Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp i leilighet


pippin

Recommended Posts

Dere som har eller har hatt valp i leilghet... Hvordan gjorde dere det når dere gikk ut med valpen fordi den skulle tisse? Tok dere valpen i armene og bar h*n utafor eller gikk h*n selv?

Tenker det at hvis h*n må veldig ut å tisse og jeg ikke bærer h*n så vil valpen tisse i gangen før vi kommer ned.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde valp i huset mitt da, men svarer allikevel! :) Løfta han bestandig opp når han var liten, de vil helst unngå å tisse på seg selv så. :D Når han begynte å si fra at han måtte ut fikk han gå selv. Men måtte bære han ned trappa uansett, han gikk ikke den ned før han var ganske gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig fant jeg ut at balkongen var best å bruke i starten. Ihvertfall fram til hun ble stor nok til å gå ned trappen selv. For hun syntes bare det var forferdelig å bli bært ned 3 etasjer, og innen hun var nede hadde hun helt glemt hvorfor hun var der. Så jeg tenkte det var lettest å lære henne til å gå til døren først.. ved å bruke balkongen.

Nå er hun en 6 måneder gammel valp som er så godt som husrein..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor i 10. etasje, så det tar jo litt tid å komme seg ut, med venting på heisen osv.

Vi gjorde som følger den første tiden:

De første dagene var vi ute annenhver time hele døgnet,

og jeg bar henne helt til vi var ute.

Så gikk vi over til 1-2 turer ut i løpet av natten.

Etter rundt 2 uker klarte hun å holde seg litt bedre, så

istedenfor å gå ut på natten, sto jeg opp litt tidligere på morgenen.

Omtrent samtidig begynnte jeg å bare bære henne fram til heisen.

Når vi først var der, skjønnte hun at vi var på vei ut..

Totalt tok hele prosessen drøye 3 uker, dog med noen uhell innimellom etter det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har eller har hatt valp i leilghet... Hvordan gjorde dere det når dere gikk ut med valpen fordi den skulle tisse? Tok dere valpen i armene og bar h*n utafor eller gikk h*n selv?

Tenker det at hvis h*n må veldig ut å tisse og jeg ikke bærer h*n så vil valpen tisse i gangen før vi kommer ned.. :)

Hehe, det er en av de tingene du ville lært ganske raskt selv. Bær valpen, eller skrubb trappeoppgangen. Hvis du må sette valpen ned for å låse opp utgangsdøren kan det fort skje noen uhell der også i starten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi bor i 3. etasje. Da hun var valp bar vi henne helt ut til hun ble såpass gammel at hun klarte å holde seg.. Prøvde å la henne gå inn i heisen, ut i gangen nede og ut selv.. men da hendte det gjerne at hun tisset i gangen nede... Så vi bar henne. Var ute med henne relativt ofte i begynnelsen. Tok en stund før hun skjønte konseptet med at ut i gangen-heis-gang = ut. Hun tok det derimot med en gang da vi var på besøk hos mine foreldre og hun kunne gå rett ut fra døren til hagen og ble egentlig stueren der, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bar henne. Om morgenen hoppa jeg rett i klær før hun fikk surra seg til å våkne nok, så tok jeg henne på armen, kom meg ut, trykka på heisen, holdt henne på armen i heisen og satte henne ikke ned før vi var helt nede og ute.

Hun ble jo etterhvert litt tung og pga. stadig tilbakevendende uvi så tok det tid før hun ble helt husren. Og joda, vi har hatt noen uhell i fellesgangene og heisen - er bare å snu og finne noe å tørke og vaske med og ferdig med det. Ingen krise. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig fant jeg ut at balkongen var best å bruke i starten. Ihvertfall fram til hun ble stor nok til å gå ned trappen selv. For hun syntes bare det var forferdelig å bli bært ned 3 etasjer, og innen hun var nede hadde hun helt glemt hvorfor hun var der. Så jeg tenkte det var lettest å lære henne til å gå til døren først.. ved å bruke balkongen.

Nå er hun en 6 måneder gammel valp som er så godt som husrein..

Det samme har jeg gjort med begge hundene som jeg har hatt fra de var valp. Vi bor ganske langt oppe i etasjene og hastigheten på heisene her i blokka er ikke noe å skryte av. Lærte valpene å gå til balkongdøra når de måtte på do, og tok dem ut dit i begynnelsen. Og når de ble så store at jeg visste at de klarte å holde seg hele veien ned, begynte jeg å ta dem med helt ned og ut. Men jeg gikk selvfølgelig regelmessige turer ut også helt fra jeg fikk dem.

Tror også at det kanskje er lettere for en helt liten valp å skjønne koblingen mellom å gå til døra og få komme ut og tisse med én gang, enn om det tar flere minutter fra hunden viser tegn til at den må på do før den kommer ut? Har man muligheten til å komme seg ned og ut innen rimelig tid, så er kanskje det det beste. Ellers blir jo de fleste hunder renslige enten man gjør det på den ene eller den andre måten. Man må bare finne ut hva som fungerer best for en selv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...