Gå til innhold
Hundesonen.no

første besøk hos dyrlegen


Linda=D

Recommended Posts

jeg og Mike var hos dyrlegen i dag for få tatt vaksine på Mike, sjekke om han hadde noen flått og få klippt klørne (var sinsykt lange) så han måtte dopes ned. etter det brukte han ett eller anna på potene/klørne hans hvor det kom røyk (vet dere hva det er?) jeg ble plutselig veldig varm og det begynte å komme en fryktelig ubehagelig piping i øra mine, så jeg hadde mest lyst til å spørre om e kunne få sette meg, men tenkte at det ikke var noe, så jeg ble ståendes å kose med Mike. plutselig detter jeg sammen å "besvimer" noen andre som har opplevd dette? ;) var utrolig flaut men etterpå sa han at det var ikke første gang det hadde skjedd der og at det var flere som reagerte...

ellers gikk det veldig bra med Mike og alt sto bra til ;) på vei hjem gikk det temmelig sakte pga. han var ikke kommet helt til seg selv ennå :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Been there, done that. :whistle: Riktignok etter å ha fjernet en vortesak på poten, men såret ble brent, og der seg Raksha vakkert sammen - det stod heldigvis en stol bak meg, så slapp å svime helt av. Men guffen opplevelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da - sikkert ikke en hyggelig opplevelse.

Men neppe særlig uvanlig - man kan ofte se vet'en følge veldig godt med på eiere når de gjør noe "ekkelt", ja...

Bare de siste 5-6 årene jeg har orket å se på slike (sying, operasjoner, etc) ting med mine egne hunder - før det VET jeg at jeg haddde svimt av, ja.

Pass på å ha med hjelp hvis du noen gang skal til veterinær og skal gjøre noe "fælt" - så du har sjangsen å sette deg ned eller kanskje forlate rommet før du besvimer.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er skikkelig flaut det!

Verste er at jeg aldri har hatt problemer med blod eller noe, jeg har jo vokst opp med Animal Planet og var regelmessig seer på programmer som Emergency Vets (før de begyne å sensurere programmet) og har vært svært opptatt av dyrevern. Dermed har jeg jo sett umennesklige ting blitt gjort mot forsøksdyr både på bilder og film. Jeg har også sett kaniner og hunder som har vært i min varetekt før bli dopet ned for "rutinebehandlinger" som tannklipp og div sårbehandling.

Men å se lillevalpen min bli dopet ned og få snuten skjært opp for å ta ut en vepsebrodd, det ble jaggu for sterk kost. Jeg tror det var det å se lilledyret ligge livløst foran meg mens jeg var i en veldig knyttet fase til henne (selvfølgelig er jeg det nå også, men det er noe med første hunden og valpetida) som var det verste. Måtte gå ut og ta en pust i bakken, før jeg kom inn igjen. Sus i ørene og lett svimmelhet, helt merkelig. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekkelt det der ja.

Sist vi var til dyrlegen (for en tannpuss) fikk vi tilbake hunden halvt neddopet og med blod på potene og rundt munnen. Jeg har hentet henne fra dyrlegen før og slikt, men det var sikkelig ille å se henne når hun så slik ut. Holdt på å besvime, når jeg begynte å tenke på hva hun hadde gått gjennom. Heldigvis besvimte jeg ikke.. Det viste seg at hun hadde måtte trekke noen tenner, og jeg har selv hatt utrolig mye trøbbel med tennene mine. Det ble på en måte værre da, når jeg hadde opplevd noe lignende selv... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...