Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har tips mot utstillingsnerver?

Izziebelle

Av Izziebelle,
i Utstilling

Recommended Posts

Izziebelle Enthusiast

Izziebelle

Skrevet
Skrevet

Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 :P haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende :P

bardmand Mentor

bardmand

Skrevet
Skrevet

Du har ingen forpliktelse til å hilse på gud og hvermann dersom du er sjenert, la andre hilse på deg og hunden din og vær hyggelig når de gjør det. Tenk på det som trening og en mulighet til å lære mer om rasen din. Konsentrer deg om deg selv og hunden din, og det dommeren ber dere om å gjøre. Tenk at det viktigste målet ditt er å gjøre dette til en mest mulig positiv opplevelse for hunden din. Lykke til!

Lazita Rising Star

Lazita

Skrevet
Skrevet

Hvis du ikke har litt nerver før du skal i ringen så er det ikke verdt det.

Nå har jeg stilt hunder siden 1999 og har fremdeles nerver når jeg skal i ringen.

Huldra Mentor

Huldra

Skrevet
Skrevet
Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 :P haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende :)

Vet du hva? Det løsnet på min niende utstilling med Tulla..! :P Jeg var skikkelig drita nervøs før - jeg visste knapt hva jeg gjorde i ringen, og hunden kunne oppføre seg så som så. Mine nerver påvirket henne også, og vips var vi et nervøst team i ringen. Prøvde å la andre stille henne, noe som slett ikke fungerte (mammadalt de Luxe) - ergo MÅTTE jeg stille henne selv om jeg ville ha henne stilt ut.

Mine tips: meld på, få trening i å stille, og bli mer vant til situasjonen. Det kunne gå år mellom hver gang jeg stilte, men da jeg begynte å stille oftere, gikk det mye bedre. Sist gang (den 9. gangen) glemte jeg faktisk helt at jeg "skulle" være nervøs! :P

Det hjelper også at du vet at hunden er gjennomtrent på dette; og når du trener hunden, så trener du deg selv også. Jeg har trent på at Tulla skal stå fint, selv om jeg skjelver (det var en merkelig opplevelse å trene på - late som om jeg skalv liksom!), og jeg har trent på at hun skal tåle all verdens plukk av dommere. Jeg har trent på at hun skal stå leeenge, og da har jeg telt saakte til et bestemt tall i hodet mitt. Begynte å telle til 30, deretter skulle jeg nå 100. Først testet jeg ut hvor lenge hun kunne stå før hun fikk belønning, for å ha noe å gå etter, deretter var målet å strekke dette så langt jeg ville.

Jeg har trent på at folk skal komme og kunne telle alle tennene hennes; åpne munnen og ta på hver bidige tann hun har. Jeg har trent på at hun skal kunne stå i ro både med og uten godbit på bakken (hun liker å ha en synlig godbit å "fokusere" på). Jeg har trent på at mange forskjellige skal komme og "leke" dommer, og i mange forskjellige settinger. Og i perioder før utstillinger, har hun blitt stilt opp hver gang hun skal få mat; morgen som kveld. Da får jeg trent bittelitt hver dag, og det syns jeg er nyttig.

Når jeg vet at hunden min vet hva hun skal gjøre, og er trygg på dette, så blir jeg også mer trygg. I hovedsak bunner nervøsiteten min ut i at jeg er redd hun skal trekke seg. Det ironiske er jo at sjansen blir større for at hun trekker seg når jeg er nervøs! :D Så ved å trene henne til å bli mer trygg, blir jeg mer trygg, som gjør henne mer trygg. :D Det at man også har funnet "sin" måte å stille på, og er dreven i dette før man går i ringen, er også nyttig - DU vet hva DU skal gjøre, og da blir det enklere. Hvis "automatiserte atferder" sier deg noe, så gjelder dette ikke bare hunder, men også oss - jo mer automatisk vi gjør ting (stiller opp), desto enklere er det. Står vi og fomler og blir usikker på om vi gjør det riktig, er det nok lettere å bli mer nervøs også.

Holdningen din til utstilling kan også ha noe med saken å gjøre - kanskje er det viktig for deg å vinne, og du føler alt annet enn en CK ++ er et nederlag? Tenk på at hunden du har med deg i ringen er den samme, både før og etter premiering (ja, jeg vet det er nesten en klisjè) - og at det kan gå helt annerledes neste gang du stiller. Ved å ikke være såå resultatfokusert, kan du heller fokusere på prestasjonen din og hundens, og prøve å finne de små tingene som dere gjorde bedre denne gangen i forhold til forrige gang. Har du prøvd å handle andres hunder noen gang? Kanskje du ikke blir så nervøs da, fordi du innerst inne ikke bryr deg så mye om resultatet? Kanskje det kan hjelpe deg å innse at resultat ikke er så viktig, og at det å gå i ringen faktisk kan være litt gøy? Senker man forventningene og forhåpningene sine litt, er det utrolig hva det kan gjøre med nerver! Jeg blir for eksempel aldri nervøs når jeg går med Aynï - rett og slett fordi hun ikke vil få noen god plassering slik hun er nå, og fordi jeg vet hun oppfører seg fint og er (i mine øyne) enkel å handle. Jeg merker at jeg puster bedre og mer avslappet, jeg senker skuldrene og jeg klarer å følge mer med på de andre i ringen.

Drit litt i resultatet, ikke ta det så høytidelig, gjennomtren hunden din, og gjennomtren deg selv - bli sikker på at dere vet nøyaktig hva dere skal gjøre før dere går i ringen. :D Jeg har fremdeles mye å lære om utstilling og handling, men jeg er kjempeglad for at disse nervene ikke tyter ut øra mer! :P Det at jeg sist gang fikk oppleve at jeg ikke var nervøs, gjør at jeg nå ikke gruer meg så mye til neste gang - jeg vet jo at jeg kan gå i ringen uten å være nervøs! Og har jeg gjort det èn gang, er ikke neste gang så vanskelig heller.. :P

Izziebelle Enthusiast

Izziebelle

Skrevet
  • Forfatter
Skrevet

Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen :getlost: Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst :wub: Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. :wub: Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen :ahappy:

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

Huldra Mentor

Huldra

Skrevet
Skrevet
Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen ;) Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst ;) Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. ;) Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen :P

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

:P Så bra! Kjempeflotte greier, og gratulere med både fint resultat, og at hunden koste seg i ringen sammen med deg - sånt betyr virkelig mye mer! :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gå til emneliste

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • GoldenRetrievergutt
      Adferdsproblem med unghund

      Av GoldenRetrievergutt · Skrevet

      Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • GoldenRetrievergutt
      Adferdsproblem med unghund

      Av GoldenRetrievergutt · Skrevet

      Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • simira
      Adferdsproblem med unghund

      Av simira · Skrevet

      Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • GoldenRetrievergutt
      Adferdsproblem med unghund

      Av GoldenRetrievergutt · Skrevet

      Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • simira
      Hvilken rase?

      Av simira · Skrevet

      Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.

  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...