Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valp og mor skilles - Reaksjoner og støtte for valpen?


Troh

Recommended Posts

Hei alle sammen! Nå skal vi hente "Æsko" i morgen, og jeg går rundt og tenker fælt på hvordan han kommer til å reagere når vi skiller ham og moren. Jeg får så himla dårlig samvittighet når jeg ser hvor glad de er i hverandre. Er det noen som har litt erfaring med dette her med adjø og hjemreise? Noen spørsmål:

1: Hvordan reagerer mor?

2: Hvordan reagerer valpen?

3: Hva kan man gjøre for å støtte valpen så godt som mulig og få den til å føle seg trygg?

4: Er det en slags sorgprosess?

Hadde vært fint med noen svar før i morgen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere vært mye på besøk hos dem?

Det pleier å gå overraskende bra er både min erfaring og det jeg ofte hører.

Bli der noen timer, lek og kos dere. Når tiden etterhvert er inne for å reise, så pleier det å gå kjempefint!

Noen sturer litt, mens andre reagerer ikke i det hele tatt.

De pleier å være rimelig slitne de første dagene :P

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi var der i dag hele dagen og hilste på! Føler meg bare så sykt slem!

Håper bare det går bra :P typisk meg at masse sånne tanker dukker opp i hodet. Som for eksempel "Tenk om han ikke liker meg" xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at mora er så lei av valpene når de er åtte uker, at hun helst vil ha de ut av huset fortest mulig :P Og det samme med valpen, den begynner å bli lei av oppdretterens stue og vil ut i verden på nye eventyr :P (men valpen har jo selvfølgelig et stort behov for å føle seg trygg, til en hver tid)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Hvordan reagerer mor?

Hun er glad til :P

2: Hvordan reagerer valpen?

Sutrer litt med en gang, så er den litt ensom når den kjeder seg det første døgnet.

3: Hva kan man gjøre for å støtte valpen så godt som mulig og få den til å føle seg trygg?

Ta deg av den og ha noe som lukter litt mor, men ikke dulle med den. Holde den på fanget og stryke på den holder.

4: Er det en slags sorgprosess?

Nei, det har jeg aldri opplevd. De sutrer og griner litt den første halvtimen, men så er det gjerne tyst.

Mange valper sliter litt med å spise de første dagene i sitt nye hjem, det er ikke uvanlig og prøv å overse det, Valpen spiser til slutt om den er sunn frisk :P

Lykke til i morgen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh. Det er godt det ikke bare er jeg som føler meg slem :P

Men det er som sara sier her oppe. De er ofte lei av valpene i 8 ukers alder. Min erfaring er at de ofte er lei valpene før det, og bare syns det er stress å passe på dem når de ikke ligger i kassen sin :P

Så, jeg tror egentlig bare hunden er glad til.

Dog har jeg vært med på hund som har sørget når valpene har reist. Men så beholdt vi en (betty) og siden det har mor og datter hengt sammen hele tiden :P Det greie med det er jo at jeg bodde hjemme hos mamma og de de 3 første mnd, på den måten slapp vi unna avhengigheten av moren. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Hvordan reagerer mor?

Moren til min valp brydde seg ikke stort om valpene da vi var og hentet Ailo...Hun synes nok det var på tide at valpene fikk komme seg ut i verden...

2: Hvordan reagerer valpen?

Ailo reagerte egentlig ikke på noen spesiell måte...Han sov hele bilturen hjem på 5 timer, og virket rolig og avslappet...

3: Hva kan man gjøre for å støtte valpen så godt som mulig og få den til å føle seg trygg?

Det vi gjorde da vi hentet Ailo på torsdag var å ta med ei babydyne (som nå er hans faste teppe) som han kunne ligge på i bilen, vi byttet på å sitte bak i bilen sammen med han og klappet han endel så han kjente at vi var der...Han sov hele veien, så dette fungerte veldig greit...

4: Er det en slags sorgprosess?

Nå har vi hatt Ailo tre dager, og ikke merket noe til sorg eller savn...Han er en tøff liten valp, spretter rundt og utforsker verden...

Den første natta sov han mellom oss i senga...men de to siste nettene har han liggi på plassen sin i hundesenga ved fotenden av vår seng...Vi har selvfølgelig snudd oss slik at vi har hodene mot den enden han ligger, og har en hånd ned til han slik at han føler seg trygg der også...fungerer veldig greit. han sover hele natta (fra ca 23 - 5-6 om morgenen). da begynner han å pipe litt og er litt urolig...men det er fordi han skal ut å tisse da...:P

Lykke til med valpen...Sleng inn masse bilder etterhvert...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...