Noen som har tips mot utstillingsnerver?

[Izziebelle]

Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende

[bardmand]

Du har ingen forpliktelse til å hilse på gud og hvermann dersom du er sjenert, la andre hilse på deg og hunden din og vær hyggelig når de gjør det. Tenk på det som trening og en mulighet til å lære mer om rasen din. Konsentrer deg om deg selv og hunden din, og det dommeren ber dere om å gjøre. Tenk at det viktigste målet ditt er å gjøre dette til en mest mulig positiv opplevelse for hunden din. Lykke til!

[HHC]

Når? Aldri, hender fortsatt jeg er drittnervøs før jeg går inn i ringen. Men det er sånn oppspilt nervøs da

[Lazita]

Hvis du ikke har litt nerver før du skal i ringen så er det ikke verdt det.

Nå har jeg stilt hunder siden 1999 og har fremdeles nerver når jeg skal i ringen.

[Huldra]

Noen som har tips mot utstillingsnerver? Jeg har ikke stilt på 6 mnd og jeg har litt angst rett og slett.. Hvor mange utstillinger tar det før man blir vant egentlig? Dette er min 8 haha.

- Marco skal stilles på rasespesialen og vises foran lapphund mennesker med lang fartstid og ikke minst mennesker som vi kun har snakka med på nett. (det jeg egentlig er redd for er å presentere meg selv) Altså jeg har stort prestasjonangst i grunn.. :S

Help anyone? Har ikke umiddelbar tilgang til nerveberoligende

Vet du hva? Det løsnet på min niende utstilling med Tulla..! Jeg var skikkelig drita nervøs før - jeg visste knapt hva jeg gjorde i ringen, og hunden kunne oppføre seg så som så. Mine nerver påvirket henne også, og vips var vi et nervøst team i ringen. Prøvde å la andre stille henne, noe som slett ikke fungerte (mammadalt de Luxe) - ergo MÅTTE jeg stille henne selv om jeg ville ha henne stilt ut.

Mine tips: meld på, få trening i å stille, og bli mer vant til situasjonen. Det kunne gå år mellom hver gang jeg stilte, men da jeg begynte å stille oftere, gikk det mye bedre. Sist gang (den 9. gangen) glemte jeg faktisk helt at jeg "skulle" være nervøs!

Det hjelper også at du vet at hunden er gjennomtrent på dette; og når du trener hunden, så trener du deg selv også. Jeg har trent på at Tulla skal stå fint, selv om jeg skjelver (det var en merkelig opplevelse å trene på - late som om jeg skalv liksom!), og jeg har trent på at hun skal tåle all verdens plukk av dommere. Jeg har trent på at hun skal stå leeenge, og da har jeg telt saakte til et bestemt tall i hodet mitt. Begynte å telle til 30, deretter skulle jeg nå 100. Først testet jeg ut hvor lenge hun kunne stå før hun fikk belønning, for å ha noe å gå etter, deretter var målet å strekke dette så langt jeg ville.

Jeg har trent på at folk skal komme og kunne telle alle tennene hennes; åpne munnen og ta på hver bidige tann hun har. Jeg har trent på at hun skal kunne stå i ro både med og uten godbit på bakken (hun liker å ha en synlig godbit å "fokusere" på). Jeg har trent på at mange forskjellige skal komme og "leke" dommer, og i mange forskjellige settinger. Og i perioder før utstillinger, har hun blitt stilt opp hver gang hun skal få mat; morgen som kveld. Da får jeg trent bittelitt hver dag, og det syns jeg er nyttig.

Når jeg vet at hunden min vet hva hun skal gjøre, og er trygg på dette, så blir jeg også mer trygg. I hovedsak bunner nervøsiteten min ut i at jeg er redd hun skal trekke seg. Det ironiske er jo at sjansen blir større for at hun trekker seg når jeg er nervøs! Så ved å trene henne til å bli mer trygg, blir jeg mer trygg, som gjør henne mer trygg. Det at man også har funnet "sin" måte å stille på, og er dreven i dette før man går i ringen, er også nyttig - DU vet hva DU skal gjøre, og da blir det enklere. Hvis "automatiserte atferder" sier deg noe, så gjelder dette ikke bare hunder, men også oss - jo mer automatisk vi gjør ting (stiller opp), desto enklere er det. Står vi og fomler og blir usikker på om vi gjør det riktig, er det nok lettere å bli mer nervøs også.

Holdningen din til utstilling kan også ha noe med saken å gjøre - kanskje er det viktig for deg å vinne, og du føler alt annet enn en CK ++ er et nederlag? Tenk på at hunden du har med deg i ringen er den samme, både før og etter premiering (ja, jeg vet det er nesten en klisjè) - og at det kan gå helt annerledes neste gang du stiller. Ved å ikke være såå resultatfokusert, kan du heller fokusere på prestasjonen din og hundens, og prøve å finne de små tingene som dere gjorde bedre denne gangen i forhold til forrige gang. Har du prøvd å handle andres hunder noen gang? Kanskje du ikke blir så nervøs da, fordi du innerst inne ikke bryr deg så mye om resultatet? Kanskje det kan hjelpe deg å innse at resultat ikke er så viktig, og at det å gå i ringen faktisk kan være litt gøy? Senker man forventningene og forhåpningene sine litt, er det utrolig hva det kan gjøre med nerver! Jeg blir for eksempel aldri nervøs når jeg går med Aynï - rett og slett fordi hun ikke vil få noen god plassering slik hun er nå, og fordi jeg vet hun oppfører seg fint og er (i mine øyne) enkel å handle. Jeg merker at jeg puster bedre og mer avslappet, jeg senker skuldrene og jeg klarer å følge mer med på de andre i ringen.

Drit litt i resultatet, ikke ta det så høytidelig, gjennomtren hunden din, og gjennomtren deg selv - bli sikker på at dere vet nøyaktig hva dere skal gjøre før dere går i ringen. Jeg har fremdeles mye å lære om utstilling og handling, men jeg er kjempeglad for at disse nervene ikke tyter ut øra mer! Det at jeg sist gang fikk oppleve at jeg ikke var nervøs, gjør at jeg nå ikke gruer meg så mye til neste gang - jeg vet jo at jeg kan gå i ringen uten å være nervøs! Og har jeg gjort det èn gang, er ikke neste gang så vanskelig heller..

[Izziebelle]

Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

[Symra&Pippin]

Jeg synes det hjelper å se på alle de andre som er ferske. Noen av dem gjør feil som jeg ikke gjør lenger!

[Huldra]

Veitu hva det gikk over all forventning! Hehe, jeg skrudde ned forventningene mine og tenkte at det kun skulle være for moro skyld og at det var helt det samme hvordan det gikk med han. Jeg har lenge hatt en drøm om CK da han ikke har fått det enda, men når man skrur ned forventningene så skjer det visst ting og gutten oppførte seg perfekt. Logra og smilte fint til dommeren og lot han sjekke på det ene og det andre grundig. Dommeren var superflink med hundene dog ikke spesiellt dyktig på rasen Men jeg klager jo ikke ettersom at han var 1 av 4 hunder som fikk CK og det var totalt 33 finske lapphunder påmeldt. Ikke verst Dommeren ville ha hunder med bevegelser, pels og vinkler som tilsa gode brukshunder (han driver selv med elghunder)

Men resultatet var ikke så spesiellt syntes jeg, det morsomste var hvor fantastisk hunden min oppførte seg både utenfor og innenfor ringen. Det betyr mer enn all verdens CK'er, CERT og BIR. Kanskje aller mest når du har en hund som synes det var innmari mas og kjas å være med på utstillinger før, da er det ekstra morsomt å se utviklinga dems. Når man får kommentarer på at man er flink i ringen og dyktig med å motivere hundene så er det jo ekstra gøy for meg. Føler meg så mye mer avslappet av det hele etter denne opplevelsen

Takk for alle innspill og tips! Det har fått meg til å tenke mer ja, det er definitivt mye jeg kan gjøre hvis problemet dukker opp igjen.

Så bra! Kjempeflotte greier, og gratulere med både fint resultat, og at hunden koste seg i ringen sammen med deg - sånt betyr virkelig mye mer!