Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valp og mor skilles - Reaksjoner og støtte for valpen?


Troh

Recommended Posts

Skrevet

Hei alle sammen! Nå skal vi hente "Æsko" i morgen, og jeg går rundt og tenker fælt på hvordan han kommer til å reagere når vi skiller ham og moren. Jeg får så himla dårlig samvittighet når jeg ser hvor glad de er i hverandre. Er det noen som har litt erfaring med dette her med adjø og hjemreise? Noen spørsmål:

1: Hvordan reagerer mor?

2: Hvordan reagerer valpen?

3: Hva kan man gjøre for å støtte valpen så godt som mulig og få den til å føle seg trygg?

4: Er det en slags sorgprosess?

Hadde vært fint med noen svar før i morgen :P

Skrevet

Har dere vært mye på besøk hos dem?

Det pleier å gå overraskende bra er både min erfaring og det jeg ofte hører.

Bli der noen timer, lek og kos dere. Når tiden etterhvert er inne for å reise, så pleier det å gå kjempefint!

Noen sturer litt, mens andre reagerer ikke i det hele tatt.

De pleier å være rimelig slitne de første dagene :P

Lykke til!

Skrevet

vi var der i dag hele dagen og hilste på! Føler meg bare så sykt slem!

Håper bare det går bra :P typisk meg at masse sånne tanker dukker opp i hodet. Som for eksempel "Tenk om han ikke liker meg" xD

Skrevet

Min erfaring er at mora er så lei av valpene når de er åtte uker, at hun helst vil ha de ut av huset fortest mulig :P Og det samme med valpen, den begynner å bli lei av oppdretterens stue og vil ut i verden på nye eventyr :P (men valpen har jo selvfølgelig et stort behov for å føle seg trygg, til en hver tid)

Skrevet

1: Hvordan reagerer mor?

Hun er glad til :P

2: Hvordan reagerer valpen?

Sutrer litt med en gang, så er den litt ensom når den kjeder seg det første døgnet.

3: Hva kan man gjøre for å støtte valpen så godt som mulig og få den til å føle seg trygg?

Ta deg av den og ha noe som lukter litt mor, men ikke dulle med den. Holde den på fanget og stryke på den holder.

4: Er det en slags sorgprosess?

Nei, det har jeg aldri opplevd. De sutrer og griner litt den første halvtimen, men så er det gjerne tyst.

Mange valper sliter litt med å spise de første dagene i sitt nye hjem, det er ikke uvanlig og prøv å overse det, Valpen spiser til slutt om den er sunn frisk :P

Lykke til i morgen :P

Skrevet

ååh. Det er godt det ikke bare er jeg som føler meg slem :P

Men det er som sara sier her oppe. De er ofte lei av valpene i 8 ukers alder. Min erfaring er at de ofte er lei valpene før det, og bare syns det er stress å passe på dem når de ikke ligger i kassen sin :P

Så, jeg tror egentlig bare hunden er glad til.

Dog har jeg vært med på hund som har sørget når valpene har reist. Men så beholdt vi en (betty) og siden det har mor og datter hengt sammen hele tiden :P Det greie med det er jo at jeg bodde hjemme hos mamma og de de 3 første mnd, på den måten slapp vi unna avhengigheten av moren. :P

Skrevet

Jølle gråt de første dagene, og fikk sove i mamma sin seng. Embla, som er helsøsken fra gjenparring, pep litt i drosja til flyplassen, men hun sov rolig med meg i senga den første natta :P

Skrevet

1: Hvordan reagerer mor?

Moren til min valp brydde seg ikke stort om valpene da vi var og hentet Ailo...Hun synes nok det var på tide at valpene fikk komme seg ut i verden...

2: Hvordan reagerer valpen?

Ailo reagerte egentlig ikke på noen spesiell måte...Han sov hele bilturen hjem på 5 timer, og virket rolig og avslappet...

3: Hva kan man gjøre for å støtte valpen så godt som mulig og få den til å føle seg trygg?

Det vi gjorde da vi hentet Ailo på torsdag var å ta med ei babydyne (som nå er hans faste teppe) som han kunne ligge på i bilen, vi byttet på å sitte bak i bilen sammen med han og klappet han endel så han kjente at vi var der...Han sov hele veien, så dette fungerte veldig greit...

4: Er det en slags sorgprosess?

Nå har vi hatt Ailo tre dager, og ikke merket noe til sorg eller savn...Han er en tøff liten valp, spretter rundt og utforsker verden...

Den første natta sov han mellom oss i senga...men de to siste nettene har han liggi på plassen sin i hundesenga ved fotenden av vår seng...Vi har selvfølgelig snudd oss slik at vi har hodene mot den enden han ligger, og har en hånd ned til han slik at han føler seg trygg der også...fungerer veldig greit. han sover hele natta (fra ca 23 - 5-6 om morgenen). da begynner han å pipe litt og er litt urolig...men det er fordi han skal ut å tisse da...:P

Lykke til med valpen...Sleng inn masse bilder etterhvert...:P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...