Hunderase

[Poter]

Jeg også ser grosser som en mer familievennlig rase enn appenzeller og entlebucher - at det er en mildere variant, men likevel "mer hund" enn en berner (i hvert fall som gjengs oppfattelse, jeg mener det er mer i berneren enn mange tror).

Og middels hund - jeg også tenker da toller, aussie, springer og den høyden, men tenkte at kanskje vizla og weimaraner var mindre enn jeg kunne huske. Grosser ser jeg som en stor hund, den har jo større mankehøyde enn berner, og jeg får ikke lov til å si annet enn at en berner er en stor hund. Selv om jeg synes de er akkurat perfekt passe store...

Ja, jeg tenker også på dem som store hunder og både grosser og berner ser jeg som relativt gode brukshunder. Da vi første gang vurderte rase ble vi faktisk anbefalt berner og jeg skulle ha hund til redning. Ikke værst Beklager OT Margrete.

[Lola Pagola]

Nå leste jeg ikke resten av tråden, men så at dalmatiner var nevnt som et alternativ isteden for boxer. Men hvis boxer blir for voldsom vil jeg nok si at man bare kan utelukke dalmis med en gang. Særlig om det er barn med inn i bildet, her er det mye tjo og hopp det første året altså (helt sikkert etter det også), og eier jo ikke bremser heller har ikke så mye kjennskap til boxer må jeg ærlig innrømme, men har litt på følelsen at de kanskje er litt samme type hund?

Edit:

og hvis de vil ha en hund som røyter lite, så er den iallefall helt utelukket... pluss at den blir kanskje litt i største laget og, vet ikke jeg.

Edit2:

Voldsomt så negativ jeg hørtes ut nå da. Har lest igjennom tråden nå, og dalmis er ikke nevnt igjen heller. Forstå meg rett, dette er jo verdens mest fantastiske rase, men den stryker på en god del kriterier her, og er kanskje også i største laget...

Edit3: (jaddajadda) nå er jo enda større raser nevnt her og da...så folk tenker vel litt forskjellig mht. det. På min skala er toller medium, dalmatiner stor berner sennen meget stor og grand danois gigantisk. (litt på siden)

[TonjeM]

Jeg vil slå et kraftig slag for labradoren jeg.. dette med små viltre unger får varsel-klokkene til å ringe hos meg - og da er det greit med en "velutprøvd rase". Jeg synes ikke sykdom er så stort problem hos labrador egentlig - det er "greit nok", men med seriøse oppdrettere (og det er det en del av på labrador-fronten) så minimerer man den siden av saken. Hvis familien er så aktiv som det gis inntrykk av, så blir den vel neppe fet heller. Men dette er jo en snill hund, stortsett veldig rolig som fikser at en unge flakser ut uten å lukke døra etter seg uten at det er krise av den grunn! Største problemet med den er nok halelogringen - de kan nok fort smelle en 2-åring over ende av pur lykke.. vedr røyting.. furminator-ideen din må vel brukes uansett tenker jeg, så jeg synes ikke det er noen ulempe med labrador.

Vizlaer er nydelige, men de er sjeldne og jeg ville vært usikker på å anbefale noe sånt til en barnefamilie med så små barn som det dreier seg om her. Faraohund - nydelig - men jeg tror det er svært viktig å tenke på hvem det er som skal ha denne hunden og ikke la ens egen smak styre der..

[Gjest]

En god runde med furminator og påfølgende gummi-dings så er håra minimale på gulvet!

Og en labrador kan virkelig pilles i øre, øyne, dras hardt i hale, ører, henges oppå, knuseklemmes ovenfra, holdes fast, trenges opp i hjørner, overfalles med tepper bakfra og nistirres i øya på uten at den bryr seg. Nettopp nevnte handlinger har mitt dyr blitt satt igjennom de siste dagene, eneste hun gjør er å sove ekstra lenge på morgenen

Halen må man være forsiktig med hvis man ikke vil ha en stor pinne i trynet omtrent - eller få seg en labrador med hale som går rett opp slik Lunas hale gjør (logrer i 180 graders vinkel som en regnbue).

Sykdommer trenger ikke være et problem, hold deg unna valpefabrikkene og disse super-utstillingskennelene.

[Pan]

Jeg trenger en brainstorming her. Jeg er satt på saken for ett vennepar av oss. De ønsker seg hund nå og har bedt meg om hjelp, noe jeg mer enn gjerne gjør Dette er deres kriterier:

Det er godt å se at det ikke er helt ut å tenke gjennom valget sitt før man finner seg en sånn hund som "Per" har, for den er jo så snill..

Middels stor

Lite røyting, så vi snakker korthår her. Jada jeg vet, de røyter like mye som langhårshunder, men la dem nå leve i trua da. Kjøper furminator til jul til dem rett og slett.

Barnevennlig (altså en som har ett lite rykte på seg for å være mer tålmodig enn andre)

Kjønn er ikke så farlig, men tispe er nok å foretrekke for familien (mitt ønske)

Middels stor hund med kort pels, det utelukker jo en del.. Barnevennlig er vel et kriterie som utelukker ganske mange.

Nettopp det med barnevennlig er grunnen til min anbefaling lenger nede.

Det er rett og slett en rase som stortrives med barn, og som vet å være forsiktig når det er nødvendig..

Dette faktisk helt fra de er litt store valper (5mnd++) og oppover..

Min hund var ca 10 mnd da han hilste på en ca6 mnd gammel unge, både jeg og eierne av ungen var meget spent på hvordan det skulle gå.. Det viste seg å gå utrolig bra, Pan la seg fint ned på rygg ved siden av ungen og slikket han forsiktig i ansiktet.

Med større unger er det også stor suksess hver gang, og flere barn som i utgangspunktet er livredd hunder fikser det veldig greit..

Ønske om bruk:

Være med på lange og gode turer til skogs og til fjells, kløving og skigåing. Altså en fysisk aktiv familie.

Gitt at det er folk som også vil gi hunden rikelig med mental stimulans og hjernetrim tenker jeg faktisk i en retning jeg sjelden anbefaler..

Dette er raser de har vært inne på:

Boxer

Boxer ble silt ut i går, da den er en klovn og kanskje noe voldsom i en barnefamilig med ett barn på 2 og ett annet på 6, som også er noe viltre

En rase som kan gi noe av det samme som boxeren i form av godt humør, klovnete egenskaper osv er faktisk staffen.

I forhold til de boxerne jeg har møtt er staffen fantastisk med barn, den er gjerne en del roligere med barn enn en boxer.

Men staffen er ganske mye mindre, ikke mer enn opp mot 40cm i forhold til 53+ for Boxeren.

Jeg vil foreslå at de leser om staffen og setter seg inn i hva den gir, og om den kan være et alternativ for dem.

Et høyt aktivitetsnivå og gode turer til skog og fjells er null stress..

Kløv er det også fullt mulig å bruke en staff til, og også som trekkhund når man går på ski.

Men jeg ville vært ganske selektiv med linjene dersom kløv og trekk er viktig, slik at man får en hund fra linjer med lite HD og AD/AA.

HD er dessverre et problem i rasen, og over 40% av de som er røntget de siste 10 år har fått påvist HD..

Når det er sagt, jeg synes selvsagt de bør tenke grundig gjennom det, og det er sjeldnere og sjeldnere jeg faktisk anbefaler staffen, rett og slett fordi rasen er hakket for populær i Norge for tiden.