Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har tips mot utstillingsnerver?


Izziebelle

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 :P haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende :P

Skrevet

Du har ingen forpliktelse til å hilse på gud og hvermann dersom du er sjenert, la andre hilse på deg og hunden din og vær hyggelig når de gjør det. Tenk på det som trening og en mulighet til å lære mer om rasen din. Konsentrer deg om deg selv og hunden din, og det dommeren ber dere om å gjøre. Tenk at det viktigste målet ditt er å gjøre dette til en mest mulig positiv opplevelse for hunden din. Lykke til!

Skrevet

Hvis du ikke har litt nerver før du skal i ringen så er det ikke verdt det.

Nå har jeg stilt hunder siden 1999 og har fremdeles nerver når jeg skal i ringen.

Skrevet
Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 :P haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende :)

Vet du hva? Det løsnet på min niende utstilling med Tulla..! :P Jeg var skikkelig drita nervøs før - jeg visste knapt hva jeg gjorde i ringen, og hunden kunne oppføre seg så som så. Mine nerver påvirket henne også, og vips var vi et nervøst team i ringen. Prøvde å la andre stille henne, noe som slett ikke fungerte (mammadalt de Luxe) - ergo MÅTTE jeg stille henne selv om jeg ville ha henne stilt ut.

Mine tips: meld på, få trening i å stille, og bli mer vant til situasjonen. Det kunne gå år mellom hver gang jeg stilte, men da jeg begynte å stille oftere, gikk det mye bedre. Sist gang (den 9. gangen) glemte jeg faktisk helt at jeg "skulle" være nervøs! :P

Det hjelper også at du vet at hunden er gjennomtrent på dette; og når du trener hunden, så trener du deg selv også. Jeg har trent på at Tulla skal stå fint, selv om jeg skjelver (det var en merkelig opplevelse å trene på - late som om jeg skalv liksom!), og jeg har trent på at hun skal tåle all verdens plukk av dommere. Jeg har trent på at hun skal stå leeenge, og da har jeg telt saakte til et bestemt tall i hodet mitt. Begynte å telle til 30, deretter skulle jeg nå 100. Først testet jeg ut hvor lenge hun kunne stå før hun fikk belønning, for å ha noe å gå etter, deretter var målet å strekke dette så langt jeg ville.

Jeg har trent på at folk skal komme og kunne telle alle tennene hennes; åpne munnen og ta på hver bidige tann hun har. Jeg har trent på at hun skal kunne stå i ro både med og uten godbit på bakken (hun liker å ha en synlig godbit å "fokusere" på). Jeg har trent på at mange forskjellige skal komme og "leke" dommer, og i mange forskjellige settinger. Og i perioder før utstillinger, har hun blitt stilt opp hver gang hun skal få mat; morgen som kveld. Da får jeg trent bittelitt hver dag, og det syns jeg er nyttig.

Når jeg vet at hunden min vet hva hun skal gjøre, og er trygg på dette, så blir jeg også mer trygg. I hovedsak bunner nervøsiteten min ut i at jeg er redd hun skal trekke seg. Det ironiske er jo at sjansen blir større for at hun trekker seg når jeg er nervøs! :D Så ved å trene henne til å bli mer trygg, blir jeg mer trygg, som gjør henne mer trygg. :D Det at man også har funnet "sin" måte å stille på, og er dreven i dette før man går i ringen, er også nyttig - DU vet hva DU skal gjøre, og da blir det enklere. Hvis "automatiserte atferder" sier deg noe, så gjelder dette ikke bare hunder, men også oss - jo mer automatisk vi gjør ting (stiller opp), desto enklere er det. Står vi og fomler og blir usikker på om vi gjør det riktig, er det nok lettere å bli mer nervøs også.

Holdningen din til utstilling kan også ha noe med saken å gjøre - kanskje er det viktig for deg å vinne, og du føler alt annet enn en CK ++ er et nederlag? Tenk på at hunden du har med deg i ringen er den samme, både før og etter premiering (ja, jeg vet det er nesten en klisjè) - og at det kan gå helt annerledes neste gang du stiller. Ved å ikke være såå resultatfokusert, kan du heller fokusere på prestasjonen din og hundens, og prøve å finne de små tingene som dere gjorde bedre denne gangen i forhold til forrige gang. Har du prøvd å handle andres hunder noen gang? Kanskje du ikke blir så nervøs da, fordi du innerst inne ikke bryr deg så mye om resultatet? Kanskje det kan hjelpe deg å innse at resultat ikke er så viktig, og at det å gå i ringen faktisk kan være litt gøy? Senker man forventningene og forhåpningene sine litt, er det utrolig hva det kan gjøre med nerver! Jeg blir for eksempel aldri nervøs når jeg går med Aynï - rett og slett fordi hun ikke vil få noen god plassering slik hun er nå, og fordi jeg vet hun oppfører seg fint og er (i mine øyne) enkel å handle. Jeg merker at jeg puster bedre og mer avslappet, jeg senker skuldrene og jeg klarer å følge mer med på de andre i ringen.

Drit litt i resultatet, ikke ta det så høytidelig, gjennomtren hunden din, og gjennomtren deg selv - bli sikker på at dere vet nøyaktig hva dere skal gjøre før dere går i ringen. :D Jeg har fremdeles mye å lære om utstilling og handling, men jeg er kjempeglad for at disse nervene ikke tyter ut øra mer! :P Det at jeg sist gang fikk oppleve at jeg ikke var nervøs, gjør at jeg nå ikke gruer meg så mye til neste gang - jeg vet jo at jeg kan gå i ringen uten å være nervøs! Og har jeg gjort det èn gang, er ikke neste gang så vanskelig heller.. :P

Skrevet

Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen :getlost: Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst :wub: Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. :wub: Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen :ahappy:

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

Skrevet
Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen ;) Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst ;) Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. ;) Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen :P

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

:P Så bra! Kjempeflotte greier, og gratulere med både fint resultat, og at hunden koste seg i ringen sammen med deg - sånt betyr virkelig mye mer! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...