Gå til innhold
Hundesonen.no

Klinikk som er litt vel ivrig på skalpellen


Recommended Posts

Skrevet

Etter noen år med aktiv kursing av hundeeiere i distriktet, har jeg gjort en interessant observasjon. En svært høy prosentandel av kurshundene er operert, stort sett bukoperasjoner, med samme sykdomshistorie.

Det vanlige er som følger: Hundeeier kommer til dyrlegen og er bekymret for hunden som har kastet opp, har diare, litt blod i avføring, dårlig matlyst etc etc. Dyrlegen ''skremmer'' hundeeier og sier at det kan være noe hunden har spist som ikke kommer ut. De tar kontrastvæske og røntgen. Om røntgen viser noe eller ikke spiller ingen rolle, for dyrlegen mener allikevel at man burde åpne hunden og se for sikkerhets skyld om hunden har forsikring - for da koster det ingenting ekstra for eier uansett. Som regel finner ikke dyrlegen noe av betydning, og det dyrlegen finner hadde hunden helt fint klart å få ut selv(sand, litt store matrester, gress etc etc)

Det rare er at alle de som er operert har brukt samme dyreklinikk, samme dyrlege og de har forsikring. Og hunden blir åpnet eller foreslått åpnet omtrent dagen etter de har kastet opp, hatt litt løs avføring etc.

At de i det ene tilfellet tok hele 20 000 for en bukoperasjon, lukter skikkelig dritt.

Og for de som ikke kan legge sammen 2+2, så mener jeg denne dyrlegen tjener til livets opphold med å gjøre kostbare operasjoner på hunder med forsikring som ikke trenger operasjon. Altså forsikringssvindel.

Hva kan og burde gjøres???

Skrevet

Jeg kan jo fortelle min historie fra denne dyrlegen.

Det var da Siri kastet opp rødt/blod, og vi fylte opp hele henne med kontrastvæske. Vi kunne ikke se noenting på røntgenbildene, og ting hun spiste kom gjennom systemet (kontrastvæsken også).

Dyrlegen sier videre "senest i går var det en hund her som det var det samme med, som ikke ble operert, og den døde. Jeg ville anbefale at vi åpner opp senest i morgen bare for å være på den sikre siden". Skikkelig skrekkhistorie, og det virket som et skikkelig salgstriks bare for å få skjært henne opp.

For undersøkelse, blodprøver (??) og røntgen betalte vi 4000,-.

Edit: Den samme dyrlegen skulle komme og avlive en hest som hadde løpt på en pinne og fått den inn i buken hjemme hos mamma. Han skulle da kjøre i 20 min for å komme frem først. Da han kom frem tok han på seg hansker, ga beroligende, kikket på pinnen og sa at her er det ikke noe håp. Så skulle ha skyte hesten, men det fikk han ikke til på første forsøk (!), hesten døde ikke. Så han måtte skyte den to ganger.

Dette skulle han ha nesten 8000,- for.

Skrevet

Jeg vil anta at rette instans i første omgang vil være den norske veterinærforening. De vil kunne svare på hvilke lover og paragrafer som gjelder, og hvor et evt varsel skal sendes. Tipper det er den delen med at dyr "skal ikke lide i utregnsmål" i dyrevernloven som gjelder.

Skrevet

Kaaaaaan det være sånn at denne dyreklinikken har gått på en smell før med å IKKE operere en hund med noe fast i tarmene, og endt opp med å miste den, slik at nå "tar de ingen sjanser"?

Jeg vet iallefall for meg selv at hvis jeg hadde gjort den feilen en gang, så hadde jeg virkelig blitt redd for å gjøre den igjen... Men en veterinær bør vel kanskje ha bedre innsikt enn som så :wub:

Kun en tanke jeg har. Og selvfølgelig mener jeg ikke at det skal gå utover hverken hunder, eiere, lommebøker eller forsikring at en veterinær kanskje har gjort en feil engang osv, men tenker at det fortsatt kun er mennesker vi snakker om .

Som sagt kun en tanke. Uten at det forsvarer noe som helst :wub:

Skrevet

Da burde ikke prisen være så gruelig høy, for det Iw betalte for siri fikk jeg ennå mere for hos min og tilogmed betalte mindre.

Skrevet

Jatzy, ble operert. I dette tilfellet var det jo faktisk nødvendig, for det var plast som satt fast i magen. I følge veterinæren var det et kylling bein (han påstod det etter at han hadde kikket i magen hennes med gastroskop). Men da de åpnet henne var det plasteballasje som forårsaket 'forstoppelsen'. Det 'kylling beinet' var så lite, at det hadde nok gått igjennom systemet. Men det var flaks at hun ble åpnet, så plasten ble fjernet.

Dette kostet 21 000 (!!) kr. Jatzy var forsikret, så jeg betalte litt over 5000 i egenandel.

Bajas, Boxeren til samboeren min, fikk samme symptomer som Jatzy hadde (oppkast, diarè, dårlig matlyst). Vi ringte veterinæren (samme som opererte Jatzy) som mente at vi bare måtte komme ned med ham. For her var det garantert noe som satt fast, og han kom til dø om ikke vi kom så raskt som mulig. Pga omstendighetene fikk vi ikke dratt, og morgenen etter var Bajas helt frisk og fin. Vi fant ut at han hadde spist på en potteplante hos mora mi, som magen tydeligvis ikke var så happy for.

De skulle ha 1600 kr for timen og 1600 kr for å se på ham (dette var midt på natten).

Nå vet ikke jeg om jeg snakker om samme dyreklinikk som tråden handler om... Men jeg tror det er snakk om samme plass...

Skrevet

Fy **** så dyrt det er! Det er jo rått parti, hva kan man gjøre for å få slike priser ned? Man kan jo ikke akkurat "velge en annen veterinær" når det står om liv og død?

Skrevet

Hurra sier jeg bare...

Hører det er samme vi har hatt trøbbel med bare ved å lese..

Herre min, dere som er missfornøyd, vi har noe som heter Veterinærmedisinsk råd.. meld inn sakene dit, sånn at pers får mest mulig på seg.

Skrevet
Fy **** så dyrt det er! Det er jo rått parti, hva kan man gjøre for å få slike priser ned? Man kan jo ikke akkurat "velge en annen veterinær" når det står om liv og død?

Totalt OT, men heldigvis hadde jeg det valget med Buffy engang... Vakthavende veterinær skulle ha "minst 3000 kr, PLUSS at hunden måtte bli på klinikken MINST et døgn" da Buffy hadde knertet en boks med rimadyl (ca 80 tabletter(forbannet være disse tablettene som smaker lever)).

Heldigvis forbarmet en annen veterinær seg over oss (som ikke hadde vakt), og vi slapp unna med 30 min hos veterinæren, en sprøyte så Buffy fikk kaste opp, og 700 kr.... Noen skor seg virkelig på andres ulykke.

Skrevet

Da min valp var dårlig i magen. Eller det viste seg å være hoften da, men da måtte hun ihvertfall gjennom flere røntgenbilder, smertestillende og alskens tull til 2000kr. Dagen etterpå hadde hun enda ikke bærsjet, dvs. 12 timer uten (noe som jeg senere lærte at ikke var så utrolig mye) og da var tarmskylling neste. Heldigvis hadde de ikke tid til meg, og min nåværende veterinær var åpen. Så vi dro dit og fikk Microlax i stumpen og ut kom en hel del.

Senere den uken viste det seg selvfølgelig å være noe feil med hoften som gikk over etter litt antibiotika så jeg fikk aldri funnet ut av hva det var. Men ihvertfall, ta masse røntgen og tarmskylling osv. det hørtes ikke så bra ut for en daværende 2-3 måneder gammel valp.

Forresten, så betalte jeg 200kr for Microlax istedenfor hvem-vet-hvor-mye for tarmskylling.

Skrevet

Hvis det er den klinikken jeg tror, har jeg også hørt lignende historier. Dette hørte jeg fra en som var der med hunden sin som fikk unødvendige operasjoner, hunder som skulle opereres for en ting, og de opererte feil sted etc. Hunder som har blitt sendt hjem for tidlig etter operasjoner og dødd av div årsaker.

Dette er jo 5-6 år siden, så de må ha holdt på lenge.

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...