Gå til innhold
Hundesonen.no

Klinikk som er litt vel ivrig på skalpellen


Recommended Posts

Etter noen år med aktiv kursing av hundeeiere i distriktet, har jeg gjort en interessant observasjon. En svært høy prosentandel av kurshundene er operert, stort sett bukoperasjoner, med samme sykdomshistorie.

Det vanlige er som følger: Hundeeier kommer til dyrlegen og er bekymret for hunden som har kastet opp, har diare, litt blod i avføring, dårlig matlyst etc etc. Dyrlegen ''skremmer'' hundeeier og sier at det kan være noe hunden har spist som ikke kommer ut. De tar kontrastvæske og røntgen. Om røntgen viser noe eller ikke spiller ingen rolle, for dyrlegen mener allikevel at man burde åpne hunden og se for sikkerhets skyld om hunden har forsikring - for da koster det ingenting ekstra for eier uansett. Som regel finner ikke dyrlegen noe av betydning, og det dyrlegen finner hadde hunden helt fint klart å få ut selv(sand, litt store matrester, gress etc etc)

Det rare er at alle de som er operert har brukt samme dyreklinikk, samme dyrlege og de har forsikring. Og hunden blir åpnet eller foreslått åpnet omtrent dagen etter de har kastet opp, hatt litt løs avføring etc.

At de i det ene tilfellet tok hele 20 000 for en bukoperasjon, lukter skikkelig dritt.

Og for de som ikke kan legge sammen 2+2, så mener jeg denne dyrlegen tjener til livets opphold med å gjøre kostbare operasjoner på hunder med forsikring som ikke trenger operasjon. Altså forsikringssvindel.

Hva kan og burde gjøres???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan jo fortelle min historie fra denne dyrlegen.

Det var da Siri kastet opp rødt/blod, og vi fylte opp hele henne med kontrastvæske. Vi kunne ikke se noenting på røntgenbildene, og ting hun spiste kom gjennom systemet (kontrastvæsken også).

Dyrlegen sier videre "senest i går var det en hund her som det var det samme med, som ikke ble operert, og den døde. Jeg ville anbefale at vi åpner opp senest i morgen bare for å være på den sikre siden". Skikkelig skrekkhistorie, og det virket som et skikkelig salgstriks bare for å få skjært henne opp.

For undersøkelse, blodprøver (??) og røntgen betalte vi 4000,-.

Edit: Den samme dyrlegen skulle komme og avlive en hest som hadde løpt på en pinne og fått den inn i buken hjemme hos mamma. Han skulle da kjøre i 20 min for å komme frem først. Da han kom frem tok han på seg hansker, ga beroligende, kikket på pinnen og sa at her er det ikke noe håp. Så skulle ha skyte hesten, men det fikk han ikke til på første forsøk (!), hesten døde ikke. Så han måtte skyte den to ganger.

Dette skulle han ha nesten 8000,- for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anta at rette instans i første omgang vil være den norske veterinærforening. De vil kunne svare på hvilke lover og paragrafer som gjelder, og hvor et evt varsel skal sendes. Tipper det er den delen med at dyr "skal ikke lide i utregnsmål" i dyrevernloven som gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaaaaaan det være sånn at denne dyreklinikken har gått på en smell før med å IKKE operere en hund med noe fast i tarmene, og endt opp med å miste den, slik at nå "tar de ingen sjanser"?

Jeg vet iallefall for meg selv at hvis jeg hadde gjort den feilen en gang, så hadde jeg virkelig blitt redd for å gjøre den igjen... Men en veterinær bør vel kanskje ha bedre innsikt enn som så :wub:

Kun en tanke jeg har. Og selvfølgelig mener jeg ikke at det skal gå utover hverken hunder, eiere, lommebøker eller forsikring at en veterinær kanskje har gjort en feil engang osv, men tenker at det fortsatt kun er mennesker vi snakker om .

Som sagt kun en tanke. Uten at det forsvarer noe som helst :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy, ble operert. I dette tilfellet var det jo faktisk nødvendig, for det var plast som satt fast i magen. I følge veterinæren var det et kylling bein (han påstod det etter at han hadde kikket i magen hennes med gastroskop). Men da de åpnet henne var det plasteballasje som forårsaket 'forstoppelsen'. Det 'kylling beinet' var så lite, at det hadde nok gått igjennom systemet. Men det var flaks at hun ble åpnet, så plasten ble fjernet.

Dette kostet 21 000 (!!) kr. Jatzy var forsikret, så jeg betalte litt over 5000 i egenandel.

Bajas, Boxeren til samboeren min, fikk samme symptomer som Jatzy hadde (oppkast, diarè, dårlig matlyst). Vi ringte veterinæren (samme som opererte Jatzy) som mente at vi bare måtte komme ned med ham. For her var det garantert noe som satt fast, og han kom til dø om ikke vi kom så raskt som mulig. Pga omstendighetene fikk vi ikke dratt, og morgenen etter var Bajas helt frisk og fin. Vi fant ut at han hadde spist på en potteplante hos mora mi, som magen tydeligvis ikke var så happy for.

De skulle ha 1600 kr for timen og 1600 kr for å se på ham (dette var midt på natten).

Nå vet ikke jeg om jeg snakker om samme dyreklinikk som tråden handler om... Men jeg tror det er snakk om samme plass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy **** så dyrt det er! Det er jo rått parti, hva kan man gjøre for å få slike priser ned? Man kan jo ikke akkurat "velge en annen veterinær" når det står om liv og død?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hurra sier jeg bare...

Hører det er samme vi har hatt trøbbel med bare ved å lese..

Herre min, dere som er missfornøyd, vi har noe som heter Veterinærmedisinsk råd.. meld inn sakene dit, sånn at pers får mest mulig på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fy **** så dyrt det er! Det er jo rått parti, hva kan man gjøre for å få slike priser ned? Man kan jo ikke akkurat "velge en annen veterinær" når det står om liv og død?

Totalt OT, men heldigvis hadde jeg det valget med Buffy engang... Vakthavende veterinær skulle ha "minst 3000 kr, PLUSS at hunden måtte bli på klinikken MINST et døgn" da Buffy hadde knertet en boks med rimadyl (ca 80 tabletter(forbannet være disse tablettene som smaker lever)).

Heldigvis forbarmet en annen veterinær seg over oss (som ikke hadde vakt), og vi slapp unna med 30 min hos veterinæren, en sprøyte så Buffy fikk kaste opp, og 700 kr.... Noen skor seg virkelig på andres ulykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min valp var dårlig i magen. Eller det viste seg å være hoften da, men da måtte hun ihvertfall gjennom flere røntgenbilder, smertestillende og alskens tull til 2000kr. Dagen etterpå hadde hun enda ikke bærsjet, dvs. 12 timer uten (noe som jeg senere lærte at ikke var så utrolig mye) og da var tarmskylling neste. Heldigvis hadde de ikke tid til meg, og min nåværende veterinær var åpen. Så vi dro dit og fikk Microlax i stumpen og ut kom en hel del.

Senere den uken viste det seg selvfølgelig å være noe feil med hoften som gikk over etter litt antibiotika så jeg fikk aldri funnet ut av hva det var. Men ihvertfall, ta masse røntgen og tarmskylling osv. det hørtes ikke så bra ut for en daværende 2-3 måneder gammel valp.

Forresten, så betalte jeg 200kr for Microlax istedenfor hvem-vet-hvor-mye for tarmskylling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er den klinikken jeg tror, har jeg også hørt lignende historier. Dette hørte jeg fra en som var der med hunden sin som fikk unødvendige operasjoner, hunder som skulle opereres for en ting, og de opererte feil sted etc. Hunder som har blitt sendt hjem for tidlig etter operasjoner og dødd av div årsaker.

Dette er jo 5-6 år siden, så de må ha holdt på lenge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...