Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving av hund.


Olsenbanden

Recommended Posts

Men da til sakens kjerne - hadde det da vært bedre om det var vanskeligere for oppdretteren å avlive hunden på en forsvarlig måte?

Hvis du nå sto som registrert eier på hunden, oppdr. har tatt over den for at du var syk - for å omplassere den. Bare HER ville en seriøs oppdretter sørget for å få med eierskiftepapirer... Men ok - ikke gjort, tydeligvis.

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

Oppdr. skal da altså heller ikke få avlive den, men iflg. noen her skal den leveres til politiet, som skal bruke tid og resursjer til å sette den på kennel og så får kennelen avlive den?? (Som igjen man aldri, aldri, ALDRI ville fått politi eller Falk/Viking til å gjøre, forresten.)

Eller - enkleste og billigste måte - fikse avlivingen selv. Og vi ser jo her inne stadig vekk hva folk synes om "hjemmesnekra" avlivinger...

Selvsagt også ta den med til en annen proff. som kan uttale seg om temperamentet - for det må selvsagt også bevitnes av en uhildet person (ikke sikkert hunden er livsfarlig mot vet'en, ikke sant)?

Kjære vene - for en verden noen ønsker oss...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar
  Lotta skrev:
Og definisjonen på "rettmessig" eierskap er? Man kan jo utmerket godt forsikre en hund for langt mer enn 2000 kroner uten at man f eks er registrert hos NKK som eier...

Ero ble forsikret på meg dagen før jeg sendte omreg papirer til NKK... Ergo, når han ble forsikret var det ingen andre enn jeg, oppdretter og tidligere eier som visste at Ero skulle bli min. Papirene var jo riktig nok skrevet og signert, men ikke sendt inn.

Ingen spørsmål om det.

Jeg fikk forøvrig regningen på omreg i posten samme dag som vi valgte å la Ero få slippe. Så i bunn og grunn, siden jeg ikke hadde fått nye papirer (som man jo ikke får før man betaler regningen), så avlivet jeg en annen dames hund. (selv om papirene som sagt var skrevet og signert).

Nå kjenner jeg veterinæren her godt. Og vi snakket ut om problemet osv. Og jeg hadde uansett ikke vært ute etter å lure noen.

Men, ang forsikring igjen... For at man skal få dekket en dritt på forsikringen må man avlive hunden av dyrevernsmessige årsaker. Jeg vil vel ikke tro at en veterniær kan avlive en "tilsynelatende" frisk hund, uten å ha papirer fra tidligere behandlinger av hunder, for å kunne skrive ut en attest som vil gi en forsikringstaker penger tilbake på livsforsikring?

Det holder ikke at hunden har atferdsproblemer for å få dekket noe sånn. (Det fikk vi beskjed om nå).

Så skal man ha igjen penger på en hund på forsikring så tror jeg bikkja må være TYDELIG syk (påkjørt eller annet??). Og finnes det ikke karantene tid på forsikringer også?

Slik at du ikke kan kjøre på en hund, så ringe forsikringsselskapet og forsikre hunden, for så å reise til veterinæren med den og få igjen 10.000 kr.

Mye tanker om dette med forsirking osv nå... Men det er vel mest sannsynlig ikke DET som er evnt trekkplaster ved å avlie en annen manns hund heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da til sakens kjerne - hadde det da vært bedre om det var vanskeligere for oppdretteren å avlive hunden på en forsvarlig måte?

Hvis du nå sto som registrert eier på hunden, oppdr. har tatt over den for at du var syk - for å omplassere den. Bare HER ville en seriøs oppdretter sørget for å få med eierskiftepapirer... Men ok - ikke gjort, tydeligvis.

-Oppdretter har fortsatt IKKE tatt over noe hund for meg.

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

-hva mener du med det? ork f,eksempel? Hvor har du det fra?

Oppdr. skal da altså heller ikke få avlive den, men iflg. noen her skal den leveres til politiet, som skal bruke tid og resursjer til å sette den på kennel og så får kennelen avlive den?? (Som igjen man aldri, aldri, ALDRI ville fått politi eller Falk/Viking til å gjøre, forresten.)

Eller - enkleste og billigste måte - fikse avlivingen selv. Og vi ser jo her inne stadig vekk hva folk synes om "hjemmesnekra" avlivinger...

Selvsagt også ta den med til en annen proff. som kan uttale seg om temperamentet - for det må selvsagt også bevitnes av en uhildet person (ikke sikkert hunden er livsfarlig mot vet'en, ikke sant)?

-Jeg betalte 1500,-kr for adferdsterapaut til hunden min før oppdr. kom å stjal hunden.

Hunden var ikke agressiv. Men han var en stresset unghund. IKKE agressiv. Så der har jeg mitt på det tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd det samme med hest. Hesten var satt bort på helfor og når eier kom på besøk var hesten allerede død... Den var ikke syk men gammel. Eier sier hun selv ville skjønt at det var det lureste om hun hadde blitt ringt men hun ville så gjerne sagt hade til hesten hun hadde hatt i mange år... fy skummelt at det går ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Olsenfrøken skrev:
Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

-hva mener du med det? ork f,eksempel? Hvor har du det fra?

-Jeg betalte 1500,-kr for adferdsterapaut til hunden min før oppdr. kom å stjal hunden.

Hunden var ikke agressiv. Men han var en stresset unghund. IKKE agressiv. Så der har jeg mitt på det tørre.

Egentlig burde jeg sitte på hendene mine, men det gjør jeg altså ikke.

Du hadde ikke ork/tid whatever til å ta deg av den hunden skikkelig. Han fikk langt ifra så mye mosjon og hjernetrim som en ung engelsk setter hann trenger. Hadde han fått det ville han mest sannsynlig vært en mye mer harmonisk og rolig hund.

Når en stresset unghund biter/snapper/glefser to ganger er den i mine øyne aggressiv, eller i det mindre fryktaggresiv, og da har den det bedre død. Beklager, men slik er det bare. Hunder som biter har ikke livets rett - og de har det heller ikke bra med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  LinKr skrev:
Olsenfrøken - spørsmålet til Susanne var at hadde det vært bedre om oppdretter avlivet bikkja selv enn å få vet til å gjøre det.

Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  buhundjenta skrev:
Egentlig burde jeg sitte på hendene mine, men det gjør jeg altså ikke.

Du hadde ikke ork/tid whatever til å ta deg av den hunden skikkelig. Han fikk langt ifra så mye mosjon og hjernetrim som en ung engelsk setter hann trenger. Hadde han fått det ville han mest sannsynlig vært en mye mer harmonisk og rolig hund.

Når en stresset unghund biter/snapper/glefser to ganger er den i mine øyne aggressiv, eller i det mindre fryktaggresiv, og da har den det bedre død. Beklager, men slik er det bare. Hunder som biter har ikke livets rett - og de har det heller ikke bra med seg selv.

Nå syns jeg du er urimelig egentlig. Har du bedre peiling enn en adferdsterapaut for hund?

Og det var en utdannet lærer innen hund som sa til meg å beroliget meg at han var ikke agressiv av den grunn du beskriver her.

Men du har selvfølgelig lov til å ha egne oppfattninger, men du trenger ikke å uttale deg som om at du va eier av hunden selv. Du sitter faktisk på for lite info til å si det du sa nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Olsenfrøken skrev:
Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Det er faktisk ikke et tema egentlig at det var din hund som ble avlivet - men hvorvidt vet skulle kunne avlive hunder uten eiers samtykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Olsenfrøken skrev:
Nå syns jeg du er urimelig egentlig. Har du bedre peiling enn en adferdsterapaut for hund?

Og det var en utdannet lærer innen hund som sa til meg å beroliget meg at han var ikke agressiv av den grunn du beskriver her.

Men du har selvfølgelig lov til å ha egne oppfattninger, men du trenger ikke å uttale deg som om at du va eier av hunden selv. Du sitter faktisk på for lite info til å si det du sa nå.

Nei, jeg vet ikke noe som helst bedre enn adferdsterapauten. selvfølgelig ikke. :whistle: Men jeg er uenig i at han ikke var fryktaggresiv. Ask er også fryktaggresiv, og jeg trur det var den samme utdannede læreren innen hund som ga han den "diagnosen" også, men hadde han bitt ville jeg avlivd og hadde han vært konstant stresset pga av at jeg som eier ikke strakk til - da ville jeg omplassert. Jeg vet helt sikkert ikke nok om saken, men ut fra det jeg vet, så og opplevde har jeg rett til å trekke egne konklusjoner ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  buhundjenta skrev:
Nei, jeg vet ikke noe som helst bedre enn adferdsterapauten. selvfølgelig ikke. :whistle: Men jeg er uenig i at han ikke var fryktaggresiv. Ask er også fryktaggresiv, og jeg trur det var den samme utdannede læreren innen hund som ga han den "diagnosen" også, men hadde han bitt ville jeg avlivd og hadde han vært konstant stresset pga av at jeg som eier ikke strakk til - da ville jeg omplassert. Jeg vet helt sikkert ikke nok om saken, men ut fra det jeg vet, så og opplevde har jeg rett til å trekke egne konklusjoner ;)

Men kjære deg. Om hunden min hadde "fryktangst" så må du avlive Ask også da. Han har ikke livets rett og han har det heller ikke godt med seg selv.

Det er jo det du sier. Hunden min hadde isåfall like mye rett til å leve som din hund! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Olsenfrøken skrev:
Men kjære deg. Om hunden min hadde "fryktangst" så må du avlive Ask også da. Han har ikke livets rett og han har det heller ikke godt med seg selv.

Det er jo det du sier. Hunden min hadde isåfall like mye rett til å leve som din hund! :whistle:

Jeg tenkte du ville komme med det motargumentet. Forskjellen på Ask og Doffen er at Ask sitt problem kan jeg kontrollere - det er ikke vanskeligere enn å holde han unna andre hannhunder, hvilket jeg gjør. Og Ask har ikke bitt noen, ikke trur jeg han vil gjøre det heller - det er ikke mennesker han sliter med. Den dagen Ask biter går turen selvfølgelig til dyrlegen. Jeg håper hunden min slipper å ha det så ille med seg selv at han tyr til siste utvei. Det er min jobb å hindre at han noensinne trenger å gå så langt. ;) Håper du ser den forskjellen? Men nå ble dette veldig off topic.

Jeg er forøvrig enig med de som mener at det ikke er dyrlegens ansvar å finne ut om eier har gitt fullmakt til avliving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  buhundjenta skrev:
Jeg tenkte du ville komme med det motargumentet. Forskjellen på Ask og Doffen er at Ask sitt problem kan jeg kontrollere - det er ikke vanskeligere enn å holde han unna andre hannhunder, hvilket jeg gjør. Og Ask har ikke bitt noen, ikke trur jeg han vil gjøre det heller - det er ikke mennesker han sliter med. Den dagen Ask biter går turen selvfølgelig til dyrlegen. Jeg håper hunden min slipper å ha det så ille med seg selv at han tyr til siste utvei. Det er min jobb å hindre at han noensinne trenger å gå så langt. :whistle: Håper du ser den forskjellen? Men nå ble dette veldig off topic.

Jeg er forøvrig enig med de som mener at det ikke er dyrlegens ansvar å finne ut om eier har gitt fullmakt til avliving.

Doffen fortjente en sjanse. Og han hadde klart seg helt fint.

Alt ser så mye finere ut på papriret vettu ;) Punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Olsenfrøken skrev:
Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Unnskyld meg, men sendte ikke du melding til oppdretter og sa at hvis hun ikke tok hunden din tilbake, så kom du til å ta han med til veterinæren for avlivning?

Og hvorfor ville oppdretter egentlig avlive hunden din, mener du? Hva skulle hun tjene på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Birte skrev:
Unnskyld meg, men sendte ikke du melding til oppdretter og sa at hvis hun ikke tok hunden din tilbake, så kom du til å ta han med til veterinæren for avlivning?

Og hvorfor ville oppdretter egentlig avlive hunden din, mener du? Hva skulle hun tjene på det?

Du vet heller ikke noe om denne saken bortsett fra hva Labbis har fortalt antar jeg? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  bardmand skrev:
Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Vet ikke... På en måte så er det jo ikke tvil om hva som er grunnlaget for denne debatten... Kjekt å høre hva og hvorfor i det temaet som nlir diskutert også :whistle:

spesielt siden de fleste har uttalt seg på generelt basis tidligere i tråden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  bardmand skrev:
Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Både nei og ja. Diskusjonen handler vel litt om hvor stort problemet er på generelt plan. Hvor vanlig er det f.eks at oppdrettere bryter seg inn hos valpekjøpere for å hente hunder som valpekjøper har truet med å avlive om oppdretter ikke tar den igjen? Ikke så vanlig, vil jeg tro.

Noe av argumentasjonen for å ikke ha legitimasjonsplikt hos veterinær går jo på det at det er svært uvanlig at folk avliver andres hunder hos veterinærer uten tillatelse. Da blir vel historien bak de gangene det skjer av interesse for diskusjonen? Men å bare diskutere Olsensfrøknas hund og skjebne, det er ikke så interessant, nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Olsenfrøken skrev:
Du vet heller ikke noe om denne saken bortsett fra hva Labbis har fortalt antar jeg? :wub:

Har aldri sagt at jeg kjenner hele historien, men akkurat dette leste jeg i en diskusjon mellom deg og oppdretter (hvilket burde være en "godkjent" kilde?). At du innrømmet å ha sendt en melding hvor du skrev at du selv ville få hunden avlivet om hun ikke tok han tilbake, er ganske relevant synes jeg. Allikevel har du ikke nevnt noe om det her?

At du ikke svarte på spørsmålet sier vel også sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  LinKr skrev:
Tja, det virker som at du fremdeles vil ha oppmerksomhet rundt den siden du drar den opp igjen. Det er jo faktisk ingen som har brydd seg med den siden tidlig i morges.

Beklager så mye. Var bare at jeg har vært i Kristiansund i dag å la ikke merke til klokkeslettet i farta her. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  bardmand skrev:
Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Nei, dette er mye artigere. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  bardmand skrev:
Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Jeg synes ikke det. Hvis man skal bestemme seg for om dette er et problem eller ikke, er det jo interessant å vite hva som faktisk skjer de gangene hunder blir avlivet av andre enn den med daglig omsorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...