Anskaffelse av hund nummer 2?

[Klementin]

Føler jeg må fortelle at jeg sleit litt med kjemien med min golden i begynnelsen. Overgangen fra portis til golden var STOR, og da goldenen i tillegg var av en myk og forsiktig type, som ikke var så veldig gira på å trene lydighet og sånn fikk jeg litt problemer. Hun var nok ikke min type hund, så litt bom der. Men vi har nå funnet ut av ting allikevel vi:D Det tok nesten halvannet år da, før jeg merket at jeg var akkurat like glad i henne som portisen. Og jeg gledet meg akkurat like mye til å se henne igjen dersom hun hadde vært borte osv. Nå er jeg bare sååå glad jeg har henne, og vi stortrives sammen. Treningen har vi lagt på hylla, men vi holder på med klikkertrening bare for moro. også er hun tur- og familiehunden vår. Skjønningen!

Det kan ta litt tid med kjemi og sånn, men det kommer som regel. Er i hvert fall min erfaring:)

[Tab07]

Jeg fikk min nummer to for noen måneder siden og jeg er student. Begge hundene har jeg fått under studiet mitt. Jeg har gjort det sånn at jeg leser hjemme og drar kun i de obligatoriske timene, så hundene er veldig lite alene hjemme. Jeg har også valgt vekk det sosiale med studietiden pga hundene. Jeg har jo andre venner utenom skolen, så det har jeg ikke sett på som noe problem egentlig. Så for min del har det vært helt supert å få hunder mens jeg studerer, man kan jo legge opp dagene litt som man selv vil.

Det å ha to hunder har for min del kun vært positivt. Nå har jeg jo bare hatt minsten i noen måneder da, men jeg er ihvertfall veldig fornøyd til nå. Mine er jo ca samme størrelse og det er jeg veldig glad for. Jeg ser jo at valpen er litt ivrig og voldsom innimellom og da er det veldig greit at han ikke er en kjempevalp. Det eneste negative jeg kommer på er at det er dyrere. Det er dobbelt opp av alt.

Når det gjelder tur og trening, så gjør jeg det på den måten at alle turer har jeg med begge. Det fungerer veldig bra for min del. Jeg ser at de koser seg veldig sammen på tur, de leker og løper sammen. Jeg synes heller ikke det er noe problem å få oppmerksomheten deres rettet mot meg. Jeg har blitt overrasket over hvor enkle de er sammen på tur. Men det kan selvsagt komme problemer etterhvert som minsten blir eldre. Jeg går på kurs med begge to, en gang i uken hver. Det er den eneste gangen jeg bare tar med meg en og lar den andre være alene hjemme. Men det har gått veldig bra til nå. Treningen i hverdagen tar jeg på turene og litt i løpet av dagen som det passer seg. Jeg har ikke de store ambisjonene med hundene mine, de er turkamerater og vi trener litt hverdagslydighet.

Håper du finner ut av kjemien med Tinka, det kan jo hende den kommer mer etterhvert.

[puddellover]

Vi skaffet oss hund nr. 2 etter ca 2 år.

Vi har ikke angret et sekund, Linda er tredobbelt så stor som Zelda, og kan være ganske voldsom, men de utfyller hverandre og elsker hverandres selskap.

Det kan bare anbefales!

Men selvsagt må det passe inn i livsituasjonen din.

Det var ingen stor overgang fra 1 til 2, men heller en lettelse for at Zelda slipper å være alene hjemme og alltid har en å være med.

Nå skal det sies at det er 4 mnd mellom dem , men det merker vi ikke til siden begge var voksne når vi fikk Linda

[SiriEveline]

Kan bli litt OT. Men svarer likevel. '

Jeg synes det kan høres ut som phalene ikke er rasen for deg. Høres rett og slett ut som du har valgt feil rase.

Hva om du kunne hørt om kjæresten din vill ha hatt noe del-eierskap med Tinka? Slik at han har hovedansvarte for henne, men at du likervel eier henne. Siden det virker som tinka er mer knyttet til han.

Slik at du kan kjøpe den en hund til og slipper og ha hovedansvaret for begge. Da får du kjøpt deg en rase som passer til det du vill drive med (ettersøk, agility osv..)

Det er selvfølgelig en mulighet. Og jeg tror du har rett. Det er også en av grunnene til at jeg vil bli veldig godt kjent med rasen før jeg prøver noe nytt. Men kan jo lufte tanken for kjæresten min..!

[ida]

Kjæresten min er jo den som på en måte er mest knyttet til henne, føler jeg ihvertfall (han bor hos meg ca. 50% av uken, ofte mer). Det har jo vært flere diskusjoner her om kjemi mellom hunder og om man skal kunne bytte hund da. Men jeg føler ikke at jeg bare kan si, kjemien passer ikke helt bra så noen andre får ta henne. For jeg er jo også kjempeglad i krabaten, hun lyser jo opp hverdagen min skikkelig! Men på den annen side så er det ikke så hyggelig å se at hun er mer interessert i kjæresten min enn imeg.. mens jeg selv kjenner at jeg bare syntes det er hyggelig.. og jeg er en ganske sjalu person.

Unnskyld meg, men Jeg husker min første hund. Hun hadde jeg jobbet masse med, lært henne alt hun kunne og så får jeg meg en kjærste som ikke aner hva man gjør eller hvordan med hunder, men bikkja dreit i det og var bare superhund sammen med ham. Skulle sitte i armkroken hans, gjorde alt han sa og jeg ble luft når han var i nærheten.

Han ble pappaen til Ane og nå opplever hun det samme med Solo. Hun vil ikke være med Ane hjem når de har vært på besøk. Han kan ha henne løs overalt og ser ikke på syklene som farer forbi en gang, men Ane risikerer litt utfall både histen og pisten, selvom Solo er rimelig grei, hun altså. Det skal sies at mannen er glad i dyr, men makan til svikefulle bikkjer. Kjæresten til Ane har vel også noe av den samme superheltstatusen hos lille tollerdame. Sånn er det bare.

Vi kan lure på om det er fordi de er menn og dermed har en annen flokkstatus i bikkjas øyne eller om hunden egentlig er på smiskern fordi den er litt usikker på mannen, eller om det er noe helt annet, men du risikerer at hund nr 2, 3 og 4 også vil knytte seg mer til kjæresten din enn til deg. Iallfall tilsynelatende.

[rottmaneier]

Vi har nå en blanding av dobberman/rottweiler (60 kilo og 77 cm) på 3,5 år og vi venter ei dansk svensk gårdshund valp i Mai (som blir ca 6 kilo og 30-35 cm). Med andre ord, han vi har fra før veier 10 ganger så mye! Jeg er også student, og har igjen ett år. Jeg syntes det er en flott tid å få seg valp på for som du selv har sagt, så bestemmer man mye av tiden selv og jeg sitter som regel hjemme og leser hver eneste dag. De dagene jeg er på skolen, har jeg bare forelseninger som varer i 3 timer, så er ikke lenge borte heller. (selv om bikkja ikke har noe problem med å være alene hjemme da).

Vi er veldig glad for at vi har den store hunden først vi da, for det er lettere å lære den voksne å være forsiktig med den lille, enn å lære en stor vilter valp og være forsiktig med den lille voksne. I tillegg er vi to, så jeg får fortsatt vært med på studentfester osv, selv om dette skjer svært sjeldent, da jeg er mer interessert i dyrene mine vi kan begge dra på byen innimellom, men aldri hvis hunden har vært alene på dagtid.

Grunnen til at vi har valgt hund nr to nå er først og fremst fordi jeg fortsatt er student, og vi vil utnytte den tiden. Elias (hunden) har ikke før nå begynt og bli voksen i hodet, så vi kunne ikke ha skaffet en valp når han var to år for eksempel. Grunnen til at vi har valgt dansk svensk gårdshund som nr. 2 er fordi den har det samme aktivitetsbehovet, bruksområdet osv. Vi ville også ha en mindre hund som tålte litt, så da falt valget på denne rasen:)

Så lenge du er innstilt på mer jobbing, mindre spontanitet (er det noe som heter det?), og at du har en som hjelper deg og ellers er genuint interessert i hund, tror jeg det skal gå veldig bra. Jeg hadde ikke kunnet hatt èn hund engang jeg hvis jeg hadde vært alene, både med tanke på økonomi og tid.

[Gjest]

Unnskyld meg, men Jeg husker min første hund. Hun hadde jeg jobbet masse med, lært henne alt hun kunne og så får jeg meg en kjærste som ikke aner hva man gjør eller hvordan med hunder, men bikkja dreit i det og var bare superhund sammen med ham. Skulle sitte i armkroken hans, gjorde alt han sa og jeg ble luft når han var i nærheten.

Han ble pappaen til Ane og nå opplever hun det samme med Solo. Hun vil ikke være med Ane hjem når de har vært på besøk. Han kan ha henne løs overalt og ser ikke på syklene som farer forbi en gang, men Ane risikerer litt utfall både histen og pisten, selvom Solo er rimelig grei, hun altså. Det skal sies at mannen er glad i dyr, men makan til svikefulle bikkjer. Kjæresten til Ane har vel også noe av den samme superheltstatusen hos lille tollerdame. Sånn er det bare.

Vi kan lure på om det er fordi de er menn og dermed har en annen flokkstatus i bikkjas øyne eller om hunden egentlig er på smiskern fordi den er litt usikker på mannen, eller om det er noe helt annet, men du risikerer at hund nr 2, 3 og 4 også vil knytte seg mer til kjæresten din enn til deg. Iallfall tilsynelatende.

HELT OT men..

Bikkja mi er helt lik. Når hu ser fattern klikker hu i vinkel og blir verdens mest lydige hund. Hadde jeg fått han til å gå lydighetskonkuransser med henne hadde alt løsnet på 1-2-3. Og det verste er at hun sjeldent ser fattern siden han er på forskningsturer omtrent hele tiden! Han gjorde ikke noe spesielt i valpetiden, hun bare er sånn. Når vi var på hytta og jeg hadde tenkt meg en rolig tur innover dalen på ski, fattern tok skutern - bikkja flippet ut. Kastet seg i sela, hylte og bjeffet (!) noe hun aldri gjør (!) fordi han forsvant fra oss. Måtte klistre fellene på skiene for at hun ikke skulle sette igang turboen og dra meg hele veien etter han, helt latterlig skal jeg fortelle deg!

Og tilbake på trådens tema. Jeg ser mange skriver at de så vidt er innom skole/høgskole/universitet for forelesninger. Jeg skyter inn i den sammenheng at ikke alle studier fungerer like godt på den måten - og iallefall ikke karakterene. Matematikkbaserte fag krever ofte mye arbeid og det er slett ikke bare å sette seg hjemme og suse gjennom alle oppgavene. Vi sitter ofte lenge på skolen og jobber sammen med oppgaver, innleveringer eller tidligere eksamensoppgaver. Bare en heads up om dette, for ingen ting kommer av seg selv

[SiriEveline]

Og tilbake på trådens tema. Jeg ser mange skriver at de så vidt er innom skole/høgskole/universitet for forelesninger. Jeg skyter inn i den sammenheng at ikke alle studier fungerer like godt på den måten - og iallefall ikke karakterene. Matematikkbaserte fag krever ofte mye arbeid og det er slett ikke bare å sette seg hjemme og suse gjennom alle oppgavene. Vi sitter ofte lenge på skolen og jobber sammen med oppgaver, innleveringer eller tidligere eksamensoppgaver. Bare en heads up om dette, for ingen ting kommer av seg selv

Du snakker veldig sant der. Og andre valget mitt er ingeniør studier (noe som er mye matte).. så det må uansett ses an nøye. Men jeg vet jo ikke hva jeg hopper uti, for jeg har hoppet! Og kjæresten vet jeg ikke om blir med enda, men det er jo en mulighet at han gjør det.

Huff.. kom nettopp hjem fra jobb. Og Tinka har tilogmed lært seg at hvis hun vil ha godbit så må hun gå i skuffen sin å hente posen. Så kommer hun løpende inn i stuen med den svære posen i munnen. Han har virkelig teken! Og han er ikke noe hunde menneske han heller, ihvertfall ikke på utsiden!

[rottmaneier]

Er enig i at det ikke er like lett og være hjemme når man har mattefag. Jeg har hatt makroøkonomi. mikroøkonomi, statisitikk, bedriftsøkonomi osv. og de fagene må jeg i forelesning til, for ellers skjønner jeg ingenting! hehe.. Og det er jo også case osv som man sitter på skolen og jobber i grupper, noen ganger laaange dager, så er jo så klart noe å ta med i vurderingen det også.