Gå til innhold
Hundesonen.no

En engel med bæsj på vingene.


Mari
 Share

Recommended Posts

Det nærmer seg et år siden store lille Töddelfnutt forlot jorden, sånt går ikke forbi mitt hjerte i stillhet. Jeg har flyttet to ganger siden da, og jeg hadde håpet at jeg la igjen litt av tomrommet på veien. Men hunder som Töddel synes så godt i sitt fravær, og vi som var så heldige i å få ha ham i livet vårt savner ham noe voldsomt.

Det gjør vondt å pirke i, men han var for god til å la være.

Jeg tok nettopp del i en diskusjon her inne som vakte minner fra en ikke så fjern fortid, og det er vel kanskje på tide å dele en hendelse med dere.

For å fortelle denne historien helt korrekt må vi gå et stykke tilbake i tid. Helt tilbake til 18 oktober 2007 for å være pinlig nøyaktig. Töddel var rett over året, det var høst, det begynte å bli mørkt på kveldene her i Norge men jeg var i godt humør. Luften var klar og sval, og verden en duganes plass.

Scene: Töddel og Mari tusler en tur blandt Oslos trange gater, omringet av stemningsfulle gamle bygårder og den lune skumringen. Man hører svake lyder av klirring i kopper, en svak aroma av hvitløk, og et katteslagsmål i det fjerne.

Mari: *plystre* *nynne* *avbryte plystringen* "Døh, slapp'av a!" *sukke*

Töddel: "Oooh! Fortau! Kult! Oooh! En husvegg! Kult! Oooh! Sjanse for at plastposen på bakken er spiselig! Kult! *banne over slapp av kommando* Oooh! Menneske! Kult! Oooh! Minimenneske! Kult! *sikle på den lille personen* Oooh! Motorsykkel! Kult! Oooh! Pappeske utenfor en grønnsakssjappe! Kult! Oooh! En bydue som kommerflyvende ut mellom to Gildebakker! MEGAKULT! *chomp*

Mari: "Hva i helheimen og fanden og alt som er glovarmt! Hva i alle dager skjedde nettopp??"

Due: "Au."

Mari: "Hva i Jebus Friskus navn, Töddel!?! *røsker halvhjertet i halsbåndet aaaaltfor seint*

Töddel: *riste* *spytte*

Due: "Mer au." *vakle ustø gjennom lufta*

Mari: *filosofere råkjapt rundt livet, døden og den smale linjen som skiller de*

Töddel: "Hvor er den hvor er den hvor er den hvor er den!?!"

Mari: *bestemme seg for at Töddels lynraske reaksjoner var umulig å forutse*

Töddel: Oooh! En kafé! Kult! Oooh! Inngangen til en butikk! Kult! Oooh! Skapning av identisk art! Kult!

Mari: "Slapp'a!" *tenker på ironien rundt sitt medlemskap i Dyrebeskyttelsen* *sukk*

Et par timer senere.

Scene: Mari er på vei for å kjøpe dagligvarer.

Mari: *plystre* *nynne* *fortrenge stygg hendelse fra tidligere på dagen* *finne duelik* "G'dammit, Töddel! Hva fanden hadde den gjort mot deg??" *knipe sammen øynene og tenke på noe vakkert og uskyldsrent*

Spol fram en måned og ti dager.

Scene: Töddel og Mari er på vei til veterinæren for en av Töddels mange røntgentimer. De spankulerer løst og ledig nedover Schweigaardsgate mot sentrum og Oslo S. Der venter toget, siden de per daværende tidspunkt mangler motorkjøretøy som de selv kan betjene.

Store snøflak faller sakte ned fra himmelen, bylarmen dempes såvidt av nysnøen i luften, folk smiler i en tidlig bryggende julestemning. Det er en fin dag.

Mari: *plystre* *nynne* *avbryte plystringen* "Døh, slapp'av a!" *sukke*

Töddel: Oooh! Gress! Kult! Oooh! En statue! Kult! Oooh! Sjanse for at McDonaldsbegeret på bakken er spiselig! Kult! *banne over slapp av kommando* Oooh! Menneske! Kult! Oooh! Menneske i flertall! Kult! *logrer med halen og sniffer på alle* Oooh! Bil! Kult! Oooh! Tyggis på bakken! Kult! Oooh! 5 byduer sitter rett rundt en vegg utenfor Oslo S, spiser brød men flakser av gårde idet Töddel runder hjørnet* MEGAKULT! *chomp*

Mari: "Hva pokker og sorte gryte! Å nei! Ikke igjen!?! Fly som vinden, lille fugl! Fly som vinden! Ta hva enn du har igjen av adrenalin og bruk det! Dette er din siste sjanse! Be free! Please...?"

Due: "Goodbye cruel wor..." *slutte og eksistere*

Töddel: *Dobbelchomp* *holde fast alt bare han klarer*

Forbipasserende: "Hehe."

Mari: *ta tak i halsbåndet* "For alt som fortsatt er vakkert i denne verden guttebass, slipp!"

Töddel: *logre* *holde*

Mari: *sukk* *finne fram en pinne for å få opp kjeften til Töddel*

Forbigående nummer to: "Iiip!"

Pinne: "Blech! Jeg har ekkelt dueblod på meg! Besudlet!" *mumle* "Jeg er pokker meg for god for denna dritten..." *shut down*

Mari: "Hah! Jeg skal kvele deg av med halsbåndet jeg! Dette gir deg en lærepenge for alltid!" *strupe Töddel med halsbåndet i et forsøk på å få ham til å slippe*

Töddel: "Hah selv! Jeg trenger ikke oksygen, jeg har due! *gomle*

Forbipasserende nummer tre: *peke* *glise* *himle* *trekke skuldre*

Mari: *flau som **** *

Töddel: *gomle* *tygge* *spise* *svelge* "Sweet!"

Forbipasserende nummer fire: lol!

Töddel: "Oooh! Rester av brød etter duene! Kult!"

Mari: "Riiight" Det kan du tro ditt folkeskikkmanglende, dustete, evneveike, intelligensfattige, frustrasjonsvekkende, impulsstyrte, ulydige, ignorante, duebefengte, jaktdrevne IMBESIL!" *dra bikkja med seg videre* Du skal være så ufattelig glad du er pen at du skjønner det ikke enang!" *riste på hodet*

Hvil i fred lille due. Du skal alltid forbli navnløs. Men din eksistens strakk seg på et vis forbi døden, helt til Töddel dagen etterpå passerte deg. Da fikk du endelig den lille sorte likposen du fortjente.

Om du hadde gitt Töddel salmonella så hadde jeg ikke engang holdt det imot deg. Selv ikke om han ga det videre til meg. Med mindre det satt i skikkelig hardt...

3470863133_9f4a54774a_o.jpg

Og så må jeg så oppriktig be om unnskyldning. Igjen. Til alle dere som hver dag er ute og viser fram deres gode samfunnborgere som de lydige og elskverdige vesene de kan og skal være. Töddel var ikke en av dem den dagen, og jeg håper ikke jeg har satt oss et altfor stort steg tilbake. Vær nådig med min allerede knuste stolthet. Jeg håper det hjelper å innrømme at dette er det helt soleklart flaueste øyeblikket i hele min hundekarriere. Det er lite som kan sammenlignes med å stå rett utenfor Oslo S i rushtiden, omgitt av travle mennesker, med den store kamphunden min i bånd som dreper og spiser opp en bydue rett foran snuta på meg og et raust knippe intetanende forbipasserende. Et nebb stikkende ut fra den ene siden av kjeften, en fot på den andre. Selv var jeg purpurrød, med sinne- og frustrasjons-skyer utav ørene og med et himmelstort ønske om at asfalten bare kan åpne seg under meg og helst sluke både meg, Töddel og den stakkas lille dua. Der stod jeg liksom. Og døde litt på meg.

Så neste gang hunden din gjør noe den ikke burde ha gjort, pisser på en eller annen fyr, napper pølsa ut av hendene på en unge, sloss med nabotispa, hopper opp på en hundefobisk, take your pick. Husk på meg og tenk at det heldigvis kunne vært verre.

Jaja. Dogs will be dogs...

Jeg savner dritten ut av deg, gutten min. Du ga ditt alt i alt. Til min store frustrasjon og glede. Verdens kuleste hund. Hva skulle jeg ikke ha gjort for å få deg tilbake. Jeg er fortsatt veldig glad i deg. :P

2486629530_6d804162d2.jpg

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg griner *snufs* Fine hunden han var. Også ler jeg litt da.

Men du, når kommer boka? Du skriver så sabla bra og alle de historier du har, samle dem sammen og send til alle forlag rundt om. Noen må jo bare ville utgi det. Folk elsker jo hundebøker og historier om andre folks gale hunder. Se bare på Marley&Me, selger som bare det om dagen, så noen smarte forlag burde jo se et lys i det fjerne og skjønne at dette er det penger i for dem, og masse underholdning til oss som garantert vil kjøpe denne boken. Jeg tilbyr meg å fritt lese den inn på lydbok også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Å bevare meg vel.. godt at det er ubegrenset med duer i himmelen og det er duer av det spesielle slaget som faktisk liiiiker å bli spist! *vekker minner om en flat-tispe jeg hadde en gang som fanget en and i bukta der ved Sandvika sentrum en lørdagsformiddag, jeg tok anden under jakka jeg og gikk de 5 km hjem og søppelbøtte med blodig and i jakka, dypt beskjemmet, due i Oslo sentrum er hakket verre ja*

Det er sånn jeg vil huske Töddel - for man husker han med et smil - et stooooort smil! Du var så flink Mari som tok den tunge avgjørelsen du gjorde når du skulle, for det er jo nettopp slik man husker Töddel - ikke at det det hadde gått nedenom og hjem trinn for trinn ned i elendighet. Når det er lille basenjis tur, så skal jeg huske deg og Töddel og vite å kaste inn håndkledet i riktig tid, for jeg vil også kunne ha litt smil i savnet.

Og Mari - vi er flere som venter på boka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg ler så tårene renner - og som med minigrisen ser jeg hele hendelsen svært levende for meg, dog er jeg litt usikker på om tårene renner bare fordi jeg ler - ..... jeg kjenner nemlig ufattelig godt den intense vonde følelsen av savn og føler veldig med deg. Jeg er imidlertid veldig glad for at du fortsatt vil dele de ufattelige morsomme historiene om Tøddel's gjøren og laden....

(jeg er glad Lilli tok føgger'n her ute på jordet på landet og ikke midt i by'n for å si det sånn ---- *fnis* "chomp " faktisk)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 years later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...