Respekterer du kirken?

[Mirai]

Jeg var i barnedåp forrige søndag til min kusines sønn, og jeg må si jeg ble veldig irritert og litt overrasket over ganske mange folk i den kirken!

Bak oss satt et voksent par med to sønner, som tydeligvis kunne hatt nytte av en markkur. Det var periodevis sparking i benkeraden vi satt på, for ikke å snakke om PRATING. Og nei, det var ikke bare barna som snakket sammen, foreldrene deltok også i samtalen(e). Dette gjaldt forøvrig flere små grupper rundt om i kirken. De eldste var de flinkeste til å være stille

Mange kom i dagligjeansen, og vanlig genser, jeg så en fyr som til og med hadde på seg joggegenser. To av fadderne i kirken gikk med topper med utrigning og bare skuldre.

Noen hadde den glupe ideen å ta med Lego i kirken, sånn at selv om barnet var stille kunne man høre det klirre i legoklosser..

Jeg må si jeg er ikke akkurat en som går i kirken utenom slike familiehappeninger, og jeg ser ikke på meg selv som veldig personlig kristen nå som jeg har blitt litt eldre. Allikevel vet jeg at man sitter rolig og er stille, og man kler seg slik det er passende i kirken.

Hvordan kler dere og oppfører dere dere i kirken? Eller er det sånn at om man bare er der for å se på egen familie, så trenger man ikke kle seg?

[HildeM]

Er selv ikke kristen, men jeg oppfører meg selvsagt pent og holder de kritiske tankene mine for meg selv. Snakker lite, og om det er noe jeg må si hvisker jeg og er så diskret som mulig.

Jeg kler meg slik jeg vil pynte meg til senere på dagen, gjerne jeans og en fin topp eller tunika.

[breton]

Jeg er ikke kristen, ikke medlem av statskirken og takker nei til å være fadder om jeg blir spurt, men det kunne ikke ramle meg inn å gå i kirken eller et annet religiøst gudshus uten å kle meg og oppføre meg slik det er forventet. Vil man ikke det, bør man holde seg hjemme etter min mening. Og man får barna sine til å gjøre det samme, selvsagt med unntak for spesielle tilstander der dette er vanskelig (Tourettes, Downs o.l.).

[Aya]

Jeg har lagt merke til det samme som deg, Julie, og det irriterer meg veldig! Ikke at jeg traver i kirken hver søndag, men jeg synes man skal dekke til skuldrene, ikke bruke lue/caps, bruke OK klær og være stille ... I det siste har jeg sett jenter (spesielt) på min egen alder med minikjoler, kortkorte shorts eller skjørt, stroppe-topper og så videre. Synes det er respektløst og unødvendig.

[HHC]

Bare skuldre til nød om brudepikekjole o.l er slik. Men man kan da fint ta på en bolero/cardigan for å vise respekt for de som bryr seg om slikt. Det med prating irriterer meg, respektløst. Det er trossalt en viktig happing for brudepar, pårørende i begravelse eller foreldre i en barnedåp!

[ToneS]

Jeg er ikke kristen og ikke medlem av statskirken. De få gangene jeg er i kirken tar jeg det som en selvfølge og oppføre meg pent. Jeg er ikke med å ber og slikt, men jeg sitter ikke å prater, spiser, snakker i mobilen osv. Har på meg klær som passer til anledningen.

Syns det er urespektløst å oppføre seg slik som TS skriver her (hvis det ikke er en god grunn - sykdom osv).

[HildeM]

Ja, jeg kan legge til at jeg ikke er med og ber, og synger lite. Men jeg gjør inget stort nummer ut av dette.

[Zoey]

Jeg er ikke kristen, men går i barnedåp, bryllup,begravelse og må i kirken på julaften fordi det er tradisjon. Tar det som en selvfølge at man oppfører seg skikkelig, men synes det mer bør vitne om normal fokleskikk jeg da..

Det med påkledning har jeg igrunn aldrig tenkt over.. Hadde ikke sett rart på noen om de valgte å gå i en pen singlet/topp med bare skuldre, og normal utringning i brullup på sommeren f.eks..

[Tuskelusken]

Jeg pleier å ha på meg finere klær når jeg er i kirken. Og jeg blir også veldig irritert av folk og unger som bråker veldig. Selv halvsover jeg alltid i kirken ( ) og er derfor stille. Om jeg skal snakke så hvisker jeg.

EDIT: Drar til kirken på julaften og 17. mai, og familiegreier (det enste jeg har vært med på er konfirmasjon, da).

[SFX]

Jeg er heller ingen aktiv kirkegjenger, og nei - jeg respekterer ikke Den Norske Kirke, til det viser den altfor liten respekt for meg.

Men, jeg er godt nok oppdratt til å kunne oppføre meg i de situasjonene hvor jeg må inn i kirkebygget.

Dog har jeg aldri tenkt på bare skuldre - det tenker jeg på som en katolsk greie en møter i St. Peterskatedralen og slike ting, jeg har aldri tenkt på det som en luthersk dogme. Men det er også forskjell på lang stroppekjole, og utringning som møter skjørtesplitten - noen av de klærne som er beskrevet i denne tråden er klær jeg ville synes var upassende i de fleste situasjoner, selv om de brukes både i kirkebygg, shopping, skole og på byen.

Når det gjelder lego har jeg vært i en dåp hvor det i kirkebygget fantes lego og lekebord til barna bakerst, men en dåp er jo i mye større grad en familiebegivenhet enn det nattverd og totimersprekenen er.

Jeg satt forresten foran et eldre ektepar under en vielse i fjor, og de pratet rimelig høyt sammen. Dette var dagens tredje vielse i det kirkebygget, og de hadde vært på samtlige. De satt og diskuterte seg i mellom, sammenlignet brudekjole, prestens tale, antall oppmøtte - og hadde åpenbart lekt detektiver og snakket om bruden (min venninnes) familie, hva de jobbet som, om det var mye penger i det, hvem som kunne tenkes å ha betalt for bryllupet, etc. Jeg snudde meg et par ganger og tittet styggere og styggere på dem, men de følte seg ikke truffet. Det er den verste kirkeopplevelsen jeg har hatt, om en ser bort fra et par begravelser hvor presten har tabbet seg ut eller tråkket over streken ("vi får håpe X ikke kommer til *******, selv om h*n ikke levde i hellig ekteskap med Y", "vi får håpe X på grunn av sitt korte liv enda ikke hadde rukket å synde, og dermed ikke kommer til *******" - for eksempel. Stas...)

[Raksha]

Ja. Jeg har en lei tendens til å bare gå i kirken ved begravelser - og der er det en selvfølge at man har på seg fine klær og respekterer de pårørende. Om man er kristen eller ei, syns jeg har fint lite med sånt å gjøre - faktisk. Det har med respekt for dem det gjelder, enten det er dåp, bryllup, begravelse osv. Det er frivillig å takke ja til slike invitasjoner, gjør man det, så skal man oppføre seg pent.

[ida]

Jeg er ikke kristen i det hele tatt. Det er ikke moren min heller, men jeg er oppdratt til å respektere alle religioner, og dermed også de i kirken som virkelig er kristne. Selv om jeg ikke ber (synes det blir feil å love at jeg tror på noe jeg ikke gjør) eller synger høyest, så kler jeg meg annstendig og oppfører meg sånn jeg hadde gjort om presten snakket om noe jeg trodde på.

EDIT: Ingvild skrev dette.

[edlitam]

Dere skal ikke si mye før dere ser konfirmant kullene jeg er leder for. her snakker vi minishorts og utringet topp på gudstjeneste, blandet med bråking, tulling o.l under gudstjeneser og slike ting :closedeyes:

[Aina&Kaizer]

Bare skuldre i kirken har jeg aldri tenkt over det skulle være noe i veien med. Er det virkelig så gammeldags ennå? Hadde en kjole som gikk til under knærne med stropper og uten utringing i bryllupet til moren min, og syntes ikke det var upassende i en kirke - ikke mor heller, og hun er kristen. Ellers er jeg alltid stille i kirken, reiser meg opp når man skal osv og holder tankene for meg selv. Men jeg ber eller synger ikke.

[Tapper]

Selvsagt skal man oppføre seg i kirken, uansett om man er kristen eller ikke. Det er da bare vanlig folkeskikk. At små barn har problemer i å sitte i ro til slutt, er forståelig, men ikke voksne folk!

Det med bare skuldre/utrigning har jeg aldri tenkt på, faktisk. Men jeg tror uansett ikke jeg hadde ville kledd på meg noe veldig utfordrende i kirken uansett, men jeg stusser ikke over om noen f.eks. har på seg en singlet i kirken.

[Huldra]

Jeg har vært endel i kirken, men bare skuldre har jeg virkelig ikke tenkt over! Brudekjolen min var stroppeløs og ergo hadde jeg bare skuldre. Har aldri tenkt over at det skulle være noe negativt? Veldig utringet topp, eller kort-korte kjoler/skjørt reagerer jeg derimot på. Hatt/caps/lue går man heller ikke med, syns jeg. Husker søsteren min skulle synge i kirken sist jul, og hun hadde hva jeg ville kalt en veldig kort kjole. Hadde jeg sett hun skulle gå i den før vi gikk, hadde jeg nok sagt noe, og jeg var nok litt flau på hennes vegne. :blush:

Ellers reagerer jeg på folk som snakker under gudstjenesten, spesielt voksne. Det er ikke alltid like lett å få barn til å holde kjeft, og i kirker jeg har vært i har det fantes legoklosser (bakerst i kirken) som små barn har kunnet leke med. Og tegnestifter selvsagt. Da pleier barnefamilier å sette seg litt langt bak, sånn at de ikke forstyrrer veldig de som sitter lengst fremme. Sitter det barn og sparker i kirkebenkene, mangler det på oppdragelse, ganske enkelt. Og sånt er UTROLIG irriterende. Benkene er vonde nok å sitte på som de er..

Ellers så syns jeg kirken skal være åpen for alle, og det at noen kommer i jeans på en vanlig gudstjeneste syns jeg er okei. Kirken bør ikke være forbeholdt de som har råd til å kjøpe seg søndagsklær!

[Poter]

Jeg synes det blir litt forskjell på hvilken type gudstjeneste det er og hvor det er. Om det er begravelse i Statskirken eller familiegudstjeneste i en frikirke er jo litt forskjell. Så det blir vel som alt annet i livet: man kler og oppfører seg ut fra det som er normen og kulturen. Samtidig synes jeg at den stillheten som er i Statskirken er litt overdrevent. Husker da jeg var barn, ble jeg fortalt at man ikke skulle snu seg i krirken, det var stygt å se seg bakover Vi er da ikke pietistiske statuer. Men så er det jo de kirkesamfunn som vil ha det sånn og er man der som gjest, synes jeg at man får oppføre seg slik som er vanlig der.

[Vala]

Tja, med mitt snakketøy så forsøker jeg å tøyle meg mest mulig slik at det ikke skal dette ut ord som absolutt IKKE hører hjemme i en kirke (er rimelig vimsete/uheldig, så endel trynings under kirketak har det nemlig vært *kremt*). Men, utover dette så oppfører jeg meg like respektfullt som jeg gjør på kino eller teater. Og da må jeg få understreke at jeg er av den sorten som holder kjeft (og jeg er klar over at jeg er i mindretall). Presten lytter jeg dermed til utelukkende for å vise ham respekt for den jobben h*n gjør.

Jeg stusser litt over det dere sier om minikjørt/kjole og bare skuldre. Er det virkelig noe som tilsier at dette ikke skulle være tillatt? Selv har jeg vel aldri brukt noen av tingene- eh, jo - kanskje minikjørt type midt på låret.

[Huldra]

Tja, med mitt snakketøy så forsøker jeg å tøyle meg mest mulig slik at det ikke skal dette ut ord som absolutt IKKE hører hjemme i en kirke (er rimelig vimsete/uheldig, så endel trynings under kirketak har det nemlig vært *kremt*). Men, utover dette så oppfører jeg meg like respektfullt som jeg gjør på kino eller teater. Og da må jeg få understreke at jeg er av den sorten som holder kjeft (og jeg er klar over at jeg er i mindretall). Presten lytter jeg dermed til utelukkende for å vise ham respekt for den jobben h*n gjør.

Jeg stusser litt over det dere sier om minikjørt/kjole og bare skuldre. Er det virkelig noe som tilsier at dette ikke skulle være tillatt? Selv har jeg vel aldri brukt noen av tingene- eh, jo - kanskje minikjørt type midt på låret.

Og det er i min verden helt greit. Miniskjørt så kort at man nesten kan se rumpa, er ikke greit. Syns jeg.

[Poter]

Jeg har også reagert på bare skuldre, dyp utringning og korte skjørt i kirken uten helt å kunne begrunne det i noe annet enn at jeg ikke er vant til det (og det synes jeg ikke er god nok grunn). Selv vil jeg ikke gå med bare skuldre, dyp utringning eller kortkort skjørt i kirken, men jeg synes det er litt... tja... ikke helt rett, liksom. Det er jo noe med å være sømmelig, men vi lever jo i 2009, så, tja, jeg vet jammen ikke.