Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har tips mot utstillingsnerver?


Izziebelle

Recommended Posts

Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 :P haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ingen forpliktelse til å hilse på gud og hvermann dersom du er sjenert, la andre hilse på deg og hunden din og vær hyggelig når de gjør det. Tenk på det som trening og en mulighet til å lære mer om rasen din. Konsentrer deg om deg selv og hunden din, og det dommeren ber dere om å gjøre. Tenk at det viktigste målet ditt er å gjøre dette til en mest mulig positiv opplevelse for hunden din. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 :P haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende :)

Vet du hva? Det løsnet på min niende utstilling med Tulla..! :P Jeg var skikkelig drita nervøs før - jeg visste knapt hva jeg gjorde i ringen, og hunden kunne oppføre seg så som så. Mine nerver påvirket henne også, og vips var vi et nervøst team i ringen. Prøvde å la andre stille henne, noe som slett ikke fungerte (mammadalt de Luxe) - ergo MÅTTE jeg stille henne selv om jeg ville ha henne stilt ut.

Mine tips: meld på, få trening i å stille, og bli mer vant til situasjonen. Det kunne gå år mellom hver gang jeg stilte, men da jeg begynte å stille oftere, gikk det mye bedre. Sist gang (den 9. gangen) glemte jeg faktisk helt at jeg "skulle" være nervøs! :P

Det hjelper også at du vet at hunden er gjennomtrent på dette; og når du trener hunden, så trener du deg selv også. Jeg har trent på at Tulla skal stå fint, selv om jeg skjelver (det var en merkelig opplevelse å trene på - late som om jeg skalv liksom!), og jeg har trent på at hun skal tåle all verdens plukk av dommere. Jeg har trent på at hun skal stå leeenge, og da har jeg telt saakte til et bestemt tall i hodet mitt. Begynte å telle til 30, deretter skulle jeg nå 100. Først testet jeg ut hvor lenge hun kunne stå før hun fikk belønning, for å ha noe å gå etter, deretter var målet å strekke dette så langt jeg ville.

Jeg har trent på at folk skal komme og kunne telle alle tennene hennes; åpne munnen og ta på hver bidige tann hun har. Jeg har trent på at hun skal kunne stå i ro både med og uten godbit på bakken (hun liker å ha en synlig godbit å "fokusere" på). Jeg har trent på at mange forskjellige skal komme og "leke" dommer, og i mange forskjellige settinger. Og i perioder før utstillinger, har hun blitt stilt opp hver gang hun skal få mat; morgen som kveld. Da får jeg trent bittelitt hver dag, og det syns jeg er nyttig.

Når jeg vet at hunden min vet hva hun skal gjøre, og er trygg på dette, så blir jeg også mer trygg. I hovedsak bunner nervøsiteten min ut i at jeg er redd hun skal trekke seg. Det ironiske er jo at sjansen blir større for at hun trekker seg når jeg er nervøs! :D Så ved å trene henne til å bli mer trygg, blir jeg mer trygg, som gjør henne mer trygg. :D Det at man også har funnet "sin" måte å stille på, og er dreven i dette før man går i ringen, er også nyttig - DU vet hva DU skal gjøre, og da blir det enklere. Hvis "automatiserte atferder" sier deg noe, så gjelder dette ikke bare hunder, men også oss - jo mer automatisk vi gjør ting (stiller opp), desto enklere er det. Står vi og fomler og blir usikker på om vi gjør det riktig, er det nok lettere å bli mer nervøs også.

Holdningen din til utstilling kan også ha noe med saken å gjøre - kanskje er det viktig for deg å vinne, og du føler alt annet enn en CK ++ er et nederlag? Tenk på at hunden du har med deg i ringen er den samme, både før og etter premiering (ja, jeg vet det er nesten en klisjè) - og at det kan gå helt annerledes neste gang du stiller. Ved å ikke være såå resultatfokusert, kan du heller fokusere på prestasjonen din og hundens, og prøve å finne de små tingene som dere gjorde bedre denne gangen i forhold til forrige gang. Har du prøvd å handle andres hunder noen gang? Kanskje du ikke blir så nervøs da, fordi du innerst inne ikke bryr deg så mye om resultatet? Kanskje det kan hjelpe deg å innse at resultat ikke er så viktig, og at det å gå i ringen faktisk kan være litt gøy? Senker man forventningene og forhåpningene sine litt, er det utrolig hva det kan gjøre med nerver! Jeg blir for eksempel aldri nervøs når jeg går med Aynï - rett og slett fordi hun ikke vil få noen god plassering slik hun er nå, og fordi jeg vet hun oppfører seg fint og er (i mine øyne) enkel å handle. Jeg merker at jeg puster bedre og mer avslappet, jeg senker skuldrene og jeg klarer å følge mer med på de andre i ringen.

Drit litt i resultatet, ikke ta det så høytidelig, gjennomtren hunden din, og gjennomtren deg selv - bli sikker på at dere vet nøyaktig hva dere skal gjøre før dere går i ringen. :D Jeg har fremdeles mye å lære om utstilling og handling, men jeg er kjempeglad for at disse nervene ikke tyter ut øra mer! :P Det at jeg sist gang fikk oppleve at jeg ikke var nervøs, gjør at jeg nå ikke gruer meg så mye til neste gang - jeg vet jo at jeg kan gå i ringen uten å være nervøs! Og har jeg gjort det èn gang, er ikke neste gang så vanskelig heller.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen :getlost: Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst :wub: Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. :wub: Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen :ahappy:

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen ;) Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst ;) Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. ;) Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen :P

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

:P Så bra! Kjempeflotte greier, og gratulere med både fint resultat, og at hunden koste seg i ringen sammen med deg - sånt betyr virkelig mye mer! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...