Gå til innhold
Hundesonen.no

Tablet mot huggorm-bitt, eller ikke?


Bullitt

Recommended Posts

Nå er vel huggorm-sesongen straks i full gang over store deler av landet. Det finns jo prednisolon som skal lindre ved et eventuellt huggorm-bitt. Men det er veldig delte meninger fra veterinærenes side, for om det faktisk bør brukes.

Noen mener at det er helt greit å bruke dette som førstehjelp fram til man får kommet seg til veterinæren.

Mens andre mener at det fører til at hunden bare beveger mer på seg, og dermed sprer giften mye mer effektivt rundt i kroppen, og at hunden heller må bæres der det er mulig...

Ifjor valgte jeg å ikke kjøpe tabletter, men da var også hunden såpass liten at det

ikke ville vært noe problem å bære henne langt.

I år derimot, er det for øyeblikket 30+ kilo med voksende hund, så hvis vi er langt ute i skogen,

er det ikke fullt så greit å bære. Jeg funderer på å kjøpe tabletter, så kan jeg heller vurdere om de skal brukes eller ikke

dersom uhellet er ute, avhengig av hvor vi befinner oss og hvordan hun reagerer...

Men spørsmålet mitt er, hva gjør dere?

Og beklager hvis dere har gått lei denne diskusjonen tidligere år,

men da hadde ikke jeg hund og var ikke veldig opptatt av hva dere gjorde :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tablettene har ikke noe innvirkning på giften til en slange. Den skal jo bare brukes for å dempe symptomene. Om hundne blir uroligere av den er jeg ikke sikker på. Men jeg ville hatt tabletter for sikkerhetsskyld. man skal jo helst bære uansett da, men skjønner det blir tungt med stor hund ja :P Hunden kan jo bli bitt i halsområdet og da kan den hovne opp og den kan få vanskeligheter med å puste. Da er det greit med noe som demper oppsvulmingen f.eks.. :P

Må bare si da at jeg ikke har hund selv.. enda.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger å ha med meg Kortison tabletter.

Om det er lengre enn 1 time til veterinær eller jeg ser bikkja begynner bli dårlig, eller bittet er på ett meget utsatt sted i forholdt til luftveiene så vil jeg bruke dem.

Uansett vil jeg alltid ringe veterinære med en gang dette blir oppdaget og evt få råd fra veterinær om hva som anbefales på stedet da det gjerne også er den behandlene veterinær man ringer.

(jeg bruker selv kortison ved akutt allergi, så "dingsen" er fin til meg selv også :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg formulerte meg kanskje litt uklart, og mente ikke at tablettene i seg selv fører til at hunden blir urolig.

Men at de ofte vil holde seg i ro når de blir bitt, og giften begynner å virke.

Hvis de derimot får smertestillende vil de bevege seg mer rundt som normalt,

og dermed spre giften fortere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korison er jo betennelsesdempende og reduserer hevelse etter bittet. Om hunden blir bitt i snuten ønsker du jo ingen hevelse der som gjør at den ikke får puste. Gir du kortison da vil hunden kunne puste og du får kommet deg ned til dyrlegen.

Uansett bør man bære en hund om den blir bitt. Er den for stor bør man ta den i bånd og leie den ROLIG ned til nærmeste mulighet for å få den kjørt ut!

Ta alltid kontakt med dyrlegen om din hund har blitt bitt, så dere i felleskap vurderer videre behandling ut fra symptomer og reaksjon.

Jeg bor ikke i ormeomårde, men jeg ville alltid hatt med meg førstehjelpsknapp med kortison i, så får man heller vurdere situasjonen der og da. Tenk hvor ille det hadde vært om man står der og skulle hatt , men ikke har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor fikk jeg dessverre se hvor sabla fort det kan hovne opp når hunden blir bitt i munnen. Da var jeg på hytta og hadde bilen rett ved, men likevel var det på hengende håret at vi kom oss til veterinæren i tide. Hun hadde seriøse pusteproblemer da hun kom inn døra til vetten. Tunga var enorm og blokkerte alt av luftveier.

Nå går jeg ikke uten kortisontabletter. Hvis det kan redusere hevelsene bare bittelitt, så kan det faktisk stå om livet. Det er ikke sikkert vi er i nærheten av bilen neste gang, og hun har en lei uvane av å ville jakte orm. (Plukke opp ormer og kaste de rundt seg også, men det er nå en annen historie)

Det skumle er vel de som kun gir tablettene, og dropper å dra til veterinæren etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tabletter med meg - X'en veier femti kilo, jeg har ikke sjanse til å kunne bære henne. Min veterinær sa at jeg behøvde ikke å ta tablettene om jeg kunne være hos veterinær innen tyve minutter innen bittet. Men det anser jeg som urealistisk. Jeg bor ti minutters kjøring fra mitt faste veterinærkontor, og det skal mye til for at hunden blir bitt bare ti minutter fra bilen. Skjer det utenom åpningstid, er det lenger å kjøre. Og ofte kan en hund bli bitt uten at du oppdager det.

At veterinærer har en omdiskutert holdning til tablettene, er fordi altfor mange tror tablettene gjør hunden frisk, og ikke oppsøker veterinær, eventuelt kommer når hunden blir mye dårligere. En hund som er bitt av huggorm skal ALLTID til veterinær, selv om det finnes hoggormer med tombitt (altså bitt uten gift). ALLTID, ALLTID oppsøke veterinær, ØYEBLIKKELIG. Tablettene er smertereduserende, slik at en hund kan være i stand til å gå (men at den går gjør at blodomløpet jobbber og pumper giften rundt i kroppen) og kan redusere hevelser. Men den fjerner ikke giften. Og nettopp fordi giften spres ut i kroppen av blodet er det viktig å bære mest mulig, for de som har lette nok hunder.

Hva gjelder dosering, så er det én tablett per ti kilo hund. Den pillebeholderen tar fem tabletter, så for meg er det enkelt - skal jeg gi henne tabletter, skal hun ha alle fem. En hund på tretti kilo skal ha tre, osv.

Jeg vil trolig gi henne tabletter, siden det ikke har noen negativ effekt så lenge jeg kommer meg til veterinær ASAP, og det vil trolig være lettere å få henne med seg med smertestillende innabords. Men det er vanskelig å spå hva en faktisk gjør når en krisesituasjon oppstår.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan får dere i bikkja tablettene om du blir nødt til å bruke dem?

Sikkert dumt spørsmål, men jeg har ikke peiling på om jeg hadde klart å få hundene mine til å svelge dem :) . Hjemme knuses tabletter og gjemmes i leverpostei, men ikke veldig lettvindt å skulle drasse rundt på leverpostei i varmen hele sommeren. Hadde vel kanskje følt meg litt vel paranoid :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Men hvordan får dere i bikkja tablettene om du blir nødt til å bruke dem?

Sikkert dumt spørsmål, men jeg har ikke peiling på om jeg hadde klart å få hundene mine til å svelge dem :) . Hjemme knuses tabletter og gjemmes i leverpostei, men ikke veldig lettvindt å skulle drasse rundt på leverpostei i varmen hele sommeren. Hadde vel kanskje følt meg litt vel paranoid :)

Man åpner gapet på hunden, slipper tablettene så langt bak som mulig. Holder igjen munnen til hunden mens man stryker den med litt press på halsen til man kjenner at hunden har svelget ett par ganger. Det er ikke snakk om at en hund "ikke vil" i en slik situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Akkurat det der lurte jeg på også, for med mindre tablettene smaker godt, ser jeg ikke for meg at hun sluker de frivillig...

Men over til neste spørsmål, er det noen som vet om disse tablettene selges på apoteket, eller i noen dyrebutikker på Romerike/Oslo? Jeg spurte nemlig på Alna, men de hadde sluttet å selge etter råd fra veterinæren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får tak i Prednisolon hos veterinæren, de selger gjerne enkelt-tabletter, og da kan man i tillegg få vite hvor stor dosering man skal ha til hunden sin. De har ofte denne "knappen" man kan ha tablettene i også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har helt totalt forbi for huggorm, så her har jeg med den sylinderen fyllt opp med 5stk 20mg prednisolon hele tiden.

Chicka skal ikke ha mer enn 2,5 tabl om noe skjer, men jeg har med ekstra til hunden til ei venninne jeg går tur med hver dag og evt til meg selv hvis jeg skulle bli bitt (veier 50kg så trenger 5stk).

De hjelper ikke mot annet enn hevelser ved bitt, men man kjøper seg litt ekstra tid på vei til dyrlegen hvis hunden hovner sinnsykt opp.

Wæææ!! Snakk om sola..huggorm på tv, på Akvariet i Bergen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man åpner gapet på hunden, slipper tablettene så langt bak som mulig. Holder igjen munnen til hunden mens man stryker den med litt press på halsen til man kjenner at hunden har svelget ett par ganger. Det er ikke snakk om at en hund "ikke vil" i en slik situasjon.

Takk! Det var en god forklaring! Skal teste det hjemme også neste gang noen av dem må ha noen medisiner av et eller annet slag, så jeg kan øve litt. Tipper at jeg blir superstressa i en sånn situasjon, så da er det greit å ha en plan

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...