Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som har tips mot utstillingsnerver?


Izziebelle

Recommended Posts

Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 :P haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har ingen forpliktelse til å hilse på gud og hvermann dersom du er sjenert, la andre hilse på deg og hunden din og vær hyggelig når de gjør det. Tenk på det som trening og en mulighet til å lære mer om rasen din. Konsentrer deg om deg selv og hunden din, og det dommeren ber dere om å gjøre. Tenk at det viktigste målet ditt er å gjøre dette til en mest mulig positiv opplevelse for hunden din. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 :P haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende :)

Vet du hva? Det løsnet på min niende utstilling med Tulla..! :P Jeg var skikkelig drita nervøs før - jeg visste knapt hva jeg gjorde i ringen, og hunden kunne oppføre seg så som så. Mine nerver påvirket henne også, og vips var vi et nervøst team i ringen. Prøvde å la andre stille henne, noe som slett ikke fungerte (mammadalt de Luxe) - ergo MÅTTE jeg stille henne selv om jeg ville ha henne stilt ut.

Mine tips: meld på, få trening i å stille, og bli mer vant til situasjonen. Det kunne gå år mellom hver gang jeg stilte, men da jeg begynte å stille oftere, gikk det mye bedre. Sist gang (den 9. gangen) glemte jeg faktisk helt at jeg "skulle" være nervøs! :P

Det hjelper også at du vet at hunden er gjennomtrent på dette; og når du trener hunden, så trener du deg selv også. Jeg har trent på at Tulla skal stå fint, selv om jeg skjelver (det var en merkelig opplevelse å trene på - late som om jeg skalv liksom!), og jeg har trent på at hun skal tåle all verdens plukk av dommere. Jeg har trent på at hun skal stå leeenge, og da har jeg telt saakte til et bestemt tall i hodet mitt. Begynte å telle til 30, deretter skulle jeg nå 100. Først testet jeg ut hvor lenge hun kunne stå før hun fikk belønning, for å ha noe å gå etter, deretter var målet å strekke dette så langt jeg ville.

Jeg har trent på at folk skal komme og kunne telle alle tennene hennes; åpne munnen og ta på hver bidige tann hun har. Jeg har trent på at hun skal kunne stå i ro både med og uten godbit på bakken (hun liker å ha en synlig godbit å "fokusere" på). Jeg har trent på at mange forskjellige skal komme og "leke" dommer, og i mange forskjellige settinger. Og i perioder før utstillinger, har hun blitt stilt opp hver gang hun skal få mat; morgen som kveld. Da får jeg trent bittelitt hver dag, og det syns jeg er nyttig.

Når jeg vet at hunden min vet hva hun skal gjøre, og er trygg på dette, så blir jeg også mer trygg. I hovedsak bunner nervøsiteten min ut i at jeg er redd hun skal trekke seg. Det ironiske er jo at sjansen blir større for at hun trekker seg når jeg er nervøs! :D Så ved å trene henne til å bli mer trygg, blir jeg mer trygg, som gjør henne mer trygg. :D Det at man også har funnet "sin" måte å stille på, og er dreven i dette før man går i ringen, er også nyttig - DU vet hva DU skal gjøre, og da blir det enklere. Hvis "automatiserte atferder" sier deg noe, så gjelder dette ikke bare hunder, men også oss - jo mer automatisk vi gjør ting (stiller opp), desto enklere er det. Står vi og fomler og blir usikker på om vi gjør det riktig, er det nok lettere å bli mer nervøs også.

Holdningen din til utstilling kan også ha noe med saken å gjøre - kanskje er det viktig for deg å vinne, og du føler alt annet enn en CK ++ er et nederlag? Tenk på at hunden du har med deg i ringen er den samme, både før og etter premiering (ja, jeg vet det er nesten en klisjè) - og at det kan gå helt annerledes neste gang du stiller. Ved å ikke være såå resultatfokusert, kan du heller fokusere på prestasjonen din og hundens, og prøve å finne de små tingene som dere gjorde bedre denne gangen i forhold til forrige gang. Har du prøvd å handle andres hunder noen gang? Kanskje du ikke blir så nervøs da, fordi du innerst inne ikke bryr deg så mye om resultatet? Kanskje det kan hjelpe deg å innse at resultat ikke er så viktig, og at det å gå i ringen faktisk kan være litt gøy? Senker man forventningene og forhåpningene sine litt, er det utrolig hva det kan gjøre med nerver! Jeg blir for eksempel aldri nervøs når jeg går med Aynï - rett og slett fordi hun ikke vil få noen god plassering slik hun er nå, og fordi jeg vet hun oppfører seg fint og er (i mine øyne) enkel å handle. Jeg merker at jeg puster bedre og mer avslappet, jeg senker skuldrene og jeg klarer å følge mer med på de andre i ringen.

Drit litt i resultatet, ikke ta det så høytidelig, gjennomtren hunden din, og gjennomtren deg selv - bli sikker på at dere vet nøyaktig hva dere skal gjøre før dere går i ringen. :D Jeg har fremdeles mye å lære om utstilling og handling, men jeg er kjempeglad for at disse nervene ikke tyter ut øra mer! :P Det at jeg sist gang fikk oppleve at jeg ikke var nervøs, gjør at jeg nå ikke gruer meg så mye til neste gang - jeg vet jo at jeg kan gå i ringen uten å være nervøs! Og har jeg gjort det èn gang, er ikke neste gang så vanskelig heller.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen :getlost: Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst :wub: Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. :wub: Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen :ahappy:

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen ;) Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst ;) Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. ;) Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen :P

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

:P Så bra! Kjempeflotte greier, og gratulere med både fint resultat, og at hunden koste seg i ringen sammen med deg - sånt betyr virkelig mye mer! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...