Gå til innhold
Hundesonen.no

Anskaffelse av hund nummer 2?


SiriEveline

Recommended Posts

Føler jeg må fortelle at jeg sleit litt med kjemien med min golden i begynnelsen. Overgangen fra portis til golden var STOR, og da goldenen i tillegg var av en myk og forsiktig type, som ikke var så veldig gira på å trene lydighet og sånn fikk jeg litt problemer. Hun var nok ikke min type hund, så litt bom der. Men vi har nå funnet ut av ting allikevel vi:D Det tok nesten halvannet år da, før jeg merket at jeg var akkurat like glad i henne som portisen. Og jeg gledet meg akkurat like mye til å se henne igjen dersom hun hadde vært borte osv. Nå er jeg bare sååå glad jeg har henne, og vi stortrives sammen. Treningen har vi lagt på hylla, men vi holder på med klikkertrening bare for moro. også er hun tur- og familiehunden vår. :blink: Skjønningen!

Det kan ta litt tid med kjemi og sånn, men det kommer som regel. Er i hvert fall min erfaring:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min nummer to for noen måneder siden og jeg er student. Begge hundene har jeg fått under studiet mitt. Jeg har gjort det sånn at jeg leser hjemme og drar kun i de obligatoriske timene, så hundene er veldig lite alene hjemme. Jeg har også valgt vekk det sosiale med studietiden pga hundene. Jeg har jo andre venner utenom skolen, så det har jeg ikke sett på som noe problem egentlig. Så for min del har det vært helt supert å få hunder mens jeg studerer, man kan jo legge opp dagene litt som man selv vil.

Det å ha to hunder har for min del kun vært positivt. Nå har jeg jo bare hatt minsten i noen måneder da, men jeg er ihvertfall veldig fornøyd til nå. Mine er jo ca samme størrelse og det er jeg veldig glad for. Jeg ser jo at valpen er litt ivrig og voldsom innimellom og da er det veldig greit at han ikke er en kjempevalp. Det eneste negative jeg kommer på er at det er dyrere. Det er dobbelt opp av alt.

Når det gjelder tur og trening, så gjør jeg det på den måten at alle turer har jeg med begge. Det fungerer veldig bra for min del. Jeg ser at de koser seg veldig sammen på tur, de leker og løper sammen. Jeg synes heller ikke det er noe problem å få oppmerksomheten deres rettet mot meg. Jeg har blitt overrasket over hvor enkle de er sammen på tur. Men det kan selvsagt komme problemer etterhvert som minsten blir eldre. Jeg går på kurs med begge to, en gang i uken hver. Det er den eneste gangen jeg bare tar med meg en og lar den andre være alene hjemme. Men det har gått veldig bra til nå. Treningen i hverdagen tar jeg på turene og litt i løpet av dagen som det passer seg. Jeg har ikke de store ambisjonene med hundene mine, de er turkamerater og vi trener litt hverdagslydighet.

Håper du finner ut av kjemien med Tinka, det kan jo hende den kommer mer etterhvert. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skaffet oss hund nr. 2 etter ca 2 år.

Vi har ikke angret et sekund, Linda er tredobbelt så stor som Zelda, og kan være ganske voldsom, men de utfyller hverandre og elsker hverandres selskap.

Det kan bare anbefales!

Men selvsagt må det passe inn i livsituasjonen din.

Det var ingen stor overgang fra 1 til 2, men heller en lettelse for at Zelda slipper å være alene hjemme og alltid har en å være med.

Nå skal det sies at det er 4 mnd mellom dem , men det merker vi ikke til siden begge var voksne når vi fikk Linda :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bli litt OT. Men svarer likevel. '

Jeg synes det kan høres ut som phalene ikke er rasen for deg. Høres rett og slett ut som du har valgt feil rase.

Hva om du kunne hørt om kjæresten din vill ha hatt noe del-eierskap med Tinka? Slik at han har hovedansvarte for henne, men at du likervel eier henne. Siden det virker som tinka er mer knyttet til han.

Slik at du kan kjøpe den en hund til og slipper og ha hovedansvaret for begge. Da får du kjøpt deg en rase som passer til det du vill drive med (ettersøk, agility osv..)

Det er selvfølgelig en mulighet. Og jeg tror du har rett. Det er også en av grunnene til at jeg vil bli veldig godt kjent med rasen før jeg prøver noe nytt. Men kan jo lufte tanken for kjæresten min..!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten min er jo den som på en måte er mest knyttet til henne, føler jeg ihvertfall (han bor hos meg ca. 50% av uken, ofte mer). Det har jo vært flere diskusjoner her om kjemi mellom hunder og om man skal kunne bytte hund da. Men jeg føler ikke at jeg bare kan si, kjemien passer ikke helt bra så noen andre får ta henne. For jeg er jo også kjempeglad i krabaten, hun lyser jo opp hverdagen min skikkelig! Men på den annen side så er det ikke så hyggelig å se at hun er mer interessert i kjæresten min enn imeg.. mens jeg selv kjenner at jeg bare syntes det er hyggelig.. og jeg er en ganske sjalu person.

Unnskyld meg, men :lol: Jeg husker min første hund. Hun hadde jeg jobbet masse med, lært henne alt hun kunne og så får jeg meg en kjærste som ikke aner hva man gjør eller hvordan med hunder, men bikkja dreit i det og var bare superhund sammen med ham. Skulle sitte i armkroken hans, gjorde alt han sa og jeg ble luft når han var i nærheten.

Han ble pappaen til Ane og nå opplever hun det samme med Solo. Hun vil ikke være med Ane hjem når de har vært på besøk. Han kan ha henne løs overalt og ser ikke på syklene som farer forbi en gang, men Ane risikerer litt utfall både histen og pisten, selvom Solo er rimelig grei, hun altså. Det skal sies at mannen er glad i dyr, men makan til svikefulle bikkjer. :icon_confused: Kjæresten til Ane har vel også noe av den samme superheltstatusen hos lille tollerdame. Sånn er det bare.

Vi kan lure på om det er fordi de er menn og dermed har en annen flokkstatus i bikkjas øyne eller om hunden egentlig er på smiskern fordi den er litt usikker på mannen, eller om det er noe helt annet, men du risikerer at hund nr 2, 3 og 4 også vil knytte seg mer til kjæresten din enn til deg. Iallfall tilsynelatende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har nå en blanding av dobberman/rottweiler (60 kilo og 77 cm) på 3,5 år og vi venter ei dansk svensk gårdshund valp i Mai (som blir ca 6 kilo og 30-35 cm). Med andre ord, han vi har fra før veier 10 ganger så mye! Jeg er også student, og har igjen ett år. Jeg syntes det er en flott tid å få seg valp på for som du selv har sagt, så bestemmer man mye av tiden selv og jeg sitter som regel hjemme og leser hver eneste dag. De dagene jeg er på skolen, har jeg bare forelseninger som varer i 3 timer, så er ikke lenge borte heller. (selv om bikkja ikke har noe problem med å være alene hjemme da).

Vi er veldig glad for at vi har den store hunden først vi da, for det er lettere å lære den voksne å være forsiktig med den lille, enn å lære en stor vilter valp og være forsiktig med den lille voksne. I tillegg er vi to, så jeg får fortsatt vært med på studentfester osv, selv om dette skjer svært sjeldent, da jeg er mer interessert i dyrene mine :icon_confused: vi kan begge dra på byen innimellom, men aldri hvis hunden har vært alene på dagtid.

Grunnen til at vi har valgt hund nr to nå er først og fremst fordi jeg fortsatt er student, og vi vil utnytte den tiden. Elias (hunden) har ikke før nå begynt og bli voksen i hodet, så vi kunne ikke ha skaffet en valp når han var to år for eksempel. Grunnen til at vi har valgt dansk svensk gårdshund som nr. 2 er fordi den har det samme aktivitetsbehovet, bruksområdet osv. Vi ville også ha en mindre hund som tålte litt, så da falt valget på denne rasen:)

Så lenge du er innstilt på mer jobbing, mindre spontanitet (er det noe som heter det?), og at du har en som hjelper deg og ellers er genuint interessert i hund, tror jeg det skal gå veldig bra. Jeg hadde ikke kunnet hatt èn hund engang jeg hvis jeg hadde vært alene, både med tanke på økonomi og tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men :lol: Jeg husker min første hund. Hun hadde jeg jobbet masse med, lært henne alt hun kunne og så får jeg meg en kjærste som ikke aner hva man gjør eller hvordan med hunder, men bikkja dreit i det og var bare superhund sammen med ham. Skulle sitte i armkroken hans, gjorde alt han sa og jeg ble luft når han var i nærheten.

Han ble pappaen til Ane og nå opplever hun det samme med Solo. Hun vil ikke være med Ane hjem når de har vært på besøk. Han kan ha henne løs overalt og ser ikke på syklene som farer forbi en gang, men Ane risikerer litt utfall både histen og pisten, selvom Solo er rimelig grei, hun altså. Det skal sies at mannen er glad i dyr, men makan til svikefulle bikkjer. :icon_confused: Kjæresten til Ane har vel også noe av den samme superheltstatusen hos lille tollerdame. Sånn er det bare.

Vi kan lure på om det er fordi de er menn og dermed har en annen flokkstatus i bikkjas øyne eller om hunden egentlig er på smiskern fordi den er litt usikker på mannen, eller om det er noe helt annet, men du risikerer at hund nr 2, 3 og 4 også vil knytte seg mer til kjæresten din enn til deg. Iallfall tilsynelatende.

HELT OT men..

Bikkja mi er helt lik. Når hu ser fattern klikker hu i vinkel og blir verdens mest lydige hund. Hadde jeg fått han til å gå lydighetskonkuransser med henne hadde alt løsnet på 1-2-3. Og det verste er at hun sjeldent ser fattern siden han er på forskningsturer omtrent hele tiden! Han gjorde ikke noe spesielt i valpetiden, hun bare er sånn. Når vi var på hytta og jeg hadde tenkt meg en rolig tur innover dalen på ski, fattern tok skutern - bikkja flippet ut. Kastet seg i sela, hylte og bjeffet (!) noe hun aldri gjør (!) fordi han forsvant fra oss. Måtte klistre fellene på skiene for at hun ikke skulle sette igang turboen og dra meg hele veien etter han, helt latterlig skal jeg fortelle deg! :lol:

Og tilbake på trådens tema. Jeg ser mange skriver at de så vidt er innom skole/høgskole/universitet for forelesninger. Jeg skyter inn i den sammenheng at ikke alle studier fungerer like godt på den måten - og iallefall ikke karakterene. Matematikkbaserte fag krever ofte mye arbeid og det er slett ikke bare å sette seg hjemme og suse gjennom alle oppgavene. Vi sitter ofte lenge på skolen og jobber sammen med oppgaver, innleveringer eller tidligere eksamensoppgaver. Bare en heads up om dette, for ingen ting kommer av seg selv :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og tilbake på trådens tema. Jeg ser mange skriver at de så vidt er innom skole/høgskole/universitet for forelesninger. Jeg skyter inn i den sammenheng at ikke alle studier fungerer like godt på den måten - og iallefall ikke karakterene. Matematikkbaserte fag krever ofte mye arbeid og det er slett ikke bare å sette seg hjemme og suse gjennom alle oppgavene. Vi sitter ofte lenge på skolen og jobber sammen med oppgaver, innleveringer eller tidligere eksamensoppgaver. Bare en heads up om dette, for ingen ting kommer av seg selv :icon_confused:

Du snakker veldig sant der. Og andre valget mitt er ingeniør studier (noe som er mye matte).. så det må uansett ses an nøye. Men jeg vet jo ikke hva jeg hopper uti, for jeg har hoppet! Og kjæresten vet jeg ikke om blir med enda, men det er jo en mulighet at han gjør det.

Huff.. kom nettopp hjem fra jobb. Og Tinka har tilogmed lært seg at hvis hun vil ha godbit så må hun gå i skuffen sin å hente posen. Så kommer hun løpende inn i stuen med den svære posen i munnen. Han har virkelig teken! Og han er ikke noe hunde menneske han heller, ihvertfall ikke på utsiden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig i at det ikke er like lett og være hjemme når man har mattefag. Jeg har hatt makroøkonomi. mikroøkonomi, statisitikk, bedriftsøkonomi osv. og de fagene må jeg i forelesning til, for ellers skjønner jeg ingenting! hehe.. Og det er jo også case osv som man sitter på skolen og jobber i grupper, noen ganger laaange dager, så er jo så klart noe å ta med i vurderingen det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...