Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


tm100001

Recommended Posts

Jeg finner ikke min forrige rasevalg tråd, så her er en ny. Jeg har blitt litt forelsket i de små rasene, det er sikkert lettere når jeg skal studere og ta hunden med til folk at den er liten. Jeg elsker jaktlabradorer, men jeg tenkte jeg skulle se litt på mindre raser også. Uansett er det lenge til jeg eventuelt får hund, men jeg synes det er morsomt å kikke. Jeg synes Ia er veldig fin, og dansk svensk gårdshund også. Liker papillon og, men de blir kanskje litt små i forhold til Vorstehhundene.

Hvis jeg skriver opp svarene mine på canis rasevelgeren, så får dere vel med dere de viktigste kravene :P

Hva ønsker du å bruke hunden til?

Utstilling, lydghet; aktivisering og moro, agility; aktivisering og moro, og jeg vil ha den med på turer på ski, sykkel og til fots. Jeg klikkertrener også, den blir også med i stallen noen ganger.

Hvor mye tid har du til mosjonering og trening av hunden?

Mye vil jeg si. 30 min - 2 timer tur i hverdagene, kanskje mer i helgene. Klikkertrener i tillegg nesten hver dag.

Hva stor skal hunden være?

Maks 60 cm, men ikke så liten at vorstehhundene tramper på den :P

Hva slags pels skal hunden ha?

Det er ikke så nøye egentlig, men helst korthåret. Røyte minst mulig og pelsen må ikke samle med seg alt mulig ute.

Hvor mye tid vil du maksimalt bruke på pelsstell

Minst mulig, men jeg kan overleve med middels med pelsstell. Synes det er slitsomt hvis hunden plages med snøklumper i pelsen.

Har du eller noen i familien noen form for allergi?

Nei, ikke som jeg vet om iallefall.

Det er ikke sikkert at det blir noen hund på meg, jeg holder jo også på med hest. Pappa har også en gammel sur hund som jeg ikke kan ha valp sammen med, men det spørs hvor lenge han beholder den. Foreslå gjerne flinke oppdrettere også. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 125
  • Created
  • Siste svar

De tre rasene du nevner i tittelen er det ihvertfall stor forskjell på!

Heeleren er som du kanskje vet en gjeterhund. De er våkne, morsomme, og arbeidsvillige. Gjeterinstinktet følger såklart med, og terskelen for bjeffing kan være lav, men kontrollerbar.

DSG er en vakthund og rottejeger. Den kan også bjeffe, men skal da helst ikke bjeffe mer enn noen bjeff når det kommer folk. Jaktinstinktet kan være sterkt, men den er territorial, så stikker ikke nødvendigvis av (det varierer på individ). De er kvikke, spretne og morsomme, men ikke veldig utholdende i forhold til f.eks. jaktlabb.

Jaktlabben har vel ikke jaktinstinkt på samme måte som dsg (den skal jo hente, ikke fange). Ikke bjeffer de så lett så mye som de to andre heller. Den har nok høyere både arbeidsvilje og utholdenhet enn ihvertfall dsg, men med det kommer også behoved for mer aktivisering i hverdagen.

DSG er den jeg kjenner best, og vil helt fint passe til den aktiviteten du beskriver. Den er også en flott stallhund, og det er nok ikke uten grunn at veldig mange dsg-eiere også har hest... (eller omvendt).

Hvis du vil se på mindre hunder kan du jo også ta en titt på manchester terrier og dvergpinscher. Men alle disse, inkludert dsg, må kles på om vinteren når det er kaldt, sånn at du er klar over det (ser du bor i nordlige strøk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En heeler kan jo passe veldig fint til det du beskriver. Det eneste som er minuset med dem og andre små hunder er jo at de ikke henger like godt med på turer som store hunder gjør. Vinterstid blir det dypt for de korte beina å ta seg frem utenfor løyper! Sommerstid tror jeg ikke de står noe særlig tilbake for de større hundene, men vet ikke hvordan det blir på sykkel. Det er vi selv spente på å teste ut når barmarkssesongen starter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du vil ha hund for å stille ut så er vel ikke akkurat labrador fra jaktlinjer å anbefale. Men hvorfor vil du ha jaktlabrador, og ikke en "vanlig" labrador? Tror det hadde blitt aktivt nok etter dine kriterier jeg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det MYE forskjellig ute og går mellom de rasene du har nevnt. Jeg har personlig god erfaring med Labrador (well d'uh) og Dansk Svensk (en i gata her som har vokst opp sammens med bikkja mi).

Labradoren holder godt til deg fra helt vanlige linjer. Selv om du elsker jaktlabradorer bør du vite hva som bor i en sånn... Tenk funksjonalitet foran utseende. Jeg synes man virkelig burde ha et mål for øyet med en jaktlabrador, for jeg kan ikke tenke meg livet med selv en vanlig labrador uten trening. Hadde nok gått på veggen! :P Du trenger kanskje ikke en hund etter Internasjonale utstillingschampions, men det finnes kenneler i Norge som - etter min mening og med forbehold om foreldre - har Labradorer uten for korte bein og bred brystkasse, og ikke minst Labradorer som kan brukes til både jakt og aktiv trening. Kommer også mye an på hva du legger an til av mat og mosjon. Bikkja kommer ikke naturlig kulerund og massiv.

Så over til sammenlikning av raser:

Labradoren og DSG'en røyter. Begge to. Labradoren er selvfølgelig en helt særegen røyter av dimensjoner, men med FURminator, hestegummibørsteting og masse olje i maten holdes den på et nesten normalt nivå (altså normalt som i hvordan andre hunder røyter).

Labradoren er en helt annen hund å trene enn DSG'en, mye mer intensitet - men begge kan være like vismete. Mer hardfør og kan trekke deg på ski, kløve og trekke pulk. Men det skal ikke sies at DSG'en ikke er hardfør, for det er den! Henger i nakkeskinnet på Luna som bare det, ruller nedover bakker og liknende. Spenstig er den også.

DSG'en krever mindre enn Labradoren, når det kommer til plass, mosjon, trening og så videre. Den i gata trenes ikke til noe annet enn familiehund - og er fornøyd med det.

Mye lyd i DSG'en, i forhold til Labradoren. Min bjeffer jo ikke, mens den i gata både piper og snakker og bjeffer så det står etter.

Forøvrig er det ikke noe problem å dra bikkja med til folk - hverken DSG eller Labrador! :P I klassen min er det flere gutter med jaktbikkjer som vi jevnlig drasser til hverandre og opp på fjellet - men det kan jo være jeg var heldig der.

EDIT: Både DSG og Labrador har fantastisk pels når det kommer til skitt og snø. Ingen ting fester seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tre rasene du nevner i tittelen er det ihvertfall stor forskjell på!

Heeleren er som du kanskje vet en gjeterhund. De er våkne, morsomme, og arbeidsvillige. Gjeterinstinktet følger såklart med, og terskelen for bjeffing kan være lav, men kontrollerbar.

DSG er en vakthund og rottejeger. Den kan også bjeffe, men skal da helst ikke bjeffe mer enn noen bjeff når det kommer folk. Jaktinstinktet kan være sterkt, men den er territorial, så stikker ikke nødvendigvis av (det varierer på individ). De er kvikke, spretne og morsomme, men ikke veldig utholdende i forhold til f.eks. jaktlabb.

Jaktlabben har vel ikke jaktinstinkt på samme måte som dsg (den skal jo hente, ikke fange). Ikke bjeffer de så lett så mye som de to andre heller. Den har nok høyere både arbeidsvilje og utholdenhet enn ihvertfall dsg, men med det kommer også behoved for mer aktivisering i hverdagen.

DSG er den jeg kjenner best, og vil helt fint passe til den aktiviteten du beskriver. Den er også en flott stallhund, og det er nok ikke uten grunn at veldig mange dsg-eiere også har hest... (eller omvendt).

Hvis du vil se på mindre hunder kan du jo også ta en titt på manchester terrier og dvergpinscher. Men alle disse, inkludert dsg, må kles på om vinteren når det er kaldt, sånn at du er klar over det (ser du bor i nordlige strøk).

Takk! :P

En heeler kan jo passe veldig fint til det du beskriver. Det eneste som er minuset med dem og andre små hunder er jo at de ikke henger like godt med på turer som store hunder gjør. Vinterstid blir det dypt for de korte beina å ta seg frem utenfor løyper! Sommerstid tror jeg ikke de står noe særlig tilbake for de større hundene, men vet ikke hvordan det blir på sykkel. Det er vi selv spente på å teste ut når barmarkssesongen starter.

Liker heeleren veldig godt. Kjenner du noen oppdrettere som kunne passe? :P

Hvis du vil ha hund for å stille ut så er vel ikke akkurat labrador fra jaktlinjer å anbefale. Men hvorfor vil du ha jaktlabrador, og ikke en "vanlig" labrador? Tror det hadde blitt aktivt nok etter dine kriterier jeg. :P

Nei, men jeg kan sånnsett ofre utstillingen... Jeg vil ha en litt lettere type.

Her er det MYE forskjellig ute og går mellom de rasene du har nevnt. Jeg har personlig god erfaring med Labrador (well d'uh) og Dansk Svensk (en i gata her som har vokst opp sammens med bikkja mi).

Labradoren holder godt til deg fra helt vanlige linjer. Selv om du elsker jaktlabradorer bør du vite hva som bor i en sånn... Tenk funksjonalitet foran utseende. Jeg synes man virkelig burde ha et mål for øyet med en jaktlabrador, for jeg kan ikke tenke meg livet med selv en vanlig labrador uten trening. Hadde nok gått på veggen! :P Du trenger kanskje ikke en hund etter Internasjonale utstillingschampions, men det finnes kenneler i Norge som - etter min mening og med forbehold om foreldre - har Labradorer uten for korte bein og bred brystkasse, og ikke minst Labradorer som kan brukes til både jakt og aktiv trening. Kommer også mye an på hva du legger an til av mat og mosjon. Bikkja kommer ikke naturlig kulerund og massiv.

Så over til sammenlikning av raser:

Labradoren og DSG'en røyter. Begge to. Labradoren er selvfølgelig en helt særegen røyter av dimensjoner, men med FURminator, hestegummibørsteting og masse olje i maten holdes den på et nesten normalt nivå (altså normalt som i hvordan andre hunder røyter).

Labradoren er en helt annen hund å trene enn DSG'en, mye mer intensitet - men begge kan være like vismete. Mer hardfør og kan trekke deg på ski, kløve og trekke pulk. Men det skal ikke sies at DSG'en ikke er hardfør, for det er den! Henger i nakkeskinnet på Luna som bare det, ruller nedover bakker og liknende. Spenstig er den også.

DSG'en krever mindre enn Labradoren, når det kommer til plass, mosjon, trening og så videre. Den i gata trenes ikke til noe annet enn familiehund - og er fornøyd med det.

Mye lyd i DSG'en, i forhold til Labradoren. Min bjeffer jo ikke, mens den i gata både piper og snakker og bjeffer så det står etter.

Forøvrig er det ikke noe problem å dra bikkja med til folk - hverken DSG eller Labrador! :P I klassen min er det flere gutter med jaktbikkjer som vi jevnlig drasser til hverandre og opp på fjellet - men det kan jo være jeg var heldig der.

EDIT: Både DSG og Labrador har fantastisk pels når det kommer til skitt og snø. Ingen ting fester seg.

Jeg liker Chas hunder godt, de er vel litt alt mulig hunder tror jeg. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er heeleren og de andre hundene alene hjemme? Jeg blir vel å kjøpe litt før jeg flytter ut, og da går jeg jo på skolen. Blir å gå landbruksskolen og bo i leilighet/internat. Hvor gammel må hunden minst være når den skal være alene hjemme i leiligheten på dagtid? Tenker da i forhold til når jeg senest må skaffe den. Jeg går også på skolen før jeg flytter ut, men jeg får mye mer lekser på vidergående osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker heeleren veldig godt. Kjenner du noen oppdrettere som kunne passe? :P

Jeg liker Chas hunder godt, de er vel litt alt mulig hunder tror jeg. :P

Jeg kjenner bare en oppdretter og det er den Ia kommer fra. Skogstrollets kennel. Det var mor til Ia som gjorde at vi i det hele tatt vurderte rasen. Falt helt for henne og syntes hun var den kuleste og herligste hunden vi noen gang hadde møtt. Når vi senere møtte to andre heelere viste det seg jo at de var minst like herlige som henne :P Jeg kjenner ikke rasen så godt, det må jeg bare innrømme, kjenner best vår egen hund, så klart, men etter det jeg hører fra blant annet oppdretter, så er heeleren en MEGET aktiv rase. Jeg tror nok fint de kan sammenlignes med jack russel terrier i aktivitetsnivå og vår Ia minner meg mye om en jrt vi trente med. En heeler med rette kroppstypen tror jeg kan gjøre det bra i flere hundesporter.

Noen heelere, vel, egentlig veldig mange, har lang rygg. Personlig synes jeg den er for lang og vil heller ha en heeler med kortere rygg og lengre bein. Jeg synes ikke de skal se ut som en miks mellom chihuahua og dach. Spesielt med tanke på agility er det viktig at hundene ikke har for lange rygger, det vil være alt for belastende for dem.

Har forresten trent redning med en labrador fra Chas kennel. Likte ham veldig godt! En av de herligste og flotteste labradorene jeg har møtt. Han var ikke så tung og dvask i kroppen som mange labradorer kan være. Han var godt trent, ja, men jeg forstod det slik at han også bare var sånn. Herlig gemytt på ham også. Rolig, sindig, ballansert og med nok arbeidsmotor. Kunne godt tenkt meg en sånn labrador selv.

Hvordan er heeleren og de andre hundene alene hjemme? Jeg blir vel å kjøpe litt før jeg flytter ut, og da går jeg jo på skolen. Blir å gå landbruksskolen og bo i leilighet/internat. Hvor gammel må hunden minst være når den skal være alene hjemme i leiligheten på dagtid? Tenker da i forhold til når jeg senest må skaffe den. Jeg går også på skolen før jeg flytter ut, men jeg får mye mer lekser på vidergående osv.

Vår heeler har lett for å være alene. Hun er så pass trygg i seg selv at det å bli forlatt ikke er noen krise. Men hun har også så pass mye egne meninger og er så pass bestemt, at hun gjerne hyler og sier i fra om hun helst vil gjøre noe annet, være med, ikke bli forlatt etc. Hun bestemmmer selv, skjønner du, bestemt dame! Man skal ikke pille henne på nesen og komme her og komme her :P Heelere er vel som andre raser flest, de er sosiale og vil helst være med familien sin, men kan lære seg å være alene hjemme de som alle andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe*

Nå virker det som du trekker frem alt om en dsg etter erfaringer av den ene du kjenner. For det du skriver i innlegget ditt om gårdshunden er så forskjellig fra individ til individ. Og det du forteller høres ikke veldig typisk ut heller.

En gårdshund kan kreve mye, den kan kreve lite, det blir hva man gjør det til fra start. Frøkena mi har utholdenhet og kan løpe i evigheter i skogen. Hun har en kjempe iver etter å jobbe. Hun er en skikkelig gneldrebikkje hjemme (hun varsler), men rasen er nok ikke så ille. For det skal sies at det så og si ikke er noe bråk på rasetreffet, og der er det vel minst 50 gårdshunder samlet. Og vært hos oppdretter med en flokk dsg, og ikke et eneste bjeff når jeg har kommet.

Så jeg vil si rasen passer til kravene dine. En del røyting er det i perioder, men generelt lite pelsstell, og drar ikke mye "dritt" med seg inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

DSG'en krever mindre enn Labradoren, når det kommer til plass, mosjon, trening og så videre. Den i gata trenes ikke til noe annet enn familiehund - og er fornøyd med det.

Mye lyd i DSG'en, i forhold til Labradoren. Min bjeffer jo ikke, mens den i gata både piper og snakker og bjeffer så det står etter.

Forøvrig er det ikke noe problem å dra bikkja med til folk - hverken DSG eller Labrador! :P I klassen min er det flere gutter med jaktbikkjer som vi jevnlig drasser til hverandre og opp på fjellet - men det kan jo være jeg var heldig der.

EDIT: Både DSG og Labrador har fantastisk pels når det kommer til skitt og snø. Ingen ting fester seg.

Jeg synes det er dumt at du fremstiller gårdshunden som en "lat" familie hund. Det står klart å tydelig i rasestandard : Gårdshunden er livlig og fortjener mye oppmerksomhet og engasjement. Den kan gå lange turer, lære dressur eller agility. Hunden er veldig lærenem og lydig, og lærer lett forskjellige kunster. Den kan hoppe veldig høyt, er stødig på beina og svært kjapp. Den er barnekjær og i det hele tatt en hund som fortjener en plass i en aktiv familie.

Altså ikke hos en familie som går 3 turer i uken. (neida, du har ikke skrevet det i innlegget ditt :P, det var bare et eksempel)

Ellers er det sant som du sier, at gårdshunden har grei pels om vinteren. Eneste negative er at de fort blir skittne, pga at de skal ha dominerende hvitfarge, og derfor har mye hvitt på seg :P

Mye lyd i dsg kjenner jeg ikke til. Nå har vi 12 gårdshunder her hjemme, og det er svært skjeldent at de bjeffer. Dverg Pincheren vi har lager omtrent all lyden(valpene kan bjeffe i den perioden hvor verden er skummel"spøkelsesalderen"). De bjeffer om det kommer fremmede ved porten, noe som er naturlig for en gårdshund, da de fra gammelt av skulle varsle når det kom folk på gårdene. Ellers er det helt tyst her.

Jeg syns det er dumt at du gjør det opp et slik bilde av gårdshunden gjennom et individ. Lær rasen å kjenne, så skal du se at det er veldig veldig individuelt alt sammen! :P Jeg sitter her med 12 individer, bor sammen med dem hver dag, og det er lite av det du fremstiller som en gårdshund jeg kjenner meg igjen i! :P

Nå virker det som du trekker frem alt om en dsg etter erfaringer av den ene du kjenner. For det du skriver i innlegget ditt om gårdshunden er så forskjellig fra individ til individ. Og det du forteller høres ikke veldig typisk ut heller.

En gårdshund kan kreve mye, den kan kreve lite, det blir hva man gjør det til fra start. Frøkena mi har utholdenhet og kan løpe i evigheter i skogen. Hun har en kjempe iver etter å jobbe. Hun er en skikkelig gneldrebikkje hjemme (hun varsler), men rasen er nok ikke så ille. For det skal sies at det så og si ikke er noe bråk på rasetreffet, og der er det vel minst 50 gårdshunder samlet. Og vært hos oppdretter med en flokk dsg, og ikke et eneste bjeff når jeg har kommet.

Så jeg vil si rasen passer til kravene dine. En del røyting er det i perioder, men generelt lite pelsstell, og drar ikke mye "dritt" med seg inn.

Skriver under på det Monica skriver her jeg! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå virker det som du trekker frem alt om en dsg etter erfaringer av den ene du kjenner. For det du skriver i innlegget ditt om gårdshunden er så forskjellig fra individ til individ. Og det du forteller høres ikke veldig typisk ut heller.

En gårdshund kan kreve mye, den kan kreve lite, det blir hva man gjør det til fra start. Frøkena mi har utholdenhet og kan løpe i evigheter i skogen. Hun har en kjempe iver etter å jobbe. Hun er en skikkelig gneldrebikkje hjemme (hun varsler), men rasen er nok ikke så ille. For det skal sies at det så og si ikke er noe bråk på rasetreffet, og der er det vel minst 50 gårdshunder samlet. Og vært hos oppdretter med en flokk dsg, og ikke et eneste bjeff når jeg har kommet.

Så jeg vil si rasen passer til kravene dine. En del røyting er det i perioder, men generelt lite pelsstell, og drar ikke mye "dritt" med seg inn.

signeres

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner bare en oppdretter og det er den Ia kommer fra. Skogstrollets kennel. Det var mor til Ia som gjorde at vi i det hele tatt vurderte rasen. Falt helt for henne og syntes hun var den kuleste og herligste hunden vi noen gang hadde møtt. Når vi senere møtte to andre heelere viste det seg jo at de var minst like herlige som henne :P Jeg kjenner ikke rasen så godt, det må jeg bare innrømme, kjenner best vår egen hund, så klart, men etter det jeg hører fra blant annet oppdretter, så er heeleren en MEGET aktiv rase. Jeg tror nok fint de kan sammenlignes med jack russel terrier i aktivitetsnivå og vår Ia minner meg mye om en jrt vi trente med. En heeler med rette kroppstypen tror jeg kan gjøre det bra i flere hundesporter.

Noen heelere, vel, egentlig veldig mange, har lang rygg. Personlig synes jeg den er for lang og vil heller ha en heeler med kortere rygg og lengre bein. Jeg synes ikke de skal se ut som en miks mellom chihuahua og dach. Spesielt med tanke på agility er det viktig at hundene ikke har for lange rygger, det vil være alt for belastende for dem.

Har forresten trent redning med en labrador fra Chas kennel. Likte ham veldig godt! En av de herligste og flotteste labradorene jeg har møtt. Han var ikke så tung og dvask i kroppen som mange labradorer kan være. Han var godt trent, ja, men jeg forstod det slik at han også bare var sånn. Herlig gemytt på ham også. Rolig, sindig, ballansert og med nok arbeidsmotor. Kunne godt tenkt meg en sånn labrador selv.

Vår heeler har lett for å være alene. Hun er så pass trygg i seg selv at det å bli forlatt ikke er noen krise. Men hun har også så pass mye egne meninger og er så pass bestemt, at hun gjerne hyler og sier i fra om hun helst vil gjøre noe annet, være med, ikke bli forlatt etc. Hun bestemmmer selv, skjønner du, bestemt dame! Man skal ikke pille henne på nesen og komme her og komme her :P Heelere er vel som andre raser flest, de er sosiale og vil helst være med familien sin, men kan lære seg å være alene hjemme de som alle andre.

Synes det høres veldig bra ut! :lol: Mamma bruker å ha så mye fordommer mot alt annet enn sine hunder (:lol:), men siden lancashire heeler er en såpass uvanlig rase her, har hun ikke møtt noen. HUn synes Ia var kjempesøt, og det er sjeldent hun synes det med små hunder :lol: Hvilken pels har heeleren, er det noen andre raser som har omtrent likedan pels? Hvordan er de mot andre hunder og barn?

Nå virker det som du trekker frem alt om en dsg etter erfaringer av den ene du kjenner. For det du skriver i innlegget ditt om gårdshunden er så forskjellig fra individ til individ. Og det du forteller høres ikke veldig typisk ut heller.

En gårdshund kan kreve mye, den kan kreve lite, det blir hva man gjør det til fra start. Frøkena mi har utholdenhet og kan løpe i evigheter i skogen. Hun har en kjempe iver etter å jobbe. Hun er en skikkelig gneldrebikkje hjemme (hun varsler), men rasen er nok ikke så ille. For det skal sies at det så og si ikke er noe bråk på rasetreffet, og der er det vel minst 50 gårdshunder samlet. Og vært hos oppdretter med en flokk dsg, og ikke et eneste bjeff når jeg har kommet.

Så jeg vil si rasen passer til kravene dine. En del røyting er det i perioder, men generelt lite pelsstell, og drar ikke mye "dritt" med seg inn.

DSG er også veldig fin, og jeg blir å anbeafale den til andre som vil ha en aktiv, men liten familiehund :)

Jeg synes det er dumt at du fremstiller gårdshunden som en "lat" familie hund. Det står klart å tydelig i rasestandard : Gårdshunden er livlig og fortjener mye oppmerksomhet og engasjement. Den kan gå lange turer, lære dressur eller agility. Hunden er veldig lærenem og lydig, og lærer lett forskjellige kunster. Den kan hoppe veldig høyt, er stødig på beina og svært kjapp. Den er barnekjær og i det hele tatt en hund som fortjener en plass i en aktiv familie.

Altså ikke hos en familie som går 3 turer i uken. (neida, du har ikke skrevet det i innlegget ditt :P , det var bare et eksempel)

Ellers er det sant som du sier, at gårdshunden har grei pels om vinteren. Eneste negative er at de fort blir skittne, pga at de skal ha dominerende hvitfarge, og derfor har mye hvitt på seg :P

Mye lyd i dsg kjenner jeg ikke til. Nå har vi 12 gårdshunder her hjemme, og det er svært skjeldent at de bjeffer. Dverg Pincheren vi har lager omtrent all lyden(valpene kan bjeffe i den perioden hvor verden er skummel"spøkelsesalderen"). De bjeffer om det kommer fremmede ved porten, noe som er naturlig for en gårdshund, da de fra gammelt av skulle varsle når det kom folk på gårdene. Ellers er det helt tyst her.

Jeg syns det er dumt at du gjør det opp et slik bilde av gårdshunden gjennom et individ. Lær rasen å kjenne, så skal du se at det er veldig veldig individuelt alt sammen! :P Jeg sitter her med 12 individer, bor sammen med dem hver dag, og det er lite av det du fremstiller som en gårdshund jeg kjenner meg igjen i! :wub:

Skriver under på det Monica skriver her jeg! :P

12 gårdshunder, det er mange det! :lol:

Edit: Hvilke heelere er det som gjør det godt i utstilling, de med kort rygg og lange ben eller de med lang rygg og korte ben? Er rasestandaren laget med vekt på funksjonalitet eller utseende? :P Er moren til Ia Hotpot Hot News? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå virker det som du trekker frem alt om en dsg etter erfaringer av den ene du kjenner. For det du skriver i innlegget ditt om gårdshunden er så forskjellig fra individ til individ. Og det du forteller høres ikke veldig typisk ut heller.

En gårdshund kan kreve mye, den kan kreve lite, det blir hva man gjør det til fra start. Frøkena mi har utholdenhet og kan løpe i evigheter i skogen. Hun har en kjempe iver etter å jobbe. Hun er en skikkelig gneldrebikkje hjemme (hun varsler), men rasen er nok ikke så ille. For det skal sies at det så og si ikke er noe bråk på rasetreffet, og der er det vel minst 50 gårdshunder samlet. Og vært hos oppdretter med en flokk dsg, og ikke et eneste bjeff når jeg har kommet.

Nå skrev jeg "DSG'en krever mindre enn Labradoren". Skrev ikke at den er en lat familiehund.

Forøvrig er mye lyd ikke ensbetydende med Finsk Lapphund i værste tenåringsstria uten bjeffehemning. At 12 hunder er stille er noe annet enn en hund for seg selv som møter andre hunder den har veldig veldig lyst å hilse på. Og lyd er ikke ensbetydende med bjeffing heller, da hadde jeg spesifikt skrevet bjeffing shø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det høres veldig bra ut! :wub: Mamma bruker å ha så mye fordommer mot alt annet enn sine hunder (:P), men siden lancashire heeler er en såpass uvanlig rase her, har hun ikke møtt noen. HUn synes Ia var kjempesøt, og det er sjeldent hun synes det med små hunder :P Hvilken pels har heeleren, er det noen andre raser som har omtrent likedan pels? Hvordan er de mot andre hunder og barn?

Edit: Hvilke heelere er det som gjør det godt i utstilling, de med kort rygg og lange ben eller de med lang rygg og korte ben? Er rasestandaren laget med vekt på funksjonalitet eller utseende? :lol: Er moren til Ia Hotpot Hot News? :P

Heeleren har kort pels med underull. Dekkhårene ligger tett inntil. Noen kan ha antydning til litt krage. I Ia sin pels fester det seg lite, hun er ikke plaget med klumper og tørker fort. Veldig praktisk pels, synes jeg. Hun frøs en del i vinter og de er varmekjære hunder, så en varm liggeplass inne og dekken ute måtte til. På den kaldeste tiden hadde vi også en ullsokk som dekken til henne når hun var i bevegelse. Men hun var jo bare valpen da :P Vet ikke helt hvilke andre raser jeg kan sammenligne pelsen med... kelpie værtfall.

Det virker som de fleste liker heeleren. De ser liksom ikke ut som typisk småhunder som mange kan ha fordommer mot. De ser litt ut som små brukshunder, synes jeg. Men så har de jo et vesen med seg som er veldig vinnende.

Som jeg nevnte tidligere så kjenner jeg få heelere personlig og bygger mye av mitt inntrykk på rasen ut fra vår egen hund, mor til Ia, ei vi trener med og to-tre jeg har møtt i farta + ut fra det oppdretter har sagt. Alle de er sosiale og åpne hunder som er veldig trivelige med andre hunder og mennesker, inkludert barn. Jeg synes de virker som meget språksterke hunder som har et tydelig kroppsspråk. De må jo selvsagt sosialiseres og miljøtrenes de som alle andre hunder. Anbefaler deg å kontakte flere oppdrettere for å høre med dem hvordan de synes rasen er :P

Hvem som gjør det bra i utstilling har jeg ikke peiling på :P

Mor til Ia er hun du nevner, ja. Kaya.

Ellers kan jeg jo bare nevne at Ia er mye mer aktiv enn hva jeg hadde forventet. Nå var hun den desidert mest aktive valpen i kullet, men de er visst skikkelig aktive hunder uansett. Det er ikke noen sofahunder eller veskehunder. Jeg visste dette, men hadde likevel ikke trodd vi skulle få en hund med vel så mye, egentlig mer, aktivitetsnivå som aussiene våre. Jeg tenkte vel at siden de er små og selskapshunder så er de ikke liiiike gærne som de store gjeterhundene. Men neida, størrelsen har ikke noe å si :P Det er en liten gjeterhund, rett og slett, med alt det medfører, og jeg tror ikke de ser på seg selv som små.

EDIT: Nå sier mannen her på sidelinjen at det er også noen heelere som er sure, ikke alle er like overstørmmende sosiale som Ia. Man må rett og slett bare treffe på flest mulig, så ser man :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Vet dere om noen andre heelere lenger nord i Norge enn Ia? Kan bli vanskelig for meg å treffe noen... :P Jeg kunne godt tenkt meg ett kull på hunden min, og jeg vil helst ha tispe. Hvilke krav stiller klubben for å få kullet godkjent? :P Hvilken grupper går heelerne under? Er de godkjent av NKK og FCI (synes jeg leste at det bare var midlertidig?)? Hvordan er pelsen til heeleren ved siden av labrador eller vorstehhund? :P Hvilken klubb er det som styrer med heelerne? Nettsider med info? Jeg har blitt litt forelsket nå... JEg må sette meg på valpeliste om 1 år hvis jeg skal ha hund om 2 år! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm... Vet dere om noen andre heelere lenger nord i Norge enn Ia? Kan bli vanskelig for meg å treffe noen... :ahappy: Jeg kunne godt tenkt meg ett kull på hunden min, og jeg vil helst ha tispe. Hvilke krav stiller klubben for å få kullet godkjent? :) Hvilken grupper går heelerne under? Er de godkjent av NKK og FCI (synes jeg leste at det bare var midlertidig?)? Hvordan er pelsen til heeleren ved siden av labrador eller vorstehhund? :) Hvilken klubb er det som styrer med heelerne? Nettsider med info? Jeg har blitt litt forelsket nå... JEg må sette meg på valpeliste om 1 år hvis jeg skal ha hund om 2 år! :wub:

Vet om en lengre nord enn Ia, og det er Ellie som bor ca 3 km nord for oss :wub: Er en del heelere her i Tromsø, men aner ikke om det er noen lengre nord. Du får ta å høre med Skogstrollets, kanskje hun vet.

Ellers kan du jo se på Svenske Lancashire Heeler Klubben og Norske Lancashire Heelere.

Pelsen ligner mer på en labradorpels enn vhorsterpels. Noen heelere har lengre pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet om en lengre nord enn Ia, og det er Ellie som bor ca 3 km nord for oss :) Er en del heelere her i Tromsø, men aner ikke om det er noen lengre nord. Du får ta å høre med Skogstrollets, kanskje hun vet.

Ellers kan du jo se på Svenske Lancashire Heeler Klubben og Norske Lancashire Heelere.

Pelsen ligner mer på en labradorpels enn vhorsterpels. Noen heelere har lengre pels.

Å, men kanskje noen dukker opp på utstilling i Kirkenes eller noe? :wub: Labradorpelsen er jo veldig grei. Røyter de mye? :wub: Skal sjekke sidene! :) Har fått skikkelig lyst på en egen liten hund nå, men pappa er så negativ :ahappy: Mine hobbyer er jo hest og hund, det er det jeg holder på med på fritida liksom. Utav de to må de jo være lettest med en liten hund når jeg studerer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å, men kanskje noen dukker opp på utstilling i Kirkenes eller noe? :wub: Labradorpelsen er jo veldig grei. Røyter de mye? :) Skal sjekke sidene! :ahappy: Har fått skikkelig lyst på en egen liten hund nå, men pappa er så negativ :wub: Mine hobbyer er jo hest og hund, det er det jeg holder på med på fritida liksom. Utav de to må de jo være lettest med en liten hund når jeg studerer?

Ja, det kan jo godt hende noen reiser nordover på utstilling. Jeg vet ikke hvor utstillingsinteresserte de andre er. Uansett er det jo verdifult å maile og ringe oppdrettere for å snakke med dem og høre deres erfaringer. Siden du har litt tid på deg før du skal få neste hund, kan det jo godt hende du får mulighet til/kan planlegge det slik at du kan reise og treffe noen.

Synes ikke heeleren røyter mye. Ser knapt at det faller hår av Ia, men hun er jo bare 7 mnd enda. Nå er jo vi også vant til aussier og de røyter mye, så en liten hund med mindre pels røyter jo naturligvis minimalt i våre øyner da :)

Tror ikke størrelse på hund har så mye å si når man studerer. Kjenner studenter med både store og små hunder og alle har det samme ansvaret og må aktivisere dem omtrent like mye. De som ikke har sertifikat og egen bil har hunder som er vante til å reise kollektivt, uansett størrelse, så jeg tror egentlig det er mer hva man er motivert til og hva man gjør det til. Men jo, en ting kom jeg på: det er billigere med mat til små hunder! Hehe, de spiser naturligvis mindre :) Utstyret er også billigere (i allefall det vi har kjøpt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger til litt om Heeler

De kommer i litt forskjellige pelskvaliteter (selv om de ikke skal det). Den korthårete, med mye underull røyter mye vår og høst, men er helt grei i vedlikeholdet resten av året. De uten underull (er faktisk mange av dem, selv om de skal ha underull) røyter mindre.

På utstilling kommer det veldig an på dommeren og hvor mye erfaring h*n har med rasen hvem som gjør det bra. Har ikke inntrykk av at det er spesielt de med lange rygger, eller ekstra korte bein som gjør det bedre enn andre. Tror ikke du skal tenke så mye på det, men heller få en som er funksjonell og har gode bevegelser, det er viktigere i ringen på den rasen (etter det jeg har sett på div. utstillinger i hvertfall). Rasen er godkjent av NKK og kan stilles i Norge, Sverige, England og Finland. Den er ikke godkjent av FCI, men det jobbes det med.

Ellers er de veldig aktive, som "Poter" sier her. Det er en gjeterhund, som ikke vet selv at den er liten. Jeg var også forbredt på at de skal være aktive, men ikke så aktive som min er. Derfor slår den meg heller ikke som noen spesielt god "internathund". Mye lyd og aktivitet kan lett irritere folk rundt deg og slikt blir det problemer av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nemlig en landbruksskole :) Erfaringer med om det er lov? Har ebda ikke fått svar :ahappy:

Det er generelt ikke lov å ha kjærledyr på internat. Selv på folkehøgskolen hvor jeg gikk med hundekjøring og hest, var det ikke lov å ha kjærledyr inne. Men mulig noen har unntak?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...