Gå til innhold
Hundesonen.no

Brokk


Tab07

Recommended Posts

Hunden min har også brokk. Oppdretterene ville egentlig ha henne i flokken sin men ombestemte seg når de fant ut hun hadde brokk, det er jeg glad for den dag idag. Veterinæren sa da det ikke var et problem men kunne det i forbindelse med viss hun blei drektig. Men trudde ikke det skulle bli noe problem. Vi skulle på utstilling en gang å spørte ang. brokken det var ikke noe problem eller minus sa de. Men siden hun er en bc-tispe blei det ikke utstilling alikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hunden min har også brokk. Oppdretterene ville egentlig ha henne i flokken sin men ombestemte seg når de fant ut hun hadde brokk, det er jeg glad for den dag idag. Veterinæren sa da det ikke var et problem men kunne det i forbindelse med viss hun blei drektig. Men trudde ikke det skulle bli noe problem. Vi skulle på utstilling en gang å spørte ang. brokken det var ikke noe problem eller minus sa de. Men siden hun er en bc-tispe blei det ikke utstilling alikevel.

Et lite navlebrokk er ikke farlig, og det trekker ikke ned på utstilling.

Det er heller ikke farlig å avle på hunder med navlebrokk såfremt brokket ikke er så stort at det egentlig burde vært operert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest LeenaM

Eira hadde navlebrokk, men hun er operert for det. Er det ikke noe slikt at de ikke skal anstrenge seg eller noe, da? Jeg er iallefall veldig glad for at hun ble operert, for det var jo et eller annet vi måtte være forsiktige med :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eira hadde navlebrokk, men hun er operert for det. Er det ikke noe slikt at de ikke skal anstrenge seg eller noe, da? Jeg er iallefall veldig glad for at hun ble operert, for det var jo et eller annet vi måtte være forsiktige med ;)

Jeg har bare fått beskjed av oppdretter og veterinær at jeg skal følge med på det om det er noen forandringer med den. Ellers er det ikke noe spesielt vi har fått beskjed om at vi må være forsiktige med. :whistle:

Men kanskje deres hund hadde større enn min hund har, siden dere måtte operere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe med navlebrokk. Selve åpningen er ikke større enn et riskorn, men allikevel er den ganske fremtredende pga fettvev som har seget ut fra buken og lagt seg under huden. Som Belgerpia sier, så trekker det ikke ned på utstilling, og det er heller ikke farlig å avle på tisper med små navlebrokk.

Navlebrokker som opereres er vanligvis såpass store at (det er fare for at) innvoller kan legge seg i åpningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en tispe med navlebrokk. Selve åpningen er ikke større enn et riskorn, men allikevel er den ganske fremtredende pga fettvev som har seget ut fra buken og lagt seg under huden. Som Belgerpia sier, så trekker det ikke ned på utstilling, og det er heller ikke farlig å avle på tisper med små navlebrokk.

Navlebrokker som opereres er vanligvis såpass store at (det er fare for at) innvoller kan legge seg i åpningen.

Nå skal vi ikke avle på tispa vår, men jeg må bare spørre. Hun har et liiite navlebrokk (ca 2mm åpning), og jeg har forstått det slik at så lenge det er brokk i det hele tatt må hunden opereres før den avles på, på grunn av risiko for at buken skal sprekke? Synes det høres fryktelig dramatisk ut jeg, og iallefall når du sier at det ikke behøver å være farlig i det hele tatt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil "åpning" på navlebrokk si? Selve størrelsen på "kulen" eller er åpning noe annet?

Norma har navlebrokk, men vi har hele tiden fått beskjed om at det ikke er nødvendig med operasjon. Størrelsen på hennes "kul" er ca 2x2 cm vil jeg tro, muligens litt større. Jeg er fryktelig dårlig på øyemål, og tipper ofte for lite...

Vi har forøvrig ikke fått trekk for dette på utstilling. Jeg har heller ingen store planer om valper på henne :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Åpningen" er såvidt jeg forstår det "hullet" som er i buken. Det er vel musklene eller noe annet rart "ytterst", altså rundt/utenfor bukhulen som ikke er helt grodd sammen..? Nå var jeg flink til å formulere meg gitt! :whistle:

Men det er iallefall hullet. Det man ser er jo fettvev som kommer ut dette lille hullet, som blir en liten kul. Sita sin er vel sånn va 1x1 cm, men det varierer littegranne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og nei - ikke nødvendig å operere tispen før hun skal ha valper, såfremt det er et lite brokk, da. Et stort brokk (stort nok til at tarmer kan "falle ut" skal opereres uansett.

Min Moses hadde et kjempebrokk når han var ung. "Hullet" inn i bukhulen var stor nok til nesten 2 fingre når han var 8 uker gammel, og det surklet skikkelig når man trykket alt det som hadde falt ut inn igjen i buken (gjorde det hver gang man tok på han - rent automatisk). Han ble operert når han var 10-11 uker gammel, og det er selvsagt umulig å se eller kjenne det idag. Men det var et DIGERT brokk, da..

Jeg har hatt valpekull på tisper med små navlebrokk uten noen komplikasjoner. Dog har de tispene som hatt navlebrokk fått klart fler valper med samme problem enn de tispene jeg har hatt valper på som ikke har hatt det selv.

Men ikke helt vitenskapelig nøyaktig - da det er så få hunder/kull det er snakk om, men likevel..

Og selv om det er en liten kul der, er det likevel ikke sikkert at brokket fremdeles er åpent, da. Det kan godt ha lukket seg, men litt væske og "gørr" har blitt igjen utenfor buken. (I mangel på bedre måte å forklare det på)

Og nei - har riktignok opplevt EN gang at den dommer poengerte brokket på en av mine - men i forhold til alle de 100-vis av gangene jeg har stilt hunder med liten kul på magen er det ikke på noen måte et problem i utst.ringen.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har enda ikke lest en rasestandard hvor det står noe om navlebrokk.

Og en dommer skal granske en hund rimelig nøye for å oppdage brokket.

X'en har et lite brokk, men det er jo midt under, og det er jo ingenting annet der dommer skal sjekke. Dommer fører hendene langs ribbein og lend, langs rygglinje og hale, kjenner på forbryst, skuldre, bein fram og bak, samt ansikt. Men det er ikke noe på magen de skal sjekke, så en hund skal være ganske liten for at dommers fingre skal tilfeldigvis komme borti navlebrokket mens en sjekker noe annet.

Jeg har heller ikke hørt i Norge anbefaling om å operere ethvert navlebrokk, det har aldri vært snakk om å operere bort X'en sitt.

Men en dansk oppdretter har hatt syv kull, og ifølge kullstatistikken er tre valper i et kull, to valper i et kull og fem valper i et kull opereret for navlebrokk før levering. Så det kan virke som om det er en rutinegreie som gjøres, om ikke annet så i hvert fall av denne oppdretter. Med mindre alle faktisk har hatt over gjennomsnittet store brokk.

Noen som vet mer om danske regler og praksiser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...