Gå til innhold
Hundesonen.no

Ga hunden en frossen kyllingvinge...


Inu

Recommended Posts

Min forhåpentlig drektige hund (joda,jeg er ganske sikker) har ikke hatt matlyst siden før påske. Jeg har prøvd ALT. Ingenting frister. (Vom og hundemat -alle varianter. Ulike tørrfor - kan spise i 1-2 måltid, så er det stopp. Junk food - ulike våtfor fra butikken. Karbonadedeig....)

Så i dag ga jeg henne en frossen kyllingvinge. Det så ut som hun fant den ganske interessant, men etter en del slikking og suging så det ut som den gikk ned HEL...

Angrer nå, det vil jo være helt typisk at beina setter seg på tverke så jeg må operere dem ut. Ikke så smart på derktig tispe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi krysser fingrene for at det ikke setter seg fast.

Har du forsøkt å la henen gå uten mat en stund? Men, hallo? Karbonadedeig går hun lei også? Er dette for et kresent vesen du har da? De fleste hunder ville jo gått i døden for junk food :-) Har du forsøkt å ta maten på rundgang? Vom en dag, kylling dagen etter, tørrfor etter der osv? Og er hun helt frisk - det er jo det viktigste da. Har hun alltid vært sånn eller er det nå i forbindelse med drektigheten?

Også krysser vi enda mere fingre for at kyllingvingen passerer gjennom systemet hennes uten å skape nope form for trøbbel :-)

Er det Akita eller Shiba valper du venter forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tispen her i huset stjal ett kyllinglår (eller en vinge, aner ikke jeg). Men iallefall, eieren ble bekymret og ringte til dyrlege , han sa at hun kunne gi renset parafin eller noe. Men hun gjorde ikke det , fordi hun oppførte seg helt normalt, og det har gått bra, alt er ute.

Iom hunden din slukte den hel, er det vel ikke noen fare for skarpe bensplinter, er jo det som er skummelt egentlig. Når den ikke er tygd opp tror jeg benet kommer til å gli fint ut igjen. Du får følge med om bæsjen kommer ut i to striper (så tørrt ;))

Men om du er bekymret, ring til dyrlegen og hør da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kyllingvingen var vel ubehandlet? Da skal det jo vanligvis være uproblematisk. Rå kyllingvinge er jo ansett som nammis for råfôrerne? Eller er du bekymret for at det var en frossen vinge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forhåpentlig drektige hund (joda,jeg er ganske sikker) har ikke hatt matlyst siden før påske. Jeg har prøvd ALT. Ingenting frister. (Vom og hundemat -alle varianter. Ulike tørrfor - kan spise i 1-2 måltid, så er det stopp. Junk food - ulike våtfor fra butikken. Karbonadedeig....)

Så i dag ga jeg henne en frossen kyllingvinge. Det så ut som hun fant den ganske interessant, men etter en del slikking og suging så det ut som den gikk ned HEL...

Angrer nå, det vil jo være helt typisk at beina setter seg på tverke så jeg må operere dem ut. Ikke så smart på derktig tispe...

Har gitt råe, tinte eller frosne, vinger og lår i årevis uten at det har laget noe slags problemer. Det eneste som stadig laget trøbbel, var råe griselabber. De har bein som setter seg fast i tennene eller splinter som gir oppkast.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tanken var vel at hunden burde tygge kyllingvingen. Da hadde jeg ikke vært bekymret i det hele tatt, men i og med at den forsvant hel... Ja, ja vi får håpe på det beste.

Hun har alltid vært småspist, men ekstra ille har det vært etter at det passerte 3 uker etter paring. Og i går var det 6 uker siden paring.

Hun virker frisk og opplagt, men er jo veldig tynn. Og ja, jeg har prøvd å rotere både mellom tørt og vått, og ulike tørrfor og våtfor. De eneste som synes alt dette er helt topp, er jo de andre hundene som får "festmat" nesten hver dag nå. Og greit at man har noen som spiser opp "restene", da kan man jo kjøpe litt forskjellig å prøve med. Hvis jeg bare hadde "gravida" ville jeg etterhvert ha mye uspist mat her...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Henger interessen for ben sammen med at hunden har ekstra stor behov for kalk/kalsium, ettersom hun er drektig?

I så fall kan du nok gi henne kjøtt m/ben, så lenge det er rått, hvis det er det hun vil ha.

(Uten at jeg på noen måte er bare-råfor-profet. Av egne praktiske hensyn, jeg vil gjerne ha det litt lettvint, og tørrfor er også til å overleve på)

Har samme erfaring med ben, gjennom år, som folk over, men altså rått. Også at griselabber kan være et ikke helt greitt unntak.

Så i en "råforer-tråd" her i forumet at folk anbefalte å få tak i "sagmugg"-kjøtt/ben, som finnes hos slaktere eller der kjøtt sages opp.

Da er bensubstansen i hvert fall finsmuldret og ikke fare for splintrer overhodet. Noe for deg og hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...