vite alder, er det jo for å kunne ta hensyn til dette.

Nå endte hunden med cert og championat, fordi den holdt seg godt for alderen, var i flott kondisjon for alderen. Så kanskje den ikke hadde fått det om eier hadde insistert på fem år og jeg ikke dobbeltsjekket?

Skrevet

Da vi stilte i Stange på lørdagen (veteranklasse), så spurte dommeren ringsekretæren hvor gammel Baghera var. Ho måtte slå opp i katalogen og stå og regne. Istedet for å bare spørre meg. :)

Skrevet
Blir alltid like overasket når de spør...

" oi, øøøøø "

" rundt 2? "

" eller nei, 18mnd kanskje? "

Jeg fikk jernteppe på valpeshow en av de første gangene jeg stilte. Jeg husket jo fødselsdatoen, men hjernen min klarte ikke å regne ut alderen ut fra datoen, så det måtte dommeren gjøre. :)

Men det var en nyttig lærepenge, nå kan jeg det!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...