Gå til innhold
Hundesonen.no

Når valp og mor skilles - Reaksjoner og støtte for valpen?


Troh

Recommended Posts

Hei alle sammen! Nå skal vi hente "Æsko" i morgen, og jeg går rundt og tenker fælt på hvordan han kommer til å reagere når vi skiller ham og moren. Jeg får så himla dårlig samvittighet når jeg ser hvor glad de er i hverandre. Er det noen som har litt erfaring med dette her med adjø og hjemreise? Noen spørsmål:

1: Hvordan reagerer mor?

2: Hvordan reagerer valpen?

3: Hva kan man gjøre for å støtte valpen så godt som mulig og få den til å føle seg trygg?

4: Er det en slags sorgprosess?

Hadde vært fint med noen svar før i morgen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere vært mye på besøk hos dem?

Det pleier å gå overraskende bra er både min erfaring og det jeg ofte hører.

Bli der noen timer, lek og kos dere. Når tiden etterhvert er inne for å reise, så pleier det å gå kjempefint!

Noen sturer litt, mens andre reagerer ikke i det hele tatt.

De pleier å være rimelig slitne de første dagene :P

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vi var der i dag hele dagen og hilste på! Føler meg bare så sykt slem!

Håper bare det går bra :P typisk meg at masse sånne tanker dukker opp i hodet. Som for eksempel "Tenk om han ikke liker meg" xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at mora er så lei av valpene når de er åtte uker, at hun helst vil ha de ut av huset fortest mulig :P Og det samme med valpen, den begynner å bli lei av oppdretterens stue og vil ut i verden på nye eventyr :P (men valpen har jo selvfølgelig et stort behov for å føle seg trygg, til en hver tid)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Hvordan reagerer mor?

Hun er glad til :P

2: Hvordan reagerer valpen?

Sutrer litt med en gang, så er den litt ensom når den kjeder seg det første døgnet.

3: Hva kan man gjøre for å støtte valpen så godt som mulig og få den til å føle seg trygg?

Ta deg av den og ha noe som lukter litt mor, men ikke dulle med den. Holde den på fanget og stryke på den holder.

4: Er det en slags sorgprosess?

Nei, det har jeg aldri opplevd. De sutrer og griner litt den første halvtimen, men så er det gjerne tyst.

Mange valper sliter litt med å spise de første dagene i sitt nye hjem, det er ikke uvanlig og prøv å overse det, Valpen spiser til slutt om den er sunn frisk :P

Lykke til i morgen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ååh. Det er godt det ikke bare er jeg som føler meg slem :P

Men det er som sara sier her oppe. De er ofte lei av valpene i 8 ukers alder. Min erfaring er at de ofte er lei valpene før det, og bare syns det er stress å passe på dem når de ikke ligger i kassen sin :P

Så, jeg tror egentlig bare hunden er glad til.

Dog har jeg vært med på hund som har sørget når valpene har reist. Men så beholdt vi en (betty) og siden det har mor og datter hengt sammen hele tiden :P Det greie med det er jo at jeg bodde hjemme hos mamma og de de 3 første mnd, på den måten slapp vi unna avhengigheten av moren. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1: Hvordan reagerer mor?

Moren til min valp brydde seg ikke stort om valpene da vi var og hentet Ailo...Hun synes nok det var på tide at valpene fikk komme seg ut i verden...

2: Hvordan reagerer valpen?

Ailo reagerte egentlig ikke på noen spesiell måte...Han sov hele bilturen hjem på 5 timer, og virket rolig og avslappet...

3: Hva kan man gjøre for å støtte valpen så godt som mulig og få den til å føle seg trygg?

Det vi gjorde da vi hentet Ailo på torsdag var å ta med ei babydyne (som nå er hans faste teppe) som han kunne ligge på i bilen, vi byttet på å sitte bak i bilen sammen med han og klappet han endel så han kjente at vi var der...Han sov hele veien, så dette fungerte veldig greit...

4: Er det en slags sorgprosess?

Nå har vi hatt Ailo tre dager, og ikke merket noe til sorg eller savn...Han er en tøff liten valp, spretter rundt og utforsker verden...

Den første natta sov han mellom oss i senga...men de to siste nettene har han liggi på plassen sin i hundesenga ved fotenden av vår seng...Vi har selvfølgelig snudd oss slik at vi har hodene mot den enden han ligger, og har en hånd ned til han slik at han føler seg trygg der også...fungerer veldig greit. han sover hele natta (fra ca 23 - 5-6 om morgenen). da begynner han å pipe litt og er litt urolig...men det er fordi han skal ut å tisse da...:P

Lykke til med valpen...Sleng inn masse bilder etterhvert...:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...