Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva fester dere hunden til springeren med?


Recommended Posts

Ble en litt knotete overskrift.

Men hva fester dere hunden med, i springeren. Bruker dere det som følger med, som etter min erfaring ryker uhorvlig fort. Eller bruker dere noe annet?? Vil gjerne ha tips- den som fulgte med er røket etter en dags bruk. Blir glad for tips

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Bruker det som følger med for den plast dingsen skal ryke når du sykler på den ene siden av en telefon stolpe og hunden vil løpe på den andre siden. Det er bare å se på plastdingsen om når den skal ryke for da kommer det en strek over der den har tenkt å ryke også bytter du den ut. Det er lett å få pøast dingsen fra springer.

ot Lola Pagola i dag så jeg at du og prikekdyret var ute og gikk. Og han var fin i sin Kenjan sele. Kjørte forbi noen som måtte være dere. Hadde ikke tid til å stoppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker det som følger med for den plast dingsen skal ryke når du sykler på den ene siden av en telefon stolpe og hunden vil løpe på den andre siden. Det er bare å se på plastdingsen om når den skal ryke for da kommer det en strek over der den har tenkt å ryke også bytter du den ut. Det er lett å få pøast dingsen fra springer.

ot Lola Pagola i dag så jeg at du og prikekdyret var ute og gikk. Og han var fin i sin Kenjan sele. Kjørte forbi noen som måtte være dere. Hadde ikke tid til å stoppe.

Ha ha ha så flaut, testur med baggen-belte og jeg var litt småirritert fordi Casper ville snuse (skikkelig irrasjonell) ;) Neste gang må du stoppe da ;) Har du hundebur i bilen, sånne tynne nettingbur som er lysegrønne eller noe? For jeg husker jeg kikket inn i en bil som kjørte forbi, kanskje stirret jeg litt, for må alltid sjekke hva slags hunder det er i bilene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig skeptisk til det som følger med jeg også!Da passer jeg bare bedre på ved lyktestolper osv.Det skal jo ikke være noe langt så hunden kommer foran forhjulet.

Før brukte jeg en hanefot som var perfekt lengde.Da den gikk i stykker hadde jeg et kort/by bånd av lett kjetting som aldri er brukt.Lik lengde som hanefoten.Supert det også!Har bare kjøpt noe til feste det med.

Første springeren jeg kjøpte for sikkert over 15 år siden(oj,lenge siden!) var helt sveist sammen.Det jeg kjøpte for 2 år siden hadde en glippe nederst som båndet da falt ut av.Skummlet da frøken hund var på vei over veien etter duer da det skjedde!

Nå er den sveiset sammen,ikke så dumt få gjort det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Det er bare å se på plastdingsen om når den skal ryke for da kommer det en strek over der den har tenkt å ryke også bytter du den ut.

Min røyk ved første sykkeltur, da hunden plutselig trakk til litt bedre enn han hadde gjort tidligere på turen.

Selv så bruker jeg ikke springer når jeg sykler(har hunden foran sykkelen), men det er en del folk som bruker kjetting vet jeg.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Stememr da det Lola Pagola ;) neste gang satser vi på at jeg har tid til å stoppe og hilse på.

Jeg bruker i grunnen begge deler enten springer og da tenker jeg ike helt på vekt men hvor trekke villig hunden er når jeg bruker plast dingsen. Eller jeg bestememr meg for å spenen fast hunden forran og hun får dra som en gal. Når hun løper forran bruker jeg denne http://seleverkstedet.no/Sider/andreprodukter08.htm slipper da å få bandet i julet hvis hun mot formodning vil stoppe eller slaker på farten fortere enn keg klarer å bremse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble en litt knotete overskrift.

Men hva fester dere hunden med, i springeren. Bruker dere det som følger med, som etter min erfaring ryker uhorvlig fort. Eller bruker dere noe annet?? Vil gjerne ha tips- den som fulgte med er røket etter en dags bruk. Blir glad for tips

Kjøpte på Felleskjøpet et kort bånd med krok i begge endene. Fant den i hesteavdelingen, tror den heter longering delta. Var tykk web mellom krokene. Har brukt den i flere år og den er like solid fremdeles. Bruker jeg rendalssela og hunden er medium stor, blir koblingen akkurat passe lang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok over springeren etter min bestefar for noen år siden, han hadde schæfer og når jeg fikk den var det kjetting på den, så det har jeg bare fortsatt å bruke. Lærer heller hunden min å løpe på riktig side av en lyktestolpe eller lignende, enn å risikere at han sliter seg og stikker av. ;) Nå vet jeg ikke hvordan den dingsen som følger med springerene funger men jeg syns både tråden og festekroken ser litt puslete ut, selv om jeg har snakket med en del folk som sier de holder bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Dem plast dingsene sluttet jeg å bruke etter at dem røk to ganger. Begge gangene bare pga hunden trakk.

Etter det har jeg en stor "klatrekrok" i springeren og i den har jeg en hanefot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lenge siden jeg har prøvd springer nå, men når jeg brukte den fant jeg et kort og tynt kobbel jeg hadde liggendes og bandt det på i ønsket lengde.

samme her. den plastdingsen prøvde jeg en gang, den røyk når bikkja (toller) ble ivrig, da tørr jeg iallfall ikke å bruke den på noen av de jeg har nå. Bruker jeg springeren tar jeg å surrer på et vanlig leietau. Bruker nesten aldri springer nå, enten binder jeg de i styret, eller i magebeltet om jeg bruker sykkel. Bruker stort sett sparkesykkel, MYE MYE tryggere! det føles ikke trygt med vanlig sykkel med mine hunder, så det bruker jeg ikke med mindre jeg må. Har vært 2 turer i grøfta med sykkel og springer og det frister ikke til gjentakelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har laget et feste av en slags hvit og blå, tykk, sterk, strikk som hun knøt og lagde til en hanefot, med karabinkroker i endene.

Edit:

Kjøpte på Felleskjøpet et kort bånd med krok i begge endene. Fant den i hesteavdelingen, tror den heter longering delta. Var tykk web mellom krokene. Har brukt den i flere år og den er like solid fremdeles. Bruker jeg rendalssela og hunden er medium stor, blir koblingen akkurat passe lang.

Deltaer er jo bare ca. 15 cm lange? ;) Er den lang nok da? Her er en delta. Den mamma lagde ble ca. 50 cm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruker dingsen som følger med og forløpig så holder den greit, men min "trekkhund" er kun 12 kg da.

Labbisen er veloppdragen og løper pent :)

Når jeg tenker meg om, festedingsen har også overlevd en 4 km "lang" tur med et stk viltert prikkedyr.

Dingsen like hel, prikkedyret var fullstendig utslitt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar..

Skal også få sveiset sammen den sammen nederst, har hatt akkurat samme opplevelse og det var ekkelt.

Spørs om jeg ikke går for hanefot her også..Gleder meg til slitent prikkedyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra du får det sveiset sammen skikkelig ekkel opplevelse ja...Rart de lager den med en liten åpning nå da var jo ikke det å gammle typen.Hanefot passer bra og god tur med prikke dyret :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...